Redigerer Hønse-Lovisa

[[File:Hjula Væverier, Akerselva, Hønse-Lovisas hus, Den Norske Hesteskosømfabrik.jpg|thumb|Miljøet rundt «Hønse-Lovisas hus» i 1890-årene, i den perioden og det strøket handlingen i ''[[Ungen (skuespill)|Ungen]]'' finner sted. Fra venstre [[Hjula Væverier]], [[Akerselva]], «Hønse-Lovisas hus», [[Den Norske Hesteskosømfabrik]]. Huset tilhørte sistnevnte bedrift, men gikk fortsatt under det tidligere navnet «Tugthusets Stampe»]]
'''Hønse-Lovisa''' er en viktig litterær figur i skuespillet ''[[Ungen (skuespill)|Ungen]]'' av [[Oskar Braaten]], med handling fra industriområdet langs [[Akerselva]] i [[Kristiania]] på slutten av 1800-tallet. Navnet har siden 1970-årene blitt assosiert med et hus på [[Sagene]], kalt «Hønse-Lovisas hus» fordi det ble brukt som dette i [[Ungen (1974)|filmatiseringen fra 1974]]; Oskar Braaten skal også selv ha uttalt at han så for seg at figuren bodde i huset.<ref name="sageneavis" /> «Hønse-Lovisas hus» tilhørte i den perioden ''Ungen'' foregår [[Den Norske Hesteskosømfabrik]], en fabrikk ved Akerselva som var eid av [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] og hans brødre; huset lå dessuten rett ved siden av [[Hjula Væverier]]. Det er et av få bevarte hus fra strøket der handlingen i romanen foregår. Huset disponeres av [[Oslo Museum]] og brukes til formidling av industri- og arbeiderhistorien i strøket.

==Hønse-Lovisa i ''Ungen''==
Handlingen i ''Ungen'' foregår i industristrøket langs [[Akerselva]] i [[Kristiania]] på slutten av 1800-tallet. Der bor også figuren «Hønse-Lovisa», som er en eldre kvinne. Hun blir i skuespillet kalt Hønse-Lovisa og huset hennes blir kalt «Hønsereiret» fordi hun tar seg av enslige mødre. Hønse-Lovisa gir fabrikkjentene som har «havnet i uløkka» tak over hodet og omsorg slik at de kan beholde ungene sine selv om de er [[utenomekteskapelige barn]]. På den måten kan de være i arbeid slik at de slipper å gi fra seg ungene til oppfostring eller bortadoptering.

Gjennom historien om Hønse-Lovisa skildret Oskar Braaten [[nestekjærlighet]] i praksis. Hønse-Lovisa representerte et opprør mot samfunnsnormene som fantes om enslige mødre og ungene deres på 1800-tallet.

==Senere referanser til Hønse-Lovisa==
I 2007 ble det avduket en skulptur av «Hønse-Lovisa» nedenfor [[Det Rivertzke kvartal]] på Sagene, utført av [[Nina Sundbye]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.damene.no/opplevelser/kvinner-pa-sokkel-honse-lovisa|tittel=Kvinner på sokkel: Hønse-Lovisa|besøksdato=2021-11-16|språk=en-US}}</ref>. 

===Hønse-Lovisas hus===

==== Bygningen ====
[[Fil:Honse-Lovisas hus.jpg|thumb|«Hønse-Lovisas hus» i 2007]]
[[File:Den Norske Hesteskosømfabrik 2.jpg|thumb|[[Den Norske Hesteskosømfabrik]] med «Hønse-Lovisas hus» oppe til høyre og [[Hjula Væverier]] i bakgrunnen; 1890-årene]]
[[File:Ole Paus, industrialist, 1916 (cropped).jpg|thumb|Stålmagnaten [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] – fetter av [[Henrik Ibsen]] – eide huset{{byline|[[Peter Elfelt]], 1916}}]]

''Hønse-Lovisas hus'' er det moderne navnet på et hus som ligger på [[Sagene]] ved Akerselva. Huset fikk dette navnet i 1970-årene etter at det hadde rollen som «Hønsereiret» i filmen ''[[Ungen (1974)|Ungen]]'' fra [[1974]]. Navnet dukket første gang opp i norske medier i 1979 i forbindelse med at forfatteren [[Sigbjørn Hølmebakk]] flyttet inn i huset. I 1984 ble betegnelsen brukt i Pål Henry Enghs bok ''Oslo: en arkitekturguide''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Engh, Pål Henry | utgivelsesår = 1984 | tittel = Oslo: en arkitekturguide | isbn = 8200059618 | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052904039 | side = 76 }}</ref> og i 1987 ble betegnelsen brukt i ''Oslo byleksikon''.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Oslo byleksikon | isbn = 8257302287 | forlag = Kunnskapsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102100023 | side = 431 }}</ref> Ifølge tidligere leder for kulturhuset Anne Mette Hegdahl, uttalte Oskar Braaten selv at han så for seg at Hønse-Lovisa bodde i dette huset, det røde huset ved Beierbrua.<ref name="sageneavis">«[https://sageneavis.no/hipp-hurra-na-er-huset-duket-av/19.2318 «Hipp hurra, nå er huset duka av!]» (''Sagene Avis'', 20. september 2019)</ref>

Huset som nå kalles «Hønse-Lovisas hus» ble trolig bygget rundt 1800 som sagmesterbolig for Monsesaga av byskriver Mogens Lauritzsøn. I 1846 ble sagverket og sagmesterboligen kjøpt av [[Tugt- og Manufacturhuset|Christiania tukthus]] og eiendommen ble brukt som kledesstampe. I 1880-årene ble eiendommen kjøpt av stålgrosserer [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] og [[Den Norske Hesteskosømfabrik]], som eide huset i den perioden ''Ungen'' foregår; Ole Paus var [[Henrik Ibsen]]s fetter og [[Ole Paus|visesangerens]] oldefar; han var gift med en kusine av [[Halvor Schou]] som eide nabobedriften Hjula. Eiendommen med sagmesterboligen gikk rundt århundreskiftet fortsatt under sitt tidligere navn «Tugthusets Stampe» og utgjorde et av brukene ved Akerselva.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bull, Hans | utgivelsesår = 1918 | tittel = Akerselvens brugseierforening gjennem femti aar, 1867–1917 | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062806131 | side =22 }}</ref> Ettersom «Hønse-Lovisa» er en litterær figur og ikke en virkelig person har huset ingen direkte tilknytning til en konkret person med dette navnet. Huset har blitt brukt som arbeiderbolig, lager og siden vært utleid. Hølmebakk var den siste som bodde i huset. I 1995 ble huset tatt i bruk som kulturhus for bydel Sagene, og det er i dag kafé og galleri.<ref>[http://industrimuseum.no/48_honselovisa Hønse-Lovisas hus]</ref> I 2017 ble driften overtatt av [[Oslo Museum]], og huset brukes til å formidle industri- og arbeiderhistorien i strøket.<ref>[https://www.aftenposten.no/osloby/i/1knAQW/Honse-Lovisa-blir-museum-Men-vaffelserveringen-fortsetter Hønse-Lovisa blir museum – men vaffelserveringen fortsetter], Aftenposten</ref>

Huset er en av få bevarte bygninger fra det strøket der handlingen i ''Ungen'' finner sted. I 1960-årene ble den øvrige bebyggelsen i området øst for Akerselva revet for å bygge nye OBOS-blokker; blant bygningene som ble revet var Den Norske Hesteskosømfabrik. Det var også planlagt å rive [[Hjula Væverier]] og [[Nedre Vøiens Bomuldsspinderi]] vest for elva. Rivningen av industristrøket rundt «Hønse-Lovisas hus» ble den gangen presentert som «en omfattende ansiktsløftning ved Akerselven».<ref>[http://industrimuseum.no/39voyen_intro_tekst Vøyen – hjertet midt i Akerselva]</ref>

==== Blått skilt ====
I 2019 ble huset skiltet med et [[Blå plakett|blått skilt]] som forteller historien om Hønse-Lovisa.<ref name="sageneavis" />

===Oslolosen===

[[Harald Eia]]s figur «[[Oslolosen]]» fra den andre sesongen av ''[[Uti vår hage]]'' (2008) opptrer som Osloguide i miljøet rundt Akerselva; en av Oslolosens opptredener fokuserer på «Hønse-Lovisa» og «Hønse-Lovisas hus», og Eia dikter der fritt om figuren:
{{sitat|Detta her er da Hønse-Lovisas hus, og hu het egentlig ikke Lovisa, hu het Magda og hu hata høns, hu var livredd fjærkre, så detta med høns det kommer av 'hønn', som betydde 'gammalt munnspell' som hu pleide å spelle på, men det va'ke et munnspell, det va' et stykke svor, og det skulle værra harskt. 'Hu speller så vakkert på hønnet', sa folk, men i verkligheten så stod 'a og patta på svoret, og dermed navnet Hønse-Lovisa!|[[Harald Eia]] som figuren «[[Oslolosen]]»<ref>Jon Inge Faldalen,
«[https://rushprint.no/2008/06/hva-er-det-med-oslolosen/ Hva er det med Oslo-losen?]», ''Rushprint'', 11. juni 2008</ref>}}

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Litterære figurer]]
[[Kategori:Filmfigurer]]
[[Kategori:Blå skilt i Oslo]]