Redigerer Haavard Haavardsholm

{{Infoboks biografi}}
'''Haavard Haavardsholm''' (født i [[1924]], død 20. juni [[1981]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/7ec3ac6a91e9443cf14f26f5d9e2f6ad?page=17&searchText=Haavard%20Haavardsholm|tittel=Dødsannonse : Haavard Haavardsholm|besøksdato=2020-07-21|forfattere=|dato=1981-06-24|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|forlag=Arbeiderbladet|sitat=}}</ref>) var en norsk forfatter og journalist.

Som 17-åring ble han arrestert av den tyske okkupasjonsmakten og satt i konsentrasjonsleir. Opplevelsene derfra preget ham både personlig og som forfatter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/7ec3ac6a91e9443cf14f26f5d9e2f6ad?page=15&searchText=Haavard%20Haavardsholm|tittel=Sporene som ikke lar seg viske ut|besøksdato=2020-07-21|forfattere=Bengt Calmeyer|dato=1981-06-24|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/7ec3ac6a91e9443cf14f26f5d9e2f6ad?page=15&searchText=Haavard%20Haavardsholm|tittel=Kresent forfatterskap|besøksdato=2020-07-21|forfattere=Odd Solumsmoen|dato=1981-06-24|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref>

Han ble etter sin død kjent for det han visste og skrev om [[etterretning i Norge]] mens han var journalist i ''[[Arbeiderbladet]]'' samt fra 1953–1954 da han med stipend dokumenterte [[Otto Larsen]]s erfaringer fra fangenskap i [[Sovjet]]. I Arbeiderbladet skrev han også under pseudonymet ''Howard'', den daglige spalten ''Glimt fra retten''. Etterhvert ble han kulturjournalist og i 1974 kulturredaktør i ''Arbeiderbladet'' etter [[Arve Moen]]. I perioden 1969–1971 ledet han [[Norsk Filmkritikerlag]].

Haavard Haavardsholms nevø er forfatteren [[Espen Haavardsholm|Espen Linge Haavardsholm]] (1945-). Espen Linge Haavardsholm er sønn av psykologen Borger Haavardsholm (1919-2007), bror av Haavard Haavardsholm. Haavard Haavardsholms sønn er religionshistoriker Jørgen Haavardsholm (1955-).

== Utgivelser ==
* ''50 glimt i retten'' (Aschehoug, 1949).  Pseudonymet ''Howard''.
* ''Den som ler'' (Aschehoug, 1949). Novellesamling.
* ''Søndag er en bra dag'' (1949). Roman med handling fra [[konsentrasjonsleir]]e i Tyskland.
* ''Den blå fuglen'' (Tiden, 1953). Roman som problematiserer hvorfor et barn kan vokse opp til å bli et menneske som finner glede i å påføre andre lidelse. Hovedpersonen i boken var nazist under andre verdenskrig.
* ''Skal vi danse?'' (Tiden, 1951). Om [[tuberkulose]] og [[sanatorium|sanatorier]].
* ''Kaffe og hornmusikk'' (1961). Roman.
* ''Hjemreise'' (Aschehoug, 1964). Om en som vender hjem etter [[den andre verdenskrig]].
* ''De skjulte tjenester'' (Aschehoug, 1968). Forelegg for filmen ''[[Douglas (film)|Douglas]]'' (1970), regissert av [[Pål Bang-Hansen]].

== Priser og utmerkelser ==
* [[Statens kunstnerstipend]] 1953

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Håvardsholm, Haavard}}
[[Kategori:Journalister i Dagsavisen eller forløpere]]
[[kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Fødsler i 1924]]
[[Kategori:Dødsfall i 1981]]