Redigerer Høvik

{{Infoboks geografi
| zoom = 11}}
'''Høvik''' (tradisjonelt uttalt ''Hevik'') er et [[strøk]] i [[Bærum]] kommune i [[Akershus]] fylke. Høvik prestegjeld består av sognene Snarøya og Høvik.

Høvik var på [[19. århundre|1800-]] og [[20. århundre|1900-tallet]] et [[industrisamfunn]] organisert rundt [[Høvik Verk|Høvik Glassverk]]. Glassverket trakk mange arbeidere til Høvik, noen som førte til en storstilt utbygging av Høviks [[infrastruktur]]. I denne perioden ble [[Høvik kirke]], [[Høvik stasjon]] og [[Høvik Verk skole|Høvik skole]] bygget. Arbeiderne stiftet også [[Høvik Idrettsforening|Høvik idrettsforening]], og hadde eget [[Sangkor|kor]] og [[Musikkorps|korps]].

I dag er Høvik et ettertraktet boligområde. I 2005 hadde Høvik 4172 innbyggere.<ref>{{Kilde www|url = https://snl.no/H%C3%B8vik|tittel = Høvik|forfattere = Svein Askheim|dato = 08.10.2013|forlag = Store norske leksikon}}</ref>

== Historie ==

=== Tidlig historie ===
Navnet er etter gården Høvik, norrønt ''Heyvík'', av substantivet 'høy'. I 1578 ble navnet stavet Høvigh.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Stedsnavn i Bærum|etternavn = Mohus|fornavn = Arne|utgiver = Oppmålingsvesenet|år = 1987|isbn = |utgivelsessted = Sandvika|sider = 48 - 51|kapittel = |url = http://www.nb.no/nbsok/nb/c13ff8c6d6342115818dc9e389d388a8.nbdigital?lang=no#0}}</ref>

Ved Høvikstranden finnes det [[gravrøys]]er og [[gravfelt]] som antas å være fra [[Bronsealderen|bronse]]- eller [[jernalderen]]. Høsten 2010 ble det registrert et felt med 7 røyser på høydedraget nordøst for dagens kontorbebyggelse. I eldre jernalder ble ''Høvik gård'' ryddet.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel = Kulturhistorisk stedsanalyse - Høvik Verk - Veritas - områderegulering|etternavn = Magnesen|fornavn = Gro|utgiver = Bærum kommune|år = 2011|isbn = |utgivelsessted = Bærum|sider = 6, 7|kapittel = |url = https://www.baerum.kommune.no/Documents/Natur%20og%20idrett_dokumenter/Planer%20og%20rapporter/Rapporter/H%C3%B8vik_verk_kulturhistorisk_stedsanalyse_2011_GRM.pdf|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150203182543/https://www.baerum.kommune.no/Documents/Natur%20og%20idrett_dokumenter/Planer%20og%20rapporter/Rapporter/H%C3%B8vik_verk_kulturhistorisk_stedsanalyse_2011_GRM.pdf|arkivdato = 2015-02-03}}</ref>

''Høvik gård'' hadde en egen [[kalkovn]] på Høvikstranden. Mest sannsynlig har [[kalk]] blitt fraktet fra [[Kalk#Kalkbrudd i Norge|kalkbrudd]] på øyene i [[Oslofjorden|fjorden]] til Høvikstranden med båt. Kalk har vært en viktig binæring for Bærumsgårdene fra før [[middelalderen]]. Denne kalken ble i middelalderen blant annet brukt i byggingen av [[kirke]]r og [[Kloster|klostre]] i [[Oslo]] og Bærum. Kalk fra Bærum ble også benyttet under byggingen av [[Akershus slott og festning#Renessanseslott 1527 til 1653|Akershus festning]] og [[Oslo#Christiania fra 1624|gjenoppbyggingen av Oslo]].<ref name=":1" />

Høvik gård lå i utgangspunktet under [[Oslo bispedømme|Oslo bispesetet]]. Etter [[reformasjonen]] overtok [[Niels Toller]].<ref name=":0" />

=== Fra 1700 ===
[[File:Søndre Høvik gård OB.Z03158.jpg|mini|Søndre Høvik gård, 1959{{byline|Teigen, Karl Berger}}]]
Gården ble i 1746 delt mellom brødrene Lars og Søren Eriksen i gårdene Høvik Nordre og Høvik Søndre. I 1833 var det registrert 7 [[husmann]]splasser tilknyttet de to gårdene. Slottsprest Sverdrup kjøpte Søndre Høvik i 1788. Han bygget et nytt hovedhus og Høvik ble nå benyttet som sommerhus. Høvikodden og Høvikstranden ble utskilt i 1845. Etter en rekke eierbytter ble Søndre Høvik i 1919 kjøpt av fabrikkeier Fredrik Møller. Hans etterkommere eide gården frem til 1970-tallet.<ref name=":0" />

Nordre Høvik ble i 1876 solgt til [[Frithjof M. Plahte]]. Det ble da bygget ny bebyggelse langs det som nå ble kalt Plahtejordet.<ref name=":0" />

Den delen av Høvik som ble kalt Høviksholmen, et eldre navn på Høvikodden, var en tidligere husmannsplass.<ref name=":1" /> 

=== 1800-tallet ===

I 1855 ble Høvikstranden solgt til briten Thomas Graham Smyth. Han etablerte en glassblåserhytte som skulle produsere flasker, men måtte etter kort tid legge ned på bakgrunn av den dårlige kvaliteten på glasset.  Etter noen år med skiftende eierforhold kjøpte familiene Berg og Tandberg Høvik Glassverk i 1862. De nye eierne drev fra før [[Biri Glassverk|Biri]], [[Hurdal Glassverk|Hurdal]] og [[Hadeland Glassverk|Hadeland glassverk]]. Først i 1871 begynte de igjen flaskeproduksjon på Høvik Verk.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel = Kulturhistorisk stedsanalyse - Høvik Verk - Veritas - områderegulering|etternavn = Magnesen|fornavn = Gro|utgiver = Bærum kommune|dato = 19. mai 2011|isbn = |utgivelsessted = Bærum|sider = 10 - 18|kapittel = |url = https://www.baerum.kommune.no/Documents/Natur%20og%20idrett_dokumenter/Planer%20og%20rapporter/Rapporter/H%C3%B8vik_verk_kulturhistorisk_stedsanalyse_2011_GRM.pdf|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150203182543/https://www.baerum.kommune.no/Documents/Natur%20og%20idrett_dokumenter/Planer%20og%20rapporter/Rapporter/H%C3%B8vik_verk_kulturhistorisk_stedsanalyse_2011_GRM.pdf|arkivdato = 2015-02-03}}</ref>

To av Berg-brødrene, Nils og Harald, var nå eiere av [[Høvik Verk]] og bosatte seg i en tilhørende villa. Nils fikk ansvar for driften av verket, mens Harald hadde ansvar for glassverkenes lager i Kristiania. Dette magasinet utviklet han til å bli [[Christiania Glasmagasin]].<ref name=":3">{{Kilde www|url = http://www.industrimuseum.no/hovik|tittel = Høvik verk|forfattere = Industrimuseum|dato = 03.02.2015|forlag = Norsk Teknisk Museum|besøksdato = 2015-02-03|arkiv-dato = 2015-02-03|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150203184238/http://www.industrimuseum.no/hovik|url-status=død}}</ref>

Høvik Verk besto nå av to glasshytter drevet av ca. 120 arbeidere som bodde på Høvik. I 1874 ble det bygget en tredje glasshytte for produksjonen av lampeglass.<ref name=":3" />

Etter en brann i 1875 ble verket bygget opp på nytt. Denne gangen satset Berg-brødrene for fullt på lamper. Året etter ble Høvik Lampefabrikk etablert.

Lampene produsert på Høvik Verk ble solgt i Christiania Glasmagasin. I utgangspunktet var lampene kopiert fra moderne utenlandske eksempler. Men fra 1900 begynte verket å samarbeide med designere og arkitekter og produserte egne design.<ref name=":3" /> 

Fra 1865 ble en [[dampskip]]brygge på Høvikstranden tegnet inn på kart over Høvik. Transport av varer og folk foregikk delvis sjøveien og delvis med hest og vogn. Veitransporten gikk hovedsakelig til Kristiania og senere til Høvik stasjon. Høvik stasjon på Drammensbanen ble opprettet 1. mai 1874. Frem til 1884, da togene også fikk stoppe på Stabekk, var Høvik den eneste stasjonen på strekningen mellom [[Lysaker]] og [[Sandvika]].<ref name=":4">{{Kilde avis|tittel = Hun ser familiens livsverk forsvinne når Høvik stasjon bygges om|avis = Budstikka|url = http://www.budstikka.no/nyheter/hun-ser-familiens-livsverk-forsvinne-nar-hovik-stasjon-bygges-om-1.7837139|dato = 08.04.2013|side = }}</ref>

Utvidelsen av verket førte til at flere arbeiderboliger ble oppført, blant annet på Svartodden og på Glassverksåsen. Arbeiderboligene var hovedsakelig flermannsboliger med én eller to etasjer. Hver leilighet bestod av et rom og kjøkken. Enkelte arbeidere leide seg også inn i private boliger utenfor verksområdet.<ref name=":1" />

Det ble bygget en ny verkseierbolig som ble tegnet av arkitekt [[Harald Olsen]], som stod ferdig i 1892. Denne ble kalt ”slottet”.<ref name=":1" />

=== 1900-tallet ===
Utover 1900-tallet ble det produsert elektriske lamper, husholdningsglass, medisin- og parfymeflasker og drikkeglass på verket, men også pyntegjenstander, som: karafler, vaser, mugger, stettefat osv.<ref name=":3" />

I 1900 var det registrert i alt 430 innbyggere på Høvik.<ref name=":4" /> I 1910 var Høvik Glassverk Bærums nest største bedrift. Det jobbet mellom 200 og 300 arbeidere på verket. De fleste av disse bodde med sine familier inne på fabrikkområdet. Totalt utgjorde disse ca 800 personer. I 1929 fikk arbeiderboligene innlagt vann. I forbindelse med verket ble det også opprettet egen skole, turnlokale og butikk.<ref name=":2" />

Høvik [[Fagforening|arbeiderforening]] ble stiftet i 1903 og allerede året etter [[streik]]et arbeiderne. [[Første verdenskrig]] førte til varemangel. Kort tid etter, i 1921, deltok også arbeiderne på Høvik i storstreiken. I 1933 måtte glassverket legges ned etter en alvorlig [[Den store depresjonen|nedgangsperiode]]. Navnet ble nå endret til Høvik Verk.<ref name=":3" />

=== Andre verdenskrig ===
[[Angrepet på Norge i 1940|9. april 1940]] spredte det seg et rykte i lokalsamfunnet om at Verket ville bli bombet. Dette førte til en evakuering av deler av nedre Høvik. Etter at dette viste seg å ikke stemme flyttet de evakuerte familiene hjem igjen.<ref name=":5">{{Kilde bok|tittel = Høvik verk: det gode sted å vokse opp|etternavn = Ramsey|fornavn = Robert|utgiver = R. Ramsey|år = 2004|isbn = |utgivelsessted = Bekkestua|sider = 121 - 125|kapittel = |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081724003}}</ref>

Produksjonen på Høvik Verk ble stanset fordi det var mangel på materiale. Produksjonsstansen var også et forsøk på [[sabotasje]] rettet mot [[okkupasjonsmakt]]en. Dette var mislykket, da tyskerne høsten 1942 overtok fabrikken for å benytte denne som bilverksted. De norske arbeiderne arbeidet svært sakte og ble derfor erstattet av bl.a. [[Norge under andre verdenskrig#Tyske krigsfangeleirer i Norge|østeuropeiske tvangsarbeidere]].<ref name=":3" />

Det blir antatt at det var mellom 250 og 300 tyskere som oppholdt seg på fabrikkområdet. Utover dette ble de militære installasjonene i området betjent av tyske soldater. Blant annet var det plassert lyskastere med [[Nattsyn|nattkikkert]] på idrettsplassen. <ref name=":5" />

Det var 3 alvorlige [[Luftfartsulykker og -hendelser|flyulykker]] på Høvik i løpet av krigsårene. I 1941 styrtet et engelsk fly i fjorden. 2 av flygerne ble reddet av fire venner fra Høvik som overnattet på Saraholmen den aktuelle kvelden. De resterende 2 døde. Papirer ombord i flyet ble destruert på Saraholmen før de skadde flygerne mottok medisinsk behandling lokalt og ble overført til tysk krigsfangenskap.<ref name=":5" />

Et tysk transportfly styrtet rundt 100 meter fra skolen og samtlige ombord omkom.<ref name=":5" />

Et annet tysk fly nødlandet på et av Høvik Gårds jorder.<ref name=":5" />

[[Josef Terboven]]s sommerhus lå ved Båtstø-stranden. Dette var en [[Lafteverk|laftet]] hytte med hage. Her ankret han ofte opp kronprinsens seilbåt.<ref>{{Kilde bok|tittel = Kyststien i Bærum|etternavn = Natur og Idrettsforvaltning Bærum kommune|fornavn = |utgiver = Bærum kommune|isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = |url = https://www.baerum.kommune.no/Documents/Milj%C3%B8-%20og%20planadministrasjonen/Natur-%20og%20idrettsforvaltningen_dokumenter/Brosjyrer%20og%20informasjonsmateriell/Kyststien_i_B%C3%A6rum.pdf|dato = 03.02.2015|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150203182437/https://www.baerum.kommune.no/Documents/Milj%C3%B8-%20og%20planadministrasjonen/Natur-%20og%20idrettsforvaltningen_dokumenter/Brosjyrer%20og%20informasjonsmateriell/Kyststien_i_B%C3%A6rum.pdf|arkivdato = 2015-02-03}}</ref>

I 1944 feiret [[Knut Hamsun]] sin 85-årsdag i Terbovens sommerhus på Høvik. Her fikk han overrakt gaver og hilsener fra blant andre [[Vidkun Quisling|Quisling]], Terboven, [[Adolf Hitler|Hitler]] og [[Nikolaus von Falkenhorst|von Falkenhorst]], samt hilsen og signert portrett fra [[Joseph Goebbels]].<ref>{{Kilde avis|tittel = Hamsunds besværlige fødselsdag: 85-årsdagen i Terbovens hytte|avis = VG|url = http://www.vg.no/nyheter/meninger/hamsunds-besvaerlige-foedselsdag/a/24519/|dato = 05.08.1998|side = }}</ref>

I forbindelse med [[Det norske landssvikoppgjøret|rettsoppgjøret]] etter krigen ble sommerhuset kjøpt av [[Helge Ingstad]] og flyttet til [[Vettakollen]].<ref>{{Kilde avis|tittel = Natur, kultur og industri|avis = Budstikka|url = http://www.budstikka.no/nytte/2.555/natur-kultur-og-industri-1.3430216|dato = 11.04.2007|side = |besøksdato = 2015-02-03|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150203192209/http://www.budstikka.no/nytte/2.555/natur-kultur-og-industri-1.3430216|arkivdato = 2015-02-03|url-status=død}}</ref> I dag kan en bare se hyttas grunnmur og spor etter hagen.

== Høvik i dag ==
I 2013 - 2015 ble [[Høvik stasjon]] revet, og ny stasjon ble bygget.<ref>{{Kilde avis|tittel = Snart braker det løs på Høvik|avis = Budstikka|url = http://www.budstikka.no/nyheter/snart-braker-det-los-pa-hovik-1.7807638|dato = 14.03.2013|side = }}</ref>

Høvik menighet sogner til [[Høvik kirke]]. I 2012 var det 12 482 medlemmer i menigheten.<ref>{{Kilde bok|tittel = Årsmelding 2013|etternavn = Kirkelig fellesråd i Bærum|fornavn = |utgiver = |år = 2013|isbn = |utgivelsessted = |sider = 7|kapittel = |url = http://baerum.kirken.no/Portals/252/Dokumenter/BKF/M%C3%B8ter/KfiB%20%C3%85rsmelding%202013%20vedtatt%2020140403.pdf|besøksdato = 2015-02-03|arkiv-dato = 2015-02-03|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150203183731/http://baerum.kirken.no/Portals/252/Dokumenter/BKF/M%C3%B8ter/KfiB%20%C3%85rsmelding%202013%20vedtatt%2020140403.pdf|url-status=død}}</ref>

[[Høvik Idrettsforening]] har i dag ca. 1 300 medlemmer. Foreningen har bare én stor kunstgress-fotballbane og en liten grusbane (som gjør at de har minst kapasitet i området). I tillegg har de et klubbhus og et lite treningsstudio (fortrinnsvis tiltenkt bandyspillerne). Av medlemmene er det ca. 700 aktive fotballspillere, 450 bandyspillere og rundt 100 alpinister. Høvik [[bandy]]klubb spiller i Eliteserien.<ref>{{Kilde www|url = http://www.hovikif.no/index.php?option=com_content&view=article&id=249&Itemid=244|tittel = Om Høvik IF|forfattere = Erik Tøstie|dato = 26.03.2009|forlag = Høvik IF|besøksdato = 2015-02-03|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150203183617/http://www.hovikif.no/index.php?option=com_content&view=article&id=249&Itemid=244|arkivdato = 2015-02-03|url-status=død}}</ref>

[[DNV GL]] (på folkemunne bare kalt «Veritas») har sitt hovedkontor i en blanding av de gamle lokalene til Verket og flere nybygg.

På [[Høvikodden]] Henie-Onstads stiftelser med blant annet [[Henie-Onstad kunstsenter]]. Her ligger også Henie-Onstad seniorsenter.

=== Skoler ===
Det ligger tre offentlige skoler på Høvik. [[Høvik skole (Bærum)|Høvik skole]] og [[Høvik Verk skole]] er barneskoler. [[Ramstad skole]] er en ungdomsskole.  

== Referanser ==
<references />

{{Delområder i Bærum}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strøk i Bærum]]