Redigerer Hans Joachim Gadow

{{Infoboks biografi}}
'''Hans-Joachim Gadow''' (1898–1978) var en tysk [[Kontreadmiral|kontradmiral]] i [[Kriegsmarine]].<ref name=":0">{{Literatur|Autor=Edmund Glaise von Horstenau, Peter Broucek|Titel=Ein General im Zwielicht: die Erinnerungen Edmund Glaises von Horstenau|Verlag=Böhlau Verlag Wien|Datum=1988|ISBN=978-3-205-08749-6|Seiten=212|Online=https://books.google.com/books?id=4Yp6ApNCHj0C&newbks=0&printsec=|Abruf=2021-12-12}}</ref>

== Liv ==
Hans-Joachim Gadow begynte i [[Den tyske keiserlige marine|den keiserlige marine]] den 3. oktober 1916, og var til mars 1917 under utdanning ved Marineschule og på skolekrysseren ''Freya''. Som søkadett tjenestegjorde han på ''[[SMS «Schlesien»|Schlesien]]'' fram til august 1917, og ble forfremmet til fenrik til sjøs den 17. september 1917. Han fortsatte med videre utdannelse til mai 1918, og tjenestegjorde deretter på ''Augsburg'' og kortvarig på ''[[Stettin]]''. Fra august 1918 var han kommandert til admiralstabens marine fram til krigens slutt. I desember 1918 ble han overført til reserve.<ref>{{Literatur|Autor=Klaus Franken|Titel=Von Schwarz-Weiß-Rot zu Schwarz-Rot-Gold: Der Übergang von Seeoffi zieren der Kaiserlichen Marine in die Marine der Weimarer Republik|Verlag=BWV Verlag|Datum=2018-09-03|ISBN=978-3-8305-3878-3|Seiten=221|Online=https://books.google.com/books?id=Q_JuDwAAQBAJ&newbks=0&printsec=|Abruf=2021-12-12}}</ref>

Gadow sluttet seg til [[Marine-Brigade von Loewenfeld|marinebrigaden til Loewenfeld]] og ble forfremmet til løytnant til sjøs i reserve den 28. september 1919.

Den 2. februar 1920 ble han reaktivert og tatt opp i [[Reichsmarine]] som løytnant til sjøs. Han ble utnevnt til [[Oberleutnant zur See|oberleutnant]] til sjøs den 1. april 1922. I 1926 var han adjutant ved marinestasjonen i Nordsee og hadde også kommandoen over stasjonstenderen og tidligere [[Minesveiper|minerfartøy]] ''M 134''.<ref>{{Literatur|Autor=Kriegsmarine Oberkommando, Kaiserliches Marinekabinett|Titel=Rangliste der Deutschen Reichsmarine|Verlag=E.S. Mittler.|Datum=1926|Seiten=16|Online=https://books.google.com/books?id=Ml0MAQAAMAAJ&newbks=0&printsec=|Abruf=2021-12-12}}</ref> Fra 15. januar 1929 til september 1929 var han første kommandant av [[Torpedobåt|torpedobåten]] ''Tiger''. Den 1. oktober 1929 ble han kapteinløytnant og overtok kommandoen over torpedobåten ''Wolf'', som han hadde til den ble tatt ut av tjeneste i slutten av august 1930. Ved nyinnsetting av skipet i slutten av august 1930 til september 1930 var han kortvarig kommandant av torpedobåten ''Möwe''. I 1931 var han admiralstabsoffiser ved marinestasjonen i Nordsee i [[Wilhelmshaven]].<ref>{{Literatur|Autor=Marineleitung|Titel=Rangliste der deutschen Reichsmarine|Verlag=E.S. Mittler.|Datum=1931|Seiten=18|Online=https://books.google.com/books?id=yUgV2iC7dc0C&newbks=0&printsec=|Abruf=2021-12-12}}</ref>

Den 1. oktober 1935 ble han forfremmet til korvettkaptein og var i 1936 i avdelingene Marinenachrichtendienst (A III) og Marineausbildungsabteilung (A IV) ved marinens kommando.<ref>{{Literatur|Autor=Kriegsmarine Oberkommando|Titel=Rangliste der Deutschen Kriegsmarine|Verlag=E.S. Mittler.|Datum=1936|Seiten=7|Online=https://books.google.com/books?id=gkYb-hVig5oC&newbks=0&printsec=|Abruf=2021-12-12}}</ref>

Fra midten av mai 1937 til mai 1938 var Gadow kommandant for [[Jager|destroyeren]] ''Z 4 Richard Beitzen''. Fra 16. mai 1938 til 29. november 1939 var han første admiralstabsoffiser hos lederne av torpedobåtene,<ref>{{Literatur|Autor=Martin Husen|Titel=Die Kriegsmarine auf Usedom und Wollin: Organisation, Standorte, Personen|Verlag=GRIN Verlag|Datum=2020-08-13|ISBN=978-3-346-22443-9|Seiten=20|Online=https://books.google.com/books?id=VCP3DwAAQBAJ&newbks=0&printsec=|Abruf=2021-12-12}}</ref> og deretter ble han i november 1939 første admiralstabsoffiser hos lederne av destroyerne.

Den 1. desember 1939 ble han forfremmet til fregattkaptein og ble leder for den nyopprettede 3. destroyerflotilje med flaggskipet ''Z 18''<ref name=":0" />. Flotiljen besto av de tre skipene fra den oppløste 5. destroyerdivisjonen (''Z 17'', ''Z 18'' og ''Z 19''), samt ''Karl Galster'' som senere ble en del av 6. destroyerflotilje,<ref name=":1">{{Internetquelle|url=https://www.wlb-stuttgart.de/seekrieg/km/zerstoerer/z-fl.htm|titel=Zerstörer der deutschen Kriegsmarine 1939-45|abruf=2021-12-12}}</ref> og ''Anton Schmitt''.<ref>{{Literatur|Autor=Hans H. Hildebrand|Titel=Die deutschen Kriegsschiffe: Biographien : ein Spiegel der Marinegeschichte von 1815 bis zur Gegenwart|Verlag=Mundus Verlag|Datum=1993|Seiten=13|Online=https://books.google.com/books?id=70chAQAAIAAJ&newbks=0&printsec=|Abruf=2021-12-12}}</ref> ''[[«Wilhelm Heidkamp» (Z21)|Z21]]'' ble senere lagt til flotiljen og ble også flaggskip for krigsskipgruppen 1. Gadow førte flotiljen i april 1940 som en del av denne krigsskipgruppen under [[invasjonen av Norge]] som del av operasjon Weserübung. Allerede i begynnelsen av [[slaget om Narvik]] ble alle skipene i flotiljen minst skadet, og ''Anton Schmitt'' og ''Wilhelm Heidkamp'' ble senket, slik at flotiljen ikke lenger kunne spille en betydelig rolle i slaget. ''Z 17'' ble senere [[Bore i senk|senket]] i havn. ''Z 18'' klarte å dra bort med fire andre destroyere, men ble også senket etter at ammunisjonen var brukt opp. ''Z 19'' hadde allerede etter det første britiske angrepet fått redusert besetningen, delvis evakuert den til land, og ble også satt på grunn. Etter slaget ble 3. destroyerflotilje formelt oppløst.<ref name=":1" />

Etterpå var Gadow marinebeordret i Narvik frem til august 1940, deretter i to måneder stabssjef ved sjøbevelsestasjonen Ostende, og frem til januar 1941 var han sjef for transportflotilje i Frankrike. Fra januar 1941 til mars 1941 var han sjef for sjøbevelsestasjonen i Antwerpen, før han fra april 1941 til februar 1943 var kaptein til sjøs og sjef for det nyopprettede marineutdanningskommandos i Romania, som på den tiden hadde alle tyske marineenheter i Romania under sin kommando.<ref>{{Internetquelle|url=https://www.wlb-stuttgart.de/seekrieg/km/mittelmeer/suedost/rumaenien.htm|titel=Marinelehrkommando Rumänien|abruf=2021-12-12}}</ref> Fra april 1943 var Gadow til krigens slutt sjef for staben ved det nyopprettede marineoverkommandos Nord.<ref name=":0" /> Den 10. oktober 1943 ble han dekorert med det tyske korset i gull,<ref>{{Literatur|Autor=[[Horst Scheibert]]|Titel=Die Träger des Deutschen Kreuzes in Gold: Kriegsmarine, Luftwaffe, Waffen-SS ; und, Des Deutschen Kreuzes in Silber : Heer, Kriegsmarine, Luftwaffen, Waffen-SS|Verlag=Podzun-Pallas-Verlag|Datum=1984|ISBN=978-3-7909-0223-5|Seiten=37|Online=https://books.google.com/books?id=agZWAAAAYAAJ&newbks=0&printsec=|Abruf=2021-12-12}}</ref> og ble den 1. januar 1944 forfremmet til kontradmiral.

Etter krigen var Gadow krigsfange til 1947.

== Litteratur ==

* Sjøoffisersforeningen (red.) , Albert Stoelzel : ''Æresrangering av den keiserlige tyske marinen. 1914-18.'' Thormann & Goetsch, Berlin 1930, s. 625.
* Walter Lohmann, Hans H. Hildebrand : ''Den tyske marinen 1939–1945.'' Bind 3, 1956, s.

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Gadow, Hans Joachim}}
[[Kategori:Tyskere]]
[[Kategori:Medlemmer av frikorps]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]