Redigerer Haakon VII

{{Infoboks person med verv
| navn = Haakon VII
| navn2 = Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, prins av Danmark
| verv = [[Norges konge]]
| fra = [[18. november]] [[1905]]
| til = [[21. september]] [[1957]]
| forgjenger = [[Oscar II]]
| etterfølger = [[Olav V]]
}}
'''Haakon VII''' (født '''Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, [[prins]] av Danmark'''; 1872–1957) var [[Norges konge]] fra 1905 til 1957.

Prins Carl (Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, prins av Danmark) tilhørte [[fyrste]]huset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]] og ble født som prins Carl av [[Danmark]]. Prins Carl var sønn av kong [[Frederik VIII av Danmark]] og prinsesse [[Lovisa av Sverige]], bror av [[Christian X av Danmark]] og [[sønnesønn]] av [[Christian IX av Danmark]]. Han giftet seg 22. juli 1896 med sin kusine [[Maud av Norge|Maud Charlotte Mary Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha]], [[prinsesse]] av [[Storbritannia]] og [[Irland]] (født 26. november 1869, død 20. november 1938). Han skiftet navn til Haakon da han ble [[Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge|valgt]] til Norges konge etter [[unionsoppløsningen]]. Carl ble dermed [[konge]] i Norge før faren [[Frederik VIII av Danmark]] og den eldre bror [[Christian X av Danmark]] ble [[konge]] og [[kronprins]] i Danmark.

Kong Haakon var [[konge]] i 52 år. Han reiste mye, og gjorde seg godt kjent med forskjellige steder i Norge. Fra å være en respektert og avholdt [[monark]], ble han særlig under [[andre verdenskrig]] et symbol på norsk motstand mot [[okkupasjon]]smakten. Og han døde som en høyt elsket [[konge]].

== Tidlig liv ==
=== Barndom og oppvekst ===
[[Fil:Prins Carl 1889 by Emil Hohlenberg.jpg|thumb|upright|left|Prins Carl som [[sjøkadett]] i 1889.]]
Prins Carl av Danmark ble født 3. august 1872 i foreldrenes sommerresidens [[Charlottenlund Slott]] litt nord for [[København]].<ref name="DBL2">{{cite book |first=Povl |last=Engelstoft |chapter=Haakon VII |chapter-url=http://www.rosekamp.dk/DBL_All/DBL_8_text.pdf|editor1-first=Povl |editor1-last=Engelstoft |editor2-first=Svend |editor2-last=Dahl |editor2-link=Svend Dahl |title=[[Dansk Biografisk Leksikon]] |edition=2. |pages=241 |volume=8 |location=[[København]] |publisher=J.H. Schultz Forlag |year=1935 |language=da |ref=Engelstoft }}</ref> Han var nest eldste sønn av daværende kronprins [[Frederik VIII av Danmark|Frederik av Danmark]] (senere kong Frederik VIII) og prinsesse [[Lovisa av Sverige|Lovisa av Sverige-Norge]]. Han ble døpt 7. september 1872 på Charlottenlund slott av [[Sjællands stift|Sjællands biskop]], [[Hans Lassen Martensen]]. Han ble døpt ''Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel'', men gikk under navnet prins Carl. Prins Carl hadde en eldre bror, prins [[Christian X av Danmark|Christian]] (senere kong Christian X av Danmark), og hadde senere seks yngre søsken. Ved fødselen var han nummer tre i [[arvefølgen til den danske tronen]] etter faren og storebroren.

Prins Carl vokste opp med sine søsken i foreldrenes [[Palé|residenspalé]], Frederik VIIIs palé på [[Amalienborg]] i København, og i familiens sommerresidens Charlottenlund slott nord for København. Kronprinsparets barn ble oppdratt av moren selv, noe som var uvanlig på den tiden da oppdragelsen av kongelige barn vanligvis ble ivaretatt av [[guvernante]]r. Under tilsyn av moren fikk kronprinsparets barn en relativt streng kristen oppdragelse, som la vekt på pliktoppfyllelse, flid og orden. I 1887 ble han [[Konfirmasjon|konfirmert]] sammen med storebroren i [[Christiansborg slottskirke]].

Som en yngre sønn i [[kongehus]]et var det på den tiden forventet at han ville satse på en karriere i [[militærvesen]]et. Fra 1889 tok han utdannelse som [[offiser]] i [[Søværnet|Den Kongelige Danske Marine]], og fra 1893 tjenestegjorde han som [[løytnant]]. Som ung foretok han flere seilaser, blant annet i 1904–1905 med [[krysser]]en ''Heimdal'' til [[Middelhavet]] og [[Atlanterhavet]].<ref name="DBL2"/> I 1905 ble han utnevnt til [[admiral]].<ref name="DBL2"/>

=== Ekteskap og familie ===
[[Fil:Marriage of Princess Maud.jpg|mini|left|Prinsesse Mauds og Prins Carls bryllup, maleri av [[Laurits Tuxen]] (1896).]]
{{Norges konge}}<!--Plassert her for å unngå å forskyve bilder i høyere oppløsninger-->

22. juli 1896 giftet Prins Carl seg med sin kusine prinsesse [[Maud av Norge|Maud av Storbritannia]]. Hun var den yngste datteren til den britiske tronarvingen, [[Fyrste av Wales|fyrsten av Wales]], den senere kong [[Edvard VII av Storbritannia]], og fyrstinnen av Wales, den tidligere prinsesse [[Alexandra av Danmark]], som var prins Carls tante. Bryllupet ble holdt i [[Buckingham Palace]] i [[London]] og flere europeiske kongelige deltok, inkludert prinsesse Mauds bestemor, den 77 år gamle dronning [[Victoria av Storbritannia]].

Etter bryllupet bosatte prins Carl og prinsesse Maud seg i Danmark, hvor prins Carl fortsatte sin karriere som offiser i marinen. De fikk bolig i [[Bernstorffs palé|Kong Georgs Palé]] i [[Bredgade (København)|Bredgade]] 42 i [[København]]. Som bryllupsgave ga brudens far også datteren og svigersønnen [[Appleton House]], et stort herskapshus på området til [[gods]]et [[Sandringham House]] i [[Norfolk]]. Prinsesse Maud led av hjemlengsel og kjedet seg i København. De oppholdt seg siden både i Danmark og Storbritannia. Det var på Appleton House deres eneste barn prins Alexander ble født 2. juli 1903 under et av prinsesse Mauds mange opphold i Storbritannia.

== Kongevalget ==
=== Prins Carl blir kong Haakon ===
[[File:Stemmesedler ja og nei (til prins Carl kong Haakon VII) fra den norske folkeavstemningen om monarki 12. og 13. november 1905. Yes or No, Norwegian referendum on monarchy (utstilling i Nasjonalbiblioteket 2021) IMG 8949.jpg|thumb|left|Stemmesedler med ''ja'' og ''nei'' (til prins Carl) fra den norske [[Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge|folkeavstemningen om monarki 12. og 13. november 1905]].]]
[[Christian Michelsen]] og [[Jørgen Løvland]] begynte å forberede prins Carls kandidatur til Norges krone så å si samtidig med [[unionsoppløsningen]] 1905. De regnet med at tilbudet om å gjøre den svenske prins [[Carl av Sverige, hertug av Västergötland|Carl]] til norsk konge ville bli avslått, hvilket det også ble. Prins Carl var dermed klar til å bli konge av Norge. Likevel forlangte han, gjennom den danske utenriksminister [[Frederik Raben-Levetzau]], en [[Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge|folkeavstemning]] for å forsikre seg om at folket ønsket hans kandidatur. Dette var ikke nødvendigvis i regjeringens interesse, men den gikk med på det. Avstemningen ble holdt 12. og 13. november. Resultatet viste et klart flertall for regjeringens ønske om å tilby tronen til prins Carl. Ettersom valget ble klart avgjort, sendte [[stortingspresident]] [[Carl Berner]] den [[18. november]] en formell forespørsel til prins Carl om han ønsket å bli norsk konge. Prinsen aksepterte samme kveld og kunngjorde i et 55 ord langt telegram fra København til Stortingets president, at han tok navnet [[Håkon|Haakon]] og at hans sønn prins Alexander fikk navnet [[Olav]].

=== Stortingets deputasjon ===
[[Fil:Norwegian_delegation_20_November_1905_at_Amalienborg.jpg|thumb|left|[[Christian IX av Danmark|Kong Christian IX]] tar imot [[Stortinget]]s deputasjon på [[Amalienborg]] den [[20. november]] [[1905]] og gir sitt samtykke til valget av prins Carl til Norges konge.{{Byline|1=[[Paul Fischer]]|type=Oljemaleri|2=[[1905]]}}]] 
Om formiddagen den [[20. november]] [[1905]] hadde en stor folkemengde samlet seg utenfor Kong Haakon og dronning Mauds bolig i Kong Georgs Palé i Bredgade. De som hadde samlet seg, hilste kongeparet når de viste seg i vinduet, og istemte «[[Ja, vi elsker]]». Snart ankom den norske deputasjonen til audiens hos kongen og dronningen i Christian VIIs Palé på [[Amalienborg]]. Komitéens ordfører, [[Carl Berner|stortingspresident Berner]], overbrakte en hilsen og lykkeønskning fra det norske folk, og uttalte folkets ønsker om et lykkelig samarbeid.

Kong Haakon svarte følgende:

{{sitat|Hr. Storthingspræsident, mine Herrer. Den første Hilsen fra Repræsentanterne for det norske Folk, som ved sin enstemmige Storthingsbeslutning den [[18. november|18. November]] har valgt mig til sin Konge, har rørt mig dybt. Folket har herved vist mig en Tillid, som jeg forstaar at paaskjønne, og som jeg haaber stadig maa voxe sig stærkere, efterhaanden som det lærer min Hustru og mig at kjende. Som det vil være Dem, mine Herrer, bekjendt, var det paa mit Forlangende, at den netop afsluttede [[Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge|Folkeafstemning]] fandt Sted. Jeg vilde have Sikkerhed for, at det var et Folk og ikke et Parti, som ønskede mig til Konge, da min Opgave fremfor alt bør være at samle, ikke splitte. Mit Liv vil jeg hellige Norges Vel, og det er min Hustrus og mit inderlige Ønske, at det Folk, der har valgt os, vil enigt samarbeide og stræbe frem imod dette store Maal, og med fuld Fortrøstning kan jeg da som mit [[Norske monarkers valgspråk|Valgsprog]] tage:'' [[Alt for Norge|ALT FOR NORGE]]}}

=== Kong Haakon kommer til Norge ===
[[File:Vilhelm Arnesen - Kongeskibet Dannebrog i Skagerrak 25.11 1905.png|thumb|left|Det danske [[kongeskip]]et [[«Dannebrog»]] i [[Skagerrak]] på vei fra København til Norge [[25. november]] [[1905]].{{byline|maler=[[Vilhelm Arnesen]]|dato=[[1906]]|type=Maleri}}]]

Den [[23. november]] [[1905]] forlot kong Haakon og hans familie København om bord på det danske [[kongeskip]]et, hjuldamperen [[«Dannebrog»]]. To dager senere, den [[25. november]], byttet han i [[Oscarsborg festning]] til det norske [[orlogsfartøy]]et [[KS «Heimdal» (1892)|Heimdal]] som brakte kongen den siste strekningen fra [[Drøbak]] til [[Kristiania]], hvor han ble høytidelig mottatt av [[Norges statsminister|statsminister]] [[Christian Michelsen]] på havnen. To dager senere, den 27. november, avla han ed som norsk konge.

[[File:Queen Maud and King Haakon VII, 1906 crop.jpg|thumb|left|Offisielt kroningsbilde av kong Haakon VII og [[dronning Maud]] iført [[kronregalier]] og kroningskåper av [[Hermelin (pels)|hermelin]] og rød [[fløyel]]. Fotografiet er tatt i Dronningens sal i [[Stiftsgården]] etter [[kroning]]en i [[Nidarosdomen]] [[22. juni]] [[1906]].{{Foto|[[Peder O. Aune]] / [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
Kong Haakon og dronning Maud ble [[Salving|salvet]] og [[Kroning|kronet]] av [[biskop]] [[Vilhelm Andreas Wexelsen]] under en høytidelig seremoni i [[Nidarosdomen]] i [[Trondheim]] [[22. juni]] [[1906]]. Som følge av strykningen av kroningsparagrafen fra grunnloven i 1908, var dette den siste kroningen av en norsk monark. Etter kroningen mottok kong Haakon og dronning Maud [[Kongsseteren]] i gave fra det norske folk.

== Tidlig regjeringstid ==
[[File:Royal Monogram of King Haakon VII of Norway.svg|thumb|upright|Kong Haakon VIIs monogram]]
Som konge forsøkte Haakon å redefinere kongefamiliens rolle og finne en balanse mellom norsk skikk og monarkiets behov for representasjon. Han aksepterte sin rolle som en [[konstitusjonelt monarki|konstitusjonell monark]] og var lojal mot politiske beslutninger, noe som bidro betydelig til å konsolidere det unge monarkiet i samfunnet. Kongeparet ble kjent med landet i sine første regjeringsår gjennom omfattende reiser og var svært nære folket og avslappet i sin omgang, noe som ga dem stor sympati fra brede lag av befolkningen.

Etter utbruddet av [[første verdenskrig]] erklærte regjeringen Norge [[Nøytralitet|nøytralt]]. Kongen støttet nøytralitetspolitikken ved å delta i [[Trekongemøtet 1914|trekongemøtet]] 18. desember 1914 i [[Malmö]] i [[Sverige]]. I en felles erklæring bekreftet de tre skandinaviske monarkene [[Gustav V av Sverige]], Christian X av Danmark og Haakon VII de tre staters strenge nøytralitet under krigen.<ref>{{Kilde www|forfatter=Sara Griberg|tittel=Trekongemødet i Malmø|url=http://altomhistorie.dk/artikler/trekongemoedet-i-malmoe|utgiver=altomhistorie.dk|dato=2014-11-12|besøksdato=2017-04-02}}</ref> Møtet i 1914 ble fulgt av et nytt trekongemøte i Kristiania i november 1917.

Da Norge i 1928 utnevnte landets første [[Christopher Hornsruds regjering|arbeiderpartiregjering]] var det kong Haakon VII som personlig tok dette initiativet på bakgrunn av den parlamentariske situasjonen. Men da antinazisten og pasifisten [[Carl von Ossietzky]] ble tildelt [[Nobels fredspris]] i 1936, holdt kong Haakon seg borte fra seremonien, sannsynligvis på grunn av et råd fra [[Utenriksdepartmentet]].<ref>{{Kilde avid|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Omstridte-priser-5349194.html|tittel=Omstridte priser|forfatter= Elisabeth Rodum|avis=[[Aftenposten]]|dato=2010-10-15|besøksdato=2012-11-22}}</ref>

Under [[Grønlandssaken]] hersket en svært spent stemning mellom Norge og Danmark om rådveldet over [[Grønland]]. Norge tapte 5. april 1933 voldgiftssaken som var fremlagt for den internasjonale domstolen i [[Haag]]. Dagen etter siterte ''[[Aftenposten]]'' over hele forsiden telegrammet Haakon hadde sendt sin bror Christian X: «Har fått dommens ordlyd og gratulerer Danmark med resultatet.»<ref>Egil Ulateig: ''Justismord'' (s. 85), forlaget Aschehoug, Oslo 1993, ISBN 82-03-17250-4</ref>

21. mars 1929 giftet kronprins Olav seg med sin [[Søskenbarn|kusine]], prinsesse [[Märtha av Norge|Märtha av Sverige]], som var datter av prins [[Carl av Sverige, hertug av Västergötland]] og prinsesse [[Ingeborg av Danmark]], som var kong Haakons søster. Hans tre barnebarn [[Ragnhild, fru Lorentzen|prinsesse Ragnhild]], [[Astrid, fru Ferner|prinsesse Astrid]] og [[Harald V|prins Harald]] ble født i henholdsvis 1930, 1932 og 1937.

Haakon ble enkemann da dronning Maud døde 20. november 1938 av hjertesvikt i London noen dager før hennes 69-årsdag og tre dager etter en mageoperasjon.

== Andre verdenskrig ==
=== Angrepet på Norge i 1940 ===
[[File:A-crater-in-Nybergsund-created-by-the-German-bombing-1940-352128986068.jpg|thumb|Skader etter tysk bombing av [[Nybergsund]].]]
{{Utdypende artikkel|Flukten fra Oslo 9. april 1940}}
Både Haakon og hans eldre bror, Christian X av Danmark, måtte forholde seg til krigen i sine respektive land. Da [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] [[Angrepet på Norge i 1940|invaderte Norge i 1940]], avviste kong Haakon den tyske sendemannen dr. [[Curt Bräuer]]s krav om å utnevne en [[regjering]] ledet av [[Vidkun Quisling]]. Kongen gråt da han [[10. april]] sa til regjeringen at dersom den ønsket å akseptere tyskernes krav, ville han abdisere. Regjeringen [[Nygaardsvold]] hadde dagen i forveien sagt nei, og hadde ingen problemer med å stå sammen med Kongen. 
[[File:34 Kroningsreisen. Fra Stueflaaten - no-nb digifoto 20160209 00481 bldsa PK15507 (cropped).jpg|thumb|Haakon og Maud utenfor Stuguflåten hotell (ved [[Bjorli]]) under kroningsreisen i 1906. Haakon overnattet der 22. april 1940 på flukt mot Molde.<ref>https://annomuseum.no/kongens-fluktrute</ref>]]
I mai-juni 1940 var Haakon personlig usikker på om han skulle bli værende i landet eller evakuere til Storbritannia med britiske styrker. Historikeren [[Tore Pryser]] skriver at [[Johan Anker]] besøkte kongen og kronprinsen to ganger mens de oppholdt seg i Troms, Anker forsøkte da å overtale dem, i det minste kronprinsen, til å bli værende. Bakgrunnen var at Anker fryktet at det ville skape misstemning og det ville bli lett for quislingene å sverte kongehuset. Ifølge Pryser var Haakon på gli, men ble i statsråd likevel overtalt til å reise. Den britiske sendemannen i Norge, [[Cecil Dormer]], var instruert om å presse Haakon til å reise fordi krigskabinettet i London fryktet at det ville bli umulig å samarbeide med kongen og Nygaardsvold om frigjøringen av Norge dersom de ble værende. Britene ønsket ikke at det skulle skje i Norge som i [[Belgia]] der kongen ble værende og avhengig av okkupanten.<ref>Pryser, Haakon: «Kongen som vaklet». ''Dagens Næringsliv'', 26. juni 2014.</ref> Dormer hadde flyktet nordover sammen med kongen og regjeringsmedlemmer, og ble evakuert til London sammen med disse.<ref name="kl">{{Cite encyclopedia|first=Atle |last=Thowsen |authorlink=Atle Thowsen | encyclopedia=[[Norsk krigsleksikon 1940-45]] |title=Dormer, Sir Cecil |language=norsk |editor=[[Hans Fredrik Dahl|Dahl]], [[Guri Hjeltnes|Hjeltnes]], [[Berit Nøkleby|Nøkleby]], [[Nils Johan Ringdal|Ringdal]], [[Øystein Sørensen|Sørensen]] |url= |accessdate=|year=1995 |publisher=Cappelen |location=Oslo |isbn=82-02-14138-9 |page=75 }}</ref> Regjeringen forlot Norge sammen med kong Haakon og kronprins Olav 7. juni 1940, kort før de norske styrkene i Norge kapitulerte 10. juni.

=== Eksil ===
Den 27. juni 1940 krevde Stortinget Kong Haakons avgang, et krav han tilbakeviste i sin tale den 8. juli, blant annet med den begrunnelse at «det forslag Presidentskapet har tenkt å legge frem for Stortinget, er blitt til gjennem en avtale med de tyske okkupasjonsmyndigheter i Norge. Det er således ikke uttrykk for en fri norsk beslutning, men resultatet av en tvangsmakt utøvd ved fremmed militær okkupasjon.»<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/c27024/tale/vis.html?tid=29225|tittel=Mine plikter - «Kongens andre nei»|utgiver=[[Kongehuset]]|besøksdato=2012-11-22}}</ref>

== Senere regjeringstid ==
I 1947 så Haakon også sin nevø [[Frederik IX av Danmark]] bli konge. Haakons regjeringstid strakte seg dermed over regjeringstiden til fire danske konger.

I 1947 ble Haakon VII av regjeringen tildelt den høyeste sivile utmerkelse i Norge, [[Medaljen for borgerdåd|Borgerdådsmedaljen]] i gull. I 1955 ble han tildelt [[Holmenkollmedaljen]].

Haakon så to av sine oldebarn bli født, [[Haakon Lorentzen|Haakon]] i 1954 og [[Ingeborg Lorentzen|Ingeborg]] i 1957. Kong Haakon så også kronprins Olav bli enkemann etter at Märtha døde i 1954.

=== Sykdom og død ===
29. juni 1955<ref>VG 30.06.1955</ref> fikk kong Haakon et [[Hjerneslag|slag]] mens han badet under et opphold på [[Bygdøy kongsgård]], og i fallet brakk han benet. Etter dette måtte han bruke rullestol. Kronprins Olav tiltrådte som regent under kongens langvarige sykdom. Den siste tiden viste Haakon seg ikke offentlig. Han døde på [[Det kongelige slott|Slottet]] den 21. september 1957.

Gravferden den 1. oktober 1957 ble fulgt av en stor menneskemengde. Kongen er gravlagt i den hvite [[sarkofag]]en i Det kongelige mausoleum på [[Akershus festning|Akershus slott]] sammen med sin hustru dronning Maud.

== Bildegalleri ==
<gallery widths="160" heights="130">
File:Statsminister Christian Michelsen mottar kong Haakon 7 og kronprins Olav ombord det norske marinefartøyet "Heimdal", 25. november 1905.jpg|Statsminister [[Christian Michelsen]] mottar [[kong Haakon 7]] og [[kronprins Olav]] om bord i «[[KS «Heimdal» (1892)|Heimdal]]» da kongefamilien kommer til det [[unionsoppløsningen|selvstendige]] Norge [[25. november]] [[1905]]{{Byline|[[Frederik Hilfling-Rasmussen]] / [[Nasjonalbiblioteket]]}}
File:Kong Haakon VII under Holmenkollrennet i 1906 - no-nb digifoto 20160118 00007 bldsa pk kgl0020 (cropped).jpg|[[Holmenkollrennet]] 1906, første gang kongeparet var til stede ved hopprenn.<ref>Anmerkninger til bildet var: Kongeparet overvar sitt første hopprenn i Holmenkollen 12. mars 1906. Se Tor Bomann-Larsen: Vintertronen. Haakon og Maud III, s. 50-52.</ref>
Fil:Norwegian Royal Family.jpg|Kong Haakon, kronprins Olav (senere kong Olav) og [[dronning Maud]] ca. 1910

Fil:Haakon VII European speed skating championship 1911.jpg|Den sportsinteresserte kong Haakon på ærestribunen under [[EM på skøyter, allround for menn|EM på skøyter]] på islagt [[Mjøsa]] ved [[Hamar]] i [[1911]]
Fil:Nobelpris (1922).JPG|Polarhelten og diplomaten [[Fridtjof Nansen]], kong Haakon og kronprins Olav [[1922]]

Fil:Kongebjorka.jpeg|Kong Haakon VII og kronprins Olav under «[[Kongebjørka]]» i [[Molde]] da de søkte tilflukt under et tysk bombeattentat den siste helga i april [[1940]]. Kongefamilien flyktet fra landet etter [[weserübung|tyskernes okkupasjon]] 1940.

File:Kong Haakons hjemkomst, 7. juni 1945, Hjemme igjen på Oslo slott, Oslo Museum, OB.F12570u - Crop.jpg|[[Den norske kongefamilien|Kongefamilien]]  på [[Slottet i Oslo|slottsbalkongen]] vinker til jublende folkemasser [[7. juni]] 1945 da kong Haakon og [[kronprinsesse Märtha]] med barna [[Astrid, fru Ferner|Astrid]], [[Ragnhild, fru Lorentzen|Ragnhild]] og [[Harald V|Harald]] kom tilbake etter [[Norge under andre verdenskrig|krigen]]. Norge ble [[Frigjøringsdagen (Norge)|frigjort]] 8. mai, [[Olav V|Kronprins Olav]] kom tilbake 13. mai. {{Byline|[[Oslo Museum]]}}
<!--Fil:Kongefamilien 1945.jpg|Kong Haakon og kongefamilien vinker fra det britiske krigsskipet [[HMS «Norfolk»]] til jublende folkemasser i Oslo [[7. juni]]] [[1945]]. Kronprins Olav (i midten iført [[beret]]) ankom landet allerede 13. mai. Kongefamilien flyktet fra Norge etter [[weserübung|tyskernes okkupasjon]] i 1940.-->
File:Fra Kong Haakon VII begravelse - no-nb digifoto 20160713 00131 NB MIT FNR 17830 (cropped).jpg|Fra begravelsen {{byline|[[Jac Brun]]}}
Fil:Det_kongelige_mausoleum.jpg|[[Det kongelige mausoleum]] på Akershus slott. Her hviler Haakon VII og hans hustru Dronning Maud. I den grønne sarkofagen hviler [[Olav V]] og hans hustru Kronprinsesse [[Märtha]].

</gallery>

== Dekorasjoner ==
Kong Haakon VII var innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner,<ref>[http://www.kongehuset.no/c29384/artikkel/vis.html?tid=29387 Kong Haakons dekorasjoner], kongehuset.no.</ref> med tillegg av andre offisielle utmerkelser det er kjent at han var innehaver av.

''Norske dekorasjoner''
* [[Krigskorset]]
* [[Borgerdådsmedaljen]] i gull
* Storkors med kjede av [[St. Olavs Orden]]
* [[Krigsmedaljen]]<ref name="kksome">Erik Gjems-Onstad (red.), ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren'' (1995) Grøndahl Dreyer. s. 17.</ref>

''Utenlandske dekorasjoner''
{{columns-list|
* Storkors av [[Leopoldsordenen (Belgia)|Leopoldsordenen]], Belgia
* Storkors med kjede av [[Sydkorsordenen]], Brasil
* Ridder med kjede av [[Elefantordenen]], Danmark
* Storkommandør av [[Dannebrogordenen]], Danmark
* [[Dannebrogordenens hederstegn|Dannebrogmennenes hederstegn]], Danmark
* [[Kong Christian Xs frihetsmedalje]], Danmark
* [[Erindringsmedalje i anledning av Kong Christian IX og Dronning Louises gullbryllup]], Danmark
* [[Minnemedaljen for Kong Christian IXs 100-årsdag]], Danmark
* [[Minnemedaljen for Kong Frederik VIIIs 100-årsdag]], Danmark
* Storkors av [[Salomo-ordenen]], Etiopia
* Storkors av [[Finlands hvite roses orden]], Finland
* Storkors av [[Æreslegionen]], Frankrike
* [[Croix de guerre 1939–1945|Krigskorset med palme]], Frankrike<ref name="ls-u">Lars Stevnsborg ''Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hederstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer'', Odense  Universitetsforlag, s. 422.</ref>
* [[Médaille militaire]], Frankrike
* Storkors av [[Frelserens orden]], Hellas
* [[Krigskorset (Hellas)|Krigskorset]], Hellas
* Storkors av [[Den islandske falkeorden]], Island
* Storkors av [[Annunziataordenen]], Italia
* Storkors av [[Krysantemumsordenen]], Japan
* Storkors av [[Den nederlandske løves orden]], Nederland
* Storkors av [[Solordenen]], Peru
* Storkors av [[Den hvite ørns orden]], Polen
* Storkors av [[Kristusordenen]], Portugal
* Storkors av [[Avizordenen]], Portugal
* Storkors av [[Santiago av sverdets orden]], Portugal
* Storkors av [[Tårn- og sverdordenen]], Portugal
* Storkors av [[Carol Is orden]], Romania
* Storkors av [[Andreasordenen]], Russland
* Storkors av [[Aleksander Nevskij-ordenen]], Russland
* Storkors av [[Sankta Annas orden]], Russland
* Storkors av [[Den hvite ørns orden]], Russland
* Storkors av [[Sankt Stanislaus-ordenen]], Russland
* Kjede av [[Ordenen det gylne skinn]], Spania
* Ridder av [[Hosebåndsordenen]], Storbritannia
* Storkors av [[Order of the Bath|Badets orden]] Storbritannia
* Storkors av [[Royal Victorian Order|Den kongelige Victoriaordenen]], Storbritannia
* [[Det kongelige Victoriakjedet]], Storbritannia
* Bailiff storkors av [[Britiske Johanniterorden|Den britiske Johannitterordenen]], Storbritannia
* [[Dronning Victorias 60 års regjeringsmedalje]], Storbritannia
* [[Kong Edvard VII og Dronning Alexandras kroningsmedalje]], Storbritannia
* Ridder av [[Serafimerordenen]], Sverige
* Storkors av [[Chakri-ordenen]], Thailand
* Storkors av [[Den hvite løves orden]], Tsjekkoslovakia
* [[Krigskorset 1939–1945]], Tsjekkoslovakia
* Storkors i briljanter av [[Osmanieordenen]], Tyrkia
* Storkors av [[Den wendiske krones husorden]], Mecklenburg
* Storkors av [[Den sorte ørns orden]], Preussen 
* Storkors av [[Den røde ørns orden]], Preussen 
* Storstjerne av [[Ærestegnet for fortjenester]], Østerrike
}}

== Stamtavle ==
{{Ahnentafel
|boxstyle_1=background-color: #fcc;
|boxstyle_2=background-color: #fb9;
|boxstyle_3=background-color: #ffc;
|boxstyle_4=background-color: #bfc;
|boxstyle_5=background-color: #9fe;
|1= 1. {{Anchor|haakonvii}}'''Haakon VII'''
|2= 2. [[Frederik VIII av Danmark]]
|3= 3. [[Lovisa av Sverige|Lovisa av Norge og Sverige]]
|4= 4. [[Christian IX]]
|5= 5. [[Louise av Hessen]]
|6= 6. [[Karl IV|Karl IV av Norge og Sverige]]
|7= 7. [[Louise av Sverige og Norge|Louise av Nederland]]
|8= 8. [[Friedrich Wilhelm, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg|Friedrich Wilhelm]]
|9= 9. [[Luise Caroline av Hessen-Kassel]]
|10= 10. [[Wilhelm av Hessen-Kassel]]
|11= 11. [[Louise Charlotte av Danmark]]
|12= 12. [[Oscar I|Oscar I av Norge og Sverige]]
|13= 12. [[Josefine av Norge og Sverige|Josefine av Leuchtenberg]]
|14= 14. [[Prins Fredrik av Nederland]]
|15= 15. [[Louise av Preussen (1808–1870)|Louise av Preussen]]
|16= 16. [[Frederik Karl Ludvig av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck]]
|17= 17. [[Friedericke von Schlieben|Frederikke av Schlieben]]
|18= 18. [[Karl av Hessen]]
|19= 19. [[Louise av Danmark|Louise av Danmark-Norge]]
|20= 20. [[Frederik III av Hessen-Kassel]]
|21= 21. [[Karoline av Nassau-Usingen]]
|22= 22. [[Arveprins Frederik|Arveprins Frederik av Danmark-Norge]]
|23= 23. [[Sophie Frederikke av Mecklenburg-Schwerin#Stamtavle|Sophie Frederikke av Mecklenburg-Schwerin]]
|24= 24. [[Karl III Johan|Karl III Johan av Norge og Sverige]]
|25= 25. [[Desideria av Sverige og Norge]]
|26= 26. [[Eugène de Beauharnais]]
|27= 27. [[Augusta av Bayern]]
|28= 28. [[Vilhelm I av Nederland]]
|29= 29. [[Wilhelmine av Preussen]]
|30= 30. [[Fredrik Vilhelm III av Preussen]]
|31= 31. [[Louise av Mecklenburg-Strelitz]]
|32= Haakon 07 <!-- '07' i stedet for '7', iht. sortering av anetavler -->
}}

== Skip kalt opp etter Haakon VII ==
* [[DS «Haakon VII»]]
* [[KNM «Haakon VII»]]
* [[KNM «Kong Haakon VII»]]

== Se også ==
* [[Unionsoppløsningen|Unionsoppløsningen 1905]]
* [[Dronning Maud]]
* [[Haakon VII Land]]
* [[Beerenberg|Haakon VII Topp]]
* [[Kong Haakons Halvøy]]
* [[Kong Håkon VII Hav]]
* [[Kong Håkon VII Vidde]]
* [[Kong Haakon den 7des utdannelsesfond for norsk ungdom]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter=[[Tor Bomann-Larsen]]| redaktør=| utgivelsesår=2004| artikkel=| tittel=Kongstanken : Haakon og Maud I| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo | forlag=Cappelen| side=| isbn=82-02-22527-2| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=Tor Bomann-Larsen| redaktør=| utgivelsesår=2004| artikkel=| tittel=Folket : Haakon & Maud II| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen| side=| isbn=9788202225292| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=Tor Bomann-Larsen| redaktør=| utgivelsesår=2006| artikkel=| tittel=Vintertronen : Haakon & Maud III| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen| side=| isbn=978-82-02-24665-5| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=Tor Bomann-Larsen| redaktør=| utgivelsesår=2008| artikkel=| tittel=Makten : Haakon & Maud IV| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen Damm| side=| isbn=978-82-02-27355-2| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=Tor Bomann-Larsen| redaktør=| utgivelsesår=2011| artikkel=| tittel=Æresordet : Haakon & Maud V| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen Damm| side=| isbn=9788202303747| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=Tor Bomann-Larsen| redaktør=| utgivelsesår=2013| artikkel=| tittel=Svaret : Haakon & Maud VI| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen Damm| side=| isbn=978-82-02-38621-4| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=Tor Bomann-Larsen| redaktør=| utgivelsesår=2016| artikkel=| tittel=Hjemlandet : Haakon & Maud VII| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen Damm| side=| isbn=9788202452643| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=Tor Bomann-Larsen| redaktør=| utgivelsesår=2019| artikkel=| tittel=Kongen : Haakon & Maud VIII| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen Damm| side=| isbn=9788202555559| kommentar=| url=}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Greve, Tim | utgivelsesår = 1980 | tittel = Haakon VII | isbn = 8205122784 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062500054 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.kongehuset.no/c26970/seksjonstekst_person/vis.html?tid=27612 Kongehuset.no om Kong Haakon]
* [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=kong+haakon&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Galleri NORs fotografier av Kong Haakon]
* [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1520-folkeavstemningen-om-monarki-i-1905.html Folkeavstemningen om monarki i 1905], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Oscar II]]|Hva=[[Liste over norske regenter|Norges Konge]]|Startår=[[1905]]|Sluttår=[[1957]]|Etterfølger=[[Olav V]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Martin Stokken]]|Pris=[[Holmenkollmedaljen]]<br /><small>Sammen med [[Hallgeir Brenden]], [[Veikko Hakulinen]] & [[Sverre Stenersen]]</small>|År=[[1955]]|Neste=[[Borghild Niskin]], [[Arnfinn Bergmann]]<br /> & [[Arne Hoel]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Haakon 07}}
[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Kongelige nordmenn]]
[[Kategori:Huset Glücksburg]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
[[Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Krigsmedaljen]]
[[Kategori:Hosebåndsordenen]]
[[Kategori:Order of the Bath]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Christian Xs frihetsmedalje]]
[[Kategori:Finlands hvite roses orden]]
[[Kategori:Den islandske falkeorden]]
[[Kategori:Serafimerordenen]]
[[Kategori:Croix de Guerre (Frankrike)]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Solordenen]]
[[Kategori:Den hvite ørns orden]]
[[Kategori:Den sorte ørns orden]]
[[Kategori:Den røde ørns orden]]
[[Kategori:Kristusordenen]]
[[Kategori:Sankta Annas orden]]
[[Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen]]
[[Kategori:Nordmenn født i Danmark]]
[[Kategori:1900-tallet]]
[[Kategori:Haakon VII| ]]