Redigerer Høvisk litteratur

{{referanseløs}}
[[Fil:Ywain-Gawain.JPG|thumb|Yvain Løveridder duellerer med Gauvain. Middelalderillustrasjon for Chrétien de Troyes' ''Yvain, le Chevalier au Lion''.]]
[[Fil:Codex_Manesse_071v_Kristan_von_Hamle.jpg|thumb|right|''Les amants médiévaux'', middelalderillustrasjon fra kodeks Manesse, hvor de unge elskede møtes ved at hun heiser ham opp i en kurv.]]
[[Fil:Edmund blair leighton accolade.jpg|thumb|right|Akkolade eller ridderslaget, maleri av Edmund Blair Leighton.]]
'''Høvisk litteratur''' (av tysk ''höfisch'', «høvisk»), '''ridderromaner''' eller '''middelalderens romanser''' er diktning som er knytta til [[aristokrati]]sk ideologi og kultur under en [[føydalisme|føydal]] samfunnsordning i europeisk [[Middelalderen|middelalder]]. Den høviske diktninga hadde sin storhetstid i høymiddelalderen på 1100- og 1200-tallet, og ble gjerne fremført av [[trubadur]]er. Forfatterne kan være [[anonym]]e eller navngitt. Høvisk diktning finnes både på vers og [[prosa]], og både som lengre («ridderromaner») og kortere fortellinger (''lais'').  Den mest vanlige formen både i romanene og i ''lais'' er åttetakters parrimete [[vers]].

Det internasjonale begrepet oppsto i [[Frankrike]] på [[1100-tallet]], og pekte på litteratur skrevet på romansk folkespråk, «roman» eller «romanse», med høviske motiver, vanligvis med et persongalleri som omfattet [[ridder]]e og opphøyde damer. Et vanlig tema i høvisk diktning er livslang, skjebnebestemt kjærlighet mellom mann og kvinne. I romanen ''[[Tristan og Isolde]]'' inntar de to hovedpersonene en drikk som binder dem [[erotikk|erotisk]] og åndelig til hverandre for resten av livet, og får dem til å trosse enhver hindring for å få være nær hverandre – med dødelig utgang. 

En fremstående forfatter var hoffdikteren [[Chrétien de Troyes]] som også ble oversatt gjentatte ganger til [[Norrønt språk|norrønt]] ved det norske hoffet under kong [[Håkon Håkonsson]]. ''[[Tristan og Isolde]]'' er en berømt roman breton, som også ble oversatt til norrønt under tittelen ''[[Soga om Tristram og Isond|Trístrams saga ok Ísondar]]'' på første halvdel av [[1200-tallet]].

== Tre sagnkretser ==
* [[britiske emner]], ''La matière de [[Bretagne]]
* [[romerske emner]], ''La matière de [[Roma|Rome]]
* [[franske emner]], ''La matière de [[frankrike|France]]

En fjerde sagnkrets er det såkalte [[eventyr]]romaner, ''roman d'adventure'', en slags blanding av de tre andre.<ref name="KHNM">[[Eyvind Fjeld Halvorsen]]. «Høvisk litteratur» i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder|KLNM]]''. Gyldendal, 1956-78</ref> 
 
Britiske emner var inspirert av [[Keltere|keltiske]] [[sagn]], der [[kong Arthur]] er et motiv som stadig gjentas. ''Roman d'antique'' hentet sitt materiale fra den klassiske epikken. ''Roman d'adventure'' la handlingen til [[eksotiske]] miljøer. Felles for dem alle var at de handlet om riddere, at ridderen stilles overfor vanskelige oppgaver eller prøvelser som han overvinner, og at han ved romanens slutt fremstår som en helt.

Historiene utspiller seg i riddermiljø, og hovedpersonen er ofte en [[vasall]] av en [[hertug]] eller [[konge]]. Kjærligheten ledsages av en bestemt høvisk, galant ridderlig opptreden – med den franske [[kurtoisi]] (høviskhet) som forbilde. Helten viser dødsforakt ved selv å oppsøke farene, og vinner dermed respekt hos den elskede og hos sin herre.

Karakterene var svært statiske, og ridderromanser var trolig tenkt som dannelsesideal som skulle vise hvordan en ekte ridder burde handle og være. Sentralt motiv er motsetningen mellom høvisk sublimitet og uhøvisk naturlighet. Når det gjelder heltens karakter og evner for øvrig, merkes en utvikling av sjangeren over tid. I tidlige ridderromaner er det heltens fysiske evner som vektlegges, mens han i senere romaner tegnes som en psykologisk mer sammensatt person, med dyp religiøs overbevisning som ett av sine fortrinn. Høvisk diktning kan betraktes ikke bare som underholdningslitteratur, men som en form for pedagogisk litteratur, som mønster for dannelse og som inspirasjon for begge kjønn ved å vise hva manns- og kvinnerollen innebærer av idealer, krav og forventninger. 

På den andre siden inneholder høvisk diktning også elementer av opprør og systemkritikk. Det er et [[paradoks]] at den høviske kjærligheten lovprises i litteratur som sirkulerte i [[aristokrati]]et – i de kretsene som mer enn noen baserte sin økonomiske og politiske makt på nettopp [[arrangert ekteskap]]. I forhold til arrangerte ekteskap virker ridderromanenes høviske kjærlighet direkte undergravende.

== I Norden ==
Høvisk diktning har øvd stor innflytelse på [[norrøn litteratur]] i høymiddelalderen. Flere norske konger og dronninger – fra [[Håkon Håkonsson]] til [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Arnstein|Eufemia]] var opptatt av å innføre kontinental kultur i Norge, og fikk fransk, høvisk diktning omsatt til norrønt språk, hvor det utviklet seg til en egen sjanger: [[norsk hofflitteratur]]. I tillegg fikk den hjemlige diktningen sterke impulser fra kontinental høvisk litteratur. Både [[Heimskringla|Snorres kongesagaer]] og [[islendingesaga|de islandske ættesagaer]] har tydelige spor etter høvisk diktning.

== Kjente høviske verker ==
* ''Robin og Marion'' av [[Adam de la Halle]].  
* ''Erec og Enide'' av [[Chrétien de Troyes]] ([[1170]])
* ''Yvain Løveridder'' av [[Chrétien de Troyes]] ([[1177]]–[[1179]])
* ''Om kjærligheten (De amore)'' av [[Andreas Capellanus]], (ca. 1184–1186)
* ''[[Gralsfortellingen (Chrétien de Troyes)|Gralsfortellingen]]'' av [[Chrétien de Troyes]] ([[1190]])
* ''[[Parsifal|Parzifal]]'' av [[Wolfram von Eschenbach]] ([[1200]]–[[1210]])
* ''[[Roman de Fergus]]'' av Guillaume le Clerc ([[1200-tallet]])
* ''[[Hertug Frederik av Normandie]]'' (1200-tallet)

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/h%C3%B8visk_litteratur ''Høvisk litteratur''], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0918-riddersagaene-middelalderens-kiosklitteratur.html ''Riddersagaene, middelalderens kiosklitteratur''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/kommunikasjon-og-kunnskap/0907-den-kristne-og-hoviske-kulturen.html ''Den kristne og høviske kulturen''], artikkel hos Norgeshistorie.no

{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Litteratur fra middelalderen]]