Redigerer Hans Küng

{{infoboks biografi}}
'''Hans Küng''' (født [[19. mars]] [[1928]] i [[Sursee]] i [[kanton Luzern]] i [[Sveits]], død [[6. april]] [[2021]] i [[Tübingen]] i [[Tyskland]]) var en sveitsisk [[teologi|teolog]] og forfatter. Fra 1995 var han president for [[Stiftung Weltethos]]. Han var tidligere [[Den katolske kirke|romersk-katolsk]] teolog, men [[Den hellige stol]] fratok ham retten til å undervise i katolsk teologi på kirkens vegne.

== Biografi ==
===Bakgrunn===
Küng var sønn av en skoforhandler. Fra 1935 til 1948 gikk han på skole, først i Sursee og så i [[Luzern]], der han i 1948 fikk sin ''[[Matura]]''. Deretter studerte han fra 1948 til 1951 [[filosofi]] og fra 1951 til 1955 [[katolsk teologi]] ved [[det pavelige universitet Gregoriana]] i [[Roma]]. Under studiene ble han etter eget utsagn «brennende interessert i .. de ikke-kristnes frelse».<ref>[http://www.weltethos.de/1-pdf/40-literatur/deu/der_lange_weg.pdf Hans Küng, ''Der lange Weg zum Projekt Weltethos. Zwanzig Jahre nach dem Missio-Entzug''. Forelesning ved Universitetet i Tübingen 14. desember 1999, s. 4] (PDF-Datei; 69&nbsp;kB).</ref> Küng studerte teologi og filosofi ved det pavelige universitetet [[Gregoriana]]. Han ble presteviet i 1954. Han fortsatte sitt studium i flere europeiske byer, blant annet [[Paris]], hvor han tok doktorgraden ved [[Universitetet i Paris|Sorbonne]] med et arbeide om ''Justification. La doctrine de [[Karl Barth]] et une réflexion catholique''.

===Prest===
Den 10. oktober 1954 ble Küng presteviet for det sveitsiske bispedømme [[Basel]]. Han var sjelesørger ved [[St. Leodegar im Hof|Hofkirche Luzern]] fra 1957 til 1959. Som vitenskapelig assistent arbeidet han fra 1959 til 1960 ved det katolsk-teologiske fakultet ved [[Westfälische Wilhelms-Universität]] i [[Münster]] i [[Vest-Tyskland]]. 

I 1960 ble Küng professor i teologi ved [[Eberhard-Karls-Universität Tübingen|Eberhard-Karls-Universität]] i [[Tübingen]]. Her var han en kollega og venn av [[Benedikt XVI|Joseph Ratzinger]]. I likhet med Ratzinger ble han utnevnt til ''peritus'', ledende teologisk rådgiver, ved det [[annet Vatikankonsil]] frem til 1965. Likesom Ratzinger var Küng en innflytelsesrik ekspert der.{{Tr}} Küng foreslo noen modeller for kirkelige reformer som så ble antatt av konsilsfedrene, og han ble en  prominent medieskikkelse og velkjent teolog, blant annet fordi han ofte lot seg intervjue i engelskspråklige medier.{{Tr}}

Men det var også teologer ved konsilet som kritiserte Küng privat. I sine dagbøker beklaget pater [[Henri de Lubac]] seg over prestens ''ungdommelige dristighet'' og ''brannstiftende, overflatiske og polemiske'' tilnærming til teologien.{{Tr}} 

Etter konsilet hjalp Küng med å sikre Ratzinger en stilling i fakultetet i Tübingen, og de to var til å begynne med gode venner. Men Küngs avvisning av deler av kirkens lære ble eksplisitt manifest i 1968, da den pavelige encyklika ''[[Humanae vitae]]'' ble utsendt. Küng sluttet seg til dem som motsatte seg dens lære, når den utelukket bruk av kunstig befruktningshindrende metoder og gjentok kirkens holistiske lære om menneskets verdighet, seksualitet, og sammenhengen mellom det unitive og prokreative potensialet ved den ekteskapelige kjærlighet.{{Tr}} Ratzinger, som nå var en av Küngs kolleger, støttet dokumentet, og kritiserte de som dissenterte fra det.

Som sterk kritiker av pavelig autoritet, som han hevdet var innstiftet av menneskene (og derfor reversibel) heller enn av Gud, ble Küng den første betydelige katolske teolog på lenge som syntes å avvise læren om [[pavelig ufeilbarlighet]] siden helt tidlig i det tyvende århundre. 

I 1971 tok [[Den tyske katolske bispekonferanse]] avstand fra en bok av Küng som syntes å forkaste pavens ufeilbarlighet, som var blitt vedtatt som definitiv katolsk lære under [[Det første Vatikankonsil]]. 

I 1975 uttalte [[Kongregasjonen for troslæren]] om Küngs teologiske arbeide at «noen synspunkter er funnet som i varierende grad står i motsetning til den katolske kirkes lære som må bli bekjent av alle de troende.»{{Tr}} I tillegg til hans avvisning av pavens ufeilbarlighet het det fra Vatikanet at «han ikke tilslutter seg sannheten ved det autentiske magisterium hvorved Kirkens biskoper er autentiske lærere, det vil si lærere gitt med Kristi læremyndighet til å undervise det folk som i troen de er betrodd om den tro de må tilslutte seg og etterleve.  ... Også det syn som professor Küng fremmer i boken 'Die Kirche' om at døpte personer som ikke er blitt presteviet i det minste i nødssituasjoner kan forrette Eukaristien, er uforenlig med [[det fjerde Laterankonsil]]s og Det annet Vatikankonsils lære.»{{Tr}}

Vatikanet nøyde seg imidlertid med å formane Küng til ikke å undervise slik om de temaer som Troskongregasjonen hadde identifisert som i strid med kirkens lære, og bad ham om å «etter en passende periode med inngående studier harmonisere sine egne synspunkter med Kirkens autentiske magisterium».{{Tr}}

Men i 1979 fant Troskongregasjonen at Küngs verker fortsatt inneholdt heretiske elementer, og kom da med tiltak. Man inndro hans bemyndigelse å undervise i katolsk teologi ved noen katolsk institusjon. «I sine skrifter har han veket av fra den katolske tros integrale sannheter, og han kan derfor ikke lenger bli betraktet som en katolsk teolog eller fungere som en slik i en undervisende rolle».{{Tr}} 

Den katolske kirke fratok ham retten til å undervise prestestudenter i katolsk teologi. Han fortsatte imidlertid å virke som professor, nå i «økumenisk teologi» i Tübingen, frem til han ble pensjonert i 1996. Han ble heller ikke ekskommunisert, han vedvarte å være katolsk prest.

På begynnelsen 1990-tallet tok han initiativet til prosjektet ''Weltethos'' (global etikk), som er et forsøk på å beskrive hva verdensreligionene har felles (heller enn hva som skiller dem), og tegne opp noen minimumsregler for oppførsel alle kan akseptere.

I tillegg til å avvise pavelig ufeilbarlighet, var Küng en sterk kritiker av kirkens lære og disiplin om seksualitet og prestenes sølibat. Senere i livet fremholdt han som sin mening at misbruksskandaler og fallende prestekall i Vesten hadde prestesølibatet som hovedårsak. 

Küng skrev et skarpt angrep på [[pave Johannes Paul II]] da han lå på dødsleiet i mars 2005, og aviser i en rekke land offentliggjorde det umiddelbart etter pavens død i april. Han hevdet senere også at kardinal [[pave Benedikt XVI|Joseph Ratzinger]] ville manipulere [[konklavet 2005|konklavet]] til å velge en pave som ville komme til å helligkåre Johannes Paul II og fortsette hans konservative kurs. Küng mente at den katolske kirken trenger en pave «som er prest, ikke mediepave», og som ville fokusere på det Küng kalte kirkens indre problemer. [http://www.metronews.ca/reuters_international.asp?id=66978]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. Küng var overbevist om at Ratzinger ikke ville bli valgt til pave, og uttrykte sin skuffelse da dette likevel skjedde.{{Tr}}

I september 2005 ble han imidlertid overraskende mottatt av pave Benedikt XVI i [[Castelgandolfo]] utenfor [[Roma]] til en to timers samtale. Det var Küng som hadde bedt om å få møte paven. Hans tidligere ønske om å møte Johannes Paul II, som han hadde kalt en «åndelig diktator», var blitt avslått. Møtet ble tolket som et tegn på forsoning og han uttalte seg etter dette svært positivt om pave Benedikt.

Samme år mottok han også [[Niwano-prisen]] for sitt bidrag til interreligiøs dialog og samarbeid, samt for sitt fredsarbeid.<ref>[http://www.prnewswire.com/news-releases/dr-hans-kung-to-receive-22nd-niwano-peace-prize-54113202.html Dr. Hans Kung to Receive 22nd Niwano Peace Prize] - ''PR Newswire''. Lest 16. oktober 2013</ref>

Küng døde i sitt hjem i Tübingen den 6. april 2021.<ref>{{cite news | work = National Catholic Reporter | url = https://www.ncronline.org/news/people/hans-k-ng-celebrated-and-controversial-swiss-theologian-has-died | date= 6. april 2021 | access-date = 7. april 2021 | title = Hans Küng, celebrated and controversial Swiss theologian, has died | first = Patricia | last = Lefevere }}</ref> [[Det pavelige akademi for livet]] tweetet: «Disappears a great figure in the theology of the last century, whose ideas and analyzes must always make us reflect on the Catholic Church, the Churches, the society, the culture.»<ref>{{cite tweet | user= PontAcadLife | date= 6. april 2021 | access-date = 7. april 2021 | title = Disappears a great figure... |number= 1379476554179313666}}</ref>

== Bibliografi (utvalg) ==
* ''Rechtfertigung. Die Lehre Karl Barths und eine katholische Besinnung. Mit einem Geleitbrief Karl Barths'', Einsiedeln 1957
* ''Die Kirche''. Herder, Freiburg im Breisgau 1967
* ''Unfehlbar? Eine Anfrage''. Benziger, Zürich 1970
* ''Projekt Welthethos''. Piper Verlag, 1990; [https://web.archive.org/web/20051103111045/http://www.weltethos.org/pdf_dat/i_projwe.pdf Online im PDF-Format]
* ''Existiert Gott?'', Piper Verlag, 1995 ISBN 3-492-22144-0
* ''Erkämpfte Freiheit – Erinnerungen, Piper Verlag, München, 2002; [https://web.archive.org/web/20050308132550/http://www.weltethos.org/index41.htm Vorstellung]; [https://web.archive.org/web/20050308133657/http://www.weltethos.org/st_4_xx/st_41a_d.htm Rezension]
* ''Wozu Weltethos? – Religion und Ethik in Zeiten der Globalisierung – Im Gespräch mit Jürgen Hoeren, Herder Verlag, Freiburg/Brsg., 2002; [https://web.archive.org/web/20050308132550/http://www.weltethos.org/index41.htm Vorstellung]
* Hans Küng (Hrsg.): ''Dokumentation zum Weltethos – Der Weg zur Weltethoserklärung – Mit einem Vorwort von Hans Küng''. Piper Verlag, München 2002; [https://web.archive.org/web/20050308132550/http://www.weltethos.org/index41.htm Vorstellung]
* Hans Küng (Hrsg.), Dieter Senghaas (Hrsg.): ''Friedenspolitik – Ethische Grundlagen internationaler Beziehungen -''. Piper verlag, München, 2003; [https://web.archive.org/web/20050412104613/http://www.weltethos.org/index40.htm Übersicht]; [https://web.archive.org/web/20050308134142/http://www.weltethos.org/st_4_xx/st_41b_d.htm Rezension]; [https://web.archive.org/web/20050531021031/http://www.weltethos.org/pdf_dat/Inhalt_Friede.pdf Aus dem Inhalt]
* ''Der Islam – Geschichte, Gegenwart, Zukunft-''. Piper Verlag, München, 2004; [https://web.archive.org/web/20050412104613/http://www.weltethos.org/index40.htm Übersicht]; [https://web.archive.org/web/20050308134451/http://www.weltethos.org/st_4_xx/st_41c_d.htm Aus dem Inhalt]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Hermann Häring: ''Hans Küng. Breaking Through'', London, 1998
* R. Nowell: ''A Passion for Truth. Hans Küng: A Biography'', London, 1981

== Eksterne lenker ==
* [http://weltethos.org/ weltethos.org]


{{Mottakere av Niwano-prisen}}
{{Autoritetsdata}}

<!-- uten aksent -->
{{STANDARDSORTERING:Kung, Hans}}
[[Kategori:Sveitsiske teologer]]
[[Kategori:Sveitsiske katolske prester]]
[[Kategori:Personer fra kanton Luzern]]
[[Kategori:Mottakere av Niwano-prisen]]
[[Kategori:Deltakere som rådgivere på Andre Vatikankonsil]]
[[Kategori:Sveitsiske filosofer]]