Redigerer Halvor Christensen

{{Infoboks politiker}}'''Halvor Olaus Christensen''' (født [[18. februar]] [[1800]] i [[Hemnes]], død [[10. juni]] [[1891]] i [[Stavanger]]) var en norsk [[jurist]], [[embetsmann]] og [[politiker]].<br />

== Familie ==
Han var sønn av Eidsvoldmannen [[Christian Christensen Kollerud]] og Mette Marie Colstad.<ref>Lunde, 1968.</ref> 

I 1831 ble han gift med Inger Severine Holth.<ref>Lunde, 1968.</ref> Det hadde tre barn en ugift datter, datteren Agnes som var gift med kaptein og skolestyrer Fredrik Storm og [[Thorvald Christian Christensen]].<ref>Lunde, 1968.</ref> 

== Juristen ==
Halvor Christensen ble i 1820 kopist i [[Kirkedepartementet]]. Han avla juridisk embetseksamen i 1822 med beste karakter, og med tilføyelsen at han «utmerket seg ved grundighet og omfattende kunnskapene".<ref>Lunde, 1968.</ref> 

I 1824 ble han utnevnt til fullmektig i Kirkedepartementet, og i 1828 utnevnt til [[byråsjef]].<ref>Stavanger Amtstidende, 1900.</ref><ref>Lunde, 1968.</ref> 

Han ble [[byfogd]] i [[Stavanger]] i 1832. Han var foruten byfogd, [[magistrat]], skifteforvalter, auksjonsforvalter og [[politimester]]. Alle byens sivile embetsforretninger var under ham.<ref>Lunde, 1968.</ref> Han hadde denne stillingen til 1889, da han tok avskjed.<ref>Stavanger Amtstidende, 1900.</ref>

== Politiker ==
Han representerte Stavanger på alle [[Storting]] mellom 1833 og 1873 med unntak av sesjonene 1851, 1857 og 1859. Han var [[lagtingspresident]] 1845, 1854 og 1862–69, og [[stortingspresident]] 1848, og medlem av de viktigste komitéene, ofte som formann. 

Han var et av Stortingets mest fremtredende og innflytelsesrike medlemmer.{{tr}} Blant de saker han særlig arbeidet for, var innførelsen av [[årlige Storting]] og [[stattholdersaken|stattholderpostens opphevelse]].{{tr}} Ved behandlingen av unionsspørsmålene kjempet han for Norges fulle likestilling i unionen.{{tr}}

== Heder og ære ==
Christensen ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1863 og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1873 «for statsborgerlig og Embedsfortjeneste».<ref>''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'', utgitt av [[Ordenskanselli|ordenskanselliet]] ved O. Delphin Amundsen, Oslo: [[Grøndahl & Søns Forlag]], 1947, s. 39.</ref>

Kongen sendte [[telegram]]er da Christensens feiret 50 års jubileum som embetsmann i 1874 og 50 års jubileum som byfogd 15. februar 1882. Da ble han også sterkt hyllet, og om kvelden arrangerte kommunen en middag for ham i Festivitetslokalet.<ref>Lunde, 1968.</ref>  

''Byfoged Christensens gate'' ligger på [[Våland]] i Stavanger.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Karl Vilhelm Hammer]]: «[https://runeberg.org/salmonsen/2/4/0929.html Christensen, Halvor Olaus]», i ''[[Salmonsens konversationsleksikon]]'', 2. utg., bind IV, s. 881. København: J. H. Schultz, 1916.
* Berhard Lunde: Byfogd Halvor Olaus Christensen ble en institusjon i Stavangershistorie, [[Stavanger Aftenblad]], 27.1.1968.
* Stavanger Amtstidende: Byfoged Christensen, 17.2.1900.
* {{PolSys|10537}}

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Christensen, Halvor}}
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1833–1835]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1836–1838]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1839–1841]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1842–1844]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1845–1847]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1848–1850]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1854–1856]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1862–1864]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1865–1867]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1868–1870]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1871–1873]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]