Redigerer Hans Ross

{{Infoboks biografi
| bilde = Hans Ross by L Szacinski.png
| byline = [[Ludwik Szaciński]]
| født = {{Fødselsdato|1833|4|14}}
| død = {{Dødsdato og alder|1914|7|16|1833|4|14}}
}}
'''Hans Matthias Elisæus Ross''' (født [[14. april]] [[1833]] i [[Holum]] ved [[Mandal]], død [[16. juli]] [[1914]] i [[Oslo|Kristiania]]) var en norsk teolog, ordbokredaktør, nynorskforkjemper og statsstipendiat.

Ross var den første som videreførte [[Ivar Aasen]]s verk. Han var født 20 år etter Aasen og de hadde også forskjellig sosial og språkgeografisk bakgrunn: Aasen var bondesønn fra Ørsta, Ross prestesønn fra Mandal. Sørlandet var en landsdel Aasen kjente dårlig.<ref name=":0" /> 

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Hans Ross var prestesønn; faren var sognepresten Hans Christian Ross (1797–1872), og moren var hans hustru Magdalene Cathrine Edle Meyer (1798–1867). Farsslekten stemmet fra [[Skottland]]. Ross ble født på gården Fodnebø i Holum i Vest-Agder.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|forfatter=Grønvik, Oddrun|tittel=Hans Ross - målrefsar og leksikograf|publikasjon=Norsk Tidend|url=|dato=Februar 2016|side=20|sitat=}}</ref> 

Han gikk på folkeskole i Mandal. Han ble student i 1849, etter å ha vært elev av blant andre lektor [[Ole Christian Thistedahl]] ved [[Kristiansand katedralskole]] - fra ham ble han kjent med Ivar Aasens arbeider og fik smaken for språk. Han studerte teologi og avla slutteksamen i faget i 1855. 

Han var medlem av kretsen «Døleringen» rundt [[Aasmund Olavsson Vinje|A. O. Vinje]], som priste det enkle landsens liv som ideal.

Han arbeidet deretter som lærervikar i et års tid i Mandal. Deretter studerte han tysk i Tyskland vinteren 1856-57, og ble språklærer i Christiania. Prest ville han ikke bli, trass i at han hadde fullført de påkrevde studier. Fra 1859 til 1860 studerte han engelsk i England 1859-60; der studerte han også [[fonetikk]]. Han underviste i språk ved skoler i Christiania, og utgav i 1873 en lærebok i engelsk.

===Engasjement for nynorsk===
{{sitat|Dansken kan nemlig sit sprog, bevæger sig i det som fisken i havet; mens vi ikke kan Dansk skikkelig, men ligger og spræller og gisper i vasspytterne, som staar igjen i fjæren efterat ebben har ført det store vand ut.|Hans Ross (1878)<ref name=":0" />|right}}
Etter sitt første møte med [[Ivar Aasen]] i 1857 fant Ross sin livsoppgave i å videreføre og utvide Aasens ordboksverk. Aasens ''Det norske folkesprogs grammatik'' (1848) overbeviste Ross om fremtiden for norsk språk var å finne i dialektene og ikke dansk-norsk. Skriftpråket måtte forankres i folkespråket, mente Ross.<ref name=":0" /> Fra 1867 til 1888 samlet han ordtilfang, og han la vekt på å dokumentere ordene i sin kontekst av setningsbygging og grammatikk. Hans hovedverk ''Norsk ordbog, tillæg til 'Norsk ordbog' av Ivar Aasen'' utkom i hefter fra 1890 til 1895. 

Ross' dialektprøver ble publisert som ''Norske bygdemaal'' i 17 bind, 1905-1909. Hans målpolitiske program ble uttrykt blant annet i ''Maalreisningen her hjemme, belyst fra utlandet'' (1878) og i ''Race. Nation. Sprog'' (1909).

På reisene sine samlet han også folkedikting og annen muntlig tradisjon særlig i området fra [[Jæren]] til [[Telemark]]. En del av dette ble trykt i ''Ymse smaastykke'', ''Ein Soge-Bundel'' eller forskjellige tidsskrifter og blad, men storparten av [[ballade]]oppskriftene hans er fremdeles upublisert.

Ross ble [[statsstipendiat]] i 1877, etter å ha hatt stipend noen år tidligere. [[Sophus Bugge]] og [[Johan Storm]] gikk i mot da Stortinget ville gjøre Ross til professor i norsk folkemål. Dette avslaget gikk inn på ham og Ross avslo selv da han i 1886 fikk tilbud om professorat, han søkte i stedet om å fortsette som statsstipendiat. I stedet ble [[Moltke Moe]] Norges første professor i folkemål og folketradisjon.<ref name=":0" /> Han var medlem av [[Vitenskapsakademiet]] fra 1892. Han deltok i stiftelsen av [[Det norske samlaget]] i 1868 og var æresmedlem fra 1897. De små heftene med populært lesestoff på landsmål  (utgitt fra 1867) ble etterhvert satt sammen til i alt seks bøker som var grunnlaget for opprettelsene av Samlaget. Der arbeidet kan også som korrekturleser og konsulent, blant annet hjalp han [[Per Sivle]] med vossastubbane og [[Amalie Skram]] med replikkene i [[Hellemyrsfolket|''Hellemyrsfolket'']].<ref name=":0" /> 

Han var ugift. 

I 1934 ble Hans Ross' gate på [[Ila (Oslo)|Ila]] i [[Oslo]] oppkalt etter ham. [[Norsk Ordbok]] blir redigert i Ross' ånd, ifølge Grønvik.<ref name=":0" />

== Litteratur ==
* Kjell Venås i ''Norsk biografisk leksikon''. 
* [[Torleiv Hannaas]] «minneord». I: ''For bygd og by'', 1915 ([https://web.archive.org/web/20061001152504/http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1158&id=2966 fulltekst])

== Egne publikasjoner ==
* Ymse Smaastykke / utgjevne av det norske Samlaget. – Christiania : Samlaget, 1869
* Ein Soge-Bundel / utgjeven av det Norske Samlaget. – Christiania : Samlaget, 1869
* Lærebog i Engelsk, nærmest for Middelskolen 1872-1873
* Norsk ordbog 1895
* Norske bygdemaal 1906

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ross, Hans}}
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]
[[Kategori:Norske leksikografer]]
[[Kategori:Norske folkeminnesamlere]]
[[Kategori:Statsstipendiater]]
[[Kategori:Personer fra Mandal kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1833]]
[[Kategori:Dødsfall i 1914]]
[[Kategori:Alumni fra Kristiansand katedralskole]]