Redigerer Halvor Myrvoll

{{Infoboks biografi
| bilde = Halvor Myrvoll som soldat i den norske hæren 1920.jpg
| bildetekst = Halvor Anundsson som soldat i [[Hæren (Norge)|Hæren]] i 1920, kort før han begynte å delta i nasjonale skikonkurranser. Hans tydelige [[pasifisme|pasifistiske]] ståsted kommer blant annet til uttrykk i diktet «I kongens klær».
}}
'''Halvor Anundsson Myrvoll''' (født [[15. august]] [[1901]] i [[Bø (Telemark)|Bø]], død [[7. april]] [[1971]] i Bø; opprinnelig '''Halvor Anundsson Orebakken''') var en norsk skiløper, gårdbruker, lokalpolitiker, [[pasifisme|pasifist]] og lyriker fra Bø i Telemark. Han var landskjent som skiløper ([[kombinert]] og [[langrenn]]) i 1920-årene og deltok i en rekke [[Norgesmesterskap]].<ref name="NorskeSkiløpere">{{Kilde bok| artikkel= Myrvoll (tidl. Orebakken), Halvor | tittel = Norske skiløpere: skihistorisk oppslagsverk i 5 bind: Telemark – Sørlandet – Vestlandet | utgivelsesår = 1957 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Skiforlaget  | url = | side = 189}}</ref> Han markerte seg gjennom et livslangt fredsengasjement som blant annet kom til uttrykk i antikrigsdiktene «I kongens klær» og «Ein ungdom spør». Han ble i 1960-årene medlem av det nystiftede [[Sosialistisk Folkeparti]].

==Skiløper==
Han var landskjent som skiløper innen [[kombinert]] og [[langrenn]] i 1920-årene og mottok samlet rundt 75 skipremier. Han kom blant annet på førsteplass i klasse B i landsrennet (tilsvarende NM) på Rjukan i 1924, på andreplass i klasse A i 17-kilometeren i Holmenkollen i 1926, på andreplass i klasse A i landsrennet i Skien samme år og på andreplass i slalåm i landsrennet på Rjukan i 1929.<ref name="NorskeSkiløpere" />

==Bureisning==

Han reiste fra 1930 [[bureising]]sbruket Myrvoll. Myrvoll ble skilt ut fra en av [[Folkestad (Bø)|Folkestad]]gårdene samme år og kjøpt av Halvor Orebakken. «Det var da bare myr, skog og utmark, og Halvor tok straks fatt på arbeidet med å bryte opp dette.»<ref>''Bø-soga; Gards- og ættesoga'', bd. 4, s. 445–447</ref> Myrvoll ble omtalt som et mønsterbruk av lokalhistorikeren Knut H. Nordbø, som skrev at «særlig [Halvor A. Orebakken] har paa sit bureisningsbruk Myrvoll utført et arbeide der vekker almindelig beundring».<ref>{{Kilde bok| forfatter = Knut H. Nordbø | utgivelsesår = 1991 | tittel = Trekk frå folkelivet i Bø i eldre tider | isbn = 8291041016 | utgivelsessted = [Bø i Telemark] | forlag = Bø lokalhistoriske arkiv : Bø bygdemuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010011204027 | side = 50 }}</ref> For dette fikk han bl.a. [[Telemark Landbruksselskap]]s premie i 1935.<ref>''[[Telemark Arbeiderblad]]'' 25. mai 1935 s. 1</ref> I 1937 fikk han også en påskjønnelse fra kommunestyret for bureisingsarbeidet, etter initiativ fra advokat, industrimann og filantrop [[Eivind Eckbo (1873–1966)|Eivind Eckbo]] som også finansierte gaven;<ref>«Gave til dugande nybrottsmann i Bø», ''[[Telemark Arbeiderblad]]'' 18. desember 1937 s. 1</ref> Eckbo hadde nylig bosatt seg i Bø og kjøpt storgården [[Borgja]]. Ved bevilling fra Justisdepartementet tok han navnet Myrvoll etter sitt eget bureisingsbruk i 1935.<ref>''[[Norsk Kundgjørelsestidende]]'' 5. oktober 1935</ref> Han arvet senere også farsgården Orebakken.

==Diktning og politisk engasjement==
Myrvoll markerte seg gjennom et livslangt fredsengasjement som blant annet kom til uttrykk i antikrigsdiktene «I kongens klær» og «Ein ungdom spør». Han skrev også dikt med mer lokale motiver, som delvis ble trykket i aviser og bøker. Blant disse er «Bø song»<ref>Jørgen Roheim, ''Hvor de gamle sier møtes'', s. 119, Porsgrunn, 2007</ref> og «Skihopparvise» (''[[Norsk Barneblad]]'' 1959).<ref>''[[Norsk Barneblad]]'', 72. årgang, 1959, s. 36</ref> Han hadde flere offentlige verv i Bø fra 1935: Han var medlem av skolestyret,<ref>''[[Telemark Arbeiderblad]]'', 10. mars 1937</ref> fattigstyret,<ref>''[[Telemark Arbeiderblad]]'' 8. januar 1938 s. 1</ref> jordstyret og småbruk- og bustadnemnda,<ref>''[[Varden (avis)|Varden]]'', 23. desember 1943</ref> varamedlem av overlikningsnemnda og nemnda for trygdekassa,<ref>''[[Varden (avis)|Varden]]'', 29. november 1943</ref> og medlem av formannskapet.<ref>''[[Fremskridt|Fylkesavisen]]'' 26. januar 1945 s. 1</ref> Han ble i 1960-årene medlem av [[Sosialistisk Folkeparti]] og var blant undertegnerne av oppropet «Stans krigen i Vietnam» som ble trykket i flere norske aviser i 1966.<ref>«Stans krigen i Vietnam», ''[[Dagbladet]]'', 4. juli 1966, s. 13</ref>

==Familie==
Han var gift med Margit Olavsdotter Haugen (1902–1997), datter av mangeårig [[Venstre]]politiker i Bø, Olav Olavsson Haugen. Halvor Myrvoll var etterkommer i mannslinjen av [[capitaine des armes]] Ole Pedersen (1677–1726) fra Sjøbua i [[Sauherad]] og Aaste Sophie Scheidener (død 1798), datter av løytnant Christopher Gothard Scheidener (1673–1737) og Anna Margretha von Hollen (f. ca. 1680), som skal være fra [[Livland]]. Han var også etterkommer av de kjente storbøndene [[Sveinung Vreim]], [[Halvor Steinulvsson Borgja|Halvor Borgja]] og [[Olav Gregarsson Folkestad|Olav Folkestad]] gjennom en rekke slektslinjer.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Stian Henneseid og Gregar O. Nordbø | utgivelsesår = 1986 | tittel = Bø-soga II: Gards- og ættesoga IV | utgivelsessted = | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224019 | side = 445–447 }}</ref>

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Myrvoll, Halvor}}
[[Kategori:Norske kombinertløpere]]
[[Kategori:Norske langrennsløpere]]
[[Kategori:Personer fra tidligere Bø kommune i Telemark]]
[[Kategori:Personer fra Midt-Telemark kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1901]]
[[Kategori:Dødsfall i 1971]]