Redigerer Halshogging

[[Fil:Fra Angelico 066.jpg|thumb|«Halshoggingen av [[Kosmas og Damian]]», av [[Fra Angelico]].]]
[[Fil:Felice Beato éxecution.jpg|thumb|Halshugging i Japan, [[1860]]. (Foto: [[Felice Beato]].)]]
'''Halshogging''' eller '''dekapitasjon '''er en av de eldste [[liste over henrettelsesmetoder|henrettelsesmetoder]] som er kjent, og består i at hodet skilles fra kroppen. Den utføres ved at halsen hogges, normalt med øks eller sverd, noe som fører til at døden inntreffer praktisk talt umiddelbart. Halshogging har også blitt utført mekanisk, med [[giljotin]]. 

Døden inntreffer som en følge av massivt [[blodtrykk]]sfall og fullstendig mangel på [[oksygen]]tilførsel til [[hjerne]]n. Bevisstløshet inntreffer normalt umiddelbart, og den halshogde er hjernedød etter maksimalt noen sekunder. 

Noen har likevel forsøkt å trekke i tvil om døden inntreffer med en gang, da primitive forsøk angivelig har vist følelsesmessige reaksjoner etter at hodet var skilt fra kroppen. Det har da blitt påstått at en halshugget person kan være bevisst en kort tid. Det regnes dog som usannsynlig.

Tradisjonelt har det i mange [[Europa|europeiske]] land vært slik at dømte fra [[allmue]]n ble halshogd med [[øks]], mens [[adel]]ige ble halshogd med [[sverd]]. I arabiske land og i en del asiatiske land har sverdet vært vanligste redskap for alle samfunnslag. 

Halshogging regnes som en av de metoder som fører til sterkest påkjenning for [[skarpretter]]en. Selv når han lykkes med å skille hodet fra kroppen med ett hogg, noe som er vanskelig og krever både presisjon, et egnet redskap, og at den dømte forholder seg helt i ro, fører kuttingen av hovedpulsåren til en meget kraftig [[blod]]strøm. Dersom det ikke lykkes å utføre henrettelsen med ett hogg, vil påkjenningen øke drastisk, ettersom den dømte påføres store lidelser. Da søstrene [[Anne og Alet]] Christophersdatter ble halshogd i [[Øyestad]] sogn 24. mai [[1771]], etter å ha tatt livet av et ukjent antall mennesker med [[gift]], gikk det galt under henrettelsen av den yngste søsteren, Anne: «''Efterat den høire Haand var afhugget, førte Mestermanden endelig det Hug, der skulde bringe den Ulykkelige Døden. Men det blev dog ikke Dødshugget. Øxen traf hende ikke rigtigt, og man saa Pigen opløfte sit Legeme og gjøre nogle svage Bevægelser med den Haand hun endnu havde tilbage. Det andet Hug mislykkedes ligeledes. Først ved det tredie Hug faldt Hovedet, snarere afskaaret end afhugget. Menneskeslagteren havde Blodpletter i Ansigtet. Alet laa [[besvimet]] paa Skafottet.''»<ref>{{Wikikilden|Anne og Alet}}</ref>

Da den 76 år gamle [[Anton Lædel]] i [[1833]] skulle henrette [[Nils Narumseie]], som selv hadde drept åtte mennesker med øks, måtte han hogge til fire ganger før hodet var så noenlunde av. De siste slintrene måtte nærmest sages over.<ref> Sørnes, Torgrim (2009): ''Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876'', forlaget Schibsted, Oslo, ISBN 978-82-516-2720-7. s.164</ref> En [[Danmark|dansk]] bøddeløks var så tung at [[bøddel]]en bare lot den falle. Tyngden var i seg selv nok til å skille hodet fra kroppen. Svenske skarprettere måtte derimot svinge øksen over hodet som om de skulle kløyve ved. Den [[Bergen|bergenske]] bøddeløksen veide noe under fire kilo, med en egg på 41 cm. Før henrettelsen leste presten [[Fader Vår]] med ryggen mot blokken, som fungerte som hoggestabbe. [[Rakker]]en satt på huk foran den dømte, og holdt tak enten i ørene eller i halsduken for å hindre den dømte i å rykke til seg hodet. Det ble anbefalt den dømte å ha bind foran øynene, men dette var frivillig. Presten stod med ryggen til og bad høyt, noe man håpet den dømte ville ta del i, og i løpet av bønnen skulle så bøddelen la øksen falle.<ref> Sørnes, Torgrim 82009): ''Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876'', s. 24-25</ref>

I [[Norge]] var offentlig halshogging den vanlige henrettelsesmetode for sivile lovbrudd inntil dødsstraff i fredstid ble avskaffet. Den siste som ble henrettet ved halshogging i [[Norge]], var [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]], som måtte bøte med livet i [[Løten]] [[25. februar]] [[1876]] foran 3.000 mennesker. Ved [[landssvikoppgjøret]] i [[1945]] benyttet man [[arkebusering]] (skyting).

I dag er [[Saudi-Arabia]] det eneste land som benytter halshogging. [[Qatar]], [[Jemen]] og [[Iran]] har beholdt metoden i lovbøkene, men den brukes ikke. 

[[Islamisme|Islamistiske]] grupper har også en rekke ganger halshogd gisler i blant annet [[Irak]], [[Afghanistan]] og på [[Filippinene]].<ref>[http://www.cfr.org/publication/9235/ «Abu Sayyaf Group (Philippines, Islamist separatists)»]   {{Wayback|url=http://www.cfr.org/publication/9235/ |date=20080220084125 }} ''Council on Foreign Relations''. 5. november 2008</ref> Andre kriminelle bander rundt om i verden har også benyttet halshugging.

[[Selvmord]] ved halshogging er svært sjelden, men ikke helt ukjent. I [[2003]] var det en mann i [[Storbritannia]] som halshogde seg selv med en hjemmelaget giljotin som hadde en elektrisk utløser. Det hadde tatt uker å konstruere den.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/england/tyne/2974083.stm «Guillotine death was suicide»], BBC 24. april 2003</ref>

== Se også ==
* [[Dødsstraff]]
* [[:Kategori:Personer henrettet ved halshogging|Personer henrettet ved halshogging]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dødsstraff]]