Redigerer Hagenøkleblom

{{Taksoboks
| navn=Hagenøkleblom
| bilde=Primula-elatior06.jpg|miniatyr
| norsknavn=Hagenøkleblom
| vitenskapsnavn=''Primula elatior''
| autor=[[Carl von Linné|L.]](Hill)
| overgrupper=[[nøkleblomslekten]](Primula), <br /> [[nøkleblomfamilien]](Primulaceae), <br />[[Ericales]], <br />[[Asteridae]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=I Norge i stor grad forstyrret eller konstruert mark. Der den fins naturlig vokser den i åpent skogsterreng, og i fjellet lenger sør.
| utbredelse=Naturlig utbredt fra Danmark og Sør-Sverige (en lokasjon) og Sør-England gjennom Europa og Asia så langt øst som Altai.<ref name="Richards106" />
Norge:  Tyngdepunktet i utbredelsen er Midt- og Nord-Norge, og i liten grad i edelauvskogsområden i Sør-Norge. 
Utbredelseskart: <ref>{{Kilde www |url=http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/Primula++elatior/101872 |tittel=Artsportalen |besøksdato=2015-01-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150101223550/http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/Primula++elatior/101872 |arkivdato=2015-01-01 |url-status=død }}</ref>}}

'''Hagenøkleblom''' (''Primula elatior'') er en plante i [[nøkleblomslekten]] som ble innført til Norge som hageplante, trolig i siste halvdel av 1800-tallet og begynte å spre seg i 1880-åra. Den har i liten grad vært registrert av botanikere før 1960-tallet, slik at den tilsynelatende hadde en eksplosiv økning. Dette kan skyldes at tidas botanikere ikke var ute og samlet så tidlig på året og at de hadde liten interesse for innførte arter<ref>{{Kilde www |url=http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N61832 |tittel=Artsdatabanken |besøksdato=2015-01-01 |arkiv-dato=2015-01-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150102001713/http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N61832 |url-status=yes }}</ref>. Den produserer mye frø, og kan lett spre seg.

Artsnavnet «elatior» er latin, og betyr høyere <ref>Lid & Lid: "Norsk Flora" 2005, side 1136</ref>.

Plantene som finnes i Norge er av underarten elatior. I [[Tromsø]] og [[Røros]] har det forekommet en underart P. e. ssp pallasi med gråfiolette blomster. Disse stammer fra en enkelt spredning i Tromsø<ref>{{Kilde www |url=http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N61832 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-01-01 |arkiv-dato=2015-01-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150102001713/http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N61832 |url-status=yes }}</ref>. Det bør nevnes at andre kilder sier at P. e. ssp pallasi er gulblomstret, mens en annen underart P. e. ssp meyeri (Rupr.) nevnes som blå til lilla. Disse formene har også vært skilt ut som egne arter, f.eks. Primula amoena <ref>John Richards ''side 107''</ref> <ref>J. J. Halda "The Genus Primula" Thetys Books 1992 ''side 49''</ref> <ref>Smith, Burrow & Lowe: ''Primulas of Europe & America'' Alpine Garden Society 1987, side 17</ref>. Bilder av noen av underatene fins her: [http://www.primulaworld.com/pwweb/gallery/elatior.html Primulaworld]

== Utseende ==
Blomsten har lange blader som smalner gradvis til et dunhåret og bredt vingekantet skaft. Den har en relativt høy blomsterstand med 3 - 12 blekgule blomster med mørkere svelg. Begeret er gulhvitt med brede grønne nerver. Blomstene er [[heterostyli|heterostyle]]. Kapselen er lengre enn begeret når den er moden.

Planten kan lett forveksles med [[marianøkleblom]] (Primula veris), men den har ensfarget beger og mørkere gulfarge. Den modne kapselen til marianøkleblom er kortere enn begeret, og bladene smalner brått til bladstilken. Blomstene til hagenøkleblom er som regel større, men det er ikke konsekvent. Heller ikke er høyden et godt skille siden den varierer, men marianøkleblom er som oftest høyest <ref>Lid & Lid: "Norsk Flora" 2005, side 611</ref>.
Et godt skille er at hagenøkleblom har krøllete hår, mens marianøkleblom har rette hår (ses med lupe)<ref name="Richards106">John Richards, side 106</ref>

Hagenøkleblom står på [[Norsk svarteliste]] for 2012 <ref>{{Kilde www |url=http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N61832 |tittel=Artsdatabanken |besøksdato=2015-01-01 |arkiv-dato=2015-01-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150102001713/http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N61832 |url-status=yes }}</ref>
Den klassifiseres som «Potensiell høy risiko», men det står også at den «visner ned før den får gjort noen eventuell skade».

Hybrider med marianøkleblom og kusymre oppstår av og til, men de er stort sett ikke fertile.<ref>{{Kilde www |url=http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N61832 |tittel=Artsdatabanken |besøksdato=2015-01-01 |arkiv-dato=2015-01-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150102001713/http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N61832 |url-status=yes }}</ref>.

== Bilder ==
<gallery>
Primula elatior - Marburg 001.jpg
Primula-elatior-170406-2.jpg
Primula elatior blatt.jpeg
Vergleich-Primula-elatior-veris.jpg|Blomster av marianøkleblom til venstre og hagenøkleblom til høyre
</gallery>
== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Johannes Lid & Dagny Tande Lid: Norsk Flora,  Det Norske Samlaget, 2005
* [http://www.artsdatabanken.no Artsdatabanken]
* John Richards: Primula, B. T. Batesford Ltd, 1993
== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nøkleblomfamilien]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Gule blomster]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]