Redigerer Hannibal Sehested

:''For den danske statsministeren, se [[Hannibal Sehested (1842–1924)]]''
{{infoboks biografi}}
'''Hannibal Sehested''' (født [[1609]] på [[Kuressaare slott|Arensborg]] på [[Øsel]] i [[Estland]], død [[23. september]] [[1666]] i Passy, [[Paris]]) var en [[Danmark|dansk]] statsmann og [[greve]]. Han var [[stattholder i Norge]] 1642–1651 og bidro til en markant utvikling av det norske statsapparatet.

== Biografi ==
Hannibal var sønn av [[lensherre]] og stattholder på Øsel [[Claus Maltesen Sehested]] og Anne Nielsdatter [[Lykke (adelsslekt)|Lykke]]. I [[1629]] kom han inn på [[Sorø Akademi]], og reiste senere til [[England]], [[Nederland]], [[Frankrike]], [[Tyskland]], [[Italia]] og [[Spania]]. I [[1640]] ble han utnevnt til [[riksråd]]smann. Allerede i [[1636]] ble han forlovet med [[Christian IV]]s og [[Kirsten Munk]]s 10 år gamle datter [[Christiane Sehested|Christiane]], som han giftet seg med like etter at han ble utnevnt til [[Stattholder i Norge|stattholder]] i Norge i [[1642]], han fikk også ansvaret for [[Eiker]]. Han ble aldri utnevnt til lensherre for Eiker, men utførte alle oppgavene en lensherre hadde. Han startet med å bygge opp en privat samling av gårder og [[Sagbruk|sager]] i Drammensdistriktet og opparbeidet seg en ledende posisjon innen norsk [[trelasthandel]]. Han tvang blant annet Hans Lange til å selge sin hovedgård i 1647, [[Strømsgodset]] i [[Skoger]]. 

I Norge bygget han blant annet opp næringslivet og byråkratiet. Han hadde også et mål om å skaffe Norge, og dermed seg selv, størst mulig selvstendighet fra den danske kronen.<ref>[https://runeberg.org/dbl/15/0500.html ''Sehested, Hanibal'', Dansk biografisk Lexikon]</ref>

Ved Hannibals skatteordinans av 20. mai 1644 ble deler av skattesystemet i Norge lagt om. Blant annet ble flere småskatter erstattet av kontribusjonen, senere kalt [[landsskatten]]. Det var først meningen at skatten skulle fordeles etter gårdsklassesystemet. Dette fantes bare på Østlandet, slik at det i 1647 ble endret til at landsskylden skulle danne utgangspunkt for klassesystemet (skattematrikkelen 1647).<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/122686525|tittel=Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag : fra Aslak Bolt til Landkommisjonen|etternavn=Dybdahl|fornavn=Audun|dato=1989|utgiver=Steinkjer museum|isbn=82-991868-0-3|utgave=[Ny utg.]|utgivelsessted=[Steinkjer]|oclc=122686525}}</ref>

I [[1647]] led han et nederlag og ble tvunget til at norske lensherrer skulle betale lensinntektene direkte til det danske [[rentekammer]]et i [[København]]. 

Han fikk svigerfaren til å gi fra seg [[Sem (setegård)|Sem]] og rundt 50 underliggende gårder i Eiker og [[Lier]] i bytte med gårder som Sehested hadde andre steder i Norge. Kongen døde i februar 1648, før makeskiftet var gjennomført, men i april ble det bekreftet av [[riksrådet]].

Etter at [[Frederik III]] kom på tronen i [[1648]] besøkt han og dronning [[Sophie Amalie av Danmark og Norge|Sofie Amalie]] Sehesteds private gods Sem allerede høsten 1648, da de var kommet til Norge for å bli hyllet som konge og dronning. 

Sehesteds fortsatte sine oppkjøp, [[Fossesholm]] med 30 undergårder og sagbruk, [[Skjelbred]] med 17 undergårder, [[Fiskum]] med 12 undergårder, [[Ulleland]] med 8 undergårder og den delen av [[Nesøygodset]] som lå i drammensdistriktet. Hannibal Sehested ble dermed eier av store deler av Eiker, Lier og Skoger. I tillegg hadde han stor inntekt av retten til innkreving av [[Tiende|kirketiende]] i Eiker og Lier, samt at han disponerte [[Prestegård|prestegården]] i Skoger. Det enorme godset på 319 gårder var organisert i to deler med Sem som en hovedgård med 183 undergårder og Strøm som hovedgård med 136 undergårder. 130 av gårdene under Sem lå i [[Haug prestegjeld|Haug]] sogn, 37 i [[Fiskum]], 8 i [[Hof]] og 8 i [[Modum]]. Verdien av godset ble anslått til å være 786 tønner hartkorn, mens Strømsgodset ble ansatt til 754 tønner. I tillegg hadde Sehested inntekter fra leding og fôring fra ytterligere 103 gårder på Eiker. Hans Nilssøn var forvalter av Semsgodset for Hannibal Sehested holdt selv til på Akershus. Den økende makten til Sehested førte til at han fikk fiender flere steder, også blant danske [[Adel|adelsmenn]]. Han ble beskylt for økonomisk misligheter og kong Fredrik III ba om at saken ble nøyere undersøkt i 1651. Dette førte til at han senere samme år måtte avstå alle eiendommene til kongen og fratre sitt embete. De adelige setegårdene ble bortforpaktet av kongen til forskjellige embetsmenn og Hannibal Sehesteds enorme samling av gods ble spredt.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Sem_(%C3%98vre_Eiker)|tittel=Sem (Øvre Eiker) – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2023-01-23|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23701/Austnes_Master.pdf?sequence=1|tittel=Hannibal Sehesteds politikk som stattholder i Norge 1642-1651}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/sehested-hannibal-1609-1666/|tittel=Sehested, Hannibal (1609-1666) {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2023-01-23|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>

Under [[Karl Gustav-krigene]] ble han en slags mellommann mellom [[Frederik III]] og [[Karl X Gustav av Sverige|Karl X Gustav]]. Etter fredssluttningen i [[1660]] var han tilbake i makteliten hos det nye danske eneveldet. Blant annet ble han riksskattemester (finansminister) og diplomat.

<gallery>
Norwegian stamp NK359 1947 Sehested.jpg|[[Karel van Mander (1609–1670)|Karel van Manders]] portrett av Sehested ble i 1947 brukt på et norsk frimerke, som en del av en serie motiver med historiekavalkade til Postverkets 300-årsjubileum.
Mindesten Hannibal Sehested.JPG|Minnesten over Sehested i Jægerspris Slotshave, av [[Johannes Wiedewelt]]
</gallery>

== Se også ==
* [[Hannibalfeiden]]

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* ''Dansk Biografisk Haandleksikon''

== Litteratur ==
*{{Kilde bok
  | forfatter=[[Oscar Albert Johnsen]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=1909
  | artikkel=
  | tittel=Hannibal Sehesteds statholderskab 1642-1651. Et tidsskifte i Norges historie 
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Kristiania
  | forlag=Aschehoug
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | kommentar=
  | url=
 }}
*{{Kilde bok
  | forfatter=Carl Olaf Bøggild-Andersen 
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1946-70
  | artikkel=
  | tittel=Hannibal Sehested. En dansk statsmand
  | bind=1-2
  | utgave=
  | utgivelsessted=København-Århus
  | forlag=Hirschsprung
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | kommentar=
  | url=
 }}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Christoffer Urne]]|Hva=[[Stattholder i Norge]]|Startår=[[1642]]|Sluttår=[[1651]]|Etterfølger=[[Gregers Krabbe]]|}}
{{Verv|Forgjenger=[[Jens Bjelke]]|
Hva=[[Norges rikes kansler|Kansler for Norge]]|
Startår=1648|Sluttår=1660
|Etterfølger=[[Ove Bjelke]]|}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sehested, Hannibal}}
[[Kategori:Danske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Norske stattholdere]]
[[Kategori:Danske riksråder]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Fødsler i 1609]]
[[Kategori:Dødsfall i 1666]]
[[Kategori:Slekten Sehested (fra Nørrejylland)]]