Redigerer Haakon Lie

:''For forstmannen og forfatteren med samme navn, se [[Haakon Lie (forfatter)]]. For informatikeren, se [[Håkon Wium Lie]].''
{{Infoboks politiker
|verv=<sub>Partisekretær i Arbeiderpartiet (1945–69)</sub><br><sub>Sekretær i [[Europabevegelsen i Norge]] (1970–73)</sub><br><sub>Sekretær i [[Arbeidernes Opplysningsforbund|AOF]] (1932–40)</sub><br><sub>Sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet 1945–1969</sub>
}}
'''Haakon Steen Lie''' (1905–2009) var en norsk politiker og [[partisekretær]] for [[Arbeiderpartiet]] 1945–1969. Han kom med i kretsen rundt [[Martin Tranmæl]] i 1921, og deltok særlig aktivt i partibyggingen før og etter andre verdenskrig. Lie var medstifter av [[Arbeidernes Opplysningsforbund]] hvor han var sekretær 1932–1940, og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet 1945–1969.

Hans hovedengasjement var i forsvars- og utenrikspolitikken. Lie deltok frivillig på republikkens side i [[den spanske borgerkrig]] og mistet en bror i motstandskampen mot [[nasjonalsosialisme|nazistene]] under [[andre verdenskrig]], etter at han selv i 1941 rømte til [[England]] og ble tilknyttet [[Landsorganisasjonen i Norge|LOs]] London-kontor. Lie arbeidet etter krigen utrettelig for å styrke forsvaret og partiets forankring vestover, både av overbevisning og for å kompensere for sosialdemokratiets respons til [[Adolf Hitler]] i mellomkrigstiden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haakon Lie|utgivelsesår=1975|tittel=Slik jeg ser det|forlag=[[Tiden Norsk Forlag]]|side=38|isbn=82-10-01163-4}}</ref> Han ble senere sekretær i [[Europabevegelsen i Norge]] fra 1970 til 1973.

Mens han var politisk aktiv, gjorde Lie seg særlig kjent for sin uforsonlige linje mot [[kommunisme|kommunistene]] og [[venstresiden]] i sitt eget parti, og spilte en viktig rolle i forbindelse med overvåkningen av disse miljøene i etterkrigstiden. Han var en ivrig tilhenger av [[NATO]] og [[De europeiske fellesskap|EF]], og ivret for at [[Norge]] fortsatt skulle opprettholde tette sikkerhetspolitiske bånd til [[Storbritannia]] og [[USA]]. Lie ivret for solidaritet med [[Israel]] og det [[israel]]ske arbeiderpartiet gjennom sin personlige venn [[David Ben-Gurion]], landets første statsminister.{{tr}}

Lie tok også i 1952 initiativ til norsk [[utviklingshjelp]] som en mulighet til utløp for radikalt engasjement. Men uforsonligheten i den nasjonale forsvars- og sikkerhets&shy;politikken ble derimot for mye for mange partifeller, og den innenrikspolitisk orienterte partilederen [[Einar Gerhardsen]] tok for åpen scene et oppgjør med Lie på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1967. Det bunnet i frustrasjon over parti&shy;sekretærens motstand mot åpen sikkerhets&shy;politisk debatt i sentralstyret, og hører blant de mest dramatiske øyeblikkene i norsk etterkrigs&shy;politikk. Etter dette oppgjøret var Lie svekket i partiet, og satt kun to år til som partisekretær.{{tr}}

I selvbiografien ''Slik jeg ser det'' fra 1975 forsvarte Lie sitt livs hovedengasjement – kampen mot de totalitære ideologiene og vestlig front mot kommunismen, men vakte oppsikt ved å brette ut sterke motsetninger og uenighet fra partiets indre liv helt fram til utgivelsesåret.<ref>Haakon Lie, ''Slik jeg ser det'', 1975, side 413–414.</ref> Lies hoved&shy;engasjement rettet seg fortsatt mot forsvarssaken, og han var fortsatt krass i kritikken av venstresiden i ''[[Orientering (avis)|Orientering]]''-kretsen – det senere [[Sosialistisk Venstreparti]].<ref>Haakon Lie, ''Hvem kan vi stole på'', 1974, side 7–8.</ref> To år etter nederlaget i [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|EF-avstemningen i 1972]] og samme år som [[USA]] forlot [[Sør-Vietnam]], viste Lie likevel en viss refleksjon og avstand til den argeste sikkerhets&shy;politiske striden, og han viste i de siste tjue årene av sitt liv evne til å fornye og reorientere seg i det politiske landskapet.{{tr}}

Haakon Lie overlevde sine politiske motstandere i og utenfor Arbeiderpartiet, og fikk dermed prege historieskrivningen i større grad enn andre i sin generasjon. Han evnet også i stor grad å «rehabilitere» seg selv og rette opp inntrykket av en stri og konfliktskapende antikommunist. Lie døde på [[Oppsal]] sykehjem, 25. mai 2009, 103 år gammel.

== Oppvekst og ungdomstid ==
[[Fil:Trams at Anthenum 1904.jpeg|mini|left|upright|Kristiania (dagens Oslo), 1904. Illustrasjonsfoto]]
Haakon Lie ble født og vokste opp i arbeiderboliger på [[Østkant og vestkant i Oslo|østkanten]] i [[Oslo|Kristiania]]. Morfaren Halvor Gunnarsrud var fattig gårdbruker på [[Solør]], og verken han eller faren kunne skrive.<ref>Haakon Lie, ''Slik jeg ser det'', 1975, side 417–418.</ref><ref name="Bjørlo1"/> Haakons far Andreas Lie (1870–1942) var brannmann i hovedstaden, og gift med arbeiderdatteren Karen Halvorsdatter Gundersrud (1871–1952). Til tross for at Haakon Lie beskrev sin barndom som lykkelig var familien fattig, og inntil 1916 arbeidet faren inntil 112 timer i uken.<ref name="Bjørlo1">{{Kilde www|url=http://www.arbark.no/Utstilling/Haakon_Lie/Haakon_Lie01.htm|tittel=Et bål av vilje: Haakon Lie - et portrett (side 1)|besøksdato=2007-12-15|forfatter=Stein Bjørlo|utgivelsesdato=2005|utgiver=[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|arkiv-dato=2012-02-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120209161810/http://www.arbark.no/Utstilling/Haakon_Lie/Haakon_Lie01.htm|url-status=død}}</ref><ref name="TV'n">{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/valg2005/article1107810.ece|tittel=Hele folket foran TV'n|besøksdato=2007-12-15|forfatter=Halvor Hegtun|utgivelsesdato=2005-09-03|verk=[[Aftenposten]]}}</ref> Sammen med foreldrene, to brødre og to søstre bodde Haakon i barndommen på ett rom og kjøkken.<ref name="DB">{{Kilde avis|url=http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/09/10/442906.html|tittel=Norges mektigste politiker? Bare sprøyt!|besøksdato=2007-12-18|forfatter=Tore Gjerstad|utgivelsesdato=2005-09-10|avis=[[Dagbladet]]}}</ref> 
I 1920 flyttet familien til [[Holtet (Oslo)|Holtet]] på [[Bekkelagshøgda]], til en bolig med tre rom og kjøkken, samt gutterom på loftet.<ref>Kari-Anne Amundsen: Intervju med Borghild Eliassen, i Søndre Aker Historielag årbok 1983</ref>

Haakon Lie ble 16 år gammel involvert i [[arbeiderbevegelsen]] i 1921,<ref>{{Kilde avis|url=http://www.dagsavisen.no/kultur/article298322.ece|tittel=Haakon Lie (101) forteller alt|besøksdato=2007-12-15|forfatter=Reidar Spigseth|utgivelsesdato=2007-06-27|avis=[[Dagsavisen]]|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071224083358/http://www.dagsavisen.no/kultur/article298322.ece|arkivdato=2007-12-24}}</ref> i det som fra mars samme år het [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]. Her møtte han noen av sine viktigste partikamerater i lokallagsleder og [[Mot Dag|motdagist]]<ref>Trygve Bull, ''For å si det som det var'', Cappelen 1980. side 87.</ref> [[Rolf Hofmo]], redaktør [[Martin Tranmæl]], 27-åringen [[Oscar Torp]] og 23-åringen [[Einar Gerhardsen]]. Da Arbeiderpartiet forlot [[Komintern|den tredje internasjonale]] i 1923 og ble splittet mellom det nystartede [[Norges Kommunistiske Parti|kommunistpartiet]] og de gjenværende [[Sosialdemokrati|sosialdemokratene]], valgte Lie den sistnevnte fløyen, og deres ungdoms&shy;organisasjon [[Venstrekommunistisk Ungdomsfylking]].<ref name="Bjørlo1"/>

De bitre stridighetene mellom disse to fraksjonene påvirket i stor grad hans livslange [[antikommunisme|anti&shy;kommunistiske]] standpunkt,<ref name="Bjørlo1"/> og vendte etter hvert Lie bort fra den [[antimilitarisme]]n som han selv, Gerhardsen og et overveldende flertall i den sosialdemokratiske bevegelsen stod for.

== Lies virke i Arbeiderpartiet ==
[[Fil:Lie, Tranmel & Gerhardsen.jpg|thumb|190px|Fra venstre til høyre: Haakon Lie, [[Martin Tranmæl]], [[Einar Gerhardsen]] og Ola Stigum på en utflukt tidlig i 1920-årene.]]
=== Blant partibyggere ===
Etter å ha gitt opp jusstudiene og sluttet etter en kort periode som industri&shy;arbeider i 1927, tok Haakon Lie Statens skogskole på [[Kongsberg]] med gode resultater. Han utdannet seg til skogtekniker, og uttalte senere at han var fornøyd med tilværelsen, men etter at han ble rammet av alvorlig [[tuberkulose]] samme år måtte han også forlate skogsyrket til fordel for en sekretær&shy;stilling innenfor partiets opplæringsarbeid. Dette året ble Arbeiderpartiet igjen samlet, og tok fatt på indre partibygging med større optimisme.<ref name="Bjørlo1"/> Han giftet seg i 1931 med Ragnhild Halvorsen.

I 1931 ble Lie utnevnt til leder av [[Arbeidernes Opplysningsforbund]] (AOF), som ble opprettet for å fremme skolering av arbeiderklassen.<ref name="Bjørlo1"/> Snart fikk han sin første ansatte, økonomen og den livslange vennen [[Aase Lionæs]]. To år senere tok han initiativ til et eget partiforlag ([[Tiden Norsk Forlag]]), eget reisebyrå ([[Norsk Folkeferie]]), og til [[Frydenlund (kurssted)|Arbeiderhøyskolen]] på [[Malmøya]] hvor blant andre ungdommen [[Trygve Bratteli]] var elev første året, og Lie underviste i norsk.<ref name="Bjørlo1"/> Samme år ble Lie også innvalgt i programrådet for det nyopprettede [[NRK]], hvor også [[Johan Falkberget]] representerte Arbeiderpartiet.<ref name="Bjørlo2"/> Noen år senere ble kursvirksomheten utvidet da partiet kjøpte inn et kurssted på [[Sørmarka (Oslomarka)|Sørmarka]] utenfor Oslo.

Lie uttalte at oppbyggingen av AOF var det han var mest stolt av fra sitt politiske liv.<ref name="DB"/> Han forfektet senere grunnsynet til agitatoren og partibyggeren Martin Tranmæl – at politikk&shy;utformingen i parti&shy;organisasjonen har forrang foran politikk&shy;utforming i regjeringsapparat eller stortingsgruppe.<ref>Haakon Lie, ''Slik jeg ser det'', 1975, side 51.</ref> I mellomkrigstiden la også Gerhardsen stor vekt på partibygging og organisering av lokallag, som partisekretær fra 1923 og forfatter av skoleringsboken ''[[Tillitsmannen]]'', en bok Lie var forlegger for i sitt første år som leder for AOF. For Lie og hans krets var arbeidet på partikontoret vel så viktig som plass i storting eller regjering, en ambisjon han selv aldri realiserte selv om han sikkert hadde muligheten dersom han hadde ønsket det.{{tr}}

Lie så tidlig verdien av kulturkamp og kulturarbeid i arbeiderbevegelsen, i en tid da Arbeiderpartiet reiste land- og industriarbeidere mot alt fra borgerlige verdier og religion til alkohol. Avholdslinja var en selvfølge: «For å være en god sosialist måtte du være avholdsmann. Einar og Martin smakte ikke en dråpe til de daua.».<ref name="DB"/> Haakon Lie var også en glimrende agitator og taleskriver og partiet tok i bruk plakater, teater og radio. Under Lies ledelse og broren [[Per Lie]]s kameraføring produserte AOF Norges første politiske propaganda&shy;filmer, som ble vist i kinoer og arbeiderforeninger fra 1934 – trolig så en halv million dem foran valget i 1936.<ref name="Bjørlo2"/>

=== Antifascist og antikommunist ===
[[Fil:Sormarka hovedhus.JPG|thumb|Sørmarka kurssenter ble etablert i 1939 på initiativ fra Haakon Lie, men allerede året etter tvangsnazifisert og benyttet som skole for Hirden inntil Arbeiderpartiet igjen inntok sitt kurssted fredsvåren 1945.]]
I 1933 reiste Lie til [[Tyskland|Det tyske riket]], [[Wien]] og [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|Russland]], og igjen til Russland i 1936. Hans opplevelse av autoritære stater, både [[fascisme]] og kommunisme, hjalp til å forsterke tanker om en grunnleggende demokrati–diktatur-motsetning som hoved&shy;skillelinje i politikken, overordnet den tradisjonelle høyre–venstre-skillelinjen.<ref name="Bjørlo2">{{Kilde www|url=http://www.arbark.no/Utstilling/Haakon_Lie/Haakon_Lie02.htm|tittel=Et bål av vilje: Haakon Lie – et portrett (side 2)|besøksdato=2007-12-17|forfatter=Stein Bjørlo|utgivelsesdato=2005|utgiver=Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek|arkiv-dato=2007-12-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071223042443/http://www.arbark.no/Utstilling/Haakon_Lie/Haakon_Lie02.htm|url-status=død}}</ref> Under [[den spanske borgerkrig]]en fra 1936 til 1939 trosset Haakon Lie nøytralitets&shy;linjen til Nygaardsvold-regjeringen og dannet [[Spaniahjelpen]], som organiserte bistand til de som kjempet for [[den andre spanske republikken|republikken]] mot [[Francisco Franco|Franco]]. Vinteren 1936–37 besøkte Haakon Lie selv fronten i Spania,<ref name="Bjørlo2"/> og fikk se hvordan den Sovjet-støttede republikken var elendig militært utrustet i kampen mot Francos italiensk- og tyskstøttede armé.<ref name="NBL"/> Ved ett tilfelle tok den tidligere pasifisten flytimer for å kunne delta aktivt i borgerkrigen, men planen ble aldri satt ut i livet.<ref name="NRK">{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/1.4296800|tittel=– Livsfarlig omlegging av forsvaret
|besøksdato=2007-12-16|forfatter=Sigrun Slapgard|utgivelsesdato=2007-12-13|utgiver=[[NRK]]}}</ref>

Lies instinktive motstand mot fascistene Hitler og Franco fikk tidlig en balanserende motsats i sterk motstand også mot [[Josef Stalin]]s diktatur i [[Sovjetunionen]]. Han så farene i begge samfunns&shy;systemene, og tok allerede i 1930-årene til orde mot sosialdemokratiets pasifisme og motstand mot opprustning. For dette engasjementet måtte han tåle merkelapper som Høyre-venn, «krigshisser» og «Gestapo-agent» fra partiets venstreside.<ref>Haakon Lie, ''Slik jeg ser det'', 1975, side 38, 47–48.</ref> Etter den spanske borgerkrigen gikk han videre med hjelpearbeid til [[Finland|finnene]] i [[vinterkrigen]] fra 1939, hvor finnene kjempet både mot Stalins hærstyrker og den finske kommunisten [[Otto Ville Kuusinen|Otto Kuusinens]] «røde» marionett&shy;regjering. Hitlers innmarsj i [[Praha]] samme år fjernet for Lie all tvil om at forsvarslinjen var den eneste rette.<ref>Haakon Lie, ''Slik jeg ser det'', 1975, side 48.</ref> Han tok vinteren 1939–40 initiativ til en innsamlingsaksjon for luftvern rundt [[Oslo]], men den ble for sent igangsatt til å rekke innkjøp av utstyret før Tyskland angrep.

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:Operation Weserübung.jpg|thumb|Illustrasjonsfoto. Montasje fra angrepet i 1940]]
Da [[Angrepet på Norge i 1940|Norge ble angrepet]] av [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] i april 1940 startet Lie umiddelbart med å organisere [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsarbeid]] og tok ansvar for frie radiosendinger fra forskjellige steder i landet. I to måneder brakte hans arbeid ham i konstant bevegelse rundt om i Norge, og den 7. juni 1940 da [[Haakon VII|Kong Haakon VII]] og regjeringen forlot landet og flyktet til [[London]], var Lie i [[Vadsø]] for å erstatte en ødelagt sender.<ref name="Bjørlo2"/> Ved dette tidspunktet ble videre kringkasting umulig, og Lie ble tvunget til å dra sørover gjennom Finland og Sverige til Oslo.<ref name="DB"/> Her ble han involvert i arbeiderbevegelsens undergrunnsarbeid, hovedsakelig gjennom utskrift av aviser og spredning av informasjon.<ref name="Bjørlo2"/>

Etter den [[Operasjon Barbarossa|tyske invasjonen]] av [[Sovjetunionen]] i juni 1941 begynte okkupasjonsmakten å slå hardere ned på motstands&shy;bevegelsen i Norge. [[Melkestreiken]] over melkerasjoner i september førte til arrestasjoner og henrettelsene av [[Viggo Hansteen]] og [[Rolf Wickstrøm]].<ref name="Bjørlo2"/> Dette ble igjen fulgt opp av flere høyprofilerte arrestasjoner, hvor blant andre Einar Gerhardsen ble arrestert. Haakon Lie følte seg tvunget til å forlate landet og forlot huset sitt kun timer før tyske styrker møtte opp for å arrestere ham.<ref name="Bjørlo2"/>

Fra Sverige klarte han å komme seg over til [[Storbritannia]], hvor han arbeidet som propaganda&shy;sekretær for arbeiderbevegelsen i eksil i London, på [[Konrad Nordahl]]s kontor. Han ble her medlem av det britiske arbeiderpartiet, og knyttet varige bånd til lederne der. I denne perioden gjennomførte han også to reiser til [[USA]], i 1943 og fra april 1944, for å samle støtte og penger til norsk okkupasjons&shy;motstand og gjenoppbygging. Andre gangen reiste Lie som arbeiderattaché med diplomatisk status, og han representerte Norge ved [[FN]]-konferansen i [[San Francisco]] våren 1945.<ref name="Bjørlo2"/><ref name="AP">{{Kilde www|url=http://www.arbeiderpartiet.no/index.gan?id=70545|tittel=Lie, Haakon|besøksdato=2007-12-15|utgivelsesdato=2007-05-22|utgiver=[[Det norske Arbeiderparti]]|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071222202844/http://www.arbeiderpartiet.no/index.gan?id=70545|arkivdato=2007-12-22}}</ref> I USA knyttet han også kontakter til etterretnings&shy;organisasjonen [[OSS]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|url=https://www.snl.no/Haakon_Lie|tittel=Haakon Lie|besøksdato=2024-05-25|dato=2023-11-21|språk=no|oppslagsverk=[[Store norske leksikon]]}}</ref>

Mens Haakon var i eksil, ble hans bror [[Per Lie|Per]] arrestert i Norge i 1942.<ref name="Bjørlo2"/> Han ble fengslet og siden sendt til [[Dachau konsentrasjonsleir]] hvor han døde av [[tyfoidfeber]] i mars 1945.<ref name="Bjørlo2"/><ref>{{Cite book|last=Ording|first=Arne|coauthors=Johnson, Gudrun og Garder, Johan|title=[[Våre falne]] 1939–1945|publisher=[[Grøndahl & Søn Forlag|Grøndahl]]|location=Oslo|date=1950|volume=3|pages=side 153}}</ref>

=== Gjenoppbygningen ===
[[Fil:AP får gaver fra USA 1947.jpg|thumb|Overrekkelse av USA-gavepakker til Det norske Arbeiderparti i mars 1947. I venstre bildekant Haakon Lie, i mørkest dress [[Martin Tranmæl]], på veggen i høyre bildekant en plakat med bilde av [[Einar Gerhardsen]].<br><small>Foto: Leif Ørnelund, [[Oslo Museum]]</small>]]
Den 20. juni 1945 returnerte Lie til Norge, og under landsmøtet i Arbeiderpartiet samme år ble han valgt til partisekretær. Mens Gerhardsen ble partiformann og statsminister, og gradvis tok sin rolle som «[[landsfader]]»,<ref>{{Kilde avis|url=http://www.aftenposten.no/fakta/tusenarsskiftet/article561221.ece|tittel=Gratulerer, kjære landsmann!|besøksdato=2007-12-18|forfatter=Bjørn Talen|utgivelsesdato=1987-05-09|avis=[[Aftenposten]]}}</ref> tok Lie oppgaven med å utkjempe tøff politisk strid og meisle ut den politiske strategien internt i partiet. Han sloss for upopulære økninger{{tr}} av forsvarsbudsjettet i de trange kårene folk opplevde i rasjoneringstiden, og støttet forslaget om utvidelse av førstegangs&shy;tjenesten fra 12 til 18 måneder. Lie ledet også arbeidet med partiets overordnede strategi for samfunnsutviklingen, som ledet fram til det reformistiske prinsipprogrammet «Grunnsyn og retningslinjer» i 1949 – ti år før de tyske [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|sosialdemokratene]] forlot marxismen med sitt Godesbergprogram.

Mens [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]-leder [[Konrad Nordahl]] sørget for fagbevegelsens støtte, sikret Lie parti&shy;organisasjonens støtte til firemannsgruppen som i regjeringen meislet ut samfunnsreformer på hvert sitt felt – [[Einar Gerhardsen]] med overordnet ansvar som parti- og regjeringssjef, [[Erik Brofoss]]' økonomiske reformarbeid som finansminister, utenriksminister [[Halvard Lange]]s arbeid for vestlig allianse&shy;tilknytning i [[NATO]], og sist, men ikke minst [[Jens Christian Hauge]]s arbeid for å styrke det militære forsvaret. Motstanderne internt var venstrefløyen av tidligere [[Mot Dag]]-medlemmer–[[Trond Hegna]], [[Brynjulf Bull]], [[Trygve Bull]], [[Arne Ording]], [[Torolf Elster]] og [[Karl Evang]].

Haakon Lie la sjelden skjul på hva han mente men talte ofte rett ut,<ref>Trygve Bull, ''For å si det som det var'', Cappelen 1980, side 194–195.</ref> kanskje derfor var hans motstandere ikke utvetydig negative til valget av Lie som partisekretær: Trygve Bull hadde kjent Lie siden guttedagene og var sekretær for programarbeidet i 1949, han var mindre bekymret for å få Lie på toppen av parti&shy;organisasjonen. Arne Ording på den annen side karakteriserte den påtroppende partisekretæren som «en komplett hysteriker».<ref>Trygve Bull, ''For å si det som det var'', Cappelen 1980, side 168–169.</ref> I tiden etter nederlaget i EF-avstemningen pekte Lie en stund på [[Senterpartiet]] som politisk hovedmotstander, partiet for klassen som «eier matrikulert jord» og som «hadde fått et nakketak både på forbrukerne og stortinget».<ref>Haakon Lie, ''Slik jeg ser det'', 1975, side 419 og 23.</ref>

Som leder av partiorganisasjonen og valgkampanjene bidro Lie på sin front til å sikre Arbeiderpartiets dominerende stilling gjennom valgseire og absolutt parlamentarisk flertall i [[Stortingsvalget 1945|1945]], [[Stortingsvalget 1949|1949]], [[Stortingsvalget 1953|1953]] og [[Stortingsvalget 1957|1957]].<ref name="Bjørlo3">{{Kilde www|url=http://www.arbark.no/Utstilling/Haakon_Lie/Haakon_Lie03.htm|tittel=Et bål av vilje: Haakon Lie–et portrett (side 3)|besøksdato=2007-12-15|forfatter=Stein Bjørlo|utgivelsesdato=2005|utgiver=Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek|arkiv-dato=2007-12-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071223042500/http://www.arbark.no/Utstilling/Haakon_Lie/Haakon_Lie03.htm|url-status=død}}</ref> Bare Gerhardsen og Lie selv kom til å overleve politisk gjennom hele denne sammenhengende regjerings&shy;perioden for partiet.

Gjennom «Grunnsyn og retningslinjer» støttet partiet opp om en pragmatisk gjenoppbygning av landet i spissen for landets næringsliv, hvor privat versus offentlig eierskap av industrien ble et praktisk snarere enn et ideologisk spørsmål. De store politiske samfunnsvalgene ble vellykket ved at landet opplevde en enestående vekst og forholdene for arbeiderklassen ble bedret i hans periode.<ref name="Bjørlo3"/> Lie bidro riktignok til å føre den økonomiske gjenreisingsplanen «[[Blåboka]]» i pennen i [[London]] under krigen, men hadde begrenset interesse for økonomisk teori og politikk.

Lie betonte selv de forsvars- og sikkerhets&shy;politiske konfliktene som retningsgivende, både som bakgrunn for Gerhardsens regjeringspause 1951–54, og for konfliktene mellom regjeringsapparat og stortingsgruppe.<ref>Haakon Lie, ''Slik jeg ser det'', 1975, side 50–59.</ref> Spørsmål som utvilsomt har grepet mer direkte inn i folks liv – som rasjoneringen og renteøkningen i 1954 – la han lite eller ingen vekt på i sin oppsummering av partiets indre liv og utvikling.<ref>Haakon Lie, ''Slik jeg ser det'', 1975.</ref>

=== Overvåking av kommunister ===
[[File:Bijeenkomst Partij van de Arbeid in Krasnaposlky, Haakon Lie (secretaris Noorse , Bestanddeelnr 917-4968.jpg|thumb|Haakon Lie på besøk hos [[Partij van de Arbeid]] i Nederland i 1965.{{byline|[[Nationaal Archief]]}}]]
Lie ble personlig rystet av Sovjetunionens og Stalins knusing av de sosialdemokratiske søsterpartiene i [[Polen]], [[Tsjekkoslovakia]] og [[Ungarn]], og den harde kneblingen av indre kritikk og demokratisering som fortsatte også under [[Nikita Khrusjtsjov]]. Han holdt samtidig blikket festet på demokratiet som skillelinje, ikke merkelappene. Karakteristikken «kommunismens Martin Luther» var hans hedersbetegnelse på den [[Jugoslavia|jugoslaviske]] kommunist&shy;lederen [[Josip Broz Tito]], etter Titos åpne trass mot Stalin og jugoslavenes utmeisling av en «tredje vei». Under [[østblokken]]s økonomiske blokade av Jugoslavia fra 1950 organiserte Arbeiderpartiet hjelpesendinger til landet, og lot seg tiltrekke av nestkommanderende [[Milovan Đilas|Milovan Djilas]]' store interesse og beundring for den norske arbeiderbevegelsen.<ref>Haakon Lie, ''Slik jeg ser det'', 1975, side 124–125.</ref>

Men baktankene var hele tiden med: «Det er ingen grunn til å legge skjul på at vi nå også så en sjanse til å ta et nakketak på vårt eget kommunistparti. Ved valget i 1945 hadde det fått {{formatnum:177500}} stemmer, 12&nbsp;% av velgerne. Gallup-tall i 1947 viste en stigning til 15,4&nbsp;%. Det var en stemmegivning «basert på myten om Sovjet som fredens og sosialismens land – en myte som måtte brytes ned.»<ref>Haakon Lie, ''Slik jeg ser det'', 1975, side 123.</ref>

Det var i denne perioden at Haakon Lie med støtte fra LO-lederen igangsatte en betydelig overvåkning av norske kommunister på arbeidsplassene, en praksis som langt senere ble betegnet som ulovlig i [[Lund-rapporten]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.stortinget.no/lund/lundfsid.htm|tittel=Lund-rapporten|besøksdato=2007-12-15|utgivelsesdato=1996-03-28|utgiver=[[regjeringen.no]]|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071010142716/http://www.stortinget.no/lund/lundfsid.htm|arkivdato=2007-10-10}}</ref> Lie forsvarte seg og repliserte at «Arbeiderpartiet er faen ingen søndagsskole».<ref>{{Kilde avis|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article320249.ece|tittel=Bøker som rystet det politiske Norge|besøksdato=2007-12-15|forfatter=[[Arne Strand]]|utgivelsesdato=2007-11-04|avis=[[Dagsavisen]]|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090530165839/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article320249.ece|arkivdato=2009-05-30}}</ref> Det var også eksterne hendelser som ga ammunisjon til oppgjøret med Stalin-tro kommunister. [[Marshallplanen]] fra 1947, russernes aggresjon i Berlin, Praha og Jugoslavia i 1948 og medlemskapet i [[NATO]] fra 1949 førte Norge nærmere USA.<ref name="Bjørlo3"/> Likevel var Lie sterkere i sin støtte til USA og mer voldsom i sin anti&shy;kommunisme enn de fleste andre i Arbeiderpartiet.

I 1958 reiste medlemmer av partiets studentlag til [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]], og startet «Påskeopprøret» mot allianse- og atomvåpen&shy;politikken. I 1961 ble medlemmene av partifraksjonen rundt ukeavisen ''Orientering'' ekskludert, og dannet [[Sosialistisk Folkeparti]]. Med det nye partiet mistet Arbeiderpartiets flertall gjennom [[Stortingsvalget 1961|stortingsvalget i 1961]] og SF bidro til å styrte [[Einar Gerhardsens tredje regjering|Gerhardsen-regjeringen]] på [[Kings Bay-saken]] i 1963.

Etter hvert kjølnet forholdet mellom Lie og Einar Gerhardsen, som blant annet holdt fast på en mer forsonlig og brobyggende strategi overfor Sovjetunionen.<ref name="Bjørlo3"/> Lie mislikte sterkt at Gerhardsen tok til orde for avspenning under NATOs ministerråds&shy;møte i [[Paris]] i 1957.<ref>Arne Strand, ''[[Dagsavisen]]'', 30. mai 2009.</ref> Ved landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1967 angrep Gerhardsen åpent Haakon Lie, som på sin side angivelig svarte truende at han skulle knekke Gerhardsen «som ei lus».<ref>{{Kilde avis|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article422345.ece|tittel=Gerhardsen angret utfallet mot Haakon Lie|besøksdato=2007-12-18|forfatter=Trygve Monsen|utgivelsesdato=2002-10-22|avis=[[Aftenposten]]}}</ref><ref>Arne Strand, ''[[Dagsavisen]]'', 30. mai 2009. Strand viser til at presseattacheen ved Sveriges ambassade overhørte samtalen, men det er i ettertid i praksis umulig å fastslå hvordan ordene falt. Einar Gerhardsen fastholdt at Haakon Lie sa han skulle knekke Gerhardsen som ei lus, mens Haakon Lie fastholdt at han hadde sagt at Gerhardsen ville knekke ham som ei lus.</ref> Bakgrunnen for utfallet var at Gerhardsen helt siden uenighetene om talen i Paris i 1957 mente Lie forgiftet atmosfæren i sentralstyret ved å slå ned på enhver indre debatt om de sikkerhets&shy;politiske hovedlinjene, atomvåpen&shy;politikken og NATO-spørsmålet. Trygve Bull bekrefter at de to da ikke hadde vært på talefot på årevis på grunn av Gerhardsens brobyggings&shy;iver overfor Sovjet, men kanskje også fordi han og Werna beskyttet slike venstreorienterte tillitsvalgte som Bull.<ref>Trygve Bull, ''For å si det som det var'', Cappelen 1980, side 167, 318–324.</ref>

Trygve Bull så i konflikten et oppgjør som Gerhardsen ventet ti år med å ta, kanskje av frykt for å lide nederlag i en åpen strid med partisekretæren.<ref>Trygve Bull, ''For å si det som det var'', Cappelen 1980, side 330–331.</ref> På Lies 80-årsdag i 1985 brakte [[Jens Christian Hauge]] Gerhardsen og Lie sammen til forsoning etter utbruddene i 1967.<ref name="Bjørlo4">{{Kilde www|url=http://www.arbark.no/Utstilling/Haakon_Lie/Haakon_Lie04.htm|tittel=Et bål av vilje: Haakon Lie – et portrett (side 4)|besøksdato=2007-12-15|forfatter=Stein Bjørlo|utgivelsesdato=2005|utgiver=Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek|arkiv-dato=2007-12-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071223042505/http://www.arbark.no/Utstilling/Haakon_Lie/Haakon_Lie04.htm|url-status=død}}</ref> Haakon Lie gikk av som partisekretær i 1969, og Gerhardsen trakk seg tilbake fra den aktive politikken samme år.<ref name="AP"/><ref>{{Kilde www|url=http://www.arbeiderpartiet.no/index.gan?id=70534|tittel=Gerhardsen, Einar 
|besøksdato=2007-12-18|utgivelsesdato=2005-11-23|utgiver=Det norske Arbeiderparti|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071223002847/http://www.arbeiderpartiet.no/index.gan?id=70534|arkivdato=2007-12-23}}</ref> Etter at han gikk av som partisekretær var Lie til en viss grad politisk isolert innen eget parti, spesielt da [[Reiulf Steen]] og andre mer venstre&shy;orienterte tillitsvalgte dominerte partiet i 1970-årene. I 1980-årene kom det et gradvis skifte, og sentrale politikere i Arbeiderpartiet har siden ved flere anledninger holdt Lie frem som et forbilde og hyllet hans livslange innsats for norsk sosialdemokrati. På Lies 90-årsdag i 1995 sa Ap-leder Thorbjørn Jagland: «Du har fått rett i alt. Du sto på riktig side. Du tok faktisk litt for lite i».

== Senere liv ==
[[Fil:Golda working in kibbutz Merhavia1.jpg|thumb|Haakon Lies personlige venn, den sosial&shy;demokratiske [[Mapai]]-politikeren Golda Meir, i arbeid i en kibbutz i Merhavia. Haakon Lie anså Israel under Mapai som en sosial&shy;demokratisk idealstat, men ble mot slutten av sitt liv mer negativ til Israels behandling av palestinerne i takt med at konflikten eskalerte under [[Likud]]-politikerne Benjamin Netanyahu og Ariel Sharon.]]
Haakon Lie forble aktiv som en offentlig kommentator og innen politikken etter at han forlot partipolitikken, også etter at han fylte hundre år.<ref name="NRK"/><ref>{{Kilde avis|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/lo-dramaet/artikkel.php?artid=156444|tittel=Haakon Lie: – Den beste løsningen|besøksdato=2007-12-15|forfatter=Camilla Ryste|utgivelsesdato=2007-03-09|avis=[[VG]]}}</ref><ref>{{Kilde avis|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article2314779.ece|tittel=Haakon Lie (102) har fremdeles makt i Ap|besøksdato=2008-03-16|forfatter=Hilde Harbo|utgivelsesdato=2008-03-15|avis=[[Aftenposten]]}}</ref> Etter at han gikk av som partisekretær i 1969 skaffet han seg et stykke skog hvor han kunne gjenoppta sin lidenskap for skogbruk.<ref name="DB"/> Allerede året etter ble han generalsekretær i Europabevegelsen, en stilling han hadde 1970–73. Fra denne stillingen ledet han den tapende kampanjen for norsk medlemskap i [[Det europeiske fellesskap]] tidlig i 1970-årene.<ref name="AP"/> Etter nederlaget skrev han memoarboken ''Slik jeg ser det'', som øyeblikkelig ble en bestselger.{{tr}} Han skrev fire memoarbøker til, samt en to-binds biografi om sin mentor Martin Tranmæl kalt ''Et bål av vilje'' og ''Veiviseren'' fra henholdsvis 1988 og 1991,<ref name="AP"/> og en biografi om norsk-amerikaneren og fagforenings&shy;mannen [[Andrew Furuseth]].

I årene 2000–2001 ledet Haakon Lie også an i den interne partikampen for å unngå privatisering av det nasjonale oljeselskapet [[Statoil]].<ref>{{Kilde avis|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=7002816|tittel=Statoil-striden: Berntsen kan vurdere kompromiss|besøksdato=2007-12-15|utgivelsesdato=2000-06-25|avis=[[VG]]}}</ref> Hans foretrukne kilde for å holde seg oppdatert om internasjonale begivenheter var ukentlige lesninger av ''[[The Economist]]''.<ref name="DB"/> Haakon Lie, som var gift med en amerikansk-jødisk kvinne, støttet og forsvarte staten [[Israel]] varmt gjennom erfaringene med støtte fra [[Jøder|jødiske]] arbeiderparti&shy;ledere i USA og det lange vennskapet med sosial&shy;demokratene David Ben-Gurion og [[Golda Meir]].<ref>{{Kilde avis|url=http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=14530|tittel=Drømmen om Israel|besøksdato=2007-12-18|forfatter=Erling Bø|utgivelsesdato=1998-05-14|avis=[[VG]]
}}</ref> For Lie var det [[Mapai]]-ledede Israel en slags modell på et sosialdemokratisk samfunn.<ref>Arne Strand, ''[[Dagsavisen]]'' 30. mai 2009.</ref> Han bidro direkte til realiseringen av det israelske atomvåpen&shy;programmet ved å selge 20 tonn [[tungtvann]] til Israel sent i 1950-årene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Haakon Lie|url=https://www.theguardian.com/world/2009/may/29/obituary-haakon-lie|avis=[[The Guardian]]|dato=2009-05-28|besøksdato=2024-05-25|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Gwladys|etternavn=Fouché}} </ref> Men etter at [[Likud]] ble mer toneangivende i Israel, og spesielt i de siste ti leveårene, var han mer kritisk til måten Israel behandlet [[Det palestinske folk|palestinerne]], og fortalte i 2005 at han hadde forsøkt å få vennen [[Shimon Peres]] til å stoppe [[Israelske bosetninger|nybyggingene]] på [[Vestbredden]].<ref name="TV'n"/><ref name="Bjørlo4"/><ref>Refererer til samtale med Stein Bjørlo 19. april 2005.</ref>

I samtaleboken ''[[Slik jeg ser det nå]]'', som ble lansert på Haakon Lies 103-årsdag i 2008 og ført i pennen av historikeren [[Hans Olav Lahlum]] og journalisten [[Hilde Harbo]], framsto Lie mer forsonende overfor gamle motstandere. Tross et årelangt engasjement, opphold og ekteskap i USA, argumenterte han for økt sikkerhetssamarbeid mellom landene i [[Norden]] og for at Norge burde kjøpe det svenske jagerflyet [[Saab 39 Gripen|JAS Gripen]] i stedet for amerikanske [[Joint Strike Fighter]]. Han hadde da allerede i flere år støttet regjeringssamarbeid med SV og dannelsen av [[Jens Stoltenbergs andre regjering|den rødgrønne regjeringen]].

I flere år tilbrakte Lie og hans amerikanske kone vintrene i [[Florida]], før han til slutt flyttet tilbake til Norge for godt.<ref name="TV'n"/> Lie var gift to ganger, den første gangen i 1929 med Ragnhild Halvorsen (1905–1991) som han ble kjent med i Arbeiderpartiets ungdomsbevegelse, og deretter fra 1952 med den amerikansk-jødiske sosialøkonomen [[Minnie Dockterman]] (1912–1999).<ref name="NBL">{{Kilde oppslagsverk|url=http://nbl.snl.no/Haakon_Lie|tittel=Haakon Lie|besøksdato=2009-05-26|forfatter=Stein Bjørlo|utgiver=[[Store norske leksikon]]}}</ref> Det var under krigen at han gjennom det amerikanske bilarbeider&shy;forbundet fikk låne en hytte i Florida som senere ble hans faste vinterbolig.<ref name="DB"/> Han fikk tilsammen tre døtre, hvor to var fra hans første ekteskap.<ref name="Bjørlo4"/>
Venner av Israel i Norsk Arbeiderbevegelse (VINA) har plantet en skog til hans minne i Israel.

== Betydning ==
[[File:Haakon lie 2.jpg|thumb]]
Forfatteren [[Hans Olav Lahlum]] holder frem tre livskamper som dominerende innhold i Haakon Lies liv: [[klassekamp]]en, kampen mot [[fascisme]]n, og til sist [[den kalde krigen]].<ref name="etnasjonaltikon">{{Kilde avis|url=http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090529/OAKTUELT/902104458|tittel=Et nasjonalt ikon|forfatter=[[Hans Olav Lahlum]]|avis=[[Morgenbladet]]|dato=2009-05-29|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111003121012/http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=%2F20090529%2FOAKTUELT%2F902104458|arkivdato=2011-10-03}}</ref> Under den sterke klassekampen i mellomkrigstiden bidro Haakon Lie til oppbyggingen av Arbeiderpartiet som et enestående kampanjeapparat, som vant stortingsvalgene uavbrutt i tretti år. Han bygde opp partilag, skolering og kulturtilbud for arbeiderklassen gjennom AOF. Kampen mot fascismen utspant seg for Lies del over ti år under [[den spanske borgerkrig]] fra 1936 og med motstanden mot okkupasjonen av Norge 1940–45. Lie organiserte hjelpearbeid for republikanerne i Spania og mobiliserte hjelp til norsk gjenoppbygging gjennom reiser til USA. Det er agitatoren Lie som bygde partiet for norsk klassekamp, og som knyttet bånd til amerikansk, israelsk og britisk arbeiderbevegelse under arbeidet for gjenoppbygging for etterkrigstiden. I USA vant han også innsikt for sin rolle som partisekretær i etterkrigstiden – han ble kjent med moderne metoder for valgkampanje og meningsmålinger, og han knyttet kontakter til etterretningsorganisasjonen [[Office of Strategic Services|OSS]].

Lahlum framholder at Lie var klar for å dreie hovedfokus tilbake til den nasjonale arena og den norske klassekampen etter 1945. Men Lie var svært tidlig internasjonalt orientert, og erfaringene fra reiser til [[Tyskland]] og [[Sovjetunionen]] i 1930-årene og [[USA]] i 1940-årene skapte et engasjement for den eksistens&shy;kampen han så måtte komme mellom et seiersbevisst, kommunistisk Sovjetunionen og den demokratiske verden anført av USA.<ref name="etnasjonaltikon"/> Lie støttet gjennom tiårsperioden 1939–49 aktivt opp om politiske trosfeller i blant annet Spania, Finland, Storbritannia, Israel, Polen, Tsjekkoslovakia og Jugoslavia. Flere steder i taler og forfatterskap framstår Lie som en forsvarer for vestmaktene og demokratiet av internasjonalt format. I den kalde krigens sluttfase vakte derimot dette forsvaret motreaksjoner som gikk Haakon Lie hus forbi. Hans etterhvert mer isolerte forsvar for USA i [[Vietnamkrigen]] og Israel etter [[seksdagerskrigen]] i 1967 gjorde Lie til en hovedmotstander for den radikale partifraksjonen i Arbeiderpartiet i 1960-årene og for [[Sosialistisk Folkeparti]], student- og protest&shy;bevegelsene i 1970-årene. At Lie begikk demokratiske overtramp i sitt bidrag til overvåking av kommunister i Norge i etterkrigstiden, virker godt dokumentert. Samtidig er svært få kjent med hans sentrale rolle for å bygge opp norsk [[bistandspolitikk|bistand]] til den tredje verden gjennom [[Arbeiderbevegelsens solidaritetsutvalg]] og de tidlige prosjektene i indiske [[Kerala]] og det østlige [[Afrika]].

Haakon Lie ble politisk mer radikal og nytenkende i 1990-årene – da [[Berlinmuren]] falt, [[Israel]] gikk inn i en mer åpenlyst hardhendt okkupasjon av Vestbredden og Gaza, og siden med slaget om delprivatisering av [[Statoil]] og den sterkt konservative [[Det republikanske parti (USA)|høyresidens]] maktovertakelse ved presidentvalg i USA. Samtidig som ikonene Israel og USA beveget seg raskt bort fra de likhetsstatene hans sosial&shy;demokratiske og demokratiske venner hadde stått for i etterkrigstiden, ble det også mer uavvendelig klart at Arbeiderpartiets håp om [[rent flertall]] i Norge var historie. Den største nyorienteringen han gjorde politisk var kanskje støtten til å slippe [[Sosialistisk Venstreparti]] inn i regjeringen – partiet hvis opphav han hadde bidratt til å overvåke førti år tidligere. Dette bidro trolig til den allmenne «rehabiliteringen» Lie opplevde i alle politiske leirer i sine siste år, samt at han mer enn 20 år etter Einar Gerhardsens død fikk påvirke vår tids historieskrivning om partiet og etterkrigstiden på en måte som for lengst døde motstandere ikke fikk.{{tr}}

== Bibliografi ==
* ''De faglige kampmidler''. (1934) «''Småskrifter i fagforeningskunnskap''»
* ''Et brev til en fagforeningsmann : Med noen anvisninger og litt veiledning til studium av fagforeningskunnskap'' (1935) «''Småskrifter i fagforeningskunnskap''»
* ''Om lesning''. Av [[Henrik Hjartøy]] og Haakon Lie. (1935)
* ''Nazi i Norge'' (London, 1942)
* ''Det frie Norge synger''. Redigert av Haakon Lie. (Stockholm, 1943)
* ''Britisk fagbevegelse under annen verdenskrig'' (1944)
* ''Produksjonsutvalgene i De Forente Stater under krigen'' (1945)
* ''Vi synger; sangbok for heim og lag''. Redigert av Haakon Lie. (1946, 2. utg. 1951)
* ''Den amerikanske fagbevegelsen ved en korsvei'' (1947)
* ''Arbeiderbevegelsen i De Forente Stater'' (1947)
* ''Marshall-planen; et program for gjenreising og fred''. (1948)
* ''Søkelys på Sovjet'' (1953)
* ''Kaderpartiet, kommunistisk strategi og taktikk'' (1954)
* ''De kommunistiske dekkorganisasjonene: Dagbladet og Kaderpartiet'' (1954)
* ''Hva er i vente? den 20 kongress i Sovjetunionens kommunistiske parti…'' (1956)
* ''Hvem kan vi stole på? en dokumentasjon om Norges kommunistiske parti under den tysk-russiske alliansen 1939–1941'' (1974)
* ''Transatlantisk krise'' (1974)
* ''…slik jeg ser det 1945–1975'' (1975)
* ''Loftsrydding 1920–1940'' (1980)
* ''Krigstid 1940–1945'' (1982)
* ''…slik jeg ser det 2'' 1975–1983 (1983)
* ''Skjebneår 1945–1950'' (1985)
* ''[[Martin Tranmæl]]–et bål av vilje'' (1988)
* «Den kronglete veien vestover : brobygging umulig uten noe brofeste på østsiden» I: ''Norges forsvar'', nr 4, 1989
* ''Veteraner; samtaler med Trygve Bull, Torolf Elster, Einar Gerhardsen, Trond Hegna, Haakon Lie, Torolv Solheim''. Redigert av Arngeir Berg. (1990)
* ''Martin Tranmæl–veiviseren'' (1991)
* ''En Sjømanns Saga; [[Andrew Furuseth]]–havets Abraham Lincoln'' (1993).
* ''[[Slik jeg ser det nå]]'' (2008)
<!-- Enkelte små pamfletter og studiehefter fra AOF er utelatt -->

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=[[Hans Olav Lahlum]]|utgivelsesår=2009|tittel=Haakon Lie. Historien, mytene og mennesket|utgivelsessted=[[Oslo]]|forlag=[[Cappelen Damm]]|isbn=9788202277260}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Tron Gerhardsen]]|utgivelsesår=2009|tittel=Einar og Haakon, Rolf og jeg. Fra Arbeiderpartiets indre liv.|utgivelsessted=[[Oslo]]|forlag=[[Aschehoug]]|isbn=9788203292019}}
* {{Kilde bok|forfatter=Paul Engstad|utgivelsesår=1998|tittel=Norsk arbeiderbevegelses samarbeid med Israel og innsats for fred i Midtøsten : Israel 50 år 1948–1998|forlag=Venner av Israel i norsk arbeiderbevegelse (VINA)|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092204003}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|no}} [https://arbeiderpartiet.no/om/historien-om-arbeiderpartiet/biografier/haakon-lie Haakon Lie] – Biografiske opplysninger på Arbeiderpartiets hjemmeside
* {{språkikon|no}} [https://www.dagbladet.no/nyheter/66131679 «Norges mektigste politiker? Bare sprøyt!»] – intervju med Haakon Lie i ''[[Dagbladet]]'', 10. september 2005

{{Arbeiderpartiets partisekretærer}}
{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Lie, Håkon}}
[[Kategori:Sekretærer i Arbeiderpartiet]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra den kalde krigen]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Medlemmer av Mot Dag]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Norske hundreåringer]]