Redigerer Halfdan Nobel Roede

{{Infoboks skuespiller}}
'''Halfdan Nobel Roede''' (1877–1963) var en norsk pianist, komponist, filmregissør, kinodirektør og kunstsamler. Han var en av pionerene innen norsk film. 

Halfdan Nobel Roede tok eksamen ved [[Oslo handelsgymnasium]] i 1895 og drev en beskjeden forretningsvirksomhet før han slo inn på en karriere som musiker og komponist. Han og hans kone Ida Aubert bodde som nygifte i [[Paris]] fra 1902 til 1906. Der studerte han musikk og fikk interesse for moderne malerkunst, film og fransk [[kabaret]].

Som musiker komponerte han en del «lettere» musikk, mest kjent er han for ''Chagrin d’amour'', ''L’amour qui pleure'' og ''Valse Nobel''. I 1919 var han en av initiativtakerne til stiftelsen av [[Oslo-filharmonien|Filharmonisk Selskap]], hvor han var formann 1920–1927. 

== Filmprodusent og kinoeier ==
[[Fil:Henri de Toulouse-Lautrec 043.jpg|thumb|250px|Henri de Toulouse-Lautrec 1895: La Goulue danser i «Moulin Rouge». Mannen i forgrunnen med høy hatt er [[Oscar Wilde]].]]Roede regisserte i perioden 1911 – 1912 fire filmer for produksjonsselskapet Internasjonalt Film Kompagni A/S, og en utenfor. Selskapet produserte i løpet av de to årene fem filmer, fire filmer av Roede og en film som [[Pehr Qvernstrøm]] regisserte. Hans første film het ''[[Fattigdommens forbandelse]]'' (1911), etter et filmmanus av [[Victor Mogens]]. Filmen ble markedsført som «Den første norske kunstfilm». Samme år kom ''[[Under forvandlingens lov]]'' (1911) (basert på et manuskript av [[Peter Lykke-Seest]]). Filmen handlet om utroskap og forsoning. Filmen regnes for å være den eldste norske film som er bevart.<ref>{{Kilde www|tittel = Under Forvandlingens Lov|url = http://www.cinemateket.no/141644/filmhistoriekurs-under-forvandlingens-lov|verk = www.cinemateket.no|besøksdato = 2015-11-08|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160304235652/http://www.cinemateket.no/141644/filmhistoriekurs-under-forvandlingens-lov|arkivdato = 2016-03-04}}</ref> I 1912 kom hans tredje film, den dramatiske ''[[Hemmeligheden]]'' – og samme år dokumentaren ''[[Alt for Norge (film)|Alt for Norge]]'', som handlet om en [[Ballong (luftfartøy)|ballongferd]] fra Bislet stadion i Kristiania til Braenmoen i Solør. I 1912 kom hans femte og siste film ''[[I frihetens bur]]''.   

Produksjonsselskapet Internationalt Films Kompani A/S ble stiftet i 1910 med Roede som medeier og etterhvert eneier. Det ble omdannet til personlig firma i 1922 og besto til begynnelsen av 1930-årene.
   
Roede eide en rekke kinoer i Kristiania og Oslo:<ref>Disen, Ole P. H.: ''Den store illusjonen: Filmbyråenes historie''. Oslo, Norske filmbyråers forening 1997</ref> 
* Kosmorama, [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] 4, åpnet 1911
* [[Paladstheatret]], [[Karl Johans gate]] 41, åpnet 1914
* Cirkus Verdensteater i sirkusbygningen på hjørnet av [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggata]] og [[Bakkegata (Oslo)|Bakkegata]] i [[Christiania Tivoli|Tivoli]]
* Raadhusbiografen i Tivolis festivitetslokale med inngang fra Bakkegata
* [[Colosseum kino]], [[Fridtjof  Nansens vei (Oslo)|Fridtjof  Nansens vei]] 6, oppført av Roede 1928
* Nordstrand kino, [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] 238, åpnet 1935, ble eid av Roede etter at de andre Oslokinoene var overtatt av [[Oslo Kinematografer]]

Da Oslo Kinematografer ble stiftet som [[Oslo kommune]]s kommunale [[monopol]]selskap, overtok det alle private kinoer i Oslo. Roede hadde håpet å få stillingen som kinodirektør, men den gikk til [[Jens Christian Gundersen]]. For å fortsette privat kinodrift tok Roede initiativet til å oppføre [[Colosseum kino]] ved [[Majorstuen]] i [[Aker]], rett utenfor bygrensen, men lett tilgjengelig for alle Oslofolk. Den ble snart en farlig konkurrent for det kommunale selskapet, og direktør Gundersen klarte å få kontroll over den ved å true med at byråer som leverte film til Colosseum ville bli utestengt fra Oslokinoene.<ref>Disen, Ole P. H.: ''Den store illusjonen: Filmbyråenes historie''. Oslo, Norske filmbyråers forening 1997</ref>

I flere av Nobel Roedes kinoer utstyrte han lokalene med bilder fra sin store kunstsamling. Malerier av [[Rudolf Thygesen]] var å se på veggene i Raadhusbiografen, av [[Paul Gauguin]] i Paladstheatret, og trykk av [[Edvard Munch]].<ref>Ydstie, Ingebjørg: «Les cinémas-galeries d’art de Halfdan Nobel Roede», I: ''Edvard Munch, l'oeil moderne 1900-1944'', Utstillingskatalog Centre Pompidou, Paris 2011, s. 174-181</ref>

== Teaterdirektør ==

Halfdan Nobel Roede hadde under oppholdet i Paris blitt interessert i byens kabareter, særlig de kjente ''Le Théâtre du Grand-Guignol'' og ''Le Chat Noir'' på [[Montmartre]]. Han var med på å etablere kabareten [[Chat Noir]] i inngangsbygningen til byens [[fornøyelsespark|Tivoli]] i 1912, sammen med [[Bokken Lasson]]. I 1919 overtok han Chat Noir og bygget lokalene om til kabareten ''Den røde Lykte'', med [[Herman Wildenvey]] som kunstnerisk leder. Til åpningen komponerte og skrev Roede en sang med omkvedet «Mesdames messieurs, pinadø, her skal lykten være rød ...». På de røde veggene i lokalet hengte han to store malerier av [[Henri de Toulouse-Lautrec]] som han hadde kjøpt i Paris i 1914. De var bestilt i 1895 av den kjente danserinnen «La Goulue» (Louise Weber) fra [[Moulin Rouge]], en venn av Toulouse-Lautrec, som reklameplakater for hennes friluftsscene i en fornøyelsespark i Paris. Her hengte han også opp Edvard Munchs frise fra [[Max Reinhardt]]s eksperimentalscene i [[Berlin]]. I 1923 måtte Roede stenge kabareten på grunn store underskudd, og kunstverkene ble solgt. De to store maleriene av Toulouse-Lautrec ble forsøkt solgt til [[Louvre]] i Paris, men museet avslo. De ble i stedet solgt til kunstgalleriet Barbazanges, som skar ut flere mindre bilder som var lettere å selge. Det førte til en offentlig skandale som tvang Louvre til å kjøpe alle bildene og lappe dem sammen. De er nå utstilt i [[Musée d'Orsay]].<ref>Ydstie, Ingebjørg: «Les cinémas-galeries d’art de Halfdan Nobel Roede», I: ''Edvard Munch, l'oeil moderne 1900-1944'', Utstillingskatalog Centre Pompidou, Paris 2011, s. 174-181</ref> 

Inspirert av sangeren og teatermannen ''Félix Mayol'' (1872–1941) startet han [[Mayol-teatret]] i Oslo i 1921, etter å ha kjøpt [[Universitetsgata]] 26, som [[Det norske Studentersamfund]] solgte i 1918. Han engasjerte [[Rudolf Rasmussen]] som kunstnerisk leder. Det gikk bra i noen år med kabareter og revyer. [[Per Aabel]] og [[Einar Rose]] debuterte her, [[Kirsten Flagstad]] medvirket, og [[Christian Sinding]] skrev musikk. Men også Mayol-teatret måtte stenge etter noen år, og Studentersamfundets gamle bygning ble solgt til [[Frydenlunds bryggeri]], som åpnet ølhallen «Humlen» i 1927

== Boliger ==

Roede kjøpte i 1920-årene gården [[Tuengen]] i [[Aker]], ''Tuengveien'' 10, og bosatte seg der. Da hans mange feilslåtte prosjekter gikk ut over økonomien, ble utparsellering og salg av byggetomter en nødvendig inntektskilde.

Han bodde sommerstid i sveitserhuset Fagerheim (fra begynnelsen av 1900, til rundt 1920). Huset ligger øverst i Fjelstadbakken i Son og var et samlingssted for tidens kunstnere, og [[Ludvig Karsten]] var en av hans venner og leide en stund hos ham.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Disen, Ole H. P.: ''Den store illusjonen: Filmbyråenes historie''. Oslo, Norske filmbyråers forening 1997.
* Ydstie, Ingebjørg: «Les cinémas-galeries d’art de Halfdan Nobel Roede», I: ''Edvard Munch, l'oeil moderne 1900-1944'', Utstillingskatalog Centre Pompidou, Paris 2011, s. 174-181.

== Kilder ==
* [http://www.stumfilm.no/norsk_filmhistorie_1911_1919_pionertiden.html ''NORSK FILMHISTORIE 1911 – 1919 PIONERTIDEN'']

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}} 

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Roede, Halfdan Nobel}}
[[Kategori:Norske filmregissører]]
[[Kategori:Norske musikere]]
[[Kategori:Norske komponister]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Alumni fra OHG]]