Redigerer Haiti

{{koord|18|57|N|72|36|W|type:country_region:HT|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = République d'Haïti
| norsknavn = Republikken Haiti
| motto = ''L’Union Fait La Force'' ([[fransk]]; «enhet gir styrke»)
| antallspråk = 2
| språk = [[Fransk]], [[haitisk kreol]]
| innbyggernavn = Haitier, haitianer, haitisk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Haitis statsoverhoder|President]]
| leder1p = [[Edgard Leblanc Fils]]
| leder2t = [[Liste over Haitis statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Garry Conille]]
| vann = 0,7
| uavhengighetfra = [[Frankrike]]
| uavhengighettid = [[1. januar]] [[1804]]
| valuta = [[Haitisk gourde]]
| valutakode = HTG
| tidssone = -5
| nasjonalsang = [[La Dessalinienne|«La Dessalinienne»]]
| ISO 3166 = HT
| toppnivådomene = [[.ht]]
| altplassering = Haiti (orthographic projection).svg
}}
[[Fil:Haiti map.png|mini|Kart over Haiti]]
'''Haiti''' ([[fransk]]: ''Haïti''; [[haitisk kreol]]: ''Ayiti''), offisielt '''Republikken Haiti''' (''République d'Haïti''; ''Repiblik Ayiti'') er en [[Liste over stater|selvstendig]] [[republikk]] som utgjør den vestlige tredjedelen av øya [[Hispaniola]] i [[Det karibiske hav]], vest for [[Den dominikanske republikk]] og øst for [[Cuba]]. Øya er en del av [[Antillene|De store Antiller]]. Den østlige og største delen av Hispaniola utgjøres av Haitis nabostat, [[Den dominikanske republikk]]. Haitis hovedstad og største by er [[Port-au-Prince]].

Haiti var opprinnelig en [[Det franske koloniriket|fransk koloni]], men etter et i utgangspunktet vellykket slaveopprør i kjølvannet av [[den franske revolusjon]]en i 1789, erklærte landet seg uavhengig fra [[Frankrike]] i 1804. Haiti var dermed blant de første koloniene som erklærte sin uavhengighet, og ble samtidig verdens første [[neger|svarte]] republikk. Befolkningen er, til forskjell fra sine naboland, hovedsakelig av [[afrika]]nsk opprinnelse.

Selv om Haiti har mange felles kulturelle trekk med sine [[hispanoamerika]]nske naboer, er landet likevel den eneste overveiende fransktalende nasjonen i Amerika, og det ene av to (sammen med Canada) med fransk som offisielt språk. I tillegg har også [[kreolspråk]]et [[haitisk]] offisiell status.

Haiti er det fattigste landet på [[den vestlige halvkule]]. Viktige handelspartnere er [[USA]], [[EU]], [[Canada]] og [[Japan]]. Viktige importvarer er matvarer, levende dyr, råvarer og kjemikalier. Viktige eksportvarer er elektrisk utstyr, tekstiler, klær og kaffe.

Haiti er det mest fjellrike landet i [[Karibia]]. Den høyeste toppen er Pic la Selle (2680 m). Landet har tropisk havklima med stor nedbør på nordkysten, men tørrere i sør. Sterkt befolkningspress gir utpining av jorden og alvorlige erosjonsproblemer i landskapet. De fleste innbyggerne er småbønder som lever i stor fattigdom.

== Etymologi ==
''Haiti'' er både et sidestilt navn på øya Hispaniola og navnet på staten Haiti. Navnet er indiansk, og betyr «høyt land».

== Naturgeografi ==
[[Fil:Haiti topographic map-fr.png|thumb|Detaljert topografisk kart]]
{{utdypende|Haitis geografi}}
Haiti er et fjellendt land og mer enn ¾ av terrenget ligger over 200 moh. Klimaet er [[tropisk klima|tropisk]] og [[halvtørt klima|halvtørt]]. Frodige daler ligger mellom fjellrekkene og danner store kontraster mellom høydene i mange områder. Mellom landet (og Hispaniola) og [[Cuba]] ligger [[Windward Passage]], et 80&nbsp;km bredt sund mellom de to landene. Det laveste punktet i Haiti er av en kilde sagt å være havnivået (Det karibiske hav)<ref>CIA factbook</ref>), og av en annen kilde under havnivå ved Gheskioklinikken i [[Port-au-Prince]]<ref>Wall Street Journal, 20.–21. februar 2010</ref> eller i [[Gonaïves]], på rundt en meter under havnivå.<ref>Flere kilder, som https://web.archive.org/web/20080919004012/http://www.france24.com/en/20080911-disaster-aftermath-hurrican-ike-hanna-gonaives-haiti</ref>). Det høyeste punktet i landet er [[Pic la Selle]] på 2&nbsp;680 moh.

Den viktigste jordbruksdalen i landet er ''Plaine de l’Artibonite'', som ligger sør for ''Montagnes Noires''. I denne regionen ligger den lengste elva i landet og på Hispaniola, [[Artiboniteelva]]. Den har et [[nedslagsfelt]] som starter i de vestlige områdene av Den dominikanske republikk og går gjennom det meste av det sentrale Haiti og munner ut i [[Gonâvebukta]]. Det er mulig å seile lektere et stykke opp i elva. De østlige og sentrale delene av øya domineres av et høyereliggende platå.

De nordlige områdene består av ''Massif du Nord'' (Nordmassivet) og ''Plaine du Nord'' (Nordsletta). Massif du Nord er en forlengelse av ''Cordillera Central'' i Den dominikanske republikk. Det starter ved østgrensen til Haiti, nord for Guayamoucelva og strekker seg nordvestover gjennom den nordlige halvøya. ''Plateau Central'' (Sentralplatået) strekker seg langs begge sider av Guayamoucelva, sør for Massif du Nord. Den renner fra sørøst til nordvest. Sørvest for Plateau Central ligger Montagnes Noires, og den nordvestligste delen av disse fjellene glir over i Massif du Nord.

De sørlige områdene består av [[Plaine du Cul-de-Sac]] (sørøst) og den fjellkledde, sørlige halvøya ([[Tiburonhalvøya]]). Plaine du Cul-de-Sac er en naturlig senking med flere saltsjøer, som [[Trou Caïman]] og den største innsjøen i Haiti, [[Étang Saumâtre|Lac Azuei]] (også kjent som [[Étang Saumâtre]]). Fjellkjeden Chaîne de la Selle er en forlengelse av den sørlige fjellkjeden i Den dominikanske republikken (''Sierra dei Baoruco''), og strekker seg fra Massif de la Selle i øst til [[Massif de la Hotte]] i vest. I denne fjellkjeden ligger [[Pic la Selle]], det høyeste punktet i Haiti, med en høyde på 2&nbsp;680 meter over havet.

=== Øyer ===
Flere mindre øyer hører til Haiti. De mest kjente av disse er: 
#[[Île de la Gonâve|Gonâveøya]], den største øya utenfor kysten av Hispaniola. Den ligger vest-nordvest for [[Port-au-Prince]] i [[Gonâvebukta]], som er den største bukta i [[Antillene]]. Øya har et areal på 743&nbsp;km². [[Taíno]]-navnet var ''Guanabo''. La Gonâve var en gang en sjørøverbase. 
#[[Tortuga]] er den nest største øya utenfor Hispaniola, og ligger utenfor nordvestkysten av Hispaniola, i Det karibiske hav. Den har et areal på 180&nbsp;km². Øya var et stort senter for [[sjørøveri i Karibia]] på 1600-tallet og er kjent fra mange bøker og filmer. Navnet betyr «[[skilpadde]]» og kommer av formen på øya. 
#[[Île à Vache]] (''Kuøya'') er en liten, frodig øy like sørvest for Hispaniola med et areal på 52&nbsp;km².
#[[Les Cayemites]] er en liten gruppe øyer i Gonâvebukta utenfor kysten av det sørvestlige Hispaniola. De har et samlet areal på 45&nbsp;km².

=== Innsjøer ===
Det ligger også flere innsjøer i Haiti. Den største er også den nest største innsjøen på Hispaniola og i Karibia, og heter [[Étang Saumâtre]]. Den ligger i Cul-de-Sac-senkingen og har et areal på 170&nbsp;km². Det er en [[saltsjø]] og er saltere enn vanlig sjøvann. Her kan man finne dyr som [[Krokodille|spisskrokodille]] og [[flamingo]].

En annen saltsjø er [[Trou Caïman]] med et areal på 16,2&nbsp;km². [[Miragoânesjøen]] er en av de største naturlige ferskvannsinnsjøene i Karibia med et areal på 25&nbsp;km².

== Demografi ==
=== Befolkning === 
[[Fil:Pyramide Haiti.PNG|thumb|Befolkning fordelt på alder og kjønn. Basert på tall fra 2005.]]
Haiti har ikke gjennomført [[folketelling]] siden 1982, og da hadde landet rundt 5 millioner innbyggere. Nye overslag ble publisert i 2009<ref name="Haiti2009">Tall fra 2009, kilde: [http://www.ihsi.ht/pdf/projection/POPTOTAL&MENAGDENS_ESTIM2009.pdf Institut Haïtien de Statistique et d’Informatique, Haïti; Population totale, population de 18 ans et plus menages et densites estimes en 2009 ('''pdf-fil''')]   {{Wayback|url=http://www.ihsi.ht/pdf/projection/POPTOTAL%26MENAGDENS_ESTIM2009.pdf |date=20141124143829 }} Besøkt 10. oktober 2010.</ref>, og ifølge disse var befolkningen da vokst til rundt 9,9 millioner innbyggere. 43% av befolkningen var på den tiden under 18 år. Fødselsraten er anslått til cirka 50 prosent over gjennomsnittet i verden<ref name=CIAfertility>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2127rank.html CIA factbook: Total fertility rate] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2127rank.html |date=20091028133713 }}, besøkt 25. februar 2011</ref>, men antallet barn som hver kvinne i gjennomsnitt føder er synkende i forhold til i tidligere år. Haiti er likevel blant de land på den vestlige halvkule med høyest fødselsrate.

Selv om det i snitt bor 325 personer per kvadratkilometer i Haiti, er befolkningen konsentrert rundt tettstedene, kystslettene og dalene. 53 prosent av befolkningen bor i rurale strøk<ref name="Haiti2009"/>.

80–85 % av haitierne (avhengig av kilde) er av hovedsakelig afrikansk avstamming, og de resterende 15–20 % av befolkningen er hovedsakelig av blandet avstamming. Den lille prosentdelen som utgjør den ikke-svarte befolkningen er hovedsakelig [[kaukasisk]]e folk og hvite haitiere, der de fleste er av [[arabere|arabisk]],<ref>«[http://countrystudies.us/haiti/25.htm The Upper Class]» hos Library of Congress Country Studies.</ref> vesteuropeisk ([[Frankrike|fransk]], [[tyskere|tysk]], [[polakker|polsk]], [[Portugal|portugisisk]], [[spanjoler|spansk]]) og [[jøder|jødisk]] opphav.<ref name="joshuaproject.net">«[http://www.joshuaproject.net/peopctry.php Aimaq, Firozkohi of Afghanistan Ethnic People Profile]» hos Joshua Project.</ref><ref>«[http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vjw/haiti.html The Virtual Jewish History Tour: Haiti]» på Jewishvirtuallibrary.org.</ref>

Haitierne med blandet opphav bor hovedsakelig i de velstående forstedene, som [[Pétionville]] og [[Kenscoff]]. Mange av dem er født i de sørvestlige delene av Haiti, som Jacmel, Les Cayes og Cavaillon. I kolonitiden var det en høyere prosentdel europeere i dette området enn i den nordlige delen av landet, som var mer isolert, hadde færre byer og var dedikert til store plantasjer med afrikanske slaver. Noen av de hvite plantasjeeierne sørget for at sønnene (og noen ganger døtrene) fikk utdanning, og noen sendte de til og med til Frankrike. En del av befolkningen med blandet opphav greide derfor å bygge opp mer [[sosial kapital]] enn de som bodde i nord. I tillegg hadde de med blandet opphav flere borgerrettigheter enn de frie afrikanerne. Allerede før [[den haitiske revolusjonen|revolusjonen]] hadde mange utdannede menn med blandet opphav blitt del av ledersjiktet i landet.

=== Språk ===
Et av de to offisielle språkene i Haiti, er [[fransk]], som er mest brukt i skriftlige, skolerelaterte og administrative sammenhenger. De fleste haitiere med utdanning kan det, og det er dominerende i næringslivet. Det andre språket er det nylig normerte [[kreolspråk]]et [[Haitisk kreol|haitisk]],<ref>«[http://www.indiana.edu/~creole/creolenatllangofhaiti.html Creole: The National Language of Haiti] {{Wayback|url=http://www.indiana.edu/~creole/creolenatllangofhaiti.html |date=20150713215719 }}» av Albert Valdmann på Indiana.edu.</ref> som snakkes av så å si hele befolkningen i landet. Haitisk er franskbasert, men har også stor innflytelse fra afrikanske språk, og en mindre innflytelse fra [[spansk]] og [[taino]]. Det er i slekt med [[louisianakreolsk]]. En god del av befolkningen kan også spansk, men det er ikke offisielt språk i landet.

=== Religion ===
[[Fil:JacmelVodou.jpg|thumb|En voodooseremoni i [[Jacmel]]]]
Haiti er et hovedsakelig [[Kristendommen|kristent]] land, der 80 % av innbyggerne vedkjenner seg [[den romersk-katolske kirke|den romersk-katolske lære]]. Rundt 16 % av befolkningen hører til protestantismen. [[Voodoo]], en tro med opphav i den afrikanske [[diaspora]]en, og som er unik for landet, praktiseres av grovt regnet halvparten av befolkningen.<ref name="CIA">{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ha.html |tittel=Haiti på CIA factbook |besøksdato=2011-02-25 |arkiv-dato=2016-01-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160131115215/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ha.html |url-status=død }}</ref> Religiøs aktivitet virker til dels samlende på Haiti og diasporaen, fordi de som er utflyttet ofte praktiserer religion med familien i Haiti.<ref>«[http://wesscholar.wesleyan.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1015&context=div2facpubs The Madonna of 115th St. Revisited: Vodou and Haitian Catholicism in the Age of Transnationalism.]» av Elizabeth McAlister i S. Warner [red.]: ''Gatherings in Diaspora'' (Philadelphia i USA: Temple Univ. Press, 1998).</ref>

== Historie ==
Haiti er en del av øya som ble oppdaget for [[Spania]] av [[Christofer Columbus]] i 1492 og kalt La Española, forvansket til Hispaniola. I forbindelse med den spanske koloniseringen ble de opprinnelige [[taino]]-indianerne utryddet, og [[slaveri|slaver]] fra [[Afrika]] importert, særlig for dyrking av sukkerrør. Fransk innvandring, blant annet av [[pirat]]er, såkalte [[buccaneer]]er i den vestlige tredjedelen av øya førte til at Spania måtte avstå Haiti til Frankrike 1697 (Rijswijktraktaten).

Et slaveopprør under [[den franske revolusjon]] var begynnelsen det langvarige uroligheter der blant annet den hvite befolkningen ble utryddet. En svart keiser ([[Jean-Jacques Dessalines|J.J. Dessalines]]) styrte mellom 1804—06. Hele øya var igjen forent og fri fra 1820 til 1843, da [[Den dominikanske republikk]] ble selvstendig. Siden har det hersket kaotiske forhold i Haiti som [[USA]] fra tid til annen har grepet inn i. Amerikanske marinetropper okkuperte landet 1915—34.

===Duvalier-familiens styre===
Mellom 1957 og 1971 styrte legen [[François Duvalier]] («Papa Doc») diktatorisk og brutalt; hans privatmilits [[Tonton Macoute]] (Omtrent:mannen med ljåen) ble beryktet. Makten gikk i 1971 over til hans 19 år gamle sønn, [[Jean-Claude Duvalier|Jean-Claude]] («Baby Doc»), som fortsatte farens terrorregime i en noe avdempet form. Han ble avsatt av militæret i [[1986]].

===1990-januar 2010===
Etter et nytt diktatorisk styre gjennom militære fra 1988 ble den venstreorienterte presten [[Jean-Bertrand Aristide]] i 1990 valgt til president med overveldende flertall. Allerede åtte måneder etter hans innsettelse, i september 1991 ble han styrtet gjennom et kupp fra hærledelsen med general [[Raoul Cédras]] i spissen. I 1993 innledet USA (etter at [[Bill Clinton]] overtok som president) og en rekke andre land en blokade av landet som ble støttet av [[FN]] på høsten samme året. Denne blokaden skulle tvinge militærregjeringen til å gå av. Etter forhandlinger med juntaen rykket amerikanske tropper inn i landet høsten 1994 for å administrere overgangen fra militært til sivilt styre og gjeninnsette Aristide. Cédras ble tvunget til å forlate landet.

Aristide ble avløst som president i 1996 av [[René Préval]] som hadde mandatet til 2001. I januar 2000 forlot de amerikanske intervensjonstroppene landet og fire måneder senere ble omstridte presidentvalg avholdt. I andre omgang i november 2000 vant Aristide med 91,8 % av stemmene. Den høye prosentandelen var et resultat av opposisjonens boikott, men sannsynligvis også av valgmanipulasjoner. Totalt sett hadde landet likevel en forholdsvis positiv utvikling under Préval og Aristide.

Den 1. januar 2004 var 200-årsjubileet for landets uavhengighet. Et attentatforsøk på Aristide (og besøkende president av [[Sør-Afrika]] [[Thabo Mbeki]]) på denne dagen utløste en bølge av uroligheter og protester mot regjeringen. Et velstyrt militært opprør brakte landet på randen av en borgerkrig. I slutten av februar ga Aristide etter for USAs trykk og gikk i eksil, samtidig kom [[MINUSTAH|FN-ledete tropper]] inn i landet. I mars samme år ble [[Boniface Alexandre]] overgangspresident og [[Gerard Latortue]] dannet en ny regjering.

Regjeringen var svært omstridt og måtte gi delvis etter for krav fra militærets side. Internasjonalt ble den ikke gjennomgående anerkjent og særlig det karibiske statsforbundet [[CARICOM]] anså fortsatt Aristide som landets president. Under omstridte omstendigheter ble endelig nye presidentvalg avholdt i februar 2006. I første valgomgang oppnådde René Préval 51,15% av stemmene og ble dermed president for andre gang etter 1996.

===2010 jordskjelvet og deretter===
Et [[Jordskjelvet på Haiti 2010|kraftig jordskjelv]] rammet Haiti 12. januar 2010. Skjelvets episenter lå noe utenfor hovedstaden Port-au-Prince, men byen ble svært hardt rammet. Offisielt antar man at omtrent 316.000 mennesker omkom i skjelvet og det er dermed en av de største enkeltkatastrofer i historien. Omtrent 1,2 millioner ble husløse og mange av dem har måttet bo i teltleir siden. En koleraepidemi i vinter 2010-2011 krevde ytterlige 3500 liv.

Et nytt presidentvalg var planlagt for januar 2010, men ble forskjøvet etter jordskjelvet. Første omgang ble avholdt 28. november 2010 (sammen med parlamentsvalg) og så [[Mirlande Manigat]] og [[Michel Martelly]], to politikere fra høyresiden som kandidater for andre runde. Venstresidens hovedparti, Aristides ''Fanmi Lavalas'' var blitt ekskludert fra valget. Midt i dette valgte ex-diktator [[Jean-Claude Duvalier|Baby Doc Duvalier]] å vende tilbake til Haiti 16. januar [[2011]] for å «hjelpe», men han ble arrestert og anklaget for tidligere korrupsjon allerede etter to dager. I tillegg returnerte Aristide fra sitt sørafrikanske eksil på 18. mars, to dager før valget. Andre omgang i presidentvalget ble så avholdt 20. mars 2011. Martelly  vant valget og satt som president til 2016.

== Politikk og administrasjon ==
=== Politisk system ===
Haiti er en [[republikk]], med en folkevalgt nasjonalforsamling og en folkevalgt president. Presidenten velges for en periode på fem år.

Nasjonalforsamlingen er todelt; ''deputertkammeret'' med 99 plasser og ''senatet'' med 30 plasser. Medlemmene i deputertkammeret velges for en fireårsperiode, mens senatsmedlemmene velges for en seksårsperiode, der en tredel av medlemmene velges annethvert år.

Statsministeren velges av det partiet som har flest plasser i nasjonalforsamlingen.

=== Administrativ inndeling ===
{{utdypende|Haitis provinser}}
Haiti er delt inn i ti provinser, såkalte departementer:
{|
|-
|[[Fil:Haiti departments numbered.png|right|250px|Provinser i Haiti]]
|
# [[L'Artibonite]]
# [[Centre (Haiti)|Centre]]
# [[Grand'Anse]]
# [[Nippes]]
# [[Nord (Haiti)|Nord]]
# [[Nord-Est (Haiti)|Nord-Est]]
# [[Nord-Ouest (Haiti)|Nord-Ouest]]
# [[Ouest (Haiti)|Ouest]]
# [[Sud-Est (Haiti)|Sud-Est]]
# [[Sud (Haiti)|Sud]]
|}
Provinsene er videre inndelt i 41 [[arrondissement]]er og 133 kommuner. Provinsen Ouest, der hovedstaden Port-au-Prince ligger, er den mest folkerike, med 3,7 millioner innbyggere.

== Næringsliv ==
Haiti har den dårligste økonomi på den vestlige halvkule, og er et av verdens fattigste land. Sammenliknende sosiale og økonomiske indikatorer viser at Haiti henger stadig lenger etter andre utviklingsland med dårlig utviklet økonomi (spesielt land på den vestlige hemisfære) siden [[1980-tallet]]. Haiti er nå rangert på 153.-plass på FNs [[Human Development Index|Indeksen for menneskelig utvikling]].

Rundt 80 prosent av befolkningen lever i ytterste fattigdom, noe som gjør landet til det nest fattigste i verden. Nesten 70 prosent av haitierne er avhengig av [[jordbruk]]ssektoren, som består hovedsakelig av små gårdsbruk som beskjeftiger 2/3 av den yrkesaktive befolkningen. Landet har hatt liten tilvekst av arbeidsplasser etter at president René Préval kom til makten i februar 1996, selv om den uformelle økonomien er voksende.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
| 5,0 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  1,98 %
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| Konsumpriser
| 19,5 %
|   
| 2005, ''UNDP''
|-
| Handelsbalanse
| -1,16 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| Betalingsbalanse
|  0,05 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| Utviklingshjelp
| 0,52 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| Emigrantoverføringer
|  1,05 mrd US$
| 21,0%
| 2006, ''IFAD'' / Inter-Amer Development Bank (NY Times 1.des 2007)
|-
| BNP per innb
|  455 US$
|  
| 2005, ''UNDP''
|}

== Samfunn ==
=== Helse ===
Halvparten av alle barn i Haiti er [[vaksine|uvaksinerte]], og hele 60 % av befolkningen mangler tilgang til grunnleggende helsetjenester.<ref>«[http://www.unicef.org/infobycountry/haiti_2014.html At a glance: Haiti]» hos [[UNICEF]].</ref> Nær halvparten av dødsfallene i landet skyldes ifølge [[Verdens helseorganisasjon]] [[hiv/aids]], luftveisinfeksjoner, [[hjernehinnebetennelse]] og tarminfeksjoner som [[kolera]] og [[tyfoidfeber]].<ref>«[http://www.cnn.com/2010/HEALTH/01/13/haiti.earthquake.medical.risks/index.html?hpt=Sbin Haiti earthquake could trigger possible medical 'perfect storm']» av Madison Park på [[CNN]].com (13.01.2010).</ref> 90 % av barna i Haiti lider av vannbårne sykdommer og tarmparasitter.<ref>«[http://ipsnews.net/news.asp?idnews=44683 ENVIRONMENT: Haiti Can't Face More Defeats] {{Wayback|url=http://ipsnews.net/news.asp?idnews=44683 |date=20120115003820 }}» av Stephen Leahy på Ipsnews.net (13.11.2008).</ref> Rundt 5 % av den voksne befolkningen i Haiti er [[hiv]]-smittet.<ref>«[http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/3280749.stm Haiti's Aids and voodoo challenge]» av Nick Caistor, [[BBC News]] (20.11.2003).</ref> Det er mer enn ti ganger så mange tilfeller av [[tuberkulose]] i Haiti som i andre latinamerikanske land.<ref>«[http://www.globalsecurity.org/military/world/haiti/intro.htm Haiti Introduction]» på Globalsecurity.org.</ref> Om lag 30&nbsp;000 smittes av [[malaria]] hvert år.<ref>«[http://www.foxnews.com/story/0,2933,562682,00.html Haiti and Dominican Republic Look to Eradicate Malaria] {{Wayback|url=http://www.foxnews.com/story/0,2933,562682,00.html |date=20111118082049 }}» på FOXNews.com (09.10.2009).</ref>

=== Utdanning ===
[[Fil:OLPC Haiti.jpg|mini|Bruk av en [[One Laptop per Child|OLPC]] på en skole i Haiti]]
Utdanningssystemet i Haiti er basert på det [[Skolesystemet i Frankrike|franske]]. I alt er det rundt {{formatnum:15200}} grunnskoler i Haiti, der 90 % av dem er private, det vil si enten devet av lokalsamfunnene, religiøse organisasjoner eller ideelle organisasjoner.<ref>«[http://www.usaid.gov/ht/education.htm Education: Overview]   {{Wayback|url=http://www.usaid.gov/ht/education.htm |date=20071017050613 }} fra United States Agency for International Development, besøkt 21. mars 2010.</ref>

Offisielt er det obligatorisk med seks års skolegang, men bare 67 % begynner på grunnskolen, og færre enn 30 % når 6. klasse. Omtrent 20 % begynner på vidaregående skole. Veldedige organisasjoner som [[Food for the Poor]] og [[Haitian Health Foundation]] arbeider med å bygge skoler og gi ungene nødvendig utstyr.

Høyere utdanning finner sted på det eneste universitetet i landet, [[Statsuniversitetet i Haiti]], og på de andre tolv offentlege og ti private institusjonene for høyere utdanning. Fransk har tradisjonelt vært enerådende som undervisingsspråk, men haitisk har etter hvert også fått innpass. Bare rundt 52 % av innbyggerne i Haiti kan lese og skrive.<ref name="CIA" />

=== Media ===
Landet har bare to dagsaviser, ''[[Le Nouvelliste]]'' (grunnlagt i 1898, opplag ca. {{formatnum:6000}}), som kommer ut om kvelden, og ''[[Le Matin i Haiti|Le Matin]]'' (grunnlagt i 1908, opplag ca. {{formatnum:5000}}). Begge trykkes på fransk i Port-au-Prince. Andre aviser og blader trykkes også på engelsk, fransk, spansk og haitisk. Mediesituasjonen i landet endret seg i stor grad til det bedre etter at tiden med militærdiktatur (1991–1994) var over, og arbeidsforholdene for journalister ble etter dette mer normale.

Det er rundt 30 radiostasjoner i Haiti, der én av dem er statlig og resten private. Den statlige radiostasjonen (Radio Nationale d’Haïti) sender på fransk, engelsk, spansk og haitisk. Det statseide fjernsynsselskapet [[Télévision Nationale d’Haïti]] sender i fire kanaler, og da hovedsakelig kulturprogrammer. I tillegg finnes det 11 private fjernsynsstasjoner, der to av dem sender via kabel – den ene med tre kanaler, den andre med 33. Selv om det er mange private fjernsynsselskaper i landet, er det bare rundt 5 fjernsyn per 1000 innbyggere.

=== Samferdsel ===
Kommunikasjonene utenfor hovedstaden Port-au-Prince er generelt dårlige. Landet mangler jernbaner, og veinettet er stort sett i dårlig stand. Ved hjelp av bistand fra utlandet har det blitt bygget nye hovedveier fra Port-au-Prince til [[Cap-Haïtien]] og [[Jacmel]]. Ved hovedstaden ligger det en internasjonal flyplass, der flytrafikken til utlandet blir tatt hånd om av utenlandske selskaper. Den viktigste havnebyen er Port-au-Prince, der 60 % av utenrikshandelen foregår. Andre havnebyer er Cap-Haïtien på nordkysten, og [[Les Cayes]] og Jacmel på sørkysten.

== Kultur ==
=== Musikk ===
[[Fil:Bigga Haitian McCarren Park 2007.jpg|thumb|«[[Bigga Haitian]]»  er en kjent musiker fra Haiti.]]
Ettersom den opprinnelige befolkningen ble systematisk utryddet forsvant også den førkolumbianske musikken, men en rituell ringdans, areyto, er blant det som har overlevd. Musikken i Haiti i dag har røtter til hovedsakelig Europa, grunnet koloniseringen, og Afrika, grunnet [[slavehandel]]en. Den europeiske påvirkningen har hovedsakelig kommet fra Frankrike og Spania, via Cuba og Den dominikanske republikk. Stiler som er særegne for Haiti har stort sett opprinnelser i [[voodoo]]tradisjonen. I tillegg kommer den svært populære musikksjangeren [[kompa]]. Populærmusikken har mange likhetstrekk med tilsvarende musikk på blant annet [[Guadeloupe]] og [[Martinique]]. [[Alan Lomax]] var den første som spilte inn haitisk musikk. Dette var i 1937, på oppdrag fra [[Library of Congress]] i USA.

Fra 1800-tallet utviklet det seg et offentlig musikkliv i Haiti. Innflytelsen fra Frankrike var sterk, ettersom mange av musikerne tok utdannelsen sin i Paris og de fleste musikkinstrumentene ble importert derifra. I 1860 ble det åpnet et statlig musikkonservatorium i landet. Til tross for dominans fra Europa er det musikk i mindre former som har blitt det mest populære, som salongstykker i form av [[vals]]er og andre dansesatser, [[méringue]] og prosesjonsmusikk. Dessuten har militærorkester spilt en viktig rolle i musikkhistorien til landet. [[Justin Élie]] (1883–1931), som var en haitisk komponist, ble internasjonalt kjent som pianovirtuos.

=== Teater ===

[[Skuespill]] har lenge vært en populær sjanger i Haiti. Det ble for eksempel skrevet mange skuespill i forbindelser med løsrivingen fra Frankrike i perioden 1791–1804. Samme type patriotiske skuespill ble også skrevet da landet var okkupert av den [[USA|amerikanske marinen]] i 1915–1934, for eksempel Le Forçat («Fangen», 1923) av [[Dominique Hippolytes]].

Teaterstykker har også flere ganger blitt brukt til å vise at også haitisk-kreolsk er et fullverdig kulturspråk. I 1953 satte for eksempel dramatikaren [[Félix Morisseau-Leroy]] opp sitt eget skuespill, ''Antigone en créole'' («Antigone på kreolsk»). [[Frankétienne]] (Franck Étienne) har også vært viktig i dette arbeidet. Et annet grep som har vært brukt, er å hente inn katolske ritual og element fra den lokale voodoo-kulturen. [[Franck Fouché]] var en foregangsmann for dette, og en ser det også i skuespillet ''Kaselezo'' (1985) av Frankétienne, som handler om en blind voodoo-prestinne. Fra 1980-årene og fremover har [[Gérard Chenet]] vært den mest kjente dramtikeren i landet.

=== Litteratur ===
Det er først etter selvstendigheten i 1804 at det gir mening å snakke om en egen nasjonallitteratur i Haiti. Den [[Fransk litteratur|franske litteraturen]] var en viktig inspirasjonskilde for denne, men hele tiden har den haitiske litteraturen også vært nært knyttet til det politiske livet i landet. Den første litteraturen var av patriotisk karakter, blant annet med kritikk mot de daværende raseteoriene. I den første delen av århundret er dette representert ved for eksempel ''Le Système colonial dévoilé'' (1814) av baron [[Pompée Valentin Vastey]], mens en senere fikk viktige verker som ''L’Égalité des races'' (1884) av [[Louis-Joseph Janvier]], ''De l’Égalité des races humaines'' (1885) av [[Anténor Firmin]] og ''De la Réhabilitation dere la race noire'' (1900) av [[Hannibal Price]]. Mot slutten av århundret utviklet det seg også en realistisk stil som tok opp lokale problemer, med forfattere som [[Alcibiade Fleury Battier]], [[Frédérique Marcelin]] og [[Antoine Innocent]].

''Indigénisme'' («det innfødte») var en litterær retning som vokste frem på begynnelsen av 1900-tallet. Her søkte en å finne frem til en felles kulturell identitet, og viktige forfattere fra perioden er [[Jean Price-Mars]] og [[Jacques Roumain]]. Førstnevnte var opptatt av de folkelige tradisjonene, mens Roumain hadde et mer politisk siktemål. Etter 1950 ble litteraturen igjen sterkt politisk preget, grunnet [[François Duvalier|Duvalier-diktaturet]] og kampen for politisk og kulturelt selvstendighet, og mange forfattere måtte i kortere eller lengre perioder leve i eksil. En fikk [[Surrealisme|surrealistiske]] og [[Avantgardisme|avantgardistiske]] lyrikere som [[René Depestre]], [[Magloire Saint-Aude]] og [[Villard Denis]], og en fikk politisk og sosialt pregede forfattere som [[Anthony Phelps]] og [[Roger Dorsinville]]. I tillegg sto flere kvinnelige forfattere, som [[Marie Chauvet]] og [[Marie-Thérèse Colimon-Hall]], frem. Men i årene etter 1980 har det litterære livet dabbet mye av, trolig grunnet de store krisene i politikken spesielt og samfunnet generelt. [[Lyonel Trouillot]] er likevel en kjent forfatter fra denne perioden som fremdeles er aktiv, med prosa og lyrikk på både haitisk og fransk.

=== Billedkunst ===

Malerkunsten i Haiti var som litteraturen lenge preget av europeiske forbilder, og da hovedsakelig av fransk og italiensk [[barokk]] og fransk og britisk [[romantikk]]. Motivene var ofte historiske og heroiske. Mye av den historiske kunsten fra Haiti gikk tapt da [[Palais National]], hvor den nasjonale samlingen av maleri var plassert, ble ødelagt i 1912. Indigénisme, som i utgangspunktet var en litterær nyskaping, banet også veien for en egen haitisk kunst fra 1890-årene. Senere, i 1920-årene, vokste interessen for haitisk kultur mye. Et kjent maleri fra denne tiden er ''Den korsfestede opprøreren Charlemagne Perrault'' (1920) av [[Edouard Goldman]]. [[Philomé Obin]] malte senere det samme motivet som en visualisering av den haitiske historien.

Centre d’Art i Port-au-Prince, som ble grunnlagt i 1945, innledet en viktig periode for haitisk kunst. Fra vesentlig selvlærte malere som [[Rigaud Benoit]], [[Hector Hyppolite]] og [[Wilson Bigaud]] fikk en naivistiske og fantasifulle malerier. I skulpturkunsten tok en i bruk skrapmetall: [[Georges Liautaud]], og mange med ham, begynte å klippe figurer i jern. En annen gruppe valgte å fjerne seg fra folkekunsten, for isteden å arbeide i en mer internasjonal stil. Den mest kjente nålevende kunstneren fra Haiti er nok [[Hervé Télémaque]], som i dag er bosatt i Frankrike.

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* Nasjonal historisk park, [[Citadelle Laferrière]], [[Sans-Souci-palasset]], [[Ramiers]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2021 – [[Joumou]] suppe

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{globalis|Haiti}}
* {{globaliskonflikter|Haiti}}

{{Navbokser
|liste1 ={{Navbokser
|tittel = Geografisk posisjon
|liste1 = {{Nord-Amerika}}{{Land og territorier i Karibia}}
}}{{Navbokser
|tittel = Internasjonale relasjoner
|liste1 = {{CARICOM}}{{OAS}}{{La Francophonie}}{{WTO}}{{Rio-gruppen}}{{AOSIS}}}}}}

{{Nord-Amerika}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Haiti| ]]
[[Kategori:Karibias geografi]]
[[Kategori:Republikker]]