Redigerer Halvdan Koht

{{Infoboks politiker}}
'''Halvdan Koht''' (født [[7. juli]] [[1873]], død [[12. desember]] [[1965]]) var en norsk [[historiker]], [[litteraturhistorie|litteraturhistoriker]] og [[utenriksminister]] i [[Johan Nygaardsvolds regjering|Johan Nygaardsvolds Arbeiderparti-regjering]] fra 1935 til 1940 (formelt til 1941). Kohts hovedsiktemål som utenriksminister var å holde Norge nøytralt under andre verdenskrig. Han var sterkt kritisk til Storbritannias forsøk på å «driva Noreg ut or nøytraliteten sin og inn i krigen»,<ref>Undersøkelseskommisjonen av 1945. Bind I. Oslo : Aschehoug, 1946 s. 206</ref> men mente Norge som sjøfartsnasjon ikke hadde råd til å havne på tysk side mot Storbritannia. Allerede i 1940 ble han utsatt for hard kritikk internt i regjeringen og måtte samme år gå av, først med permisjon, året etter permanent. Etter krigen ble han sterkt kritisert av bl.a. [[Undersøkelseskommisjonen av 1945|den parlamentariske undersøkelseskommisjonen]] for at Norge hadde hatt en mangelfull forsvarspolitikk og en feilslått nøytralitetspolitikk før krigen, og i media ble han omtalt som «landssviker» og enkelte forlangte sågar dødsdom. Som følge av all kritikken bad han om å bli stilt for [[Riksrett (Norge)|riksrett]], noe som ble avvist av Stortinget. I senere år prøvde han uten hell å få oppreisning. 

Koht var engasjert i internasjonal fredspolitikk rundt 1900 og under [[første verdenskrig]]. Dette skaffet ham også en sentral plass i det norske utenrikspolitiske fagmiljøet fra århundreskiftet og fram til [[andre verdenskrig]]. Koht var medlem av [[Den Norske Nobelkomite]] i årene 1919–1937 og 1941–1942. Koht var dessuten en sentral aktør i norsk språkpolitikk fra 1890-årene til slutten av 1930-årene og stod frem som den fremste tilhengeren av [[samnorsk]] og som arkitekten bak [[Rettskrivningen av 1938|«samnorskreformen»]]. Fra 1916 til 1926 var han nestformann i den første samnorskbevegelsen, [[Østlandsk reisning]]. Fra 1921 til 1925 var han formann i [[Noregs Mållag]]. Kohts språklige linje og sosialistiske orientering gjorde ham upopulær i mange miljøer; historikeren [[Kåre Lunden]] har gått så langt som å si at han ble «eit av dei mest hata» menneskene i Norge etter krigen.<ref name="LundenKK"/>

Som historiker spente hans produksjon over en lang rekke emner fra norgeshistorien, fra middelalderen til samtiden. Han var en radikal kritiker av [[Snorre]]s kongesagaer, som han mente ikke reflekterte begivenheter under den norske rikssamlingen. Han var sentral i forskningen på [[Henrik Ibsen]] i hele første halvdel av det 20. århundre, og bidro til etablering av den historisk-biografiske forskningstradisjonen. Som følge av et usedvanlig bredt engasjement publiserte Koht fra 1891 til sin død i 1965 mer enn 43&nbsp;000 sider, hovedsakelig [[sakprosa]]. Han skrev på bokmål, nynorsk, tysk, fransk og engelsk.

== Oppvekst og familie ==
[[Fil:Portrett av Karen Grude og Halvdan Koht sammen med datteren, Åse, 1907.jpg|thumb|Halvdan Koht med ektefellen [[Karen Grude Koht]] og datteren [[Åse Gruda Skard|Åse]], 1907. {{Byline|[[Ludvig Forbech]]}}]]
Koht vokste opp i [[Tromsø]] som sønn av [[lektor]] og [[Venstre]]-politiker [[Paul Koht]] og Betty Koht. I 1885 flyttet familien til [[Skien]], hvor faren ble ordfører og valgt som stortingsrepresentant for [[Venstre]]. 

I sine erindringer om hvordan han ble historiker, forteller Halvdan Koht at han som barn var glad i å lese. Han fikk for eksempel boken ''[[Robinson Crusoe]]'' av sin bestefar, og leste den 83 ganger.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Koht, Halvdan | utgivelsesår = 1951 | tittel = Historikar i lære | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008043000040 | side = 12}} </ref>

Sommeren 1896 giftet han seg med lærer [[Karen Grude Koht|Karen Grude]] fra [[Jæren]]. Sammen fikk de to barn, [[Åse Gruda Skard]] - senere gift med [[Sigmund Skard]] - og [[Paul Gruda Koht]]. Høsten 1910 flyttet familien inn på Karistua,<ref>[https://barumhistorie.no/Fornebo%20og%20Snaroya%20veb/Karistua.html Boligen «Karistua»]</ref> en [[enebolig]] i [[nasjonalromantikk|nasjonal bondestil]] tegnet av [[Arnstein Arneberg]] på [[Lysaker]]. Dermed flyttet Koht inn i samme nabolag som [[Fridtjof Nansen]] og [[Lysakerkretsen]].

== Studier og de tidligste arbeider ==
Koht ble [[Candidatus magisterii|cand.mag.]] i 1896, og dro året etter på studietur til [[København]], [[Leipzig]] og [[Paris]], hvor han studerte under [[Kristian Erslev]] i København og [[Karl Lamprecht]] i Leipzig.

Fra 1900 til 1908 arbeidet Koht med [[Jens Braage Halvorsen]]s ''[[Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880|Norsk forfatterleksikon]]'', et standardverk i norsk [[humaniora]]. Fra sommeren 1908 til sommeren 1909 oppholdt han seg i [[England]] og [[USA]]. Her så Koht den moderne verdens krefter i spill. Etter dette introduserte Koht klassekamp og «kampen om føda» som sentrale begreper i historieskrivingen sin.

== Koht som historiker ==
[[Fil:Portrett av Halvdan Koht på arbeidsrommet på "Karistua", Lysaker.jpg|thumb|Halvdan Koht leser avisen i arbeidsrommet på [[Karistua]]]]
Som historiker skrev Koht i første rekke om norsk historie. Forfatterskapet og forskningen spenner over hele norgeshistorien fra [[Harald Hårfagre]] og [[rikssamlingen]], via [[dansketiden]] til hans egen samtid.  

Sentralt i historieskrivningen hans stod tanken om klassekamp og at underklassens kamp for rett og makt var en drivkraft bak all samfunnsendring. Kohts historiesyn stod nok i gjeld til [[Marx]], men Koht var aldri doktrinær [[marxist]]. Han hadde ikke et begrep om revolusjonen hvor det gamle ble feid bort. Kohts forståelse av utvikling var snarere organisk, hvor nye samfunn bygde videre på tidligere samfunnsformer. Koht stod dermed i en liberal historikertradisjon, som i Norge var representert ved [[Ernst Sars]]. Selv om Koht mente at økonomi, eiendomsforhold og interessekamp dannet grunnlag for samfunnsutviklingen, la han størst vekt på de politiske forhold. 

Ideologisk passet ikke Koht særlig godt inn i [[Arbeiderpartiet]] i dets mest radikale periode fra 1919 til 1922 da det var tilsluttet [[Komintern]], men desto bedre da partiet sto fram som et [[sosialdemokratisk]] reformparti fra 1933. Koht forlot likevel aldri partiet, som han hadde vært medlem av siden 1911.

Rundt 1910 stod Koht sammen med [[Edvard Bull d.e.]] fremst i den radikale kritikken av kildene til norsk og nordisk middelalderhistorie. Kritikken ble særlig reist mot bruken av [[Snorre]]s kongesager. Koht hevdet at dette var kilder til Norge på 1200-tallet, snarere enn kilder til Norge under rikssamlingen. Koht samlet sine artikler om norsk middelalder i ''Innhogg og utsyn i norsk historie'' (1921). 

Årsaken til at Norge ble lagt under Danmark var ifølge Koht at den norske adelen hadde mistet sitt materielle grunnlag for å holde seg oppe som en nasjonal stand. Adelen så seg ikke lenger tjent med en norsk stat og da [[reformasjonen]] i 1536 gjorde slutt på erkebispesetet i [[Nidaros]], var det ikke lenger noen igjen til å forsvare norsk selvstendighet.

I ''[[Norsk bondereising]]'' (1926) følger Koht den norske bondebevegelsen gjennom historien til den kulminerte på 1800-tallet. Her finner han hele tiden spenninger av samme type, sosiale folkereisinger som også får nasjonale mål fordi de er rettet mot fremmed herredømme.

Koht skrev også historie om andre land og utenlandske statsmenn. I 1911 ga han ut biografien ''[[Otto von Bismarck|Bismarck]]. Statsmanden''. En stor del av forfatterskapet er knyttet til amerikansk historie, hvor ''Den amerikanske nasjonen i upphav og reising'' (1920) er hovedverket.

== Koht som litteraturhistoriker ==
Fra 1904 til 1950-årene var Koht sentral i Henrik Ibsen-forskningen. Sammen med tyske [[Julius Elias]] 1904 ga han ut den første samlingen med brev fra Ibsen. I 1909 var de ansvarlige for å gi ut Ibsens etterlatte skrifter i tre bind. I november 1914 utga han boken ''1814 - Norsk Dagbok Hundre Aar Efterpaa''. I 1930-årene var han sammen med [[Francis Bull]] og [[Didrik Arup Seip]] ansvarlig for 100-årsutgaven av Ibsens skrifter.
 
Kohts biografi om [[Henrik Ibsen]] i to bind (utgitt 1928–29, revidert i 1954) regnes ennå som et av hovedverkene om dikteren. Et grep i biografien var speilingen av Ibsens liv i stykkene hans. Dermed var Koht sentral i å etablere den [[Historie|historisk]]-[[biografi]]ske metode i [[litteraturhistorie]]n, som preget faget til etter andre verdenskrig.

Også innen [[Bjørnstjerne Bjørnson]]-forskningen spilte Koht en nøkkelrolle, gjennom utgivelsen av Bjørnsons brev i tre omganger.

== Språkpolitikk ==
[[Fil:Nygaardsvold Cabinet.jpg|thumb|300px|[[Johan Nygaardsvolds regjering]] presenteres utenfor [[Slottet i Oslo]] [[1935]]. Fra venstre: Finansminister [[Adolf Indrebø]], forsvarsminister [[Fredrik Monsen]], utenriksminister Koht, statsminister [[Johan Nygaardsvold]], landbruksminister [[Hans Ystgaard]], handelsminister [[Alfred Martin Madsen]], sosialminister [[Kornelius Bergsvik]], undervisningsminister Nils Hjelmtveit og justisminister [[Trygve Lie]].]]
I språkpolitikken var Koht pådriver for [[samnorsk]], en utvikling han påvirket fra [[Rettskrivningen av 1917|rettskrivingsreformen i 1917]] og fram til han ble medlem av nemnda som la grunnlaget for [[rettskrivningen av 1938]]. Målet var at skriftspråket skulle bygge på det som kunne kalles for [[folkemål]]et i landet. Folkemålet for Koht var talemålet til majoriteten i både by og bygd. Rundt 1900 gikk han til felts mot riksmålet, som han hevdet bare ble brukt av en minoritet i landet. Riksmålet hadde ikke plass i samnorsken, som i størst mulig grad skulle bygge på talemålet til de brede lag av befolkningen. Til slutt skulle det være ett skriftspråk i Norge. Som ledd i den utviklingen ville han åpne [[bokmål]]et og [[nynorsk]]en for østnorske dialekter. Kohts engasjement for østlandsk kom også til uttrykk i foreningen Østlandsk reisning, hvor han fungerte som nestformann. Denne foreningen holdt på fra 1916 til 1926. 

Fra 1921 til 1925 var Koht leder av Noregs Mållag.<ref>Ivar Eskeland, ''I strid for norsk mål'', Oslo 1956, s. 152</ref> Kohts bidrag til 1917-rettskrivningen, var at han formulerte hovedpoenget i mandatet til nemnda som utformet den,<ref>St.tid. (1937), bind 7b, s. 1756</ref> nemlig: «samling paa grundlag av folkets virkelige talesprog».<ref>St.tid. (1937), bind 7b, s. 1756</ref> Deretter var Halvdan Koht en ivrig pådriver i Arbeiderpartiet for at de skulle ta stilling til språkspørsmålet. I 1921 skrev han en pamplett, på oppfordring fra Centralkomiteen, som het ''Arbeidarreising og målspørsmål''. Her kritiserte han riksmålet, men skrev ikke eksplisitt at samnorsk var målet. Det viktigste var å få fram folkemålet. Det neste bidraget til Koht til Aps språkpolitikk, var i språk- og kulturkomiteen som ble opprettet i 1929. I deres innstilling (som ble lagt fram på landsmøtet i 1930) kom målet om samnorsk folkemål klarere fram, men det var betegnelsene «folkemål» og «arbeiderspråk» som ble brukt. Men det var først i 1936 at Koht lyktes med å gjøre (samnorsk) folkemål til offisiell politikk, da han fikk flertall på landsmøtet for å føre inn «bredere plass til folkemålet» i programmet.<ref>Protokoll fra Aps landsmøte 1936, s. 154</ref> (Allikevel finnes ikke dette i Aps program fra 1936. Dette skyldtes en glipp. En lignende formulering ble istedenfor lagt til i 1939-programmet).

== Koht som utenriksminister ==
[[Fil:Halvdan Koht and Cordell Hull by Harris & Ewing.jpg|thumb|Halvdan Koht (til venstre) sammen med den amerikanske utenriksministeren [[Cordell Hull]] i 1937.]]
Som utenriksminister fra 1935 arbeidet Koht først for å sikre [[Folkeforbundet]]s system for [[kollektiv sikkerhet]]. Da det falt sammen, forsvarte Koht i det lengste den norske nøytralitetslinjen. Etter hjemkomsten til Norge innrømmet han at han hadde tatt for lett på både tyskerne og britene, «som for på vår kyst, lenge før invasjonen». Etter invasjonen avviste Koht alle tyske tilnærmelser. 

I 1938 hadde sendemannen i Berlin, [[Arne Scheel]], kommet «til det resultat at det var hans plikt å henvende sig til Stortinget med en begjæring om å få Koht stillet for [[Riksrett (Norge)|riksrett]] og alle hans forhold som utenriksminister undersøkt», forteller stortingspresident [[C.J. Hambro]] i ''Historisk Supplement'' av 1947,<ref name=Hambro/> men Hambro fikk overtalt ham til å frafalle saken.<ref>Reginald Norbys artikkel «Arne Scheel» i Norsk biografisk leksikon</ref> 

Koht ble utsatt for hard kritikk i [[London-regjeringen]] høsten 1940. Kritikken ble særlig reist av [[Oscar Torp]] og [[Trygve Lie]], og den 22. november samme år gikk han av, først med permisjon, men fra februar 1941 fikk han [[avskjed i nåde]].{{Sfn|Nygaardsvold|s=44}} Resten av krigen levde han i eksil i [[USA]]. I 1945 bad han om riksrett, noe Stortinget avviste. I flere bøker etter krigen forsvarte han valgene han hadde gjort, uten at det ga ham en generell oppreisning i Norge.

== Kohts siste år ==
Også i høy alder fortsatte det å komme bøker og artikler på løpende bånd fra Kohts hånd. Han forble en produktiv, stimulerende og nysgjerrig historiker like til sitt siste leveår, enda han mot slutten var hemmet av både svaksyn og en skrøpelig hånd, noe som betydde at Koht måtte la andre lese for seg og skrive ned det han dikterte.

== Ettermæle ==

Synet på Koht var allerede i hans levetid preget av skarpe fronter, både i forbindelse med den harde kritikken i etterkrigstiden av hans innsats som utenriksminister før og under krigen, og i forbindelse med hans språkpolitiske aktivitet og sosialistiske orientering. [[Kåre Lunden]] har uttalt at han «vart hata etter krigen» og sågar ble «eit av dei mest hata» menneskene i norsk historie: «Same året som han døde, i 1965, ropte framleis vaksne menneske etter han: 'Dra til helvete'. På 60-talet kom det enno krav i avisa om at han måtte få dødsstraff. [...] Ikkje nokon vart rakka så ned på som Koht. Kombinasjonen av sosialt opphav og politisk orientering var berre eitt av fleire trekk i det biletet».<ref name="LundenKK" /> Barnebarnet Torild Skard har uttalt at Koht var «uglesett» etter krigen.<ref>Intervju med Torild Skard i Budstikka 28. november 2011</ref>

== Bibliografi ==
{{Utdypende|Halvdan Kohts bibliografi}}

== Referanser ==
<references>
<ref name=Hambro>{{ Kilde bok | forfatter = Hambro, C.J. (1885-1964) | utgivelsesår = 1947 | tittel = Historisk supplement | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020501060 | side =75}}</ref>

<ref name="LundenKK">[http://www.klassekampen.no/406/article/item/null/det-kohtske-knot Det kohtske knot], Klassekampen</ref>
</references>

== Biografier ==
* [[Åsmund Svendsen]] ''Halvdan Koht veien mot framtiden en biografi'', 2013 ISBN 978-82-02-41394-1
* [[Sigmund Skard]] ''Mennesket Halvdan Koht'', 1982 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071000029 skannet  utgave i bokhylla.no]) ISBN 8257401692
* Fred Ivan M. Sydengen ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-7062  Halvdan Koht, fredstanken og forholdet til stormaktene 1935-1939 mellom nedrustning og territoriell ekspansjon]'' Hovedoppgave i historie - Universitetet i Oslo, 2003

== Litteratur == 
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= [[Undersøkelseskommisjonen av 1945]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1946
  | artikkel=
  | tittel= Undersøkelseskommisjonen av 1945
  | bind=I
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=Utgitt av Stortinget
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011906074 
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= {{SfnRef|Nygaardsvold1947}}
  | forfatter=[[Johan Nygaardsvold|Nygaardsvold, Johan]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1947
  | artikkel=
  | tittel= Statsminister Johan Nygaardsvolds beretning om den norske regjerings virksomhet fra 9. april 1940 til 25. juni 1945
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=utgitt av Stortinget
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020201030
 }}
* Axel Scheel: ''Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 - 14. januar 1941'' (Kolofon Forlag, 2016), ISBN 978-82-300-1546-9.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.dagbladet.no/66336409 – Jeg sa nei til tyskerne]
* {{Nbsøk|Koht, Halvdan|bøker av|bøker med}}

{{Norges utenriksministre til 1940}}
{{Den Norske Nobelkomites medlemmer}}
{{KohtogSkard}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Koht, Halvdan}}
[[Kategori:Norske utenriksministre]]
[[Kategori:Ap-statsråder]]
[[Kategori:Norske statsråder 1905–1940]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske historikere]]
[[Kategori:Norske litteraturhistorikere og litteraturkritikere]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske bibliografer]]
[[Kategori:Gunnerusmedaljen]]
[[Kategori:Personer fra Tromsø kommune]]
[[Kategori:Personer fra Skien kommune]]
[[Kategori:Norges Fredslag]]
[[Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]
[[Kategori:Ibsenforskere]]