Redigerer Hans Globke

{{infoboks biografi}}
'''Hans Josef Maria Globke''' (født [[10. september]] [[1898]] i [[Düsseldorf]], død [[13. februar]] [[1973]] i [[Bonn]]) var en [[Tyskland|tysk]] jurist. Han var fra 1953 til 1963 statssekretær ved [[Forbundskanslerens kontor (Tyskland)|forbundskanslerens kontor]], under [[Konrad Adenauer]]. Globke ble et prominent eksempel på kontinuitet i statsforvaltningen på høyt nivå, opprinnelig fra [[Preussen]], videre gjennom [[Tysklands historie (1933–1945)|den nasjonalsosialistiske periode]], og endelig til [[Tyskland|Forbundsrepublikken Tyskland]].

== Liv og virke ==

=== Bakgrunn ===
Hans Globke ble født i Düsseldorf som sønn av en handelsmann. Kort tid etter hans fødsel flyttet familien til Aachen. Globke gikk på Kaiser Karl-gymnasiet og fikk Abitur (videregående) i 1916. Deretter tok han militærtjenesten og tilbrakte de siste årene av første verdenskrig ved Vestfronten. Etter krigens slutt studerte han jus og statsvitenskap i Bonn og Köln.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.munzinger.de/search/go/document.jsp?id=00000003635|tittel=Hans Globke - Munzinger Biographie|besøksdato=2017-06-03|fornavn=Munzinger-Archiv GmbH,|etternavn=Ravensburg|språk=de|verk=www.munzinger.de}}</ref>

=== Karriere ===
Globke, som var katolikk, gikk i 1922 inn i offentlig tjeneste og meldte seg det samme året inn i det katolske partiet [[Deutsche Zentrumspartei|Zentrum]]. Han tilhørte partiet helt til det ble oppløst i 1933. Globke var fra 1925 stedfortreder for politipresidenten i Aachen. Han ble i 1929 ansatt i Preussens innenriksdepartement som i 1932 ble overført som Weimarrepublikkens riksinnenriksdepartement.<ref name=":1" />

Hans Globke fortsatte i innenriksdepartementet under [[Tysklands historie (1933–1945)|Det tredje rike]]. Der deltok han i lovarbeidet med oppløsningen av [[det prøyssiske statsråd]] og med den såkalte [[Gleichschaltung]], et system for politisk ensretting i nazistisk retning, og tilsidesettelse av landets demokratiske organer. Sammen med SS-Obergruppenführer [[Wilhelm Stuckart]] (1902-1953) skrev Globke også lovkommentarer til [[Nürnberglovene|raselovene]] vedtatt i Nürnberg i 1935.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/biografie/hans-globke.html|tittel=Biografie Hans Globke|besøksdato=3.06.2017|forfattere=Susanne Wirtz|dato=15. februar 2016|forlag=LeMO-Biografien, Lebendiges Museum Online, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland|sitat=}}</ref>

Under andre verdenskrig holdt han kontakt med den militære og kristelige motstandsbevegelse.<ref name=":0" />

Hans tidligere kollega Robert Kempner (1899-1993) som i 1935 hadde utvandret til USA og i 1945 var del av påtalemyndigheten, hevdet overfor militærtribunalet i Nürnberg i 1945 at Globke ikke kunne anklages. Det ble ved avgjørelsen tatt særlig hensyn til Globkes kontakter med motstandsbevegelsen.<ref name=":0" />

Konrad Adenauer ansatte Globke i 1949 som direktør med oppgaven å bygge opp kanslerkontoret i Bonn. I 1953 ble han utnevnt som statssekretær og Adenauers viktigste medarbeider. Globke ble gjerne karakterisert som Adenauers høyre hånd.<ref name=":0" />

Hans Globke anmeldte i 1964 [[Thomas Harlan]] for landsforræderi noe som førte til at Harlan på flere år ikke fikk fornyet passet og fikk problemer med å reise inn og ut av Vest-Tyskland. Harlan ble ikke dømt for noe i denne forbindelse. Harlan arbeidet med å avdekken farens, [[Veit Harlan]], medvirkning til naziregimet og med å granske medskyldige til [[holocaust]]. Veit Harlan ble frikjent for medvirkning til regimets forbrytelser.<ref name="Bathrick" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Aus der Literataz: Thomas Harlans "Veit": Bis zum Ende unerlöst|url=https://taz.de/!5124636/|avis=Die Tageszeitung: taz|dato=2011-03-17|besøksdato=2020-03-23|issn=0931-9085|språk=de|fornavn=Jörg|etternavn=Sundermeier|side=|sitat=Doch während Italiener, Israelis, Polen und andere Thomas Harlan als Antifaschisten schätzten, wurde er in Deutschland gehasst. Der Staatssekretär im Adenauer'schen Kanzleramt, Hans Globke, Mitautor des Kommentars zu den Nürnberger Gesetzen von 1935, den sogenannten Rassegesetzen, stellt gegen Thomas Harlan Strafanzeige wegen Landesverrats. Daraufhin wird diesem der Reisepass nicht mehr verlängert.}}</ref><ref name="McGlothlin">McGlothlin, E. H., & Kapczynski, J. M. (Eds.). (2016). ''Persistent Legacy: The Holocaust and German Studies'' (Vol. 3). Boydell & Brewer, s.222-223.</ref><ref>Renz, W. (Ed.). (2012). ''Interessen um Eichmann: israelische Justiz, deutsche Strafverfolgung und alte Kameradschaften'' (Vol. 20). Campus Verlag.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Post-Fascist Continuity and Post-Communist Discontinuity in German Cinema|publikasjon=Socialism and Democracy|doi=10.1080/08854300.2014.998421|url=https://doi.org/10.1080/08854300.2014.998421|dato=2015-01-02|fornavn=Ingar|etternavn=Solty|serie=1|bind=29|sider=43–72|issn=0885-4300|besøksdato=2022-02-05|sitat=The federal government, however, responded to these revelations in an increasingly authoritarian manner. At the Frankfurt Book Fair of 1967, the entire print-edition of the Braunbuch BRD was seized and withdrawn from circulation. Harlan was accused of treason by, of all people Hans Globke (co-author and commentator of the anti-Semitic Nuremberg Laws of 1935, who had now become Chancellor Konrad Adenauer's closest adviser), and was prevented from entering West Germany until well into the 1970s by the withdrawal of his passport.}}</ref>

=== Kritikk av Globkes stilling ===
Utnevningen til statssekretær ble møtt med sterk kritikk fra opposisjonen, SPD. Kritikken forsterket seg i 1956 og det ble påstått at han hadde hatt medansvar for at jøder måtte innføre navnene Israel eller Sarah i passene sine. I 1961 konkluderte statsadvokaten i Hamburg med at Globke ikke hadde hatt kontakt med [[Adolf Eichmann]].<ref name=":0" />

Konrad Adenauer holdt hele tiden fast ved Globke på tross av all kritikk. En av Adenauers kommentarer var at ''- Man kaster ikke ut det skitne vannet, så lenge man ikke har noe som er rent.''<ref name=":0" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Globke, Filbinger, Fassbinder, Walser, Flick|avis=Der Tagesspiegel|url=http://www.tagesspiegel.de/kultur/globke-filbinger-fassbinder-walser-flick/743304.html|besøksdato=2017-06-03|etternavn=|fornavn=|dato=23.08.2006|side=|språk=de|sitat=Man schüttet kein schmutziges Wasser weg, solange man kein sauberes hat}}</ref>

DDR startet i 1963 en rettssak mot Globke i [[Øst-Berlin]]. Formålet var åpenbart å skade Vest-Tyskland politisk. DDRs høyesterett dømte Globke [[in absentia]] til livsvarig fengsel.<ref name=":0" />

I 1963 ønsket Globke å slå seg ned i Sveits, men ble nektet oppholdstillatelse.<ref name=":0" />

== Galleri ==
<gallery>
Stuckart10.pdf|Globke skrev kommentarer blant annet til loven om beskyttelse av det tyske blod og den tyske ære (Gesetz zum Schutze des deutschen Blutes und der deutschen Ehre).
Bundesarchiv Bild 183-B0709-0004-008, Oberstes Gericht, Globke-Prozess, Hilde Benjamin, Friedel Malter.jpg|[[Friedel Malter]] og [[Hilde Benjamin]] under skueprosessen mot Globke i 1963.
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bathrick">David Bathrick (2016). Felix Moeller's Harlan - Im Schatten von Jud Süss as Family Drama. I: ''Persistent Legacy: The Holocaust and German Studies'', redigert av Erin McGlothlin og Jennifer M. Kapczynski. Boydell & Brewer, Camden House, s. 214-226. https://www.jstor.org/stable/10.7722/j.ctt1kzcc33</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Tyskland}}

{{STANDARDSORTERING:Globke, Hans}}
[[Kategori:Personer fra Düsseldorf]]
[[Kategori:Tyske jurister]]
[[Kategori:Tyske politikere]]
[[Kategori:Tyske statssekretærer]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]