Redigerer Høykommissær (Samveldet)

[[Fil:Canadian High Commission in London.jpg|thumb|Canadas høykommisjon i London {{byline|Ian Muttoo}}]]
'''Høykommissær''' (engelsk: ''High Commissioner'') er innen [[Samveldet av nasjoner]] en betegnelse på et [[diplomat]]isk embete som ivaretar et medlemslands representasjon i et annet medlemsland. Historisk sett har høykommissærens rolle utviklet seg fra å utføre en type [[paradiplomati]] innen [[det britiske imperium]] til å bli en fullverdig diplomatisk post mellom selvstendige [[stat]]er. Posten som høykommissær har i dag rang tilsvarende [[ambassadør]]. Høykommissærer står i spissen for en diplomatisk representasjon som bærer betegnelsen ''[[høykommisjon]]'', tilsvarende [[ambassade]]. Tidligere ble betegnelsen også benyttet innen britisk koloniadministrasjon for den ledende stilling i et britisk [[protektorat]] og visse andre områder.

==Bakgrunn==
Et [[Samveldet av nasjoner|samveldeland]] sender en høykommissær for å ivareta sin representasjon i et annet samveldeland, aldri en ambassadør.<ref name="Dictionary of Diplomacy">Berridge, James og Lloyd 2012, s. 182–185.</ref> Tittelen høykommissær har imidlertid utviklet seg fra å være underordnet ambassadører og andre diplomater, til å bli sidestilt ambassadører i diplomatiet. Prosessen løp parallelt med utviklingen av britiske [[koloni]]er til fullverdige selvstendige stater, der koloniforbindelsen ble erstattet med diplomatiske forbindelser.

Historisk sett ble britiske [[protektorat]]er eller grupper av territorier, som ikke lå helt under britisk overhøyhet, styrt av en høykommissær utsendt fra [[London]].<ref name="Dictionary of Diplomacy"/><ref>Lloyd 2000, s. 48.</ref> Posten som høykommissær utførte i slike tilfeller funksjoner tilsvarende [[guvernør]]er i [[kronkoloni]]er og generalguvernører i større og viktigere kolonier samt i land med [[dominion]]status. I noen tilfeller ble posten som guvernør omgjort til høykommissær ved overgangen til indre selvstyre før full selvstendighet.

==Høykommissærer i London== 
[[Fil:Sir Alexander Galt.jpg|thumb|[[Alexander Galt]] ble i 1880 utnevnt til den første canadiske høykommissær i Storbritannia {{byline|William James Topley}}]]
Tittelen høykommissær for en kolonis representant i imperiets hovedstad ble til i 1880, da [[Canada]] sendte en høykommissær til [[London]].<ref>Lloyd 2004/2005, s. 113.</ref> Utnevnelsen var et ledd i Canadas forsøk på å hevde sine interesser som et selvstyrt land. Siden Canada på det tidspunkt var underlagt [[Storbritannia]] som kolonimakt, kunne en ikke velge ordinære titler fra diplomatiet og tittelen høykommissær ble valgt i stedet. Canadas utsendelse av høykommissær fikk følge av [[New Zealand]] i 1905, [[Australia]] i 1910 og [[Sør-Afrika]] i 1911.<ref>Lloyd 2000, s. 52.</ref>

Det utviklet seg deretter en praksis der tittelen høykommissær ble benyttet av Storbritannia og dominionlandene.<ref name="Dictionary of Diplomacy"/> Dette hadde også sammenheng med at generalguvernørene gikk over til å representere kronen og ikke lenger også regjeringen i London. I 1928 utnevnte Storbritannia den første høykommissær for å ivareta sine interesser i Canada.<ref>Lloyd 2000, s. 54.</ref> En høykommissær til Sør-Afrika fulgte i 1930. Denne overtok samtidig generalguvernørens rolle som høykommissær i [[Basutoland]], protektoratet [[Bechuanaland]] og [[Swaziland]].<ref>Lloyd 2000, s. 55.</ref> Dominionlandene sendte i første omgang imidlertid ikke høykommissær seg i mellom. Etter hvert utviklet landenes handelsrepresentasjon seg til å få status av høykommissær.

Selv om høykommissærenes status var offisielt anerkjent, ble de på dette tidspunkt ikke ansett som fullverdige diplomater og hadde heller ikke diplomatisk status.<ref name="Lloyd2000-53">Lloyd 2000, s. 53.</ref> Mens ordinære diplomater forholdt seg til det [[Foreign and Commonwealth Office|britiske utenriksdepartementet]] (''Foreign Office''), måtte høykommissærene forholde seg til kolonidepartementet (''Colonial Office'') og fra 1925 til dominiondepartementet (''Dominion Office'').<ref name="Lloyd2000-53"/> Høykommissærene hadde ikke fullmakt til å forholde seg til fremmede makter.

==Likeverdig status==
Etter [[andre verdenskrig]], da flere tidligere kolonier fikk selvstendighet, endret høykommissærenes status seg. I 1948 ble landene i Samveldet enige om å gi diplomatisk status til posten som høykommissær.<ref>Lloyd 2000, s. 64.</ref> Posten har deretter innen Samveldet vært likeverdig i status med ambassadørposten. På bakgrunn av forholdet mellom medlemsland i Samveldet kan høykommissærene i noen sammenhenger nå også gis forrang i forhold til ambassadører.<ref>Lloyd 2000, s. 69–70.</ref>  Dette gjelder særlig i seremoniell sammenheng i London.

Akkrediteringsprosedyrene mellom høykommissærer for samvelderiker, det vil si land som deler statsoverhode med Storbritannia, er enklere og mindre formelle enn ordinær akkreditering av ambassadører.<ref name="Dictionary of Diplomacy"/>

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
* Berridge, G.R., Alan James og Lorna Lloyd: ''The Palgrave Macmillan Dictionary of Diplomacy'', 3. utgave, Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2012
*Lloyd, Lorna: «'What's in a name?' The curious tale of the office of high commissioner», ''Diplomacy & Statecraft'', årg. 11, nr. 1, 2000, s. 47–78   
*Lloyd, Lorna: «Family Diplomacy: Canada and the Commonwealth Office of High Commissioner», ''International Journal'', årg. 60, nr. 1, 2004/2005, s. 111–128

{{Diplomati}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Diplomati]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:Embetstitler]]
[[Kategori:Beskjeftigelser]]