Redigerer Hallingdialekt

'''Hallingdialekt''' eller '''hallingmål''' beskriver [[talemål]] som snakkes i [[Hallingdal]] i [[Buskerud]]. Hallingmål er [[østlandsk]] og hører til dialektgruppa [[midlandsmål]] (også kalt ''fjellbygdmål''), som tradisjonelt snakkes i dalstrøka på [[Østlandet]]. Til gruppen hører også [[valdresmål]], [[gudbransdalsk]], [[telemarksmål]], [[numedalsk]], [[sigdalsk]], [[eggedalsk]] og [[kryllingmål]].

==Kjennetegn==
Dialekten har tradisjonelt [[kløyvd infinitiv]], og kjennetegnes ved typisk [[nynorsk]]-nære vendinger. Eldre hallinger bruker stort sett [[oblik kasus]] og flertallsbøying av [[verb]]. Pronomen samsvarsbøyes tradisjonelt i kasus: ''Åt garde sino''. 

Eksempel: ''E va uppe hjå'o mor o såg ette sauidn henna''. Varianten ''-idn'' eller ''-adn'' er et typisk målmerke i dalen (felles for Hallingdal og [[Valdres]]). Sammentrekningen '''n'' skriver seg fra dativspronomenet ''hona'' i hunkjønn. Tilsvarende for hankjønn er ''hono'', slik at man får de noe uvanlige ''hjå'o mor'', ''hjå'n far''.

==Lokale forskjeller==
[[Ål]] og [[Hol (Buskerud)|Hol]] skiller seg stort sett fra den øvrige dalen ved fravær av ø-[[omlyd]] på korte, mørke vokaler. Ålingene og Holingene sier for eksempel ''folk'' mens de fra [[Torpo]] og resten av Hallingdal sier ''følk''. Et annet typisk trekk er at vokalene blir trangere jo lenger ned i dalen en kommer, slik at folk i [[Flå]] og [[Nesbyen (kommune)|Nesbyen]] gjerne trenger ''y''-lyden sammen til i. [[Gulsvik]]ingene kommer fra den sydlige delen av Flå, og sier også ''je'' i førsteperson, i stedet for ''e'', som i det øvrige Hallingdal. Her finner vi en overgang til talemålet i [[Krødsherad]] og de andre omringende stedene.

==Kulturpress==
I dag er hallingen under sterkt press fra talemålet i [[Oslo]], noe som merkes best på [[Geilo]]. Kulturbevisste hallinger holder etter måten bedre på målføret sitt. Kvinnene viser seg å være dårligst til å holde på dialekten sin.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske dialekter]]
[[Kategori:Kultur i Buskerud]]