Redigerer Haapsalu

{{Infoboks geografi
| navn = Haapsalu
| navn2 = tysk og svensk: Hapsal
| land = Estland
| fylke = [[Lääne fylke|Lääne]]
| kommune = [[Haapsalu kommune|Haapsalu]]
| status = Administrasjonssenter
| posisjonskart = Estland
| breddegrad = 58.95
| lengdegrad = 23.5333
| zoom = 6
| grunnlagt = 1200-tallet
| første gang omtalt = 1279
}}
[[Fil:Droonivideo Haapsalu promenaadist, Krimmi holmist, Haapsalu vanalinnast ja Tagalahest (juuni 2022).webm|miniatyr|Dronevideo av Haapsalu 2022]]
'''Haapsalu''' er en [[by]] i det vestlige [[Estland]]. Byen ligger i en vik på Estlands skjærgårdskyst mot [[Østersjøen]]. Byen betraktes som sentrum for [[estlandssvensker|estlandssvenskenes]] «[[Aiboland]]». Haapsalu er administrasjonssenter i [[Haapsalu kommune|Haapsalu bykommune]] og [[Lääne fylke]].

Navnet ''Haapsalu'' betyr «Ospelunden»; [[osp]] heter ''haab'' på [[estisk]]. Navnet er belagt i skriftlige kilder fra 1200-tallet. Den tyske og [[svenske stedsnavn i Estland|svenske navneformen]] ''Hapsal'' og den latviske formen ''Hāpsala'' er tilpasninger av det estiske navnet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.eki.ee/dict/knr/index.cgi?Q=Haapsalu&F=M&C06=no|tittel=Haapsalu|verk=Eesti kohanimeraamat|utgave=digital|utgivelsessted=Tallinn|utgiver=Eesti Keele Instituut (EKI)|besøksdato=7. mai 2024|språk=estisk}}</ref>

Haapsalu fikk byrettigheter i 1279, men byens historie strekker seg tilbake til [[1263]], da den ble valgt til den katolske biskopens høysete for [[Lääne fylke|Lääne]] og [[Saare fylke|Saare]]. Biskopkatedralen ble fullført i andre halvdel av 1200-tallet. Midt i byen finner vi også en middelalderborg – biskopens fort. Det 38 meter høye tårnet er intakt, og kan besøkes. Borgen var i en periode svensk, og er delvis bygd av svensker. 

På 1800-tallet var Estland en del av [[Russland]]. Med sin beliggenhet ved Østersjøen var Haapsalu [[spa]] og endestasjon på jernbanen fra [[Tallinn]], en avgrening av [[den baltiske jernbane]] ut fra [[Keila]]. Derfor har den lille byen en overdimensjonert jernbanestasjon. 

Det ble anlagt et [[spa]] her i [[1825]], det ble besøkt av de siste fire russiske tsarene, og [[Pjotr Tsjajkovskij]] tilbragte en hel sommer her. Han markerte denne sommeren med fire små pianostykker kalt ''Souvenir de Hapsal''.

Under [[den kalde krigen]] hadde [[Sovjetunionen]] en stor militær flyplass ved Haapsalu. Byen var sterkt preget av forfall da russerne overlot byen til estlenderne i 1991, men er nå nesten helt restaurert, og har igjen blitt det pittoreske kurstedet den en gang var.

Den kjente illustratøren [[Ilon Wikland]], som har illustrert mange av [[Astrid Lindgren]]s bøker, bodde som barn hos sin farmor i Haapsalu fra 1939 til 1944. Da andre verdenskrig var slutt, sørget farmoren for at hun ble sendt som krigsflyktning til [[Stockholm]], der hun fikk bo hos en tante. Ilon Wikland har sammen med [[Rose Lagercrantz]] utgitt et par bildebøker som handler om barndommen i Estland og Haapsalu. Andre kjente personer fra byen er komponisten [[Adolf Vedro]] og kunstneren [[Ants Laikmaa]]. Den lokale maleren [[Eduard Ole]] (1898-1995) malte havnen i sin hjemby Haapsalu i [[1943]], som noe av det siste han gjorde før han flyktet over Finskebukta til Finland.

== Bilder ==
<gallery>
Haapsalu linnuse varemed1.jpg|Haapsalu slott
Haapsalu linnuse kirik 2012.jpg|Haapsalu slott
Haapsalu linnuse varemed2.jpg|Haapsalu slott
Haapsalu Maarja õigeusu kirik.jpg|Den ortodokse Maria Magdalena-kirken
Haapsalu raekoda 2012.jpg|Kommunehuset i Haapsalu
Haapsalu kuursaal 2012.jpg|Kurbygning
Haapsalu raudteejaama ooteplatvorm.jpg|Perrong på jernbanestasjonen
Haapsalu raudteejaama veetorn.jpg|Vanntårn ved jernbanestasjonen
Haapsalu raudteejaama sepikoda.jpg|Smie ved jernbanestasjonen
Haapsalu raudteejaama ambulants.jpg|Poliklinikk ved jernbanestasjonen
Auruvedur Su 252-94 Haapsalus.jpg|Damplokomotiv Su 252-94
Hapsals_slott_1889.jpg|Haapsalus slott på slutten av 1800-tallet
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://runeberg.org/nfaf/0371.html Artikkel om Haapsalu (Hapsal) i Nordisk familjebok / 1800-tallsutgaven]

{{Lääne fylke}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Estland]]
[[Kategori:Tidligere kommuner i Estland]]
[[Kategori:Kursteder]]
[[Kategori:Lääne fylke]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 1200-tallet]]
[[Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1279]]