Redigerer Høyre og venstre

'''Høyre''' og '''venstre''' er relative retninger eller posisjoner. De [[latin]]ske uttrykkene for høyre og venstre er ''dekster'' og ''[[sinister]]'', som bl.a. brukes om [[heraldisk høyre]] og venstre.

==Etymologi==
Ordet høyre stammer fra [[norrønt]] ''hǿgri'', fra [[adjektiv]]et ''hǿgr'', det vil si «bekvem», et ord som også har dannet grunnlag for for eksempel «å behage». Venstre kommer fra norrønt ''vinstri'', som er beslektet med ordet «venn». En teori er at ordet ble et [[eufemisme|eufemistisk]] navn på retninga venstre, ettersom den var sett på som «dårligere» og hadde tilknytning til det onde.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/svetym/1257.html|tittel=1169 (Svensk etymologisk ordbok)|besøksdato=2022-03-04|dato=1922|fornavn=Elof|etternavn=Hellquist|språk=sv|verk=runeberg.org}}</ref> Etymologien til høyre og venstre i andre språk viser de samme tendensene til å representere henholdsvis det gode og det onde/dårlige, som i engelsk ''left'' (fra de nordlige dialektene, egentlig «svak», «ubrukelig»), fransk ''gauche'' («klumsete»), nederlandsk ''links'' (tidligere «skeiv», «farlig») og latin ''sinister'' («illevarslende», «gal», «uskikkelig»). Tilsvarende har ord for høyre også en positiv betydning i flere europeiske språk, slik som engelsk ''right'' («rett», «korrekt»), ungarsk ''jobb'' («bedre») og russisk ''пра́вый'' («korrekt»). De nordiske språka er heller ikke de eneste som bruker eufemismer for venstre, både utdødde og moderne språk gjør det samme, blant dem [[gammelengelsk]] (''winistera'', «vennligere») og moderne gresk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.etymonline.com/search?q=left|tittel=left {{!}} Search Online Etymology Dictionary|besøksdato=2022-03-04|verk=www.etymonline.com}}</ref>

==Høyre og venstre i kroppen og naturen==
De fleste mennesker er [[keivhendthet|høyrehendte]], det vil si har best kontroll og størst kraft i høyre [[hånd]] eller [[Fot (kroppsdel)|fot]], og foretrekker å bruke høyrehanda når de for eksempel [[skriving|skriver]]. Mange er imidlertid sterkest i det venstre [[bein]]et. Det er vanligvis satsbeinet når en hopper.

[[Hjerne]]n er delt inn i høyre og venstre hjernehalvdel, som har forskjellige oppgaver og blant annet styrer hver sin side av kroppen (den høyre hjernehalvdelen styrer funksjonene i venstre side, mens venstre halvdel styrer høyre side). Hjertet sitter normalt mot venstre side i brystet, [[lever]]en på høyre og [[milt]]en på venstre side. Ikke sjelden er venstre fot litt større enn høyre, og mannens venstre [[testikkel]] henger ofte litt lenger ned enn den høyre.

[[Corioliskraften]] er en [[treghet]]skraft på grunn av [[jordrotasjonen]]. Den virker på alt som beveger seg i forhold til [[jorda|jordoverflata]], og fører blant annet til at [[vind]]en blåser mot klokkeretninga rundt lavtrykk på den [[nord]]lige halvkula og motsatt i sør. Det samme gjelder vekstretninger i [[natur]]en.

[[Krystall]]er av [[kvarts]] kan enten dreie [[lys]] som skinner gjennom dem, til høyre eller venstre.

==Høyre og venstre i kulturhistorien==
I flere [[religion]]er representerer den høyre sida kraft, [[solen|sola]], det [[mann]]lige prinsippet, framtida og det utadvendte. I [[antikken]] var den høyre armen, det vil si den som kunne føre et våpen, og den høyre sida, [[symbol]] for styrke og framgang. Dette gjelder også i seinere vestlig [[folketro]] og i [[kristendommen]], der høyre er hederssida og bedre og mer lykkebringende enn venstre. 

===Kristendommen===
[[Bibel]]en nevner flere steder høyre og venstre. Der står det blant annet at på [[dommedag]] skal [[sau]]ene stå til høyre og [[geit]]ene til venstre. [[Jesus Kristus]] sitter dessuten ved [[Gud]]s høyre side (Sal 110,1 , Mark 16,19,  Apg 2,33, Ef 1,17-20), ei side som tradisjonelt er den foretrukne hedersplassen også ved bordet til en hersker eller en vert. På bilder av [[korsfestelsen]] henger dessuten den gode røveren til høyre og den onde til venstre for Jesus. Tilsvarende plasseres ofte [[jomfru Maria]] og [[kirke]]n på høyre side, mens [[Evangelisten Johannes|Johannes]] eller [[synagoge]]n plasseres til venstre. I [[Det nye testamentet]] snakker ellers [[Jesus]] om å vende det andre kinnet til hvis en blir slått på høyre kinn.  

Ifølge [[kabbala|kabbalistisk]] tradisjon symboliserer den høyre handa barmhjertighetens gud, mens den venstre står for rettferdighetens. Høyrehanda representerer da presteskapet og den venstre kongedømmet.

===Islam===
I den arabiske og [[muslim]]ske verden blir [[mat]] og drikkevarer alltid mottatt og spist med den høyre handa. Der blir venstrehanda brukt til personlig [[hygiene]] og betraktes derfor som urein. Den høyra handa skal derfor som oftest også  brukes ved berøring, for eksempel når en hilser. Det er dessuten vanlig å  gi fra seg ting med den høyre handa.

===Asia===
Også i tradisjonell [[Kina|kinesisk]] symbolikk representerer høyre side mannlighet og styrke. Høyre står der for [[yin og yang|yang]], mens venstre står for [[yin og yang|yin]]. I Kina er likevel venstre hederssida, særlig i fredstid, fordi styrke og [[vold]] lett kan gå over i ødeleggelse og oppløsning. Av samme grunn var det vanlig å gi noe med venstre hånd og ta med høyre.

I [[hinduismen]] og [[buddhismen]] skal en alltid vende den høyre sida mot en [[hellig]] gjenstand. Det medfører blant annet at den troende går rundt et gudebilde i samme retning som sola.

===Norge===
Ifølge gammel [[bordskikk]] i Norge skal mannen sitte ved kvinnens venstre side. Opprinnelig var det fordi han da kunne trekke [[sverd]]et, som hang på venstre side, og strekke høyrearmen ut for å beskytte kvinnen til høyre for seg. Borddamer skal i dag sitte på mannens høyre side i Norge, Sverige og Danmark. I mange av de andre europeiske land skal borddamen plasseres på mannens venstre side. Lenge var det strenge regler for at kvinnene under [[gudstjeneste]]n i [[kirke]]n skulle sitte på [[nord]]sida og mennene på [[sør]]sida i kirkerommet. Det ville som regel si at mennene satt på menighetens høyre side og så mot alteret som var plassert i øst, det vil si der sola stiger opp.

==Høyre og venstre i politikken==
Begrepene høyre og venstre brukes også i [[politikk]]en, dog med noe skiftende betydning. Høyre, eller høyresiden, betegner vanligvis et parti, en politisk gruppering eller en politiker med et [[konservativisme|konservativt]], eller [[Kapitalisme|kapitalistisk]] idégrunnlag, bygget på [[Edmund Burke|Edmund Burkes]] teorier, imens venstre og venstresiden betegner en [[radikalisme|radikal]], [[sosialisme|sosialistisk]] eller [[kommunisme|kommunistisk]] retning, som regel bygget på  [[Karl Marx]] idégrunnlag. Opprinnelig betegnet venstresiden et [[Liberalisme |liberalt]] standpunkt, men med tiden har Marx' teorier tatt over begrepet, da de er mer radikale enn [[John Locke|John Lockes]] klassisk liberalistiske.

[[Nynazisme]] har tradisjonelt blitt betegnet som [[høyreekstremisme]], til forskjell fra kommunistiske retninger, som gjerne kalles [[venstreekstremisme|venstreekstremistiske]]. Enkelte mener imidlertid at autoritære [[ideologi]]er har så mange fellestrekk at motpolene høyre og venstre i denne sammenhengen ikke passer. Konservative sympatisører er særlig kritiske til bruken av begrepet høyreekstremisme om en ideologi som ikke oppleves som liberal. 

Benevnelsene høyre og venstre stammer fra partigrupperingenes plassering i den franske nasjonalforsamlinga etter [[den franske revolusjonen]] i [[1789]]. Der satt de [[konge]]tro til høyre for presidentstolen, og ble kalt «til høyre» (''la droite''), mens de radikale satt til venstre (''la gauche''). Denne plasseringen fortsatte senere i det franske kammeret. 

I [[Norge]] har ordene gitt navn til de politiske partiene [[Høyre]] og [[Venstre]] som begge ble stiftet i [[1884]]. Det konservative partiet ''Højre'' i [[Danmark]] skiftet navn til [[Det Konservative Folkeparti]] i [[1915]], mens ''Högern'' i [[Sverige]] tok navnet [[Moderata Samlingspartiet]] i [[1969]].

Høyresiden og venstresiden knyttes gjerne til henholdsvis blå og rød farge i europeisk politikk.

==Høyre og venstre i trafikken==
Høyreregelen i [[trafikk]]en innebærer at de kjørende kjører på høyre side av veien og har vikeplikt for trafikk som kommer fra høyre. De fleste land har høyrekjøring i dag. [[Venstrekjøring]] gjelder imidlertid blant annet i [[Storbritannia]], [[Irland]], [[Malta]], [[Thailand]],  [[India]], [[Kypros]], [[Sør-Afrika]] og [[Australia]] og [[Japan]]. [[Sverige|Svenskene]] skiftet til høyretrafikk [[23. september]] [[1967]], mens [[Island|islendingene]] gjorde det året etter.

I sjøfart kalles skipets høyre side ''[[styrbord]]'', og skipets venstre side ''[[babord]]''. Styrbord merkes med [[grønt]], og babord med [[rødt]].

==Leseretning==
Den vanlige lese- og skriveretningen i vesten er fra venstre mot høyre. På enkelte andre språk med ikke-vestlige bokstaver kan leseretningen gå motsatt vei. [[Kinesiske tegn|Kinesiske og japanske tegn]] ble tradisjonelt skrevet ovenfra og ned, men blir i dag vanligvis skrevet i vannrette linjer fra venstre mot høyre. [[Hebraisk]] og [[arabisk]] skrives med bokstaver i linjer fra høyre mot venstre. Både i den arabiske verden og i [[Japan]] leses imidlertid bøker «bakfra» i forhold til vestlige boktradisjoner. Det sees blant annet i moderne [[manga]]-[[tegneserier]]. I enkelte gamle, [[hellas|greske]] innkripsjoner skifter skriveretningen fra linje til linje på samme måte som en pløyer furene på et jorde.

==Annet==
I tradisjonell [[bokføring]] føres det et [[dobbelt bokholderi]] der [[eiendeler]] føres på [[t-konto]]ens venstre side til [[debet]], og [[gjeld]] og [[egenkapital]] føres på [[konto]]ens høyre side  til [[kredit]].

En [[skrue]] fester i materialet eller gjengene, det vil si går inn, ved at den dreies mot høyre eller samme vei som viserne på ei [[Klokke (ur)|klokke]]. Skruen løsnes ved å skru den motsatt vei.

Spesielt viktige [[mutter]]- og skruefester ble i noen tilfeller gjort omvendt («links»- skrugang). Dette kunne ha praktiske grunner, som å motvirke at rotasjon skrudde opp og løsnet ting – eller for å sikre mot uvettig løsning: Dersom en visste for lite, skrudde en fastere til, i stedet for å løsne.

==Se også==
*[[Keivhendthet]]
*[[Venstrekjøring]]
*[[Heraldisk høyre]]

===Politikk===
*[[Høyre|Det politiske partiet Høyre]]
*[[Høyresiden]]
* [[Høyrepopulisme]]
*[[Høyreekstremisme]]
*[[Venstre|Det politiske partiet Venstre]]
*[[Venstresiden]]
*[[Venstreekstremisme]]
*[[Sentrum (politikk)|Sentrum]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kultur]]
[[Kategori:Politikk]]
[[Kategori:Forskjell]]
[[fr:Gauche]]