Redigerer Høyresiden

'''Høyresiden''' er en vid samlebetegnelse for [[politiske partier]], [[ideologi]]er og sympatier som anser [[sosial lagdeling]] eller [[sosial ulikhet]] som uunngåelig, normalt eller ønskelig.<ref>{{Kilde www|url=http://www.auburn.edu/~johnspm/gloss/right-wing|tittel=Right-wing, rightist: A Glossary of Political Economy Terms - Dr. Paul M. Johnson|besøksdato=2018-03-04|språk=en-US|verk=www.auburn.edu|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140819232535/http://www.auburn.edu/~johnspm/gloss/right-wing|arkivdato=2014-08-19|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Left and Right: The Significance of a Political Distinction|etternavn=Bobbio|fornavn=Norberto|dato=1997-01-01|utgiver=University of Chicago Press|år=|isbn=9780226062464|utgivelsessted=|side=|sider=51, 62|språk=en|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=An Introduction to Sociology|etternavn=Goldthorpe|fornavn=J.E.|utgiver=Cambridge University Press|år=1985|isbn=0-521-24545-1|utgave=3|utgivelsessted=|side=156|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Høyresiden er typisk opptatt av individuell [[frihet]] og [[konservatisme]], bevaringen av tradisjonelle institusjoner og verdier.

I norsk politikk regnes [[Høyre]] og [[Fremskrittspartiet]] som høyresiden. <ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/stortinget-undervisning/ungdomstrinnet/valg-og-pavirkning/politiske-parter/|tittel=Partiene på Stortinget|besøksdato=2023-03-28|dato=2022-03-02|språk=no|verk=Stortinget}}</ref>

== Høyresiden verden over ==

=== USA ===
I [[USA]] er [[det republikanske partiet]] det dominerende politiske partiet på deres høyreside. Det republikanske partiet eller GOP (The Grand Old Party) står for en fri markedsøkonomi, et sterkt militære og bevaringen av tradisjonelle verdier og institusjoner. Den amerikanske høyresiden regnes som lenger til høyre enn den norske. Amerikansk politikk er også betraktelig mer [[Polarisering (politikk og samfunn)|polarisert]] enn den norske og mangler et politisk sentrum.<ref>{{Kilde avis|tittel=USA er mer politisk delt enn før|avis=forskning.no|url=https://forskning.no/2014/10/usa-er-politisk-delt/|besøksdato=2018-03-04|språk=nb|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180304113242/https://forskning.no/2014/10/usa-er-politisk-delt|arkivdato=2018-03-04}}</ref>

=== Europa ===
Den første kjente inndelingen i en politisk høyre- og venstreside finnes i det første franske [[parlament]]et etter [[den franske revolusjonen]]. Der ble de mest [[radikal]]e, en gruppe som for eksempel ville innføre [[allmenn stemmerett]] for menn, plassert til venstre for talerstolen, mens de [[konservativ]]e, som ønsket å bremse den [[revolusjon]]ære utviklingen, plasserte til høyre for talerstolen.<ref> {{ Kilde bok | forfatter = Soboul, Albert | utgivelsesår = 1969 | tittel = Den franske revolusjon | isbn = 8200030873 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040807031 | side =147–154 }}</ref> Denne plasseringen dannet grunnlaget for inndeling i en [[politisk høyre og venstre|politisk høyre- og venstreside]].{{tr}} Etter at denne inndelingen ble malen i europeisk politikk, dukket også det mer uklare uttrykket «sentrum» opp.

Globalt er det [[den internasjonale demokratiske union]] som samler de konservative eller moderate politiske partiene.{{tr}} Fremveksten av systemkritiske partier i det 21. århundret har ført mange konservative partier i Europa mot høyre.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Far Is Europe Swinging to the Right?|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/interactive/2016/05/22/world/europe/europe-right-wing-austria-hungary.html,%20https://www.nytimes.com/interactive/2016/05/22/world/europe/europe-right-wing-austria-hungary.html|besøksdato=2018-03-04|etternavn=Aisch|fornavn=Gregor|dato=2016-05-22|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref>

I [[Storbritannia]] er [[det konservative partiet]] fremtredende på høyresiden. Det konservative partiet regnes som opphavet til alle de konservative partiene i [[Vesten]]. Storbritannia har et mer lagdelt samfunn enn Norge og dette reflekteres i politikken til det konservative partiet.{{tr}} Det andre og mindre fremtredende partiet på høyresiden i britisk politikk er [[UKIP]] og er i likhet med Fremskrittspartiet et systemkritisk parti.

I [[Tyskland]] er [[CDU/CSU|CDU]] det største partiet på høyresiden.

I [[Sverige]] er [[Moderaterna]] det dominerende partiet på høyresiden. Moderaterna er et typisk konservativt parti i likhet med det norske Høyre. Begge partiene er ideologisk [[liberalkonservative]]. Det finnes også et annet parti i form av [[Sverigedemokraterna]] som er sterkt systemkritisk men ulikt UKIP og Fremskrittspartiet, for en sterk velferdsstat. De systemkritiske partiene på høyresiden i [[Europa]] er typisk kritiske til [[EU]] og [[innvandring]]. I EU så er det [[det europeiske folkepartiet]] som er det største politiske partiet på høyresiden.

=== Norge ===
Høyresiden i Norge har sin rot i etableringen av [[Høyre]] i 1884. Viktige hendelser for norsk høyreside er motstanden mot [[Arbeiderpartiet]] etter 1918, høyrebølgen fra 1978 til 1986 og fremveksten av [[Fremskrittspartiet]] siden 1973. I 2013 dannet Fremskrittspartiet og Høyre [[Erna Solbergs regjering|regjering under Erna Solberg]]. Fremskrittspartiet ble dermed samarbeidspartner med Høyre etter å ha motsatt seg partiet i flere tiår. Denne regjeringen ble fornyet og utvidet i 2017 med [[Venstre]]. Det [[liberal]]e Venstre regnes vanligvis ikke med til høyresiden i [[norsk politikk]], men tilhører [[sentrum (politikk)|sentrum]]. Høyre og Fremskrittspartiet er ulike politiske partier, men har visse fellestrekk. Begge partiene er for en fri [[markedsøkonomi]] og lavere [[skatter]].<ref>{{Kilde www|url=https://hoyre.no/politikk/temaer/finans/skatter-og-avgifter/|tittel=Skatter og avgifter|besøksdato=2018-03-04|verk=hoyre.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Lavere skatter og avgifter for folk flest|avis=FrP|url=https://www.frp.no/aktuelt/2017/05/lavere-skatter-og-avgifter-for-folk-flest/|besøksdato=2018-03-04|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-03-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180304172325/https://www.frp.no/aktuelt/2017/05/lavere-skatter-og-avgifter-for-folk-flest/|url-status=død}}</ref>

== Høyresidens symbolikk ==
I norsk og europeisk politikk er [[blått]] mye brukt som [[symbolfarge]] av [[konservativ]]e og [[liberalist]]er på høyresiden, ofte i motsetning til rødt som i lang tid har kjennetegnet [[sosialdemokrati|sosisldemokrater]], [[sosialisme|sosialister]], [[kommunisme|kommunister]] og [[marxisme|marxister]]. For eksempel forestiller logoen til det norske partiet [[Høyre]] et stilisert blått, flagrende banner. Bruken av blått skal ha røtter tilbake til plasseringen av liberale og konservative politikere på hver side av [[Den franske trikoloren]] i det franske parlamentet før år 1800.{{tr}} Blått har dessuten psykologisk en beroligende effekt, mens rødt er en signalfarge som har en oppildnende effekt.

En annen [[politisk farge]] som også har blitt brukt, er [[hvit]] (fra det franske kongebanneret).{{tr}} For eksempel ble den prominente konservative tyske lederen [[Otto von Bismarck]] i sin tid kalt en «hvit revolusjonær»{{tr}}  og den [[monarkist]]iske siden i borgerkrigene i [[Den_russiske_borgerkrigen#De_hvite|Russland]] og [[Borgerkrigen i Finland|Finland]] ble kalt «[[De hvite (Finland)|de hvite]]».{{tr}} 

I [[amerikansk politikk]] blir [[Det republikanske partiet]] kjennetegnet med en elefant-figur, og [[Det demokratiske parti (USA)|Demokratene]] med et esel,  etter en politisk karikaturtegning publisert i ''Harpers Magazine'' i 1874<ref>{{Kilde www|url=http://www.virginislandsdailynews.com/opinion/bravo-political-cartoonists/article_2243e584-3baf-50ae-a811-2010546febd9.html|tittel=Bravo, political cartoonists|besøksdato=2023-01-14|språk=en|verk=The Virgin Islands Daily News}}</ref> Republikanernes røde symbolfarge skal ha blitt endelig etablert under det langdragne presidentvalget i år 2000, etter at nasjonalfargene rødt og blått tidligere hadde variert  som markørfarge på politiske kart i TV-sendinger.<ref>[https://www.npr.org/2014/11/13/363762677/the-color-of-politics-how-did-red-and-blue-states-come-to-be?t=1655278450462 Ron Elving, NPR 13. november 2014 : ''The Color Of Politics: How Did Red And Blue States Come To Be?'']</ref> Fra da av ble det også vanlig å snakke om «røde og blå stater» etter hvilket av de to partiene som fikk flertall i de ulike amerikanske delstatene.  

Høyresiden, særlig [[nasjonalkonservativ]]e bevegelser,  assosierer seg gjerne med nasjonale symboler som [[nasjonalfarger|farger]] og [[Nasjonalflagg|flagg]] slik som da logoen til [[Det konservative parti (Storbritannia)|det britiske konservative partiet]] var dekket av et [[Storbritannias flagg|britisk flagg]].{{tr}} I Israel er blått nasjonalfarge og de høyreorienterte, nasjonalistiskde nybyggerne på Vestbredden bruker fargen i sin politiske kamp.{{tr}}  


== Se også ==
* [[Høyre og venstre#Høyre og venstre i politikken|Høyre og venstre i politikken]]
* [[Sentrum-høyre]]
* [[Venstresiden]]
* [[Sentrum (politikk)|Sentrum]]
* [[Høyreekstremisme]]
* [[Høyrepopulisme]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politikk]]