Redigerer Haakon Jarls forlis i Vestfjorden 1924

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''«Haakon Jarls forlis i Vestfjorden 1924»''' er et [[skillingstrykk]] med ukjent tekstforfatter, skrevet til en tradisjonell melodi. Natt til 15. juni 1924, kolliderte hurtigruteskipene Haakon Jarl og Kong Harald i tåka i Vestfjorden. Haakon Jarl ble truffet i siden, og skadene var så store at båten sank i løpet av åtte minutter. De fleste passasjerene var gått til sengs, men kom seg fort opp på dekket. Det oppsto panikk da båten begynte å synke, og mange hoppet i sjøen.  Andre klamret seg til tauverk, og ble tatt av dragsuget da skipet gikk ned. Den andre hurtigruta Kong Harald satte ut redningsbåter, og fikk reddet mange opp av vannet. 20 mennesker druknet. Dette forteller [[Elin Prøysen]] i viseboka [[Sangene i våre hjerter]], utgitt på Damm 2007.

==Teksten==
<poem>
'''1.'''Jeg for Eder her en sang vil synge,
som enhver i hjertet røre må,
thi de handler om de menn og kvinner
som omkom på Vestfjords dype blå.

'''2.'''Haakon Jarl fra Bodø kai utstyrte
i den mørke tåkefulle natt,
skipperen og losen har sin hyre
med å styre etter kompass, kart.

'''3.'''Tåken ligger som en røk på fjorden
ei man øyne kan hvor hen man er.
Derfor lar man signalfløyten lyde
thi en hurtigrute krysser her.

'''4.'''Alle aner fred og ingen fare,
passasjerer legger seg til ro,
mens to øyne våker blank og klare
det er losen på kommandobro.

'''5.'''Da med ett i nattens stillhet lyder
det tre lange faresignalstøt.
men og kvinner opp på dekket iler
Haakon Jarl er nu i dødens nød.

'''6.'''Kong Harald som et lyn i natten kommer
med en fart men ei så stor,
skjærer inn i Jarlens styrbords side
senker den til bunns foruten ord.

'''7.'''Vill panikk der ble ombord i båten
da man så den synkeferdig var,
alle trengte frem til redningsbåten
og i fortvilelse den skandal var.

'''8.'''Redningsbåten ned mot skipets sider
den ble knust, den andre firtes ned.
Men den fyltes av de svære bølger
og den sank med ett i dypet ned.

'''9.'''Her en mor må sine små forlate
og sin ektemake likeså,
dødens engler intet hensyn taker
når det bud du får da må du gå.

'''10.'''Mange ting vi her i livet møter
som vi ei kan fatte og forstå.
Men en gang skal alle gåter løses
som er skjult for oss i dette blå.
</poem>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]