Redigerer Haj Amin al-Husseini

{{Infoboks politiker
| navn = Amin al-Husseini
| navn2 = امين الحسيني
| bilde = MAal-Husayni.jpg
| bildetekst = Haj Amin al-Husseini (ca. 1897–1974)
| byline = 
| født = [[1895]] eller [[1897]]  i [[Jerusalem]], [[Det osmanske rike]]
| død = {{Dødsdato og alder|1974|7|4|1897|0|0}}, [[Beirut]], [[Libanon]]
| ektefelle = 
| beskjeftigelse = [[Mufti]]
| parti = [[Den høyere arabiske komité]]
| url = 
| nummer = 
| verv = Stormufti av Jerusalem
| flertall = 
| valgkrets = 
| regjering = 
| periode = 1921–1948
| forgjenger = [[Kamil al-Husayni]]
| etterfølger = [[Hussam ad-Din Jarallah]]
| nummer2 = 
| verv2 = Leder av Det islamske råd
| flertall2 = 
| valgkrets2 = 
| regjering2 = 
| periode2 = 1922–1937
| vara2 = 
| varanavn2 = 
| varaperiode2 = 
| forgjenger2 =
| etterfølger2 = 
| signatur = 
| signaturstørrelse = 
| signaturtekst = 
}}
'''Amin al-Husseini''' (''Mohammad Amin al-Husayni'', {{Ar|امين الحسيني}}) (født 1895 eller 1897<ref>{{harvnb|Mattar|1992|p=156}}; {{harvnb|Laurens|2002|p=624, n.5}} I første bind av trilogien ({{harvnb|Laurens|1999|p=425}}) brukte Laurens Mattars anslåtte fødselsår 1895, men reviderte dette til 1897 som et mer sannsynlig fødeår i bind 2.</ref>, død [[4. juli]] [[1974]]) var en [[Palestinere|palestinsk]] nasjonalist og [[Islam|muslimsk]] religiøs leder. Han var medlem av [[Jerusalem]]s mest ansette familier, og innehadde to høyt ansette embeter: [[stormufti]] av [[Jerusalem]] og [[president]] for [[den høyere arabiske komité]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Al-Husseini ble født cirka 1897 som sønn av [[Mohammad Tahir al-Husayni]].<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=hPN1CgAAQBAJ&pg=PA65&lpg=PA65&dq=Haj+Amin+al-Husseini+1897&source=bl&ots=_rA_IaUkyf&sig=ACfU3U09Moj8AScNgMcvYVot9gGsMsTaxw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwimlrLFqc3pAhWllosKHexcARIQ6AEwCXoECAoQAQ#v=onepage&q=Haj%20Amin%20al-Husseini%201897&f=false|tittel=Historical Dictionary of the Arab-Israeli Conflict|etternavn=Kumaraswamy|fornavn=P. R.|dato=2015-10-08|utgiver=Rowman & Littlefield|isbn=978-1-4422-5170-0|språk=en}}</ref> Faren var på dette tidspunktet [[Mufti|mufti av Jerusalem]] og en prominent, tidlig motstander av [[sionisme]]n. Familien var den rike og mektige [[al-Husseini]]-familien, som eide store landeiendommer i det sørlige Palestina, i området rundt Jerusalem. Tretten familiemedlemmer hadde vært ordførere av Jerusalem i årene 1864–1920. Hans halvbror, [[Kamil al-Husayni]], var også mufti av Jerusalem fram til 1921, og som Haj Amin al-Husseini etterfulgte i vervet.

I 1912 studerte han [[Sharia|islamsk rett]] ved [[Al-Azharuniversitetet]] i [[Kairo]] og var her med på å danne en antisionistisk, palestinsk studentforening.<ref name="m&c17">Mallmann, Klaus-Michael og Cüppers, Martin : ''Halvmåne og hagekors - Det Tredje Rige, araberne og Palæstina'', side 17, Danmark: Informations Forlag 2009, ISBN 978-87-7514-236-1</ref> I 1913 reiste han på [[pilegrim]]sreise til [[Mekka]] og ble berettiget til å omtale seg selv med tittelen ''[[Hajji|el-Hadj]]''. 

Deretter og fram til utbruddet av [[første verdenskrig]] studerte han administrasjon i [[Istanbul]].

=== Første verdenskrig ===
Han gikk under krigen inn i den osmanske hæren og ble utdannet artillerioffiser, og utstasjonert i [[Izmir]]. Under en sykepermisjon hjemme i Jerusalem deserterte han og sluttet seg til [[Araberoppstanden|det arabiske opprøret mot osmanerne]].<ref name="m&c17" />

Han var velutdannet på linje med det som var vanlig blant stormenn innen [[Det osmanske rike]], og selv om det kunne være forventet at han ville få høye religiøse verv, brukte han ikke [[turban]] før han ble valgt til mufti.<ref>Krämer, Gudrun: ''A History of Palestine: From the Ottoman Conquest to the Founding of the State of Israel'', side 219 Princeton, 2008, New Jersey: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-11897-0.</ref>

=== Etter første verdenskrig ===
Amin al-Husseini deltok ved den syriske nasjonalkongressen i [[Damaskus]] i 1919, og han støttet her at [[Faisal I av Irak|emir Faisal]] skulle bli konge i Det arabiske kongerømmet [[Syria]], noe han også ble 8. mars 1920, men dette varte bare fram til 24. juli 1920.<ref>Faisal ble året etter konge av Irak.</ref> I 1920 grunnla al-Husseini en avdeling av den syriske «Araberklubben», ''Al-Nadi al-arabi'', i Jerusalem, som hadde en pro-britisk holdning.

Amin al-Husseini var motstander av en jødisk stat innenfor grensene av det daværende [[britisk]]e [[Palestinamandatet]]. og virket fra 1920 som nasjonalistleder i Palestina. Etter at demonstrasjoner hadde utviklet seg til å bli voldsomme, flyktet han til Syria, og ble dømt [[in absentia]] til 10 års fengsel for opprørvirksomhet,<ref name="snl">[http://snl.no/Amin_al-_Husseini Amin al-Husseini] på [[Store norske leksikon]]</ref> men benådet noen måneder senere av den britiske [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissæren]] [[Herbert Samuel]].

=== Stormufti av Jerusalem ===
[[Fil:The 1929 riots. August 23 to 31. Artuf burning.jpg|mini|Den jødiske kolonien Artuf i flammer august 1929.]]
Han ble valgt til mufti av Jerusalem i 1921, men da det islamske råd ble dannet året etter, krevde Al-Husseini å bli titulert som stormufti, sannsynligvis etter egyptisk modell, og fikk gjennomslag for dette.<ref>Kupferschmidt, Uri M.: ''The Supreme Muslim Council: Islam under the British mandate for Palestine'', sidene 19 og 76,  E.J. Brill,  Leiden, New York 1987, ISBN 978-90-04-07929-8</ref>

Internasjonalt kjent ble han først da han ble stilt for et britisk tribunal etter en serie massakrer på [[jøde]]r i [[1929]]. Til sitt forsvar siterte al-Husseini fra [[Sions vises protokoller]], til tross for at det på dette tidspunktet var kjent at dette verket var en forfalskning utført av [[Okhrana|tsarens hemmelige politi]].

I [[1936]] hadde den jødiske befolkningen i Palestinamandatet vokst til nesten {{formatnum:400000}}. Immigrasjonen var stor, og særlig var dette jøder som flyktet fra det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] og fra økende [[antisemittisme]] i [[Europa]]. Dette året startet det arabiske opprøret som ble kjent som «the great uprising» (''den store oppstanden''). Opprøret ble ledet av al-Husseini, og araberne følte seg marginalisert i sitt eget land, og tydde til både fredelige og voldelige protester. I juli [[1937]] gikk al-Husseini i dekning hvor han holdt seg i tre måneder mens han ledet opprøret. Han dro deretter til Libanon, hvor han var i to år under fransk overvåkning, og flyktet deretter til [[Irak]].

==== Forholdet til nasjonalsosialistene ====
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1987-004-09A, Amin al Husseini und Adolf Hitler.jpg|left|thumb|[[Stormufti]]en i [[Palestina]], Amin Al-Husseini, hos [[Adolf Hitler]] 12. desember [[1941]].{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1980-036-05, Amin al Husseini bei bosnischen SS-Freiwilligen.jpg|thumb|Amin Al-Husseini [[Hitler-hilsen|hilser]] frivillige [[bosnisk]]e [[Waffen-SS]]-tropper i [[13. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar»]] november [[1943]]. Soldatene er uniformert med [[fes]] med SS' [[Totenkopf (symbol)|totenkopf]].{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Alber-164-18A, Großmufti Amin al Husseini, Heinrich Himmler.jpg|thumb|Amin al-Husseini hilser på [[Reichsführer-SS]] [[Heinrich Himmler]] i 1943.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 147-0483, Berlin, Besuch Amin el Husseini.jpg|thumb|Haj Amin al-Husseini på besøk i [[Berlin]] [[19. desember]] [[1942]].]]
Bakgrunnen og innholdet i al-Husseinis støtte til [[aksemaktene]], og hans tilknytning til det nasjonalsosialistiske Tyskland og det [[Fascisme|fascistiske]] [[Italia]] er svært omdiskutert og omstridt. Noen som Renzo de Felice, benekter at dette kan tas som et uttrykk for likhet mellom arabisk nasjonalisme og den nasjonalsosialistiske/fascistiske ideologien, og at al-Husseini valgte sine alliansepartnere utelukkende av strategiske årsaker,<ref>[http://books.google.com.au/books?id=NsrgQwAACAAJ De Felice, Renzo: ''Mussolini l'alleato:1. L'Italia in guerra 1940-1943''], sidene 212-213 1. Torino, 1990, Einaudi. ISBN 978-88-06-59306-3.</ref> og på bakgrunn av at al-Husseini senere skrev i sine memoarer at «din fiendes fiende er din venn»,<ref>[[arabisk]]:واعتبرت المانيا بلدآ صديقآ لأنها لم تكن دولة مستعمرة ولم يسبق لها أن تعرضت بسوء لأية دولة عربية أو اسلامية, ولأنها كانت تقاتل أعداءنا من مستعمرين و صهيونيين, ولان عدو عدوك صديقك, و كنت موقنآ, أن انتصار المانيا سينقذ بلادنا حتمآ من خطر الصهيونية و الاستعمار<br />Oversettelse: «Jeg har ansett Tyskland for å være en vennligsinnet land, da det ikke var et koloniserende land, som aldri skadet noe arabisk eller islamsk land, og fordi det bekjempet våre kolonialistiske og sionistiske fiender, og fordi din fiendes fiende er din venn. Og jeg var sikker på at Tysklands seier ville sikre våre land fra sionismens og kolonialismens farer».''Mudhakkirat al-Hajj Amin al-Husayni,'' Damascus 1999 side 96.</ref> andre hevder at at al-Husseinis motiver var jødefiendtlig i utgangspunktet.

Da [[Adolf Hitler]] kom til makten i [[1933]], sendte al-Husseini ham gratulasjonstelegrammer, og fra [[1938]] mottok han også våpen fra [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]].<ref>Herman Willis: ''Katten og elefanten'' (s. 62-63), forlaget Schibsted, Oslo 2008, ISBN 978-82-516-2593-7</ref>

==== Andre verdenskrig ====
Under [[andre verdenskrig]] flyktet al-Husseini til [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]], etter å ha deltatt i et anti-britisk/pro-tysk [[kupp]] i [[Bagdad]] i [[1941]].<ref>[http://www.ushmm.org/wlc/article.php?lang=en&ModuleId=10007255 Hajj Amin Al-Husayni]   {{Wayback|url=http://www.ushmm.org/wlc/article.php?lang=en&ModuleId=10007255 |date=20071018095955 }}, USHMM.</ref> 

Våren 1943 ble det rekruttert til den nyopprettede [[Waffen-SS]]-divisjonen [[13. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar»]]. Divisjonen rekrutterte mannskaper fra [[Balkan]] og rettet seg opprinnelig særlig inn mot den [[muslim]]ske befolkningen i [[Bosnia]]. «Handschar» ([[bosnisk]]/[[kroatisk]]: ''Handžar'') var det lokale ordet for det buete, krumme tyrkiske sverdet ([[arabisk]]: «Khanjar» خنجر), et historisk symbol for Bosnia og [[Islam]]. Al-Husseini assisterte i rekrutteringen,<ref name="snl" /> men resultatet var nok skuffende, da de fikk bare rundt halvparten av de {{formatnum:20000}}–{{formatnum:25000}} soldatene som var forventet.

=== Etterkrigstiden ===
[[Fil:Husayni_meeting_Abdel_Nasser.jpg|mini|Al-Husseini hilser på [[general]] [[Gamal Abdel Nasser]] i 1948.]]
Al-Husseini flyktet til [[Sveits]] rett før krigen tok slutt, men ble sendt tilbake til Tyskland, og arrestert i [[Konstanz]] 5. mai 1945 av franske styrker. 19. mai ble han sendt til Paris-området, hvor han ble satt i [[husarrest]].<ref name="Hershco">[http://www.controverses.fr/pdf/n1/grand_mufti.pdf Hershco, Tsilla: ''Le grand mufti de Jérusalem en France: Histoire d'une évasion'', mars 2006]</ref>

Frankrikes tidligere ambassadør til Syria, Henri Ponsot hadde diskusjoner med al-Husseini og anså al-Husseini kunne være nyttig for å styrke de franske interessene i Midtøsten. Allerede 24. mai 1945 ba Storbritannia om at al-Husseini ble utlevert, da de anså ham som britisk statsborger som hadde samarbeidet med Tyskland,<ref name="Hershco" /> og befant seg på listen av [[krigsforbryter]]e. I tillegg anmodet Jugoslavia om at han ble utlevert på grunn av påstått ansvar for massakre på serbere under krigen. Men i begge tilfeller nølte Frankrike med å utlevere ham, og ga ham status som [[politisk fange]]. Al-Husseini nøt stor frihet i Frankrike, kunne treffe dem han ville, og bevege seg fritt, slik at han ble der i ett år.<ref name="Hershco" />

29. mai 1946 forlot al-Husseini Frankrike med et [[Trans World Airlines|TWA]]-fly til Kairo med et forfalsket syrisk pass. Det tok tolv dager før den franske utenriksministeren medga at han hadde flyktet, og at britene ikke kunne arrestere ham i Egypt hvor han fikk asyl av kong [[Farouk I av Egypt]].<ref name="Hershco" /> Heller ikke Egypt imøtekom Jugoslavias anmodning om utlevering av ham for krigsforbrytelser og [[forbrytelser mot menneskeheten]].

Han fortsatte å ha innflytelse innen den arabiske politikken.<ref>Peter Wien: [http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=7516160 ''Coming to terms with the past: German academia and relation between the arab lands and nazi germany''], International Journal of Middle East Studies, 2010, '''42''', sidene 311-321, [[Cambridge University Press]], 2010, DOI 10.1017/S0020743810000073, publisert 13. april 2010, besøkt 6. april 2012</ref> Blant annet organiserte han fra Syria i 1947–1948 Palestina-arabernes motstand mot FNs beslutning om å dele Palestina i en jødisk og en arabisk stat.<ref>[http://www.rosekamp.dk/Nordstedts_All/nordstedts_M_Text.pdf Norstedts uppslagsbok 1948 /Mufti]</ref> Han ble 1. oktober 1948 utnevnt av [[Den arabiske liga]] som leder for den palestinske regjeringen i [[Gaza]], under egyptisk kontroll.

Han prøvde på denne tiden å skaffe seg en lederstilling blant palestinerne, men uten hell.<ref name="snl" /> Han bodde først i Kairo deretter, fra 1959 i [[Beirut]], hvor han døde. Han ba om å bli begravet i sin hjemby Jerusalem, noe de israelske myndighetene ikke har tillatt.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* Passia.org, [https://web.archive.org/web/20121617594800/http://www.passia.org/palestine_facts/personalities/alpha_h.htm#hajamin Husseini, Haj Amin (1895–1974)], samt [https://web.archive.org/web/20050410042925/http://www.passia.org/images/personalities/Husseni-Haj-Amin/index.htm fotografier]
* Deutsche Wochenschau No. 588, [http://www.youtube.com/watch?v=nSUEx1cKUlg&feature=related Der Führer tar imot Jerusalems stormufti Haj Amin al-Husseini], 10. desember 1941, [[YouTube]]
* [http://www.motamaralalamalislami.org/ Muslim World Congress]
* [[Simon Wiesenthal]], [http://aval31.free.fr/grossmufti/web/index.htm Grossmufti, Grossagent des Achse], 1947

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Husseini, Haj Amin al-}}
[[Kategori:Palestinske politikere]]
[[Kategori:Palestinske imamer]]
[[Kategori:Muftier]]
[[Kategori:Dommere]]
[[Kategori:Personer dømt in absentia]]
[[Kategori:Personer fra Jerusalem]]
[[Kategori:Fødsler i 1895]]
[[Kategori:Dødsfall i 1974]]
[[Kategori:Al-Husayni-slekten|Haj Mohammad Amin]]