Redigerer Halfdan Hegtun

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Halfdan Hegtun.jpg|mini|Halfdan Hegtun på Marienlyst, 1964.{{Byline|[[Rigmor Dahl Delphin]] / [[Oslo Museum]]}}]]
'''Halfdan Anthony Hegtun''' (1918–2012)<ref name="NRK25des2012">[http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.10852947 Halfdan Hegtun er død] på nrk.no Publisert 25. desember 2012. Besøkt 26. desember 2012.</ref> var en norsk [[historiker]], [[filolog]], [[journalist]], [[forfatter]], [[politiker]] og kringkastingsmann. 

Han arbeidet for [[BBC]] 1948–1949, og gikk deretter over til [[NRK]], hvor han senere ble [[radiodirektør|programdirektør for NRK radio]] (1973–1981).<ref name="MagiskeØyeblikk">{{Kilde bok|url=|tittel=Magiske Øyeblikk – Høydepunkter fra NRK Radiosporten gjennom 70 år|forfatter=[[Arve Fuglum|Fuglum, Arve]]|forlag=[[N.W. Damm & Søn]]|isbn=82-04-08700-4|utgivelsessted=|side=48, 50, 62, 68 og 70|artikkel=|utgivelsesår=2003}}</ref> Han var [[stortingsrepresentant]] for Akershus i to perioder 1965–73.

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Halfdan Hegtun ble [[cand.mag.]] i 1941, og i 1946 ble han [[Candidatus philologiæ|cand.philol.]] med [[hovedfag]] i [[historie]]. I fagkretsen hadde han også norsk og engelsk.<ref name=":0" /> 
====BBC====
Fra 1946 til 1948 arbeidet han som lektor ved Hegdehaugen skole, og deretter var han ansatt ved BBCs norske avdeling i London 1948–1949.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103019|tittel=Gyldendals store konversasjonsleksikon|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|kapittel=Hegtun, Halfdan Anthony|utgivelsesår=1959}}</ref> 
====NRK====
Da Hegtun i 1949 kom tilbake fra London, begynte han som programsekretær i NRKs dagsnytt- og aktualitetsavdeling.<ref name=":0" /> I 1956 ble han ansatt som redaksjonssekretær i NRKs utenriksavdeling.<ref name=":0" />

Gjennom sine mange år i NRK ble Hegtun kjent for både reisereportasjer og sportsjournalistikk, men også som humorist.

Som sportsjournalist i NRK rapporterte han fra [[Sommer-OL 1956|OL i Melbourne]] i 1956, hvor han rapporterte på [[kortbølgeradio]] om Norges første OL-gull i [[friidrett]] på 36 år. Prestasjonen i Melbourne var [[Egil Danielsen]]<nowiki/>s gullmedalje i [[Friidrett under Sommer-OL 1956 – Spydkast herrer|spydkast]]. Hegtun kommenterte også under [[Friidrett under Sommer-OL 1956 – 800 meter herrer|800 m]]-konkurransen i samme OL, der [[Audun Boysen]] tok bronsemedalje.

Under [[Vinter-OL 1952]] i Oslo kommenterte Hegtun [[Alpine grener under Vinter-OL 1952|alpine øvelser]] sammen med [[Jakob Vaage]], og [[Nordiske grener under Vinter-OL 1952|langrenns- og skihoppøvelser]] sammen med [[Rolf Kirkvaag]].<ref name="MagiskeØyeblikk" />

=== «Even Brattbakken» ===
På 1950-tallet skapte Hegtun en rollefigur for det direktesendte radioprogrammet ''[[Rundtomkring (radioprogram)|Rundtomkring]]'' som han døpte «Even Brattbakken».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070501051|tittel=Kom nærmere!|forfatter=Kirkvaag, Rolf|forlag=Gyldendal|isbn=8205123977|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=17|sitat=Og det var i "Rundtomkring" Halfdan Hegtund fødte radio-"Even Brattbakken".|utgivelsesår=1980}}</ref> Som Brattbakken opptrådte han deretter hyppig i radio ved siden av sitt «egentlige» arbeid i NRK, og senere ble figuren også brukt i underholdningsinnslag på TV.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090107005|tittel=Illustrert årsbind Kringla heimsins|forlag=Nasjonalforlaget|utgivelsessted=Oslo|side=|kapittel=Hegtun, Halfdan Anthony|sitat=Hegtun er meget allsidig i sitt programarbeid, hans reisereportasjer, sportsreportasjer, og ikke minst hans humørfylte "Even Brattbakken", har vunnet anerkjennelse i vide kretser.|utgivelsesår=1958}}</ref> Brattbakken ble en kjent og populær figur rundt om i Norge med sin brede totendialekt og sine særegne betraktninger om stort og smått både lokalt og globalt.<ref name=":1" />

I det norske oppslagsverket ''[[Kringla Heimsins (leksikon)|Kringla Heimsins]]'' (1958) omtales Hegtuns arbeid i NRK slik: «Hegtun er meget allsidig i sitt programarbeid, hans reisereportasjer, sportsreportasjer, og ikke minst hans humørfylte "Even Brattbakken", har vunnet anerkjennelse i vide kretser.»<ref name=":0" />  Hegtun tok også oppdrag som «Even Brattbakken» utenom sitt virke i NRK, som frilansunderholder blant annet ved jubileer og festmiddager.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016111048544|tittel=Statens gartnerskoles forening av 1919 : 1919-1959|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=67-69|kapittel=Verdig og vellykket 40-års jubileum|sitat=Ved desserten, kom den ikke så helt ukjente "Even Brattbakken" på besøk.|utgivelsesår=1959}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050201065|tittel=Vær hilset! Nordlændingernes forening, 1862-1962|forfatter=Ytreberg, Nils A.|forlag=Nordlændingernes forening|utgivelsessted=Oslo|side=161|sitat=Senere kom Kringkastingas Halfdan Hegtun og fortalte om opplevelser ute og hjemme. Han avsluttet med sin berømte humoreske "Even Brattbakken".|utgivelsesår=1962}}</ref> Han utga dessuten to bøker under [[pseudonym]]et «Even Brattbakken».
=== Politiker ===
Hegtun ble innvalgt på [[Stortinget]] for partiet [[Venstre]] i 1965. Etter Venstres opprivende årsmøte på [[Røros]] i 1972 i forbindelse med striden om [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|EF-avstemningen]], fulgte Hegtun [[Bent Røiseland|Røiseland]]-fraksjonen og var med på å stifte Det Nye Folkepartiet, som senere skiftet navn til [[Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)|Det Liberale Folkepartiet]] (DLF). Hegtun satt på Stortinget sammenhengende i perioden 1965–1973; fra 1972 som representant for DLF. Han gikk senere tilbake til Venstre, og representerte partiet i kommunestyret i [[Bærum]].
== Bibliografi ==
Opp gjennom årene utga Hegtun en rekke bøker; emnene spente fra sport via verdenspolitikk og historie til humoristisk «hverdagsfilosofi» ført i pennen av hans [[alter ego]] Even Brattbakken.
* 1952: ''Norsk fotballs historie''
* 1960: ''Streiftog i vår tid'' – medforfatter: [[Bjarne Gran]]; boken bygget på en programserie som de to hadde laget for NRK, med premierevisning vinteren 1958/1959 <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032101092|tittel=Streiftog i vår egen tid|forfatter=Gran, Bjarne|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1960}}</ref>
* 1962: ''Fra Toten og andre verdensdeler''<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043001013|tittel=Fra Toten og andre verdensdeler|forfatter=Hegtun, Halfdan|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1962}}</ref>
* 1963: ''Ti år uten Stalin'' – medforfatter: [[Jahn Otto Johansen]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032901054|tittel=Ti år uten Stalin|forlag=Nasjonalforlaget|side=|utgivelsesår=1963}}</ref>
* 1964: ''Slik je ser det'' – under pseudonymet Even Brattbakken<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050400028|tittel=Slik je ser det|forfatter=Brattbakken, Even|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1964}}</ref>
* 1984: ''Rundt fabrikken'' – erindringsbok som bygget på Hegtuns radiokåserier om oppveksten på industristedet Raufoss<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071300039|tittel=Rundt fabrikken|forfatter=Hegtun, Halfdan|forlag=Aschehoug|isbn=8203114849|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1984}}</ref>
* 1987: ''I kvældssola'' – under pseudonymet Even Brattbakken<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082806185|tittel=I kvældssola|forfatter=Brattbakken, Even|forlag=Aschehoug|isbn=8203157599|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1987}}</ref>
* 1990: ''Kampen for fred : Europa 1945–90''<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091800010|tittel=Kampen for fred : Europa 1945–90|forfatter=Hegtun, Halfdan|forlag=Aschehoug|isbn=8203164471|side=|utgivelsesår=1990}}</ref>
* 1991: ''NATO og fiendebildet som brast''
* 2006: ''Ti liv og 200 års norgeshistorie''

== Kongens fortjenstmedalje ==
Hegtun ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull den 2. februar 2010.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/halfdan-hegtun-er-dod-1.10852947|tittel=Halfdan Hegtun er død|besøksdato=2021-04-22|dato=2012-12-25|fornavn=Kirsti Haga|etternavn=Honningsøy|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Halfdan Hegtun giftet seg i 1948 med Ellen Mustad (født i 1927). Han var derfor svigersønn av [[Sigbjørn Mustad]], som var stortingsrepresentant fra 1937 til 1945.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090906004|tittel=Stortinget : 1965/66-1968/69 |forfatter=Torp|fornavn=Olaf Chr.|forlag=Tanum|utgivelsessted=Oslo|side=|kapittel=Hegtun, Halfdan Anthony|utgivelsesår=1966}}</ref>

Ellen og Halfdan Hegtun var foreldre til journalisten og forfatteren [[Halvor Hegtun]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}

{{Stortingsrep 1969–1973}}{{Stortingsrep 1965–1969}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hegtun, Halfdan}}
[[Kategori:Norske journalister]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske sportsjournalister]]
[[Kategori:Norske humorister]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra DLF]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1965–1969]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Bærum]]
[[Kategori:Venstre-politikere i Akershus]]
[[Kategori:NRK-journalister]]
[[Kategori:NRK-ledere]]
[[Kategori:NRK Radio]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Personer fra Vestre Toten kommune]]