Redigerer Hamsun (film)

{{Infoboks film/wikidata}}
'''''Hamsun''''' er en norsk/svensk/dansk [[spillefilm]] fra [[1996]] om forfatteren [[Knut Hamsun]]s liv, især de siste årene fra 1935 og fram til hans død i 1952

Filmen er regissert av [[Jan Troell]], manus er av [[Per Olov Enquist]]. Filmen er basert på [[Marie Hamsun]]s bok ''Regnbuen'' og [[Thorkild Hansen]]s bok ''Prosessen mot Hamsun''. 

Mesteparten av filmens handling foregår i [[Annen verdenskrig|krigsårene]] og i årene etter frem til Hamsuns død i [[1952]], og det er lagt mest vekt på Hamsuns landssvik og sympati for [[nazisme]]n – og [[rettergang]]en mot ekteparet Hamsun etter krigen.

[[Knut Hamsun]] spilles av [[Max von Sydow]], mens [[Ghita Nørby]] spiller Marie. [[Anette Hoff]] og [[Sverre Anker Ousdal]] spiller henholdsvis Ellinor Hamsun og [[Vidkun Quisling]]. 

Max von Sydow mottok [[Bodilprisen for beste mannlige hovedrolle]] i 1997 for rollen som Knut Hamsun.<ref name="Bodil-1997"/>

== Handling ==
I 1935 ser det ut til at ekteskapet til Marie og Knut Hamsun har fått store problemer. Marie anklager ektemannen for å ha gitt opp alle hans tidligere idealer, og at han skal ha forsømt henne og familien deres ved å arbeide så mye - og at dette skal ha hindret hennes egen karriere som skuespiller og barnebok-forfatter. Som et resultat tar de ut {{skilsmisse}}. Året etter deltar Marie Hamsun ved en tale av Vidkun Quisling, og han kjenner henne igjen som Knut Hamsuns kone. Han overbeviser Marie om at hennes offer for familien ikke var meningsløst. Marie ber derfor Knut om å flytte tilbake til familien. Marie blir medlem av Nasjonal Samling.

Marie kunne snakke flytende tysk, og reiser flere ganger rundt i Tyskland, hvor hun leser fra romanen «Velsignelser av jorden» som Hamsun hadde mottatt Nobelprisen for i 1920. Hun er smigret over at takket være Hamsuns økende popularitet i Tyskland, blir også hennes nesten glemte barnebøker mer populære. Tyskland blir ansett som en viktig alliert mot [[kommunisme]]n. Etter den tyske okkupasjonen av Norge i 1940 møter Knut Hamsun rikskommissær Josef Terboven. På grunn av manglende kunnskaper i tysk, fungerer sønnen [[Tore Hamsun]] som tolk. Etter krigens slutt ble Marie Hamsun dømt til tre års [[tvangsarbeid]]. Knut blir på grunn av sin høye alder ikke fengslet. Men han blir først innlagt på [[aldershjem]], og deretter ved en psykiatrisk klinikk. Han begynner arbeidet med sin siste roman. I årene etter krigen ble ekteparet forsonet, og Marie tok hånd om Knut frem til han døde.

== Skuespillere ==
* Max von Sydow som Knut Hamsun
* Ghita Nørby som Marie Hamsun
* Anette Hoff som Ellinor Hamsun
* Gard B. Eidsvold som Arild Hamsun.
* Eindride Eidsvold som Tore Hamsun
* Åsa Söderling som Cecilia Hamsun
* Sverre Anker Ousdal som Vidkun Quisling
* Erik Hivju som Professor Langfeldt
* Edgar Selge som Josef Terboven
* Ernst Jacobi som Adolf Hitler
* Svein Erik Brodal som Holmboe
* Per Jansen som [[Harald Grieg]]
* Jesper Christensen som Otto Dietrich
* Johannes Joner som Finn Christensen
* Finn Schau som en doktor

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bodil-1997">
{{Kilde www 
|url = http://www.bodilprisen.dk/aar-for-aar/1997-2/
|tittel = Bodilprisen 1997
|besøksdato = 2020-05-11
|utgiver = Bodilprisen.dk
|språk = dansk
}}
</ref> 
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Filmlenker}}

{{Guldbaggen}}
{{Autoritetsdata}}
{{Kursiv tittel}}

[[Kategori:Norske dramafilmer]]
[[Kategori:Norske biografiske filmer]]
[[Kategori:Filmer om norsk historie]]
[[Kategori:Filmer fra 1996]]
[[Kategori:Knut Hamsun]]
[[Kategori:Norske filmer fra 1990-årene]]
[[Kategori:Svenske dramafilmer]]
[[Kategori:Danske dramafilmer]]
[[Kategori:Tyske dramafilmer]]
[[Kategori:Norskspråklige filmer]]
[[Kategori:Filmer om Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Guldbaggen for beste film]]