Redigerer Hadeland

: ''Se også [[Hadeland (avis)]]''
[[Fil:View_over_Jarenvatnet.jpg|thumb|Utsyn over Jarenvatnet, en liten innsjø i Gran kommune]]
'''Hadeland''' er et [[distrikter i Norge|distrikt]] i den sørlige enden av [[Randsfjorden]]. Hadeland omfatter dagens kommuner [[Jevnaker]] og [[Lunner]] i [[Akershus]] og [[Gran kommune|Gran]] i [[Innlandet]], men i tidligere tider var distriktet trolig betraktelig større, og inkluderte blant annet [[Toten]]/[[Gjøvik]], [[Land (Oppland)|Land]] og andre nærliggende mindre områder pluss tidvis flere naboregioner.

Dagens distrikt har til sammen 29 987 innbyggere<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/11342/|tittel=SSB - Statistikkbanken|besøksdato=23.02.2021}}</ref> (1. januar 2024) og måler ca. 1&nbsp;125 km², fordelt på de tre kommunene. 

Lunner og Gran tilhører [[bo- og arbeidsmarkedsregion]] Oslo/Bærum, mens Jevnaker tilhører Ringerike.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/735944a205424d14afef809bc039d76b/inndeling_ba-regioner_2020.pdf|tittel=Inndeling i BA-regioner 2020|besøksdato=23.02.2021|forfattere=Transportøkonomisk institutt}}</ref> 

== Geografi ==
Hadeland grenser til [[Oslo]] og [[Nittedal]] i sør, [[Ringerike]] i vest, [[Toten]] og [[Søndre Land]] i nord, og [[Hurdal]] og [[Nannestad]] i øst. Deler av [[Randsfjorden]], Norges fjerde største innsjø, går gjennom store deler av Hadeland. Den munner ut i [[Randselva]] ved Jevnaker. 

Den 25 km langer Viggadalen, med elva [[Vigga (elv)|Vigga]], er sentral på Hadeland. Dalen er en av få på [[Østlandet]] som heller nordover, og har en rekke rike landbruksområder. Den starter ved [[Grua]] og ender i [[Røykenvik|Røykenvika]] ved Randsfjorden.

De sentrale delene av Hadeland er omgitt av åser: Veståsen vest for Randsfjorden, åsene i nord og nordøst mot Land og Toten, Øståsen øst for Viggadalen, [[Romeriksåsen]] sørøst for Grua og øst for [[Harestua]], [[Nordmarka]] i sør mot [[Oslo]]. Området fra [[Mylla]] ned til Harestuvatnet og videre til [[Stryken]] er geografisk tilknyttet [[Hakadal]] via [[Myllselva]].

Høyeste topper er [[Lushaugen]] med sine 812 m og [[Skreihaugen]] med 779 m - begge på grensen til [[Hurdal]], [[Framstadsæterfjellet]] på 793 m, [[Svarthaugen]] på 791 m, samt de mer kjente [[Høgkorset]] på 757 m og [[Hvalebykampen]] på 771 m (med et fall ned til Jarenvannet under 3 km unna i luftlinje på ca. 570 høydemetre). Alle disse toppene ligger i Gran kommune, hvor mange topper finnes på mellom 700 og 770 moh. Lunner har en del topper på mellom 600 og 700 m så som [[Paradiskollen]] på 670 m og [[Branntjernhøgda]] på 640 m, mens [[Svarttjernshøgda]] på 717 m er høyeste toppen i Jevnaker og Nordmarka.

== Geologi ==
[[Fil:Übersichtskarte des Obersilurs auf Hadeland.jpg|thumb|Geologisk kart over Hadeland fra 1908]]
{{seksjonsstubb}}

Hadeland tilhører en av de fem mest fruktbare såkalte [[Silur|silurbygdene]] på Østlandet, og er også et av de mest fruktbare jordbruksområdene i hele landet. Bygdene har forsynt for eksempel Oslo-området med mat, drikke og andre varer i århundrer. Grunnen er de vulkanske bergartene i området, samt den kalkholdige jorden som utskilles fra nærliggende bergrunn av kalkfjell. I området er det flere utdødde vulkaner som har bidratt til det gode jordsmonnet, slik som [[Sølvsberget]], Brandbukampen, Buhammeren, Onsberget og Ballangrudkollen. Hadeland er geologisk en del av [[Oslofeltet]].

== Historie ==
Det gode jordsmonnet i Hadeland har ført til et tidlig og intensivt [[jordbruk]], og en rik forhistorie. Mye tyder på at Hadeland har vært et av de store sentrene i Norge fra gammelt av med sine mange storgårder, småkonger og sitt religiøse sentrum på [[Granavollen]]. Dette området inkluderte også Toten, Land, Hurdal og tidvis andre nærliggende områder som Ringerike, Gjøvik og deler av Valdres. Granavollen har trolig vært et stort religiøst senter siden før eller rundt Kristi fødsel. Småkongen [[Halvdan Svarte]] skal ha gått gjennom isen på Randsfjorden i ca. 840 etter å ha vært i gilde på vestsida, noe som er behørig referert til av [[Snorre]]. En av flere [[Halvdanshaugen|Halvdanshauger]] på Østlandet ligger på Tingelstad, og etter sigende skal deler av høvdingens kropp ligge begravet der.

Navnet Hadeland er kjent fra runesteinen [[Dynnasteinen]] som er tidfestet til ca. 1050 og dessuten fra Snorres sagaer. Første stavelse i landskapsnavnet henspiller kanskje på folket ''haðar'' som trolig betyr «strid, kamp» {{trenger referanse}}. Det svenske sognet [[Hassela]] i [[Hälsingland]] kan muligens være oppkalt etter mennesker som emigrerte dit fra Hadeland. Amatørhistorikere {{hvem}} mener at hadene opprinnelig var en del av keltiske stammer som flyktet fra romerne i Frankrike, vandret opp fra Mellom-Europa og blandet seg med lokale germanske stammer på [[Ringerike]], i Hadeland, [[Land i Oppland|Land]], [[Toten]] og muligens på [[Romerike]] og [[Hedmarken]], men dette er ikke bevist godt nok. I dag er det kun navnet Hadeland som har direkte tilknytning til stammefolket hade. Ordet Granum, som kan være opphavet til kommunenavnet og [[Gran (tettsted)|Gran tettsted]] og Granavollen, var iflg. samme historikere navnet på en keltisk gud (den keltiske guden for vatn og helse). Andre {{hvem}} mener at hadene, som var kjent som gode soldater, kom fra disse distriktene, var helt og holdent av germansk avstamning og at Gran kommer av trenavnet [[gran]] og vin som betyr eng eller eventuelt av det latinske ordet ''granula'' som betyr korn.

For 100 år siden og mer var Hadeland et geografisk mye større område enn i dag, faktisk et av de dominerende distriktene på Østlandet. Men grunnet vanskelige atkomstforhold fra de ytterste delene av distriktet, særlig om vinteren, etterhvert større tilhørighet til andre områder (kirkeliv, kultur, lokalstyre), distriktspolitiske hensyn og direktiver fra sentralt hold (konge og myndigheter) m.m. ble flere områder «skallet av» underveis, så som Skrukkelia (nå i Hurdal), søndre delen av Einafjorden (nå i Vestre Toten), mest sannsynlig [[Hakadal]] til Romerike/Nittedal og antagelig noen mindre deler til andre nabodistrikter. Distriktet Toten ved Mjøsa inkl. Gjøvik, Vardal og Biri tilhørte [[Hadafylke|Haðafylki]] og Hadeland til rundt 1675 og distriktet Land ved Randsfjordens nordre halvdel var en del til omtrent 1775 da disse fikk egne privilegier og regionalt selvstyre. I tillegg har til tider Ringerike (muligens inklusive [[Modum]] og [[Krødsherad]]), [[Valdres]] og Hedmarken vært underlagt gamle Haðafylki.

Under det [[Angrepet på Norge i 1940|tyske angrepet på Norge i 1940]] var det harde kamper i Hadeland, spesielt [[Kampene i Lunner, Oppland|kampene i Lunner]]. Ved [[Stryken]], [[Harestua]] og [[Bjørgeseter]] falt 12 norske, og 31 tyske soldater, mellom 14. og 17. april. De norske styrkene lyktes med å stanse de tyske fremrykningene, til tross for en overlegen tysk styrke. Det ble likevel beordret tilbaketrekning 17. april, av frykt for et tysk gjennombrudd sør for [[Jevnaker (tettsted)|Jevnaker]], noe som ville begrense mulighetene for tilbaketrekning for styrkene ved [[Bjørgeseter]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Kampene i Norge 1940, bind 2|etternavn=Hauge|fornavn=Andreas|utgiver=Dreyers Forlag|år=1978|isbn=82-09-01636-9|utgivelsessted=Oslo|sider=100-111}}</ref>

«Gutta på skauen» hadde flere treningsleirer og slipp-plasser for forsyninger fra fly i Hadeland. Både [[Kompani Linge]], den velkjente [[Oslogjengen]] og [[Osvald-gruppen]] var involvert i forberedelser i Hadeland og i Hadelands nordlige del av [[Nordmarka]] med utførelse av sabotasjeaksjoner i Hadeland og i Oslo-området for å hindre produksjon av forsyninger, lamme viktige tyske installasjoner og institusjoner, samt binde opp tyske styrker.

[[Rudsetra]] ved Harestua spilte en viktig rolle i motstandskampen, blant annet som skjulested for radiosenderen BETA fra [[1941]]. Den ble også brukt som base for flyslipp for [[Secret Intelligence Service]], og for våpenslipp til [[Milorg D13]]. Den fungerte også som skjulested for sentralledelsen i [[Norges Kommunistiske Parti]] og [[Osvald-gruppen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.riksantikvaren.no/fredninger/rudsaeter/|tittel=Rudsæter - Riksantikvaren|besøksdato=2021-03-30|språk=nb-NO}}</ref>

== Kommuner ==
Hadeland er inndelt i 3 kommuner:

<!-- befolkningen er satt med hjelp av [[Mal:Kinfo]], se den for endring av befolkningstall -->
<!-- Tabellen er laget på grunnlag av diskusjon på [[Tinget]], før du gjør endringer diskuter der. -->
{| class="wikitable sortable"
|-
![[Kommunenummer|Nummer]]
!class="unsortable"|Kart
!Navn
!Adm.senter
!Folketall<ref>{{Kilde www
| forfatter= Statistisk sentralbyrå
| utgivelsesdato= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=d}}
| tittel= Kvartalsvise befolkningsendringer
| url= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=r}}
| besøksdato=
| kommentar=
}}</ref>
!Areal<ref>{{Kilde www
 |forfatter      = [[Statens kartverk]]
 |utgivelsesdato = 1. januar 2008
 |tittel         = Arealstatistikk for 2008
 |url            = http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=34221
 |besøksdato    = 
 |kommentar      = Kolonne F: Totalt areal: fastland og øyer: km²
 |arkiv-url      = https://web.archive.org/web/20130921053639/http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=34221
 |arkivdato      = 2013-09-21
 |url-status    = død
}}</ref>
![[Fylke]]
!class="sortable wikitable"|[[Målform]]<ref>{{Kilde www
| forfatter= [[Lovdata]]
| utgivelsesdato=
| tittel= Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar
| url= http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070401-0378.html
| besøksdato= 16. januar 2008
| kommentar=
}}</ref>
|----
|----
|align="center"|3236
|align="center"|[[Fil:NO_3236_Jevnaker.svg|25px|center|Jevnaker kommune]]
| {{Våpenskjold|Jevnaker|lenke}}
|align="center"|[[Jevnaker (tettsted)|Jevnaker]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3236}}
|align="right"|{{nts|225.74}}
|align="center"|[[Akershus]]
|align="center"|[[Bokmål]]
|----
|align="center"|3234
|align="center"|[[Fil:NO_3234_Lunner.svg|25px|center|Lunner kommune]]
| {{Våpenskjold|Lunner|lenke}}
|align="center"|[[Roa]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3234}}
|align="right"|{{nts|291.89}}
|align="center"|[[Akershus]]
|align="center"|[[Bokmål]]
|----
|align="center"|3446
|align="center"|[[Fil:NO_3446_Gran.svg|25px|center|Gran kommune]]
| {{Våpenskjold|Gran (kommune)|tekst=[[Gran (kommune)|Gran]]}}
|align="center"|[[Jaren]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3446}}
|align="right"|{{nts|756.63}}
|align="center"|[[Innlandet]]
|align="center"|[[Bokmål]]
|}
I 1838 ble Hadeland inndelt i kommunene Gran og Jevnaker. I 1897 ble Brandbu utskilt fra Gran. I 1898 ble Lunner utskilt fra Jevnaker. I 1962 ble Brandbu gjeninnlemmet i Gran, med unntak for Furulund krets (Vestre Grans områder vest for Randsfjorden) som ble innlemmet i Jevnaker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/rapp/rapp_199913.pdf|tittel=Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen|besøksdato=23.02.2021|forfattere=Dag Juvkam|forlag=SSB}}</ref>  

Det har flere ganger vært diskutert en sammenslåing av kommunene på Hadeland. I 2015 ble det gjennomført en folkeavstemning om sammenslåing av Lunner og Gran, hvor det ble et flertall mot sammenslåing i begge kommuner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/nei-til-sammenslaing-1.12552963|tittel=Nei til sammenslåing|besøksdato=2021-02-23|dato=2015-09-15|fornavn=Erlend|etternavn=Moe|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Alle tre kommuner tilhørte Oppland fylke frem til 2020. I forbindelse med [[Regionreformen i Norge|regionreformen]] søkte Lunner og Jevnaker om å få bli en del av Viken, mens Gran ble en del av Innlandet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/foreslar-at-rindal-jevnaker-og-lunner-far-bytte-fylke/id2601055/|tittel=Foreslår at Rindal, Jevnaker og Lunner får bytte fylke|besøksdato=2021-02-23|dato=2018-05-15|fornavn=Kommunal-og|etternavn=moderniseringsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Etter oppløsningen av Viken i 2024 tilhører Lunner og Jevnaker [[Akershus]] fylke.

== Regionråd ==
Gran og Lunner inngår i samarbeidsorganet [[Regionrådet for Hadeland - Interkommunalt politisk råd]]. Frem til 31.12.2021 inngikk også Jevnaker i dette rådet, men deltok likevel videre som observatør. 

I 2023 vedtok de tre kommunene [[Hadelandserklæringen]], og det ble dannet et nytt interkommunalt politisk råd (IPR) – [[Hadeland nært og naturlig IPR]], som er et samarbeid mellom Gran, Jevnaker og Lunner kommuner, [[Innlandet fylkeskommune]] og [[Akershus fylkeskommune]].

== Prostier og bispedømmer ==
Gran og Lunner tilhører [[Hadeland og Land prosti]] under [[Hamar bispedømme]].

Jevnaker tilhører [[Ringerike prosti]] og [[Tunsberg bispedømme]] (fra 01.01.2022). Tidligere [[Hadeland og Land prosti]] og [[Hamar bispedømme]].
== Skoler ==
'''Hadeland''' 

* [[Hadeland videregående skole]]. 

===== Gran =====

* [[Bjoneroa skole]] 
* [[Brandbu barneskole]] 
* [[Brandbu ungdomsskole]]
* [[Fredheim skole (Gran)|Fredheim skole]] 
* [[Gran ungdomsskole]]
* [[Grymyr skole]]
* [[Jaren skole]] 
* [[Moen skole (Gran)|Moen skole]] 
* [[Sanne skole]] 
* [[Trintom skole]] 

===== Jevnaker =====

* [[Jevnaker ungdomsskole]] 
* [[Toso skole]] 
* [[Bergerbakken skole]]

* [[Bratval skole]] (1897-1965)
* [[Greftegreff skole]] (1880-1958)
* [[Randsfjord skole]] (1880-1961) 
* Sogn skole (1882-1958)

===== Lunner =====

* [[Harestua skole]] 
* [[Grua skole]] 
* [[Lunner ungdomsskole]]
* [[Lunner barneskole]] 

== Tettsteder ==
[[Jevnaker]] ([[Nesbakken (Jevnaker)|Nesbakken]]) og [[Brandbu]]/Jaren er de to største tettstedene på Hadeland, med rett i underkant av 5000 innbyggere. Deretter følger [[Harestua]] med 2318 innbyggere, [[Gran (tettsted)|Gran]] med 1655 innbyggere, [[Grua]] med 1507 innbyggere og [[Roa]] med 961 innbyggere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/04859/|tittel=04859: Areal og befolkning i tettsteder (T) 2000 - 2020|besøksdato=2021-02-23|språk=no|verk=PX-Web SSB}}</ref> Gran er regionens viktigste handelssenter. Mindre steder er [[Røykenvik]], [[Bleiken]], [[Bjoneroa]], [[Grymyr]], [[Grindvoll]], [[Sløvika]] og [[Onsaker]]. 

== Kultur og aktiviteter ==
[[Hadeland Glassverk]] er en av Norges mest besøke turistattraksjoner, med rundt 500 000 besøkende i året.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021085913330/hadeland-glassverk|tittel=Hadeland Glassverk|besøksdato=2021-03-07|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref> På Jevnaker ligger også [[Kistefos Træsliberi|Kistefos-Museet]], med skulpturpark, industrimuseum og gallerier. Museet har de siste årene blitt en internasjonal anerkjent formidler av samtidskunst. I Gran er [[Hadeland Folkemuseum]], [[Tingelstad gamle kirke]] og [[Søsterkirkene på Gran|Søsterkirkene]] viktige attraksjoner. I Lunner ligger Bergverksmuseet på Grua, med guidede turer i de gamle gruvene, samt [[Solobservatoriet på Harestua|Solobservatoriet]] på Harestua.

Hadeland har rekrasjonsområder ved flere av innsjøene, som [[Randsfjorden]], [[Jarenvatnet]] og [[Harestuvatnet]]. I tillegg til mindre vann i åsene rundt, som [[Mylla]], Skjerva, [[Vassbråa]] og Gulsjøen. [[Fjorda]] er et område hvor mange innsjøer henger sammen, med til sammen rundt 17 mil med strandlinje. Sammen med [[Lygna (Gran)|Lygna]], er disse områdene også populære hytteområder.

Hadeland kultursal er samlokalisert med [[Hadeland videregående skole|Hadeland videregåene skole]] på Gran og huser konserter, arrangementer og oppsetninger. Kultursalen er en av spillestedene til [[Teater Innlandet|Teater Innlandet.]] «Bronsebukkene» er et utespill med handling inspirert av [[Vestbyfunnet]] på Grindvoll, som spilles på Midtre Olimb på Jevnaker om sommeren. 

== Transport ==
De viktigste veiforbindelsene på Hadeland er [[riksvei 4]] og [[Europavei 16 (Norge)|europavei 16]]. Riksvei 4 går fra Oslo til [[Mjøsbrua]], og passer gjennom Lunner og Gran. I 2017 ble det åpnet 9,5 km. firefelts motorvei mellom Jaren og grensen mellom de kommunene, med planlagt videreføring til Roa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/rv4hadeland|tittel=Rv. 4 Hadeland|besøksdato=2021-03-06|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref> Europavei 16 går gjennom Lunner og Jevnaker, og fungerer som regionenes viktigste veiforbindelse til Gardermoen og Hønefoss.

Gjøvikbanen går over Hadeland og benyttes av et stort antall pendlere, med Jaren som utgangspunkt for mange av pendlertogene. [[Bergensbanen|Bergensbanens]] strekning mellom Hønefoss og Roa benyttes i all hovedsak av godstransport, og passasjertogene har ingen av- eller påstigning for passasjerer. [[Røykenvikbanen]] var i drift mellom 1900 og 1957.

I tidligere tider var fjorden mest sentral når det gjaldt samferdsel, med båtruter fra skysstasjoner rundt om ved fjorden, litt seinere kom jernbanen og båtruter fra endestasjonene på [[Randsfjordbanen]] på Jevnaker og på Røykenvikbanen i Røykenvika til [[Odnes]] i [[Land i Oppland|Land]] og videre til [[Vestlandet]], [[Jotunheimen]] eller [[Valdres]]. Vinterstid var det mest iskjøring med hest og slede. Bergensbanens strekning fra Hønefoss til Roa er fortsatt i drift, men alle stasjonene som tidligere var i drift da den såkalte «Kesjø-blakken» (lokaltog) gikk fra Hønefoss via [[Kalvsjø holdeplass|Kalvsjø]] til Roa er nå nedlagt.

== Matkammer, trevarer, gruver o.a ==
Hadeland har i flere århundre levert landbruksvarer, tømmer m.v., særlig til Oslo, tidligst med de såkalte lasskjørerne, og de seinere år med tog og bil. Harestua sies å være en forkortelse for Hadelendingstua og var opprinnelig en hvilestue for lasskjørerne. Det påstås også at Hake, høvdingen i Hakadal, fikk navnet sitt fra hadene. Det som senere ble kjent som Hakadals Verk og som sannsynligvis var det eldste jernverket i landet, het opprinnelig Hadelands Jernverk, da det fikk malmen fra Grua på Hadeland. Ifølge sikre kilder ble driften startet omkring 1550 som et offentlig foretagende på kongens befaling. Marmor ble brutt oppe i Granåsen i et par perioder og den vakre røde, hvite og gråblå, men litt sprøe marmoren ble blant annet brukt til pryd i Oslo rådhus og i Fredrikstad (rådhus?). Nå er det pukkverk for Vegvesenet rett ved siden av stedet hvor marmorbruddet lå. Randsfjorden ble fram til rundt 1970 brukt til stor tømmerfløting fra skogindustrien lokalt, i [[Land i Oppland|Land]] og deler av Valdres. Tømmeret ble fløtet ned elvene som renner ut i fjorden (Dokkaelva, Etna og mange mindre elver) og sørover fjorden til Jevnaker og sagbrukene og papirfabrikkene på Bergerfoss, Kistefoss og Viul. En av landets mest kjente skofabrikker og den aller siste egenproduserende, Alfa Skofabrikk i Brandbu, avviklet sin produksjon per 28. september 2007 og er etter dette kun distributør og lager for sko og støvler produsert i Øst-Europa og Asia.
Hadeland Bio Olje AS, [[Habiol]], var et annet foretak som produserte bio-diesel fra raps og andre oljeplanter. I 2010 måtte foretaket gi opp etter 16 års drift.<ref>https://www.oa.no/hadeland/slutt-for-habiol/s/1-81-5120631</ref>

== Pendlerkommuner <ref>{{Kilde www|url=https://innlandetfylke.no/_f/p1/ia8f7e727-1f49-49ee-bc1a-7bf122c8f5f9/regional_plan_hadeland-vedtatt-ft-sak-1-15.pdf|tittel=Regional plan for Hadeland|besøksdato=06.03.2021|forfattere=Oppland Fylkeskommune|dato=18.02.2015|forlag=Oppland Fylkeskommune|arkiv-dato=2021-08-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210830215058/https://innlandetfylke.no/_f/p1/ia8f7e727-1f49-49ee-bc1a-7bf122c8f5f9/regional_plan_hadeland-vedtatt-ft-sak-1-15.pdf|url-status=yes}}</ref> ==
Siden 1960-tallet har det vært stor grad av pendling av arbeidstakere fra Hadeland, grunnet nærheten til store arbeidsmarkeder i Osloområdet, Gardermoen og Ringerike.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/sos/sos_018.pdf|tittel=Storbyutvikling og arbeidsreiser|besøksdato=06.03.2021|forfattere=Statistisk Sentralbyrå|dato=1966|forlag=SSB}}</ref>  

Det er store variasjoner i omfanget av pendling for de tre kommunene. Størst er pendlingen fra Lunner kommune, hvor over 40 prosent av de sysselsatte pendlet i 2013, de fleste til andre deler av Osloområdet. I Gran er pendlingen til Osloområdet rundt 15 prosent, mens den er elleve prosent i Jevnaker. Der pendling til Osloområdet er det vanligste i Gran og Lunner, er Ringerike det viktigste området for Jevnaker. Nesten 30 prosent av de sysselsatte i Jevnaker pendler til Ringerike.

== Severdigheter ==
* [[Lunner kirke]]
* [[Søsterkirkene på Gran]]avollen
* [[Tingelstad gamle kirke]]
* [[Steinsettingen på Bilden]]
* [[Hadeland Glassverk]]
* [[Hadeland Folkemuseum]]
* [[Kistefos-Museet]]
* [[Solobservatoriet på Harestua]]
* [[Skulpturstopp]]: skulptur av [[Rachel Whiteread]]

== Se også ==
* [[Hadafylke]]
* [[Oplandene]]
* [[Vestoppland]]
* [[Hadelandsdialekt]]
* [[Hadelandsdrapene]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://ut.no/omrade/4.1314/ Turforslag til Hadeland, Gjøvik og Land på DNT og NRKs nettsted ut.no]
* [http://www.skulpturstopp.no/gran Skulpturstopp: skulptur av Rachel Whiteread]

{{Distrikter og regionråd Viken}}
{{Landskap og distrikter Innlandet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Distrikter i Norge]]
[[Kategori:Hadeland]]