Redigerer Hans Baur

{{referanseløs}}
{{Infoboks militær person
| navn = Johann Peter Baur
| navn2 = Hans Baur
| tjenestetid = [[1915]]–[[1918]], [[1933]]–[[1945]]
| troskap = [[Tysklands historie (1871–1918)|Tyske keiserriket]]<br/>[[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi-Tyskland]]
| enhet = ''[[Deutsches Heer#Den keiserlige hæren|Kaiserliche Armee]]''<br/>[[Fil:Flag Schutzstaffel.svg|22px|Schutzstaffel]] ''[[Schutzstaffel]]
| kommandoer = ''Die Fliegerstaffel des Führers''
| slag = [[Første verdenskrig]]<br/>[[andre verdenskrig]]
}}
'''Hans Baur''' eg. '''Johann Peter Baur''' (1897–1993) var en tysk flyver som blant annet tjenestegjorde som [[Adolf Hitler]]s personlige pilot. Han hadde graden [[gruppenführer]] i [[Schutzstaffel|SS]] og var leder av flyenheten ''Reichsregierung.

== Flyverutdannelse under første verdenskrig ==
Baur ble under [[første verdenskrig]] innkalt til [[feltartilleri]]et i ''[[Deutsches Heer#Den keiserlige hæren|Kaiserliche Armee]]'' i [[1915]] og fikk opplæring ved [[Augsburg]]s flyplass. Han ble deretter overført til hærens flyavdeling. Han skal ha skutt ned seks fiendtlige fly under krigen, og ble tildelt [[Jernkorset|Jernkorset av første klasse]].

Som følge av [[Versaillestraktaten]] ble tysk militærvesen sterkt nedbygd, og Baur måtte forlate militæret. En periode var han medlem av ''[[Frikorps|Freikorps Epp]]'', ledet av [[Franz Ritter von Epp]], men fikk så arbeid som flykurér for militærpost med stasjonering i [[Fürth]].

== Pionér i kommersiell flytrafikk ==
I årene 1921-23 var han flyver i ''Bayrische Luftlloyd'', deretter for flyprodusenten ''[[Junkers Flugzeug und Motorenwerke]]''. Her sto han blant annet for åpningsturen med en [[Junkers F13]] for ruten [[München]]-[[Wien]].

Da [[Lufthansa]] ble opprettet i 1926, var han en av selskapets seks første piloter, og fløy i mai 1928 åpningsturen på ruten München-[[Milano]]-[[Roma]], og 1. april 1931 fløy han åpningsturen på ruten Berlin-München-Roma, og blant passasjerene var [[nuntius]] [[Eugenio Pacelli]], [[Arturo Toscanini]] og tsar [[Boris III av Bulgaria]].
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-2005-0011, FW 200 "Condor".jpg|thumb|Adolf Hitlers personlige [[Focke-Wulf Fw 200]], med merket ''Fliegerstaffel des Führers'' på nesen.{{Byline|Deutches Bundesarchiv}}]]
== Hitlers pilot ==
Han ble pilot for Adolf Hitler i forbindelse med valgkampen i 1932. Etter at Hitler ble [[Tysklands kanslere|tysk kansler]] året etter, fløy han et [[Junkers Ju 52]]-fly. På bakgrunn av Baurs mange flytimer for Lufthansa, og hans dyktighet under første verdenskrig, da han blant annet hadde greid å starte motoren igjen midt i et stup mot bakken etter en motorstopp, utnevnte Hitler Baur til sin personlige pilot. Baur var medlem av [[NSDAP]] siden 1926.

Baur ble også utnevnt til sjef for Hitlers personlige flyskvadron, ''Die Fliegerstaffel des Führers'', som først var plassert i München. Siden ''[[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]'' ikke var formelt etablert ennå, ble Baur utnevnt til SS-''[[Standartenführer]]'', og dermed den autoritet han trengte for å kunne innestå for Hitlers personlige sikkerhet. Blant Baurs første oppgaver var å utvide flyflåten og utarbeide sikkerhetsinstrukser. Av Lufthansas direktør [[Erhard Milch]] ble ytterligere en Ju-52/3M stilt til disposisjon.

Etter [[Paul von Hindenburg|Hindenburgs]] død i 1934 fikk Hitler friere tøyler til å reorganisere regjeringen, og opprettet da ''Regierungsstaffell'' («Regjeringsskvadronen»), med Baur som sjef og stasjonert på [[Tempelhof internasjonale lufthavn|Tempelhof]] i Berlin. Denne hadde ansvaret for transportering av regjeringsmedlemmer og de øverste generalene, og disponerte åtte fly med en kapasitet på 17 passasjerer hver.

Tidlig i 1939 mente Baur at Hitler trengte et bedre fly, og ett av de nyutviklede [[Focke-Wulf Fw 200]] ble anskaffet som Hitlers personlige fly. Det hadde opprinnelig 26 passasjerplasser i kommersiell flytrafikk for Lufthansa, men ble spesialinnredet etter Hitlers behov og forble hans personlige fly fram til det ble ødelagt av amerikanske [[bombe]]r under et luftangrep 18. juli 1944.

I september 1939 ble skvadronen igjen kalt ''Die Fliegerstaffel des Führers'' og fikk en egen logo på flynesene, et svart ørnehode på hvit bakgrunn inne i en rød ring.

I juni 1943 var det mest trolig Baur som satt ved spakene da [[Knut Hamsun]] ble fløyet til og fra [[Berghof]] i Hitlers privatfly. I samme flyet hadde [[Fabian von Schlabrendorff]] i mars samme år<ref>[https://utpjournals.press/doi/10.3138/cjh.2.1.67 Peter C. Hoffmann:   ''The attempt to assassinate Hitler]</ref> plassert en tidsinnstilt bombe, gjemt i en pakke med to flasker [[konjakk]]. Men mekanismen virket ikke, og episoden føyde seg inn i rekken av feilslåtte [[attentat]]forsøk på Hitler.<ref>[[Thorkild Hansen]]: ''Prosessen mot Hamsun'' (s. 141), Gyldendal, 1978, ISBN 82-05-11162-6</ref> Hamsun håpet å kunne bruke sitt besøk til å overtale Hitler til å fjerne [[Terboven]] fra [[Norge]], men mislyktes.<ref>Thorkild Hansen: ''Prosessen mot Hamsun'' (s. 145)</ref> 

== Krigens avslutning ==
Mot slutten av krigen ble Baur først utnevnt til ''[[Brigadeführer]]'' (31. januar 1944) og deretter ''[[Gruppenführer]]'' 24. februar 1945. I krigens siste dager var han sammen med Hitler i [[Førerbunkeren]] og utarbeidet ulike [[evakuering]]splaner for Hitler og hans krets. Baur sørget for å holde flystriper åpne, til bruk under [[slaget om Berlin]]. I de siste dagene før Berlins fall hadde han en [[Fieseler Fi 156]] stående på en improvisert flystripe på en av avenyene gjennom parken ''[[Tiergarten]]'' ved [[Brandenburger Tor]]. Denne flystripen ble benyttet av [[Hanna Reitsch]] da hun fraktet [[Robert Ritter von Greim]] inn og ut av Berlin i dagene 26.–28. april 1945.

Etter Hitlers selvmord prøvde Baur, sammen med blant andre [[Martin Bormann]], å ta av på denne flystripen, men den var for rasert av de intense sovjetiske angrepene. Under flukten mot de britisk/amerikanske linjene mistet han kontakt med Bormann, og ble selv skutt i det ene benet som senere måtte [[amputasjon|amputeres]].

Han satt deretter ti år i sovjetisk [[krigsfange]]nskap før han ble returnert til Tyskland i 1955. Året etter ga han ut sin [[selvbiografi]] ''Ich flog Mächtige der Erde'' («Jeg fløy verdens mektigste») (forlaget Albert Pröpster, Kempten (Allgaü) 1956). Boken er en ren beskrivelse av hans virke som flyver, inkludert samtaler med Hitler om dagligdagse og flyrelaterte tema. Boken inneholder ingen politiske eller etiske refleksjoner.

Imidlertid forble Baur hele livet en overbevist nazist og [[holocaustfornektelse|''holocaust''-fornekter]]. I [[intervju]] i [[etterkrigstiden]] kalte han Hitler «et sant [[geni]]», og benektet ''[[holocaust]]'' som «alliert [[propaganda]]».<ref>[https://warfarehistorynetwork.com/article/hans-baur-hitlers-pilot-flew-fuhrer-across-europe-and-history/ Blaine Taylor: ''Hans Baur: Hitler's pilot flew Führer across Europe and history'', november 2002]</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Baur, Hans}}
[[Kategori:Personer fra Landkreis Mühldorf am Inn]]
[[Kategori:Tyske flyvere]]
[[Kategori:SS-generaler]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Medlemmer av frikorps]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Flyvåpenet i Wehrmacht)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]