Redigerer Hans Latza

{{infoboks militær person}}
'''Hans Paul Helmut Latza''' (født [[6. juni]] [[1908]], død 1975) var [[Tyskland|tysk]] SS-offiser (''[[Obersturmbannführer]]''), jurist og dommer. Latza var medlem av nazipartiet [[NSDAP]] og ble medlem av [[Waffen-SS]] i 1933. Han dømte under [[andre verdenskrig]] mange nordmenn til døden.

Latza ble frikjent ved rettsoppgjøret etter krigen.<ref name="Graver2013">Graver, H. P. (2013). Okkupasjon, folkerett og dødsdommen mot Klinge. ''Lov og Rett'', 52(04), 275-294. https://www.idunn.no/lor/2013/04/okkupasjon_folkerett_og_doedsdommen_mot_klinge «Latza dømte 127 nordmenn til døden i sitt virke som rettspresident.35 Latza var satt under tiltale for drap på fire norske borgere som ble dømt til døden ved standrett som represalie for Milorgs likvidasjon av nazipolitisjefen Karl Martinsen. Avgjørende for om han som dommer kunne dømmes for drap eller ikke, var om henrettelsene kunne anses som resultat av rettmessige domfellelser. Høyesterett konstaterte først at «de fire nordmenn er etter hva lagmannsretten har funnet bevist også dømt på uomtvistelig folkerettmessig grunnlag.» … Note 36: Latza kunne nok uten problemer etter internasjonal praksis vært dømt på det faktum lagmannsretten fant bevist.»</ref><ref name="Nokleby" /><ref name="Ulateig">{{Kilde bok | forfatter = Ulateig, Egil | utgivelsesår = 1993 | tittel = Justismord: historien om Roald Dysthe | isbn = 8203172504 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042300081 | side = }}</ref> Latza giftet seg i 1944 med en norsk kvinne.<ref name="Nokleby" /><ref name="krigsleksikon" />

==SS-dommer==
[[Fil:No-nb digifoto 20170925 00007 NB HS P 00099 Reichskommissariat Norwegen, General der Polizei Rediess (Henriksen & Steen, 1941 - Nasjonalbiblioteket, Oslo) cropped.jpg|thumb|SS-sjef [[Wilhelm Redieß]] var Latzas overordnete i Norge. {{byline|Henriksen & Steen, 1941/ Nasjonalbiblioteket}}]]
Han begynte i [[Sicherheitsdienst|SD]] i 1936 og kom til Norge rett etter at landet var okkupert av Tyskland.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Odd Bergfald|Bergfald, Odd]]  | utgivelsesår = 1967 | tittel = Hellmuth Reinhard: soldat eller morder? | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042700002 | side = }}</ref>

Han var SS-dommer i München (1939-1940), Praha i 1940 og i Oslo fra 1940 til 1945. Han var fra oktober 1940 hoveddommer ved ''SS- und Polizeigericht Nord'' i Oslo med ansvar for over 25 dødsdommer mot nordmenn (inkludert [[Iacob D. Sømme]]<ref>Sømme, Sven og Ellie Sømme Targett: ''Another Man's Shoes''. Polperro Heritage Press, Clifton-upon-Theme, United Kingdom, 2005. ISBN 978954913731</ref>), i alt 33 dødsdommer (127 nordmenn ifølge [[Hans Petter Graver]]<ref name="Graver2013" />). De første månedene av okkupasjonen var dr.juris. Günther Reinecke hoveddommer<ref name="Nokleby" /><ref name="Graver2018" /><ref name="krigsleksikon" /> (Reinecke var senere dommer i saken mot [[Max Täubner]]).<ref name=":0">Bialas, W., & Fritze, L. (Eds.). (2014). ''Nazi Ideology and Ethics''. Cambridge Scholars Publishing.</ref> Latza dømte blant andre [[Iacob D. Sømme]] til døden.<ref>{{cite book|last=Nøkleby|first=Berit|authorlink=Berit Nøkleby|title='Skutt blir den...'. Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940–45|publisher=Gyldendal|location=Oslo|year=1996|page=218|isbn=82-05-22173-1|language=norsk}}</ref>

Domstolen Latza ledet var kjent for strenge straffer og hyppig bruk av dødsstraff. SS-sjef [[Wilhelm Redieß]] var domstolens øverste leder (''Gerichtsherr'') og måtte stadfeste dommene. [[Josef Terboven]] kunne benåde i saker mot nordmenn, ifølge Latza var Terboven generelt mot benådning.<ref name="Nokleby" /><ref name="Graver2018" /><ref name="krigsleksikon" />

Etter en tysk aksjon mot Svalbard i 1943 ble hundre (41 ifølge Ulateig<ref name="Ulateig" />) norske borgere i britisk uniform tatt til fange. Da Terboven ville henrette alle skal Latza ha protestert og sagt at de var [[krigsfange]]r etter folkeretten.<ref name="Graver2018" /> Terboven la saken frem for Hitler personlig og fangene fra Svalbard ble sendt til Tyskland som krigsfanger.<ref name="Ulateig" /> 

I saken mot [[Ottar Lie]] dømte Latza etter en eldre og opphevet paragraf som ga strengeste straff. [[Berit Nøkleby]] skriver at den strenge straffen var politisk motivert fordi Lie var kommunist.<ref name="Nokleby" /> 

I januar 1943 dømte han ti personer fra Kristiansand i den såkalte Eichinger-gruppen til døden. Flere engasjerte seg for å få dem benådet inkludert NS-fylkesfører Hæreid i Agder og [[Fridtjof Heyerdahl]] i Røde Kors. Latza skal etter flere forsøk ha fått Terboven til å godta benådning.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Taraldsen, Kristen  | utgivelsesår = 1994 | tittel = Frihetens flamme: major Laudal og hans menn | isbn = 8290581181 | utgivelsessted = [Kristiansand] | forlag = Fædrelandsvennen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081506026 | side = }}</ref>

På høsten 1944 begynte [[Sipo]] på egen hånd å henrette motstandsfolk uten noen form for domstolsbehandling, dette var i henhold til «Führerbefehl» om at domstolene i okkuperte land skulle innstille sin virksomhet. Det tyske regimet mente dette var mer egnet til å sette skrekk i folk. Slik administrativ dødsstraff var klart i strid med folkeretten, og Latza skal ha protestert mot ordningen.<ref name="Andenes">{{ Kilde bok | forfatter = Andenæs, Johs. | utgivelsesår = 1979 | tittel = Det vanskelige oppgjøret: rettsoppgjøret etter okkupasjonen | isbn = 8251809177 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum-Norli | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070300002 | side = }}</ref> Domstolen tok opp igjen arbeidet våren 1945. Latza avsa den siste dommen 30. april, og 1. mai 1945 arbeidet han med nye saker.<ref name="Nokleby">{{ Kilde bok | forfatter = Nøkleby, Berit | utgivelsesår = 1996 | tittel = Skutt blir den-: tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940-1945 | isbn = 8205221731 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072003006 | side = }}</ref><ref name="Graver2018">Graver, H. P. (2018). Why Adolf Hitler spared the judges: judicial opposition against the Nazi state. ''German LJ'', 19, 845.</ref><ref name="krigsleksikon">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 244}}</ref> Ifølge Ulateig var det særlig [[Roald Dysthe]] som hadde påvirket Latza til å hjelpe nordmenn i fare for å bli dømt.<ref name="Ulateig" />

==Rettsoppgjøret==
{{sitat|Jeg kunne ikke tenke meg muligheten av at Hitler ville gitt meg et oppdrag som kunne stride mot mine plikter som dommer.|align=right|Hans Latza (i retten, 20. februar 1947)<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1947-02-20 | tittel = Arbeiderbladet 1947.02.20 | utgivelsessted = Norge;Oslo;;Oslo;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470220_60_43_1 | side = }}</ref>}}
Ved rettsoppgjøret etter krigen argumenterte Latza med at SS-domstolen var en regulær krigsdomstol i likhet med ''[[Wehrmacht]]''s domstoler, noe som ble akseptert i Norge. Han ble tiltalt for fire dødsdommer avsagt ved [[standrett]] etter drapet på [[Karl Marthinsen]]. Latza ble i mars 1947 dømt til 15 års fengsel for overlagt drap, fordi han ifølge retten visste at dødsdommene mot overlege [[Haakon Sæthre]] og advokat [[Jon Vislie]] var [[represalie]]r. Dommen ble opphevet av Høyesterett, og påtalemakten førte saken på nytt for lagmannsretten med andre dommere. Høyesterett forkastet i [[1948]] påtalemaktens anke med begrunnelsen at den ikke var i strid med folkeretten. SS-domstolens virke i seg selv ble ikke ansett som kriminelt.<ref name="Andenes" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1947-03-13 | tittel = Arbeiderbladet 1947.03.13 | utgivelsessted = Norge;Oslo;;Oslo;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470313_60_61_1 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Judges Against Justice: On Judges When the Rule of Law is Under Attack|etternavn=Graver|fornavn=Hans Petter|utgiver=Springer|år=2016|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>Graver, H. P. (2015). ''Judges in Special Courts. In Judges Against Justice'' (pp. 151-157). Springer, Berlin, Heidelberg. «''Latza was first found guilty of murder, but the conviction was overturned by the Supreme Court on appeal. Naturally, the Norwegian court did not consider whether it was an offence in itself for Latza to accept the position as a judge in a German special court. But the practice of the special courts was not regarded as a war crime as such, despite the fact that they submitted nationals of the occupied countries to a denial of what is normally regarded as fundamental to a fair trial.''»</ref> 

Høyesterett tilsidesatte her at [[Nürnbergprosessen]] tilbake i 1946 hadde erklært SS og Gestapo for å være kriminelle organisasjoner, slik at deres dommer og avgjørelser, f.eks [[Terboven]]s forordninger, var uten legitimitet. Latza hadde selv i en rapport til Tyskland beskrevet standrettene som «[[bolsjevik]]iske metoder» i strid med tysk lov.<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 116),  Museumforlaget, Trondheim 2022, ISBN 978-82-83051391</ref> Professor i juss, [[Hans Petter Graver]], mener Latza i henhold til internasjonal rettspraksis kunne vært dømt for det som ble bevist i lagmannsretten.<ref name="Graver2013" />

Latza hevdet ved rettsoppgjøret at han egentlig ikke var ansvarlig for den domstolen han ledet; at den ikke var uavhengig, men underlagt Redieß som reiste tiltale, sammenkalte retten, stadfestet dommen, og bestemte når straffen skulle fullbyrdes. Det er uklart om Redieß eller Latza utpekte meddommerne. Latza hevdet etter krigen at han forsøkte å påvirke saksgangen og få tiltalene frafalt. Folk som overlevde rettssaker, beskriver behandlingen i retten som mindre betryggende og rettferdig enn Latza ga inntrykk av, skriver [[Berit Nøkleby]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nøkleby, Berit  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Skutt blir den-: tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940-1945 | isbn = 8205221731 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072003006 | side = }}</ref>

==Etterkrigstiden==
Hans Latza ble leder for et forsikringsselskap i Stuttgart etter krigen.<ref name="Ulateig" /> Han vitnet i 1960-årene i saken mot [[Gestapo]]-sjefen [[Hellmuth Reinhard]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Bergfald, Odd (1916-1992) | utgivelsesår = 1978 | tittel = Gestapo i Norge | isbn = 8270061662 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Hjemmenes forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062801053 | side = }}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{gode nye}}

[[Kategori:Tyske jurister]]
[[Kategori:Tyske dommere]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:SD-personell]]
[[Kategori:Waffen-SS-personell]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:SS-personell i det tyskokkuperte Norge]]
[[Kategori:Det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]