Redigerer H-moll

{{DISPLAYTITLE:h-moll}}
{{Infoboks toneart
| navn = h-moll
| bilde = D-major b-minor.svg
| parallell = [[D-dur]] 
| variant = [[H-dur]]
| første = h 
| andre = ciss
| tredje = d
| fjerde = e
| femte = fiss
| sjette = g
| sjuende = a
| lyd = 
| lyd_tittel = 
}}
'''h-moll''' en [[toneart]] som bygger på [[grunntone]]n h. Tonearten er skrevet med to [[kryss (musikk)|kryss]]; fiss og ciss. Grunnakkorden består av tonene h, d og fiss. På engelsk benevnes h-moll som B minor (Bm).

Mange komponister fra barokken og senere forbant dette toneleiet med triste stemninger, lidelse og død. Teoretikeren [[Christian Friedrich Daniel Schubart]] anså h-moll for å være en melankolsk toneart, egnet til å uttrykke en stille, elegisk aksept av skjebnen, eksempelvis [[Johann Sebastian Bach]]s bruk av tonearten i [[Johannespasjonen_(Bach)|Johannespasjonen]]. [[Ludwig van Beethoven]] omtalte den som «die schwarze Tonart» da han arbeidet med sin 8. symfoni i h-moll.<ref>[http://www.its.caltech.edu/~tan/bachbminor/balanc.html Xinh's JS Bach B-Minor Mass Balance].</ref><ref>Michael C. Tusa, "Beethoven's "C-Minor Mood": Some Thoughts on the Structural Implications of Key Choice" I: ''Beethoven Forum 2'',  Christoph Reynolds, ed. Lincoln: University of Nebraska Press (1993): 2 – 3, n. 5</ref><ref>Ibid, 2, n. 3</ref> Siden Beethovens tid har oppfatningen av h-moll endret seg betydelig: Francesco Galeazzi skrev at h-moll ikke var forenlig med god musikalsk smak. [[Edvard Grieg]] så den som himmelsk og et uttrykk for sfærisk harmoni, jf. musikken til Mor Aases død.
Endringer som trengs for de melodiske og harmoniske versjonene av skalaen er skrevet inn med de hendelser som er nødvendig. 

Både [[The Eagles]]' ''[[Hotel California]]''og [[Pink Floyd]]s ''[[Comfortably Numb]]'' er sterkt emosjonelle sanger, skrevet i h-moll. Andre sats av [[Joaquín Rodrigo|Rodrigo]]s [[Concierto de Aranjuez]], en av de mest kjente komposisjoner for klassisk gitar, er også skrevet i h-moll. Tonearten er velegnet for gitarister fordi flere av de åpne eller løse strengene inngår i h-mollskalaen.

==Berømte klassiske verk i h-moll ==
* ''Fiolinkonsert nr. 3'' – [[Camille Saint-Saëns]]
* ''[[Messe i h-moll]]'' – [[Johann Sebastian Bach]]
* ''Pianosonate i h-moll'' – [[Franz Liszt]]
* ''Pianosonate nr. 3 i h-moll, Op. 58'' – [[Frédéric Chopin]]
* ''Vals Op. 69 nr. 2 i h-moll'' – [[Frédéric Chopin]]
* ''Fiolinkonsert nr. 2 i h-moll (La Campanella)'' – [[Niccolò Paganini]]
* ''Symfoni nr. 8 i h-moll'' – [[Franz Schubert]]
* ''Symfoni nr. 6 i h-moll, Op. 74 (Pathetique)'' – [[Pyotr Ilyich Tchaikovsky]]
* ''[[E lucevan le stelle]]'' fra ''Tosca'' – [[Giacomo Puccini]]
* ''Cellokonsert i h-moll'' – [[Antonín Dvořák]]
* ''Konsert nr. 10 for 4 fioliner og cello, RV 580'' (L'estro Armonico) – [[Antonio Vivaldi]]
* ''Fiolinkonsert nr. 2 i h-moll'' – [[Béla Bartók]]

== Referanser ==
<references/>

{{kvintsirkelen}}
[[Kategori:Tonearter]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*