Redigerer Hakapik

[[Fil:The cruise of the "Antarctic" to the South Polar regions - no-nb digibok 2008121110001-167.jpg|thumb|[[Selfangst]] med hakapik og [[rifle]] sist på 1800-tallet.{{byline|type=Illustrasjon|Fra H.J. Bulls ''The cruise of the Antarctic to the South Polar regions'' utgitt 1896}}]]

'''Hakapik''', på [[norsk]] også kalt '''hakepigg''', '''hakepik''' og '''hakapigg''',<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=hakapik&begge=+&ordbok=begge Oppslagsordet «hakapik» i bokmåls- og nynorskordboka]</ref> er et [[hakke]]formet [[jaktvåpen]] brukt i [[selfangst]] og [[seljakt|-jakt]].

==Utforming og bruk==
[[Image:Hakapik x 2.jpg|right|thumb|To hakapiker utstilt i en jaktbutikk i [[Tromsø]] 2007.]]
[[File:Walrus killed in Franklin Pierce Bay - 1875.jpg|thumb|[[Hvalross]] drept i Franklin Pierce Bay i [[Nunavut]] i Canada [[1875]]. I forgrunnen ligger et hakkeformet redskap.]]
[[File:No-nb bldsa 3a019.jpg|thumb|Kaptein [[Axel Krefting]] og seljegere ved skutt [[isbjørn]] i [[Vestisen]] ([[Grønlandshavet]])  sommeren 1882. Flere av jegerne har hakapiker. {{byline|[[Fridtjof Nansen]]}}]]
[[File:Säljakt, liggande jägare på isen - Nordiska Museet - NMA.0056042.jpg|thumb|Svensk [[seljakt|seljeger]] på 1920- eller 1930-tallet med gevær og hakapik.{{byline|Ernst Klein (1887-1937), [[Nordiska museet]]}}]]
[[File:Hakapik.jpg|thumb|Norsk hakapik i jaktforretning i Tromsø 2007. Jernskoen må veie minst 400 gram, ha en 12-18 cm lang, svakt bøyet, spiss pigg og en hammertapp som ikke er mer enn 4 cm lang.<ref name="forskrift"/>]]

Hakapik likner en hakke som består av et langt skaft, gjerne av [[Vanlig bjørk|bjørk]],<ref name="Sjøpattedyr">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022303085 Søkbar digitalkopi av ''Sjøpattedyr'' (Universitetsforlaget, 1998)]</ref> påtredd et [[jern]]- eller [[stål]]hode med en butt [[hammer]] i den ene enden og en lang pigg eller krok i den andre. 

Hammeren brukes som en [[klubbe]] for å knuse [[kraniet|skalletaket]] på [[seler|selen]] og slå den [[bevisstløshet|bevisstløs]]. Like etterpå slås piggen dypt ned i [[hjerne]]n på dyret for å avlive byttet med sikkerhet<ref name="Sjøpattedyr"/> og kunne trekke [[kadaver]]et med seg. Etter dette følger [[blodtapping]], enten på isen eller ombord i fangstbåten,<ref name="forskrift"/> for å garantere døden og sørge for holdbart kjøtt av bedre kvalitet, siden [[flåing]], spekking (fjerning av [[spekk]] fra skinnet) og videre bearbeidelse av skrotten.<ref name="Sjøpattedyr"/>

Redskapet har tradisjonelt blitt brukt til å drepe selunger, mens voksne individer blir skutt med [[gevær]].<ref name="Sjøpattedyr"/> Hakapik har også blitt brukt til å avlive og slepe større dyr som er skutt.

Fangstredskapet har norsk opphav og vært uendret i over hundre år.<ref name="Sjøpattedyr"/> Det brukes også i [[Canada]] og andre steder. [[Inuit]]er og andre naturfolk har tradisjonelt brukt håndholdte [[harpun]]er. Hakapik ble av norske fangstfolk på 1980-tallet regnet som et svært effektivt [[slagvåpen]]<ref name="Sjøpattedyr"/> som dreper dyret fort uten å skade [[pels]]en. Slagkrok ble innført i 1969.<ref name="Sjøpattedyr"/> 

===Kritikk===
Selv om flere eksperter anser bruk av hakapik som en rask avlivingsmetode, kan den oppleves som ekstra brutal. Bruken har derfor blitt sterkt kritisert i den internasjonale [[motstanden mot selfangst]].<ref name="Sjøpattedyr"/> Kritikken økte særlig i årene etter at NRK i [[1989]] sendte selfangstinspektøren [[Odd F. Lindberg]]s dokumentarfilm om selfangst. Der ble det blant annet vist inhuman nedslakting av selunger («[[kvitunge]]r») med hakapik. I en rapport fra 1988 hadde Lindberg hevdet at sel ble flådd levende, og at fangstfolkene påførte selen [[lidelse]]r bevisst.

===Regulering av norsk bruk===
Den norske selfangsten foregår i to områder, omtalt som Østisen og Vesterisen. Østisen er områdene utenfor [[Kvitsjøen]] i [[Russland]]s økonomiske sone. Vesterisen er havområdene ved [[Grønland]]. Den som skal delta i selfangst må ha bestått en særskilt prøve i bruk av hakapik.<ref name="forskrift"/>
{{sitat|
;§ 5. Krav til hakapik og slagkrok
#Hakapik skal ha rett treskaft som er fra 110 cm til 150 cm langt og som har en diameter fra 3 cm til 5 cm. Hakapiken skal ha en jernsko som veier minst 400 gram og som er forsynt med en 12 til 18 cm lang, svakt bøyet pigg. Den butte enden av jernskoen kan ha en hammertapp som ikke skal være mer enn 4 cm lang. Jernskoen skal være forsvarlig festet til skaftet. Hakapikens pik må alltid holdes spiss.
#Slagkrok skal være 50 cm lang, 1/2 tomme tykk og veie minst 1.000 gram, hvorav den påsveisede tilleggsvekt ved kroken skal veie minst 250 gram.
#Hakapikens og slagkrokens form og materiale skal være i samsvar med Selfangstrådets vedtak av 4. november 1970 og tegninger av samme dato.
(...)
;§ 7. Fremgangsmåten ved avliving
*Avlivingen skal foregå på en slik måte at dyret ikke lider unødig.
*Voksne dyr skal skytes. Unger skal skytes eller slås med hakapik eller slagkrok.
*Dyr som er skutt skal snarest mulig slås med hakapik. På unger kan også nyttes slagkrok.
*Ved bruk av hakapik eller slagkrok skal selen slås i hodeskallen. Først skal selen slås med redskapets butte ende eller hammer slik at skalletaket knuses. Deretter skal redskapets pigg slås dypt ned i hjernen. På dyr som er skutt og ligger stille, er det tilstrekkelig å bruke redskapets pigg.
(...)
|Fra ''Forskrift om utøvelse av selfangst i Vesterisen og Østisen'' (2003, endret 2011)<ref name="forskrift">[http://lovdata.no/for/sf/fi/ti-20030211-0151-0.html#1 ''Forskrift om utøvelse av selfangst i Vesterisen og Østisen'' i Lovdata.no. 11. februar 2003]</ref>}}

==Se også==
* [[Selfangst]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Selfangst]]
[[Kategori:Primitive våpen]]
[[Kategori:Slagvåpen]]