Redigerer Hagerupgården

{{infoboks bygning}}
[[Fil:Hagerupsgården.jpg|thumb|Hovedfasade]]'''Hagerupgården''' eller '''Stiftsgården''' ligger på Rådstuplass 9 i [[Bergen]]. Bygningen er et [[barokk]][[palé]] tegnet etter bybrannen 19. mai 1702. Bygningen er tilskrevet arkitekt [[Johan Conrad Ernst]] og husets tegninger ble levert til reguleringskommisjonen før 20. mai 1703, året etter bybrannen.<ref name="bergenstidende">{{Kilde avis|tittel=Men bruk ikke Hagerupgården som museum|avis=Bergens Tidende|dato=10. februar 2008}}</ref> Murmester [[Hans Martin Heintz]] var utførende byggmester for oppføringen av gården i 1704–1705. Ansvarlig for sandsteinsdetaljeringen var tre italienske steinhuggere ved navn Giovanni Maria Fontana, Charles Fera og Gallias Qvadrat.

==Paléet==
Den pussete murbygningen er bygget opp etter kontinentalt mønster, med en midtfløy og to fremskyetende sidefløyer. Bygningen er en enetasjes bygning på rundt 430 m² brutto grunnflate, stående på en høy grunnmur med full kjeller. Hovedfløyen måler 24 &times; 13 meter og sidefløyene 6,5 &times; 7,5 meter. Den nordre sidefløyen er bygget på toppen av en [[steinkjeller]] som trolig er fra 1500-tallet. Fasadene er utsmykket med [[Dorisk søyleorden|dorisk]]-toskanske pilastre. Kapiteler, gesimser og portalen er i hugget [[sandstein]]. Bygningen hadde opprinnelig en lys steinfarget grunnmur og detaljering, og teglfarge på veggflatene. Interiøret har en takhøyde på 3,7 meter og var utstyrt med marmorkaminer, dobbeltdører og skyvevinduer av [[eik]].

Som forbilde for Hagerupgården er det blitt påpekt at paléet har likhetstrekk med grev [[Carl Ahlefeldt]]s [[Sorgenfri slott|Sorgenfri]] nord for [[København]]. Pilasterarkitekturen i [[Mensjikovpalasset]] (1710–1711) i [[St. Petersburg]], i dag en del av [[Eremitasjen]], er blitt sammenlignet med Hagerupgården. Bakgrunnen er at en av de italienske [[steinhogger|steinhuggerne]] som arbeidet på Hagerupgården, Giovanni Maria Fontana, søkte om [[borgerbrev]] i Bergen og opptak i murer[[laug]]et i 1705. Mesterstykket ble ikke godkjent, og Fontana reiste til [[Russland]] hvor han fikk oppført en rekke prestisjebygg både i [[Moskva]] og St. Petersburg.

==Schreuderhuset==
[[Palé]]et ble bygget som byens flotteste privathus for generaltollforvalter [[kammerråd]] [[Hans Schreuder]] og Beate Christine Burenæus. Deres forrige gård lå på samme tomten.

Paléet var i sin tid var en av Norges mest kostbare bygårder. Det er blitt hevdet at en sosial forutsetning for at Schreuder kunne bygge et slik fornemt bypalé, var hans kones forbindelse til kongehuset. Beate Christine Burenæus var kusine av [[Sophie Amalie Moth]], grevinne av [[Samsø]], kong [[Christian V]]s elskerinne og mor til Christian og [[Ulrik Christian Gyldenløve]].

Schreuderhuset ble overdradd kongen allerede i [[1716]], etter at det ble oppdaget uregelmessigheter i Schreuders tollregnskaper. Schreuder flyttet til [[Store Milde]].

==Stiftsgården==
[[Fil:Hagerupgården, Stiftsgården, Hordaland - Riksantikvaren-T248 02 0418.jpg|thumb|Stiftsamtmannsgården i Bergen var hovedskueplass for [[strilekrigen]].]]
[[Fil:Ulrik Fredrik Cicignon.JPG|thumb|left|[[Ulrik Frederik de Cicignon]] er for ettertiden kjent for å ha vært en av de sentrale aktørene i [[Strilekrigen]] i Bergen.]]
Bygningen ble deretter kalt ''Stiftsgården'' eller ''Stiftsamtmannsgården'' fordi en rekke [[stiftamtmann|stiftsamtmenn]] hadde tilhold her mellom 1723 og 1785. Fra 1749 til 1766 var [[Ulrik Frederik de Cicignon]] stiftamtmann i [[Bergen]] og en av de sentrale aktørene i den såkalte [[Strilekrigen]] i Bergen.<ref name="bergenstidende"/>

Tiden mellom 1785 og 1805 ble gården brukt som gjestgiveri og teaterlokale.

==Hagerupgården==
Bygningens nåværende navn stammer fra [[Edvard Grieg]]s morfar, stiftsamtmann [[Edvard Hagerup]].<ref name="bergenstidende"/> Hagerup kjøpte eiendommen av sin svigerfar, hoffagent [[Herman Didrich Janson]] (1757–1822), som også eide [[Damsgård Hovedgård]]. Ettersom Janson overtok gården etter den hadde vært gjennom en periode med stor slitasje, stammer trolig husets nåværende interiører i klassisisme fra tiden mellom 1805 og 1809. Edvard Hagerup eide huset fra 1809 til 1853, og dagens fargesetting stammer fra denne perioden.

Da Bergen Børs- og Handelskommité kjøpte bygningen i 1853, var det meningen at den skulle rives for å gi plass til en [[børs]] på tomten. En storbrann 30. mai 1855 reddet bygget, da brannen ryddet en ny tomt og [[Bergen børs]] kunne oppføres på Vågsallmenningen 1 (1862). Hagerupgården har siden 1858 vært i [[Bergen kommune]]s eie, og etter 1863 har huset vært sentrum for [[brannvern]] i Bergen. Hagerupgården ble [[fredet]] i 1927. I dag er det Bergen kommunes byrådsavdeling for byggesak og bydeler som bruker gården.

Underetasjen har trolig rommet Hagerupsgårdens [[kjøkken]] fra huset var nytt. Da [[brannvesen]]et flyttet inn i 1863, var det kjøkken og spisestue i kjelleren. Først i [[etterkrigstiden]] ble kjøkken og spiserom flyttet til [[Den gamle hovedbrannstasjonen i Bergen|den gamle hovedbrannstasjonen]], og Hagerupsgårdens underetasje tatt i bruk som snekkerverksted for brannvesenet. Men gradvis ble dette mindre brukt, og fra 1997 da underetasjen var nyoppusset, fikk den navnet Hagerupstuen og ble tatt i bruk til møter og sammenkomster. Her er den gamle [[grue]]n.<ref>{{Kilde www |url=https://www.brannmannen.no/diverse/hagerupsgarden-300-ar/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-11 |arkiv-dato=2021-10-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211011111428/https://www.brannmannen.no/diverse/hagerupsgarden-300-ar/ |url-status=yes }}</ref> I 2021 måtte murveggene behandles for [[sopp]]. [[Byantikvar]] [[Siri Myrvoll]] fikk i sin tid veggmalingen analysert  og fant tilbake til den opprinnelige fargen fra 1705, som veggene i Hagerupstuen nå er malt i.<ref>[https://www.ba.no/tiden-var-inne-25-ar-siden-sist/s/5-8-1710235] Tom Hjertholm: «Tiden var inne», ''[[Bergensavisen]]'' 1. oktober 2021</ref>

==Liste over forvaltere==
[[Fil:Ulrik Kaas.png|thumb|[[Ulrik Kaas]] var stiftamtmann i Bergen mellom 1732 og 1737.]]
* 1702 generaltollforvalter [[Hans S. Schreuder]]
* 1716 kong [[Frederik IV]]
* 1723 stiftbefalingsmann Andreas Undal (ca. 1668–1728) 
* 1729 stiftbefalingsmann Wilhelm August van der Osten
* 1732 stiftbefalingsmann [[Ulrik Kaas|Ulrich Kaas]]
* 1738 stiftbefalingsmann Christian Bagger 
* 1743 stiftbefalingsmann Christian Møinichen
* 1750 stiftbefalingsmann [[Ulrich Fredrich von Cicignon]]
* 1768 stiftbefalingsmann Christian Petersen, gift med Anna Larsdatter.
* 1785 borger Hans Glad Balchen (ca. 1756-1813), gift med Maria Frederikke Jakobsdatter (1782) 
* 1795 kaptein Carl von der Kühle
* 1805 hoffagent [[Herman Didrich Janson]] (1757–1822) 
* 1809 stiftamtmann [[Edvard Hagerup]] (1781–1853)
* 1853 [[Bergen børs]]- og handelskommite
* 1858 [[Bergen kommune]]

==Andre bygninger i Rådhuskvartalet i Bergen==
* [[Det gamle tinghuset]]
* [[Bergen kretsfengsel]]
* [[Det gamle rådhuset]]
* [[Magistratbygningen]]
* [[Gamle Bergen hovedbrannstasjon]]

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
*Indahl, Trond, og Torvanger, Åse Moe; ''Hus i Bergen'', Bergen 2005 ISBN 82-419-0367-7. S. 186
*[https://web.archive.org/web/20130603102100/http://www.aho.no/Global/Dokumenter/Forskning/Avhandlinger/Hvinden-Haug_web.pdf Hvinden-Haug, Lars Jacob, ''Den eldre barokken i Norge Bygningenes former og rommenes fordeling 1660-1733'', Doktoravhandling, AHO, 2008. S. 254-264]

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421311?s=Hagerupgården Bergen byleksikon på nett, om Hagerupgården/Stiftsgården]
* [http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=1&id=2 Bergenskartet.no]
* [http://www.brannmannen.no/arkiv/2005/2-05/sider/hagerupsgaarden.htm Einar K. Gjessing: Hagerupsgården 300 år]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20130603102100/http://www.aho.no/Global/Dokumenter/Forskning/Avhandlinger/Hvinden-Haug_web.pdf Lars Jacob Hvinden-Haug, «Den eldre barokken i Norge, Bygningenes former og rommenes fordeling 1660-1733»]
* {{Kulturminne|87164}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Bergenhus]]