Redigerer Hønefossen

{{Infoboks foss
| navn = Hønefossen
| bilde = Hønefossen-tb00.jpg
| land = 
| beliggenhet = [[Hønefoss]], [[Ringerike|Ringerike kommune]]
| elv = [[Ådalselva]] ([[Begnavassdraget]])
| fossetype = [[kaskadefoss]]
| totalt fall = 22
| loddrett fall = 
| antall fall = 1
| lengde = 
| bredde = 
| topphøyde = 86,5
| vernestatus = ikke vernet
| inngrep = [[Hønefoss kraftstasjon I]], <br />i drift fra 1920. <br />[[Hønefoss kraftstasjon II]], <br />i drift fra 1978.
| merknad = 
| posisjonskart = Buskerud
| breddegrad = 60.1695399
| lengdegrad = 10.2550092
| zoom = 12
}}
'''Hønefossen''' (av ''[[Hønen gård|Hønen]] foss'') er et [[fossefall]] i [[Ådalselva]] og ligger midt i sentrum av byen [[Hønefoss]], i [[Ringerike|Ringerike kommune]]. Den inngår i [[Begnavassdraget]], som er regulert, men fossen er fortsatt et praktfullt skue når elva [[flom]]mer. Hønefossen er en typisk [[kaskadefoss]] og har et total vertikalt fall på cirka {{nowrap|22 m}}. Den stuper ned fra [[Molvald]] og avslutter Ådalselva, som utgjør elvestrekningen mellom utløpet av [[Sperillen]] ([[Kongsstrømmen]]) og elvemøtet med [[Randselva]] like under fossen. Der dannes [[Storelva (Ringerike)|Storelva]], som flyter rolig videre mot utløpet i [[Tyrifjorden]]. Like inntil fossens nordbredd ligger [[Nordre park (Hønefoss)|Nordre park]] som en grønn oase i sommermånedene, fra hvor mange velger å [[fotografere]] fossen.

Hønefossen har minstevannføring i turistsesongen ([[1. juni]]-[[31. august]]). Størst vannføring har den mellom kl. 10:00 og 22:00 på lørdager i juni måned (40 m³/s).

== Kraftproduksjon ==
Hønefossen inngår i Begnavassdraget, som er regulert. Fossen har en brutto fallhøyde på cirka 22 [[meter]]. Fossen er regulert av et damanlegg bestående av en klappeluke og en gravitasjonsdam med fritt overløp.

Fossefallet har to operative [[kraftverk]]:<ref name="Ringerikskraft (2023)"/>
* [[Hønefoss kraftstasjon I]] ble operativ fra 1920 og har i dag en installert effekt på 6 [[MW]] teoretisk årsproduksjon på 10 [[GWh]] (tilsvarer 600 boliger) og kan sluke 40 m³/s.<ref name="Ringerikskraft (2023)"/>
* [[Hønefoss kraftstasjon II]] ble operativ fra 1978 og har en installert effekt på 26 MW og en teoretisk årsproduksjon på cirka 124 GWh (tilsvarende {{formatnum:7700}} boliger) og kan sluke 120 m³/s.<ref name="Ringerikskraft (2023)"/>

<gallery>
Edward Lloyds kraftstasjon fra 1909.jpg|[[Edward Lloyd Limited|Edward Lloyds]] kraftstasjon fra 1909 var det første kraftverket i Hønefossen.{{foto|T. Bjørnstad, 2016}}
Hønefoss Kraftstasjon I01.jpg|[[Hønefoss kraftstasjon I]], operativ fra 1920.{{foto|T. Bjørnstad, 2008}}
Hønefoss kraftstasjon II.jpg|[[Hønefoss kraftstasjon II]], operativ fra 1978.{{foto|T. Bjørnstad, 2020}}
Hønefossen opplysningskilt.jpg|Minstevannføring i Hønefossen i [[turist]]sesongen{{byline|T. Bjørnstad, 2008}}
</gallery>

== Storflommer i nyere tid ==
Under storflommen ([[20-årsflom]]) i [[juli]] [[2007]] gikk det cirka 500 m³ vann i sekundet i Ådalselva, hvorav kraftstasjonene maksimalt kunne ta unna 160 m³. Vannføringen i fossen kan således ha vært omkring 340 m³ i sekundet. Under storflommen i 2013 var vannføringen oppe i 579.9 m³/s ved [[Strømstøa målestasjon]] lenger opp i Ådalselva, og Ringerikskraft anslo at det kom til ytterligere 45 m³/s ned mot fossen.<ref name="Holmqvist. (2009)"/>

[[Ekstremværet Hans]] la fra seg enorme nedbørsmengder på deler av [[Østlandet]] i tidsrommet [[6. august|6.]]–[[9. august]] [[2023]], og Ådalselvas vannføring steg til hele 851,89 m³/s ved Strømstøa målestasjon kokken 13:00 den [[11. august]], hvoretter vannføringen flatet ut og sank litt utover ettermiddagen og kvelden.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09"/> Man må tilbake til [[1890-årene]] for å finne lignende flommer i Ådalselva. Flommen førte til at over {{formatnum:1900}} personer måtte evakueres, de fleste nedstrøms fossen, men også noen på begge sider av [[Molvald]] (i [[Hofsfossveien]] og på [[Hengsle (Ringerike)|Hengsle]]). De frådende vannmassene gjorde fossen til et fantastisk, men livsfarlig skue, og det ble lett å forstå hvorfor så mange av bruene over fossen ble tatt av flom før vassdraget ble regulert. Under flommen måtte [[Hønefoss bru]] stenges i noen dager, da det var frykt for at en hendelse lenger opp i elva kunne føre til katastrofale skader på brua.

<gallery>
Flommen i Ringerike 2023 - Hønefossen stor.jpg|Hønefossen under storflommen i [[august]] 2023.{{foto|Ssu, 2023-08-10}}
Waterfall in Hønefoss, Norway.jpg|Hønefossen under storflommen i [[mai]] 2013.{{foto|Holav, 2013-05-25}}
Honefossen 06.07.2007-007.jpg|Hønefossen under [[flom|20-årsflommen]] i [[juli]] 2007{{foto|T. Bjørnstad, 2007}}
</gallery>

== Historie ==
Fra gammelt av var fossen et naturlig skille mellom de to vín-gårdene [[Veien]] ([[Heradsbygda]]) og [[Hønen]] ([[Ullerål]]). Fossen har derfor også gått under navnet ''Weienfoss''. Kanskje har navnene byttes ad gjennom årene, etter hvilken av gårdene som var mektigst i øyeblikket. På [[1400-tallet]] og tidligere var dette utvilsomt Veien, som i flere historiske kilder også benevnes som ''Veigin'' og ''Veigini''.

I et gammelt diplom fra [[11. juli]] [[1337]] kan vi se at fossen benevnes som ''Weienfoss''. Det indikerer også at større deler av den var eiet av storgården Veien. Diplomet befinner seg i [[Den arnamagnæanske samling]] ved [[Københavns Universitet]] i [[Danmark]]. I dette kan man lese at ([[adel]]smannen) «Ogmund på Veigin erkjenner at [[prest]]ene ved [[Mariakirken i Oslo|Maria Kirke]] i [[Oslo]] har rett til hugst i Weien [[skog]] til vedlikehold av den [[kvern]]en de eier i Weienfoss».

=== Nedløpene ===
I gamle dager var fossen langt mer omfangsrikt enn i dag. Den bredte seg utover et område som var omkring tre ganger større enn dagens nedløp og hadde opprinnelig en rekke mindre øyer og tre distinkte nedløp; «Veslefoss» eller «Litlefoss» lå lengst sør, «Høybrufoss» eller «Høgbrofoss» lå i midten, og «Storfoss» eller «Sigtefoss» lå i nord og er mer eller mindre synonym med dagens nedløp. Hadde fossen fortsatt vært slik, ville den nesten nådd fram til [[Thistedgården]], like ved dagens [[Søndre torv (Hønefoss)|Søndre torv]] i byen.

=== Gamle bilder av fossen ===
<gallery widths=160px>
Hønefossen og Nordsiden ubb-kk-2127-0774 xl.jpg|Hønefossen og [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]] med [[Blyberghaugen]].{{foto|[[Knud Knudsen (fotograf)|Knud Knudsen]] / [[Universitetsbiblioteket i Bergen]]}}<ref name=Knudsen/>
Hønefossen005.jpg|Hønefossen gjengitt i bildeverket ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' fra [[1848]]
Hans Gude Hønefoss 1893.JPG|Hønefos [[2. september]] [[1893]] av maleren [[Hans Gude]] (1825–1903)
Hønefossen 1890-1900.jpg|Hønefossen på 1890-tallet {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Hönefos rapids, Ringerike, Norway, ca. 1897.jpg|Hønefossen på 1890-tallet. [[Fotokromtrykk]]
</gallery>

=== Sagene ===
Det var [[oppgangssag]]ene rundt Hønefossen som dannet grunnlaget for byen Hønefoss, som fikk bystatus i [[1852]]. Man antar at de første sagene kan ha blitt bygget omkring 1620. Før dette var det [[mølle]]kvernene som dominerte. I [[1640]] var det seks sager i drift rundt fossen. Noen år senere var de blitt 18, men på det meste var det hele 23 sager der (om man skal tro alle kildene). På den tiden, da fosseløpet var mye større og bredere, lå det ei større øy sentralt i fossen, som var kjent under navnet ''Øya''. ''Øyabakken'', som i dag finnes midt i byen (like ved bybrua), ligger der den dag i dag, som et minne om Øya. Det fortelles at det kunne være lovløse tilstander der på 1600- og 1700-tallet. Da stedet senere fikk bystatus var det bare et par sager igjen der.

=== Oppgangssaga ===
[[Fil:Oppgangssaga 00.jpg|miniatyr|venstre|«Oppgangssaga» av [[Knut Steen]]{{byline|Tom Bjørnstad (2007)}}]]
«Oppgangssaga» er en større [[skulptur]] gjort av [[skulptør]]en [[Knut Steen]]. Den ble gitt i gave fra [[Hønefoss Sparebank]] til Ringerike kommune i forbindelse med [[bank]]ens 100-årsjubileum i 1976. Skulpturen ble opprinnelig plassert i bybruas sørende, men fordi den har rennende vann skapte den problemer for trafikken. Mange mente dessuten at den heller skulle vært plassert ut i fossen, og dit ble den omsider flyttet i [[1987]].

=== Bruene over fossen ===
[[Fil:Honefossbrua.jpg|thumb|[[Hønefoss bru]] (sett fra [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]]) med de to bjørnene av [[Ståle Kyllingstad (1903)|Ståle Kyllingstad]]{{byline|Tom Bjørnstad (2002)}}]]
Hønefossen kan være mektig den dag i dag, selv om den nå er temmet. Den brua som går over fossen i dag sto ferdig til 100-års jubileet for byen. Den gamle bybrua var ikke lenger representativ nok for byen, som i [[1949]] tok til å bygge ei ny bru over fossen. I sydenden av brua fjernet man taket på den gamle kraftstasjonen og benyttet restene som fundament for den nye brua. Billedhuggeren [[Ståle Kyllingstad (1903)|Ståle Kyllingstad]] laget de to iøynefallende bjørnene som står på hver sin side av nordenden av brua. Disse ble montert der den [[15. mai]] [[1952]]. Det har imidlertid stått mange bruer der før denne.

Den første kjente brua over fossen ble anlagt der mot slutten av 1600-tallet engang. Den ble tatt av [[flom]]men i [[1701]]. [[Søren Hanssen Lemmich]] får oppdraget med å bygge ei ny bru over fossen, og får hjelp av bygdefolk og by-beboere fortelles det. I [[1754]] ødelegger imidlertid en ny stor flom brua, og [[Søren Moss]] får i oppdrag å bygge ny. Denne står ferdig i [[1757]] og får tilnavnet ''Mossebrua'', men i [[1789]] tar [[ekstremflom]]men (også kjent som ''[[Storofsen]]'') brua. Moss setter da opp ei ny bru, som står ferdig i [[1793]]. Den blir imidlertid sterkt skadd under flommen i [[1804]], men brua skal fortsatt ha vært farbar. Den utbedres til stadighet i tidsrommet 1804-[[1860]], men da tar en ny ekstremflom - den såkalte ''[[storflaumen i 1860|Ofsen]]'' - også denne brua. [[Iver Sætrang]] får i oppdrag å bygge ny bru, som står ferdig i [[1862]]. Han fikk tilnavnet ''Bru-Iver'' etter byggingen. I [[1898]] kom det gangbru på hver side av brua, som sto helt til ny bru - Hønefoss bru (også kalt ''nybrua'' eller ''bybrua'') - kom i 1952.

=== Norges første dampskip ===
[[Fil:Ankeret-forran-raadhuset.jpg|thumb|right|Ankeret foran rådhuset i [[Hønefoss]]{{byline|Tom Bjørnstad (2002)}}]]
Norges første egenbygde [[dampskip]] ble sjøsatt i Hønefoss i [[1837]], nedenfor fossen som ga navn til byen. Dampbåten fikk navnet [[DS «Kong Ring»]] og ble bygget på [[Øya (Hønefoss)|Øya]] (der [[Øyabakken]] og deler av [[Ringerike Stormarked]] ligger i dag) som lå midt i Hønefossen, før dene fikk endret sine nedløp. Båten skulle frakte tømmer og varer på elva og over [[Tyrifjorden]] til [[Svangstrand]] i [[Lier]], men de viste seg snart å være for svak for oppgaven. En ny og kraftigere dampbåt, som fikk navnet «''Halvdan Svarte''», ble derfor bygget på [[Randsfjord]] i Jevnaker og fraktet over Eggemoen og sjøsatt på elva nedenfor Øya.

Hønefoss er ikke kjent som noen sjøfartsby, men på plenen foran rådhuset ligger det et gammelt anker, som for mange nok kan virke malplassert. Ankeret var i sin tid en gave fra [[Nederland]] og et symbol på at byen i sin tid sjøsatte Norges førstbygde dampskip.

== Panoramabilder av fossen ==
<gallery widths=300px heights=90px>
Fil:Honefossen pano0.jpg|Hønefossen med «Oppgangssaga»
Fil:Honefossen pano1.jpg|Hønefossen sett fra [[Hønefoss kraftstasjon II|kraftstasjonen]]
Fil:Honefossen pano2.jpg|[[Nordre park (Hønefoss)|Nordre park]], [[Hønefoss bru|bybrua]] og Hønefossen
Fil:Honefossen pano3.jpg|Demningen over Hønefossen
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Holmqvist. (2009)">Erik Holmqvist (2009). [http://www.nve.no/PageFiles/6746/97%20Flom_Sorland_Ostland_vaar2008.pdf ''Flommen på Sør- og Østlandet våren 2008'']. Norges vassdrags- og energidirektorat. {{Wayback|url=http://www.nve.no/PageFiles/6746/97%20Flom_Sorland_Ostland_vaar2008.pdf |date=20131019163504 }} Besøkt 2013-05-17</ref>

<ref name=Knudsen>{{cite web |url=https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-kk-2127-0774 |title=Parti af Hønefos |author=Avdeling for spesialsamlinger |accessdate=2025-02-24 |publisher=University of Bergen Library}}</ref>

<ref name="Ringerikskraft (2023)">''[https://www.ringerikskraft.no/vannkraft/ Vannkraft – Hønefoss kraftstasjon I og II]''. Ringerikskraft. Besøkt 2023-08-18</ref>

<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09">[https://sildre.nve.no/station/12.15.0 Strømstøa målestasjon (12.15.0): Vannføring i Ådalselva]. Slidre/NVE. Besøkt 2023-08/09</ref>
</references>

== Se også ==
* [[Hønefoss]]
* [[Hensfoss]]
* [[Svinefoss]]
* [[Hovsfoss]]
* [[Follumfoss]]
* [[Hønefoss bru]]
* [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]]
* [[Nordre torv (Hønefoss)|Nordre torv]]
* [[Nordre park (Hønefoss)|Nordre park]]
* [[Hammerbrogate (Hønefoss)|Hammerbrogate]]
* [[Riddergården]]
* [[Glatved Brygge]]
* [[Sørsiden (Hønefoss)|Sørsiden]]
* [[Hønefoss kraftstasjon I]]
* [[Hønefoss kraftstasjon II]]
* [[Ringerike Stormarked]]
* [[Tippen]]
* [[Storelva (Ringerike)|Storelva]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Begnavassdraget]]
[[Kategori:Fosser i Buskerud]]
[[Kategori:Elver i Ringerike‎]]
[[Kategori:Hønefoss]]