Redigerer Hanns-Martin Schleyer

{{Infoboks militær person}}
'''Hanns-Martin Schleyer''' (1915–1977) var en tysk [[jurist]], industrileder, terroroffer og [[SS]]-offiser. Han var president for den tyske arbeidsgiverforeningen [[BDA]] (1973–1977) og president for den tyske industriforeningen [[BDI]] (1977). Den venstreekstreme terror&shy;organisasjonen [[Rote Armee Fraktion]]s drap på Schleyer i 1977 var en av de viktigste begivenhetene i «[[den tyske høsten]]», den største krisen i Vest-Tyskland i etterkrigstiden.

== Bakgrunn, utdannelse og tidlig karriere ==
Schleyer ble født i Offenburg i en [[nasjonalkonservatisme|nasjonalkonservativ]] dommerfamilie{{tr}}. Han studerte fra 1933 jus i [[Heidelberg]]. I 1939 ble han dr.jur. ved [[Universität Innsbruck]] i [[Østerrike]].

Han begynte sin karriere som studentpolitiker innenfor den [[nasjonalsosialisme|nasjonal&shy;sosialistiske]] studentbevegelsen og ble formann for studentvelferds&shy;organisasjonen i Heidelberg.{{tr}} Senere ble han etter ønske fra riksstudentfører Gustav Scheel leder for studentvelferds&shy;organisasjonen i [[Innsbruck]]. I 1937 meldte han seg inn i [[NSDAP]].

Han avtjente militærtjeneste ved [[Slaget om Frankrike|vestfronten]] fra 1940 til 1941, da han ble dimittert som tjenesteudyktig, og arbeidet deretter som formann for studentvelferds&shy;organisasjonen i [[Praha|Prag]]. Etter 1943 arbeidet han som saksbehandler og senere personlig sekretær for lederen for det bøhmiske industriforbundet. I mai 1945 forlot han [[Bøhmen]] og flyktet til sine foreldre i [[Konstanz]]. Der ble han tatt som krigsfange 18. juli samme år. Etter krigen ble han holdt internert i tre år på grunn av sin offiserstjeneste i SS før han ble [[repatriering|repatriert]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Aus dem Tod heraus erklärt sich nichts|forfatter=Platthaus, Andreas|avis=Frankfurter Allgemeine Zeitung|dato=24. mars 2004|nummer=71|side=L16|språk=tysk}}</ref>

== Industrileder ==
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F044137-0025, Bundeskanzler Schmidt empfängt H. M. Schleyer.jpg|thumb|Schleyer sammen med forbundskansler [[Helmut Schmidt]], 1974]]
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F049842-0023, Bonn, Empfang Präsident des Deutschen Handwerks.jpg|thumb|Schleyer på en mottagelse i det tyske håndverksforbundet, 1977]]
I 1949 begynte han som sekretær ved industri- og handelskammeret i Baden-Baden. I 1951 ble han ansatt som saksbehandler i [[Daimler AG|Daimler-Benz]]-konsernet, hvor han i 1953 ble utnevnt til leder for hovedsekretariatet og assistent for styreformann Fritz Könnecke. Som Könneckes protesjé steg han hurtig i gradene, og ble 1956 leder for personalavdelingen og 1959 varamann i konsernstyret.{{tr}} Han ble utnevnt til styremedlem i Daimler-Benz i 1963, og fikk ansvaret for personalsaker og sosialvesen. I 1968 fikk han også ansvaret for bedriftsplanlegning, men trakk seg tilbake da han tapte styreformannsvervet til sin rival Joachim Zahn.{{tr}}

Etter dette konsentrerte Schleyer seg i økende grad om sitt arbeide for arbeidsgiverforeningen. Fra 1962 til 1968 var han formann for metallindustriens forening i Baden-Württemberg. Den 6. desember 1973 ble han valgt til president for den tyske arbeidsgiverforeningen (BDA), og 1. januar 1977 ble han i tillegg president for den tyske industriforeningen (BDI).

Han ble regnet blant de mektigste bak kulissene på den tyske politiske scenen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Whitney, Craig R.|dato=29. september 1976|tittel=West German Formula: Not Just Work, but Minimizing of Industrial Strife|avis=The New York Times|side=14|språk=engelsk}}</ref>

Allerede på 1960-tallet ble Schleyer hatobjekt for venstreradikale, ikke minst på grunn av sin aggressive fremtoning, særlig på fjernsyn, og harde holdning i arbeidskampene, samt hans bakgrunn som entusiastisk nasjonalsosialist.{{tr}} I forbindelse med sitt valg til industripresident ble han spurt av en journalist om sin bakgrunn som SS-offiser, og erklærte at han var stolt av denne bakgrunnen.{{tr}}

Han ble medlem av [[CDU]] i 1970 og satt i partiets næringsråd.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hachmeister, Lutz|år=2004|tittel=Schleyer: eine deutsche Geschichte|utgivelsessted=München|forlag=C.H. Beck|side=297|språk=tysk|isbn=3-406-51863-X}}</ref>

Han ble i 1970 utnevnt til æressenator ved [[Universität Innsbruck]] i Østerrike, hvor han hadde tatt sin juridiske doktorgrad.

== Bortføring og drap ==
5. september 1977 ble Schleyer bortført av terrorister fra [[Rote Armee Fraktion]] (RAF), en venstreekstrem terrororganisasjon. To politimenn, en sikkerhetsvakt og Schleyers privatsjåfør ble drept under bortføringen. Etter å ha vært holdt som gissel i flere uker ble han myrdet den 18. oktober samme år, etter at myndighetene hadde nektet å innfri terroristenes krav om frigivelse av flere fengslede RAF-medlemmer. Liket ble funnet i grensebyen [[Mulhouse]] (tysk: Mülhausen) i Frankrike den 19. oktober. Likvideringen skjedde etter at det kaprede Lufthansa-flyet «[[Landshut (fly)|Landshut]]» dagen før var blitt stormet og befridd av tyske soldater i [[Somalia]], og alle terroristene, unntatt [[Souhaila Andrawes]], blitt drept. Samtidig begikk [[Andreas Baader]], [[Gudrun Ensslin]] og [[Jan-Carl Raspe]] selvmord i [[Stammheim-fengselet]].

== Etter Schleyers død ==
Schleyer ble bisatt i en stor statsakt med betydelig medieoppmerksomhet på kirkegården Stuttgart-Sillenbuch den 25. oktober 1977, hvor alle fremtredende tyske politikere deltok. Kansler [[Helmut Schmidt]]s kondolanse til Schleyers enke ble oppfattet som en unnskyldning, siden Schleyers familie ikke hadde vært innforstått med myndighetenes kompromissløse holdning overfor terroristene.{{tr}} Familien hadde sagt seg villig til å betale 15 millioner mark i løsepenger, men ble forhindret i dette av myndighetene. Schleyers sønn hadde reist sak ved forfatningsdomstolen for å få løslatt de fengslede terroristene for å redde sin fars liv, men saken ble avvist kort før utløpet av RAFs ultimatum.

Den tyske arbeidsgiverforeningen og industriforeningen grunnla etter Schleyers død stiftelsen [[Hanns-Martin-Schleyer-Stiftung]] til Schleyers minne. Stiftelsen støtter hovedsakelig unge forskere innen retts-, økonomi- og kulturvitenskaper. Mange gater i Tyskland er blitt oppkalt etter ham. Det samme er [[Hanns-Martin-Schleyer-Halle]], Stuttgarts største arrangementshall.

== Familie ==
Schleyer ble i 1939 gift med Waltrude Ketterer (1916–2008), datter av legen og byråden i [[München]], SA-Obergruppenführer Emil Ketterer. De fikk fire sønner.

Han var en slektning av kunstspråket [[volapük]]s oppfinner, presten [[Johann Martin Schleyer]] og Schleyer var forøvrig katolikk.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur == 
* Lutz Hachmeister: ''Schleyer. Eine deutsche Geschichte''. Beck: München, 2004 (ISBN 3-406-51863-X)
* Klaus Pflieger: ''Die Aktion "Spindy". Die Entführung des Arbeitgeberpräsidenten Dr. Hanns-Martin Schleyer''. NOMOS Verlagsgesellschaft: Baden-Baden, 1997 (ISBN 3-7890-4598-5)
* Carsten Polzin: ''Deutscher Herbst im Bundesverfassungsgericht – Zur verfassungsrechtlichen und verfassungspolitischen Dimension terroristischer Entführungsfälle''. [https://web.archive.org/web/20050515062126/http://www.rz.unibw-muenchen.de/~s11bsowi/pdf/IFSWerkstatt6.pdf]
* ''Dokumentation der Bundesregierung zur Entführung von Hanns Martin Schleyer''. Goldmann, 1977, ISBN 3-442-11154-4

== Filmer == 
* ''Schleyer – Eine deutsche Geschichte'', [[2003]].
* ''Todesspiel'', dokudrama i to deler om bortføringen av Schleyer, [[1997]].
* ''Deutschland im Herbst''

== Eksterne lenker ==
* {{PND|118608142}}
* [http://www.taz.de/pt/2003/08/20/a0108.nf/text taz-Interview mit Lutz Hachmeister über seine Dokumentation zu Schleyer]
* [http://www.schleyer-stiftung.de/ Schleyer-stiftelsen]
* [http://www.rafinfo.de/hist/kap10.php Kapitel "Schleyer & Landshut" von rafinfo.de]
* [https://web.archive.org/web/20040324222511/http://www.ndr.de/ndr/derndr/presse/pressemappen/20030820_schleyer/bio.html Biographische Daten bei NDR Online]

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Otto Andreas Friedrich]]|Hva=President for den tyske arbeidsgiverforeningen (BDA)|Startår=[[1973]]|Sluttår=[[1977]]|Etterfølger=[[Otto Esser]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Hans-Günther Sohl]]|Hva=President for den tyske industriforeningen (BDI)|Startår=[[1977]]|Sluttår=[[1977]]|Etterfølger=[[Nikolaus Fasolt]]}}
{{Slutt boks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Schleyer, Hanns-Martin}}
[[Kategori:Personer fra Offenburg]]
[[Kategori:Tyske jurister]]
[[Kategori:Terrorofre]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:Industrialister]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Røde Armé Fraksjon]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]