Redigerer Hallkjell Huk

'''Hallkjell Huk''' var en [[lendmann]] i [[Norge]] i første halvdel av [[1100-tallet]]. Hallkjell tilhørte [[Blindheimætten]], en stormannsslekt fra [[Sunnmøre]], og var i tjeneste hos den norske kongen [[Harald Gille]]. 

== Lendmann hos Harald Gille ==
Hallkjell er kjent som mannen som en gang i [[1120-årene]] fikk hentet [[Harald Gille]] fra [[Irland]]. Harald hadde irsk mor, og påstod at faren hans var [[Magnus Berrføtt]] ([[Kongerekken|norsk konge]] [[1093]]-[[1103]]).<ref>Moseng m.fl (2007): 113-114</ref>  [[Snorre]] forteller i ''[[Magnussønnenes saga]]'' at Hallkjell reiste til Sudrøyene («sør-øyene», det [[Norrønt (språk)|norrøne]] navnet på [[Hebridene]]), hvor han møtte Harald, som da hadde kommet fra Irland. Hallkjell tok med både Harald og moren hans til Norge og kong [[Sigurd Jorsalfare]]. Sigurd var, dersom Haralds påstander om farsætt var riktig, Haralds halvbror. Sigurd krevde at Harald skulle bære [[jernbyrd]] for å bevise herkomsten sin. Harald bestod prøven, og ble anerkjent som Sigurds bror.<ref>Snorre: Magnussønnenes saga, kap. 26</ref>

Kong Harald ble drept i [[1136]], og sønnene [[Sigurd Munn|Sigurd]], [[Inge Krokrygg|Inge]] og [[Øystein Haraldsson|Øystein]] ble konger. Det oppstod i [[1155]] splittelse blant brødrekongene, der Sigurd og Øystein gikk sammen mot Inge for å frata ham kongeverdigheten.<ref>Moseng m.fl (2007): 126</ref> Både Hallkjell og sønnene hans støttet først Øystein og Sigurd, men etter at Sigurd ble drept senere samme år gikk begge Hallkjells sønner over til Inge.<ref>Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 30</ref> Kong Øystein skal ha vært svært pengekjær, og etter en tale kongen holdt etter noen kamper i [[1157]] lar Snorre Hallkjell uttale følgende: «La nå gullkistene dine følge deg og verge landet ditt.»<ref>Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 31</ref> Kort tid etter ble Øystein drept av Hallkjells sønn [[Simon Skalp]].<ref>Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 32</ref> Etter dette hører vi ikke noe mer om Hallkjell, og kanskje døde han kort tid etter.

== Blindheimætten ==
Hallkjell tilhørte den såkalte Blindheimætten, fra [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]] på [[Sunnmøre]].
I [[middelalderen]] sørget de mektigste [[ætt]]ene i landet for å gifte seg med hverandre, slik at eliten var knyttet sammen i et landsomfattende nettverk. Blindheimætten, og også [[Giskeætten]] og Rein-ætten (slekten som bodde på gården [[Rein kloster|Rein]] i Trøndelag), stammet alle fra den [[Angelsaksere|angelsaksiske]] høvdingen [[Skule Kongsfostre]]. Skule fulgte med kong [[Olav Kyrre]] fra [[England]] til Norge etter [[slaget ved Stamford bro]] i [[1066]], og Hallkjell Huk var blant Skules mange mektige etterkommere.<ref>Krag (2005): 254-255</ref>

Hallkjell var sønn av lendmannen Jon Smørbalte, og hadde to sønner; [[Simon Skalp]] og [[Jon Hallkjellsson]]. Begge sønnene ble gift med døtre av Harald Gille, henholdsvis Maria og [[Margaret Haraldsdatter|Margaret]]. Jons sønn, som også het Hallkjell, ble senere leder for [[Øyskjeggene]], en gruppe som kjempet mot kong [[Sverre Sigurdsson]].<ref>Blindheimætten. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 21. september 2016 fra https://snl.no/Blindheim%C3%A6tten.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Krag, Claus, ''Vikingtid og rikssamling 800-1130'', Aschehougs Norgeshistorie. Aschehoug, Oslo 2005
* Moseng, Opsahl, Pettersen & Sandmo, ''Norsk historie 750-1537''. Universitetsforlaget, Oslo 2007
* Snorre Sturlason, ''Norges kongesagaer''. Oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/Blindheim%C3%A6tten Blindheimætten] hos [[Store norske leksikon]]

[[Kategori:Blindheimætten]]
[[Kategori:Nordmenn fra norrøn tid]]
[[Kategori:Norske lendmenn]]
[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]
[[Kategori:Nordmenn fra middelalderen]]
[[Kategori:Nordmenn på 1100-tallet]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]