Redigerer Hønefoss stasjon

{{samleboks|
{{Infoboks jernbanestasjon
| stasjonsnummer = 1617.000
| bilde = Hønefoss stasjon, nymalt 2022.jpg
| bildetekst = Hønefoss stasjons vestfasade (til høyre sporene mot [[Hokksund]] og [[Drammen]]). Bakenfor den lille gule bygningen sto den gamle stasjonsbygningen.
| sted = [[Hønefoss]]
| kommune = [[Ringerike]]
| linje = [[Bergensbanen]] og [[Randsfjordbanen]]
| distanse = 124,21 (via Roa: 89,57)
| høyde = 96,8
| arkitekt = [[Paul Armin Due]]
| åpnet = 13. oktober 1868
| rehabilitert = 1909
| plattformer = 
| eier = [[Bane NOR]]
| operatører = [[Vy Tog]]
| ruter = {{Jbikon/Norge|F4}}
| posisjonskart = Buskerud
| breddegrad = 60.169119
| lengdegrad = 10.248098
| koordinatregion = NO-06
}}
[[Fil:Honefoss-stasjon-1tb.jpg|thumb|300px|Hønefoss stasjons østfasade mot byen. Plassen foran stasjonsbygningen er i dag blitt parkeringsplass. Tidligere sto det en aviskiosk der, men den ble revet for mange år siden.]]
[[Fil:HonefossBegnaJernbane.jpg|thumb|300px|Stasjonsområdet (til høyre i bildet)]]
[[Fil:Honefoss-stasjon-1900-corr.jpg|thumb|300px|Hønefoss stasjon slik den så ut i [[1900]]]]
}}
'''Hønefoss stasjon''' er en [[jernbanestasjon]] som ligger på [[Hønefoss]] i [[Ringerike]] [[kommune]]. Stasjonen er et sentralt knutepunkt for [[tog]]trafikken på [[Østlandet]]. Den ligger på oversiden av [[Ådalselva]], rett ovenfor [[Hønefossen]] og selve bysentrumet (ca. 500 [[meter]] unna). Stasjonen ligger {{nowrap|96,8 [[moh.]]}} og ble åpnet i 1868 da Randsfjordbanen ble forlenget fra [[Tyristrand stasjon|Tyristrand]] til [[Randsfjord stasjon|Randsfjord]]. Nåværende stasjonsbygning ble tatt i bruk i 1909, i forbindelse med åpningen av [[Bergensbanen]].

Stasjonen er utstyrt med en tømmerterminal med tre lastespor.

== Historie ==
Siste halvdel av [[1800-tallet]] medførte en betydelig [[teknologi]]sk utvikling for Hønefoss og distriktene rundt byen. Fra å være et lite samfunn med næringsvirksomhet knyttet til [[foss]]efallet og [[sagbruk]]ene, ble tilknytningen til [[Drammen]] via [[jernbane]] i 1868 viktig for byens industri og handel fram mot [[1900-tallet]].

Tanken om en slik jernbane ble lansert alt i [[1846]], da Land herredsstyre gjorde en henvendelse til Indredepartementet og ytret ønske om bedre kommunikasjon mellom Drammen, Tyrifjorden og Randsfjorden. Det skjedde imidlertid ikke noe den gangen. I [[1853]] nedsatte imidlertid Drammen formannskap en komité for å utrede en forbindelse til Opplandene. Den gang ble også kanal utredet, men siden denne bare kunne benyttes halve året, ble den uaktuell. I [[1857]] fikk så sivilingeniør [[Carl Abraham Pihl|C. A. Pihl]] i oppdrag fra Indredepartementet å utrede hvorvidt det var mulig å anlegge en jernbane mellom Drammen og Randsfjorden, og rapporten hans forelå allerede den [[31. mai]] [[1858]]. Der konkluderte han med at dette var fullt mulig å bygge [[Randsfjordbanen]], og han hadde dessuten kostnadsberegnet prosjektet til å koste {{nowrap|1 150 000 [[speciedaler]].}} Dette var oppløftende nyheter, og Drammens formannskap kalte inn til møte om prosjektet i Hønefoss den [[12. september]] [[1859]], der det ble enighet om å gå igang.

Den [[11. juni]] [[1863]] vedtok [[Stortinget]] med 65 mot 44 stemmer å bygge Randsfjordbanen. Den [[31. oktober]] [[1866]] ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet [[Vikersund]] og Drammen sammen. Den [[1. desember]] [[1867]] ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på Hønefoss ferdig, og den [[12. oktober]] 1868 kunne toget rulle helt fra Drammen til [[Randsfjord stasjon]] ved [[Randsfjorden]]. Randsfjordbanen, som den ble hetende, var den femte jernbanestrekningen i landet. Persontrafikken ble nedlagt fra [[26. mai]] [[1968]], etter 100 års drift. Den [[7. januar]] [[2001]] ble så all lokaltrafikk på banen nedlagt, etter 133 års drift.{{tr}}

Lørdag [[27. november]] 1909 var det igjen duket for en stor samferdselsbegivenhet i Hønefoss. Den gang var det [[Bergensbanen]] som ble åpnet.

Den [[31. juli]] [[1926]] ble også [[Sperillbanen]] åpnet og knyttet Finsand i Ådal til Randsfjord- og Bergensbanen. Den ble vedtatt bygget i [[1921]], men alt den [[1. juli]] [[1933]] blir det vedtatt å nedlegge persontrafikken ved banen. Konkurransen med busstrafikk hadde alt blitt for stor. Den [[1. august]] [[1957]] ble også godstrafikken nedlagt, og banen ble lagt øde.

=== Stasjonsbygningen ===
Nåværende stasjonsbygning sto klar til åpningen av Bergensbanen i 1909. Den er oppført i [[jugendstil]] av teglstein og er utvendig pusset. Bygningen ble tegnet av [[arkitekt]] [[Paul Armin Due]]. I 1. etasje holdt «Jernbanerestauranten» til. I 2. etasje var det en leilighet for stasjonsmesteren. Jernbanerestauranten ble nedlagt i [[1972]].

=== Stasjonsområdet ===
[[File:Hønefoss stasjon ubb-kk-1318-1182 xl.jpg|thumb|left|Hønefoss stasjon med [[Stille (hydrologi)|stilla]] [[Molvald]] i bakgrunnen.{{foto|[[Knud Knudsen (fotograf)|Knud Knudsen]], ca. 1872-1876}}]]
De opprinnelige stasjonsbygningene på Hønefoss stasjon var lave byggverk i tre, som sto framfor vestfasaden av den nye stasjonsbygningen, langs med perrongen til drammenssporene. Disse er i dag borte, etter at de ble revet i [[1987]]. Den «nye» stasjonsbygningen inneholdt tidligere også Jernbanekaféen, som var populær blant både reisende og lokalbefolkningen i mange år. Kafeen var blant annet kjent for å ha både god og billig mat. Den ble imidlertid lagt ned alt i [[1972]]. I [[1979]] ble også de gamle ''Lloydsskurene'' (enorme lagerskur av tre) som sto på sørvestsiden av sporene revet.

I andre enden av stasjonsområdet lå de store toghallene, med en lokstall og en enorm svingskive der [[damplokomotiv]]ene kunne snus). I dag har [[Norsk Museumstog]] sin driftsbase i lokstallen på Hønefoss. Der foretar de det meste av vedlikeholdet på sine [[lokomotiv]]er og vogner, som brukes i trafikken de har på det nasjonale jernbanenettet. Vinteren 2006/2007 sto det fem lokomotiver i stallen. I tillegg til lokomotivene står det normalt også flere personvogner på Hønefoss som det jobbes på.

Like på oversiden av perrongplata gikk det i tidligere tider et kort sidespor ned mot det området der tidligere [[Ringerikes Meieri]] holdt til. En del av dette sporet ble også benyttet til å frakte gods til og fra [[meieri]]et. På den tid da man fortsatt brukte damplokomotiv var det her man fylt opp lokene med [[vann]] og [[kull]]. Det var bygget et [[Vanntårn#Vanntårn ved jernbane|vanntårn]] og et stillas (kalt en ''kullrigg'' eller ''kølarigg'') over de to sporene (to lok kunne fylles opp samtidig). Ut til kullriggen gikk det små vogner på smale skinner med kull som kunne tippes sideveis ned på kullvogna. Fra vanntårnet gikk det ut to store rørarmer som kunne fylle opp lokene med vann.

Fra slutten av [[1950-tallet]] var [[Norges Statsbaner|NSB]] opptatt av å bli kvitt de gamle damplokene under mottoet «vekk med dampen!»  For Hønefoss stasjons vedkommende ble Randsfjordbanen elektrifisert i [[1959]] og Bergensbanen (fram til [[Ål stasjon]] i [[Hallingdal]]) i [[1962]]. De gamle damplokomotivene forsvant, og etter en del år ble derfor vann- og kullfyllingsdepoet nedlagt og sporene stengt. Fra nå av var lokene enten [[diesel]]drevet eller [[elektrisk]]e. Vanlige lok på stasjonen etter 2. verdenskrig var type 18c, type 24 b, type 26c, type 28b, type 31a, type 31b, type 33c og type 63a.

== Storskjæringa ==
Da Bergensbanen skulle knyttes sammen med Randsfjordbanen måtte man direkte vest for stasjonsområdet i Hønefoss legge skinnegangen gjennom et høyereliggende terreng av [[leire]] og [[grus]], mellom [[Veienmoen]] og [[Veienmarka]]. Denne strekningen har siden vært kjent som '''Storskjæringa'''. Arbeidet med å grave ut skjæringa begynte alt i [[1904]] og skulle stå ferdig til åpningen av Bergensbanen i 1909. Imidlertid gikk det flere ras som forsinket arbeidene. I september 1909 gikk det et ras der to arbeidere mistet livet. Det måtte derfor legges et midlertidig spor på oversiden av skjæringa, til Tolpinrud på [[Randsfjordbanen]]. I 1910 gikk det et nytt ras som ytterligere forsinket arbeidene. Strekningen var derfor ikke klar for normal trafikk før den [[1. juli]] [[1912]]. Mellom [[Veienmoen]] og [[Veienmarka]] ble det langs den gamle veien til [[Veien]] bygd bru over skjæringa. Brua ble i ettertid kjent som ''Skjæringsbrua''.

Storskjæringa er ca. 900 meter lang og ca. 21 meter dyp. Nede ved skinnegangen er den ca. 7 meter vid, mens den er omkring 70 meter vid på toppen. I gjennomsnitt beskjeftiget utgravingen av Storskjæringa 70 mann og 6–8 hester. I denne perioden ble det gravd ut {{nowrap|250 000 m³}} masse, som ble benyttet til å utvide stasjonsområdet, der blant annet et helt [[tjern]] ble fylt igjen. Massen ble fraktet til stasjonsområdet i såkalte ''vagger'', små smalsporede vogner som gikk på skinner og kunne tippes sideveis.

== Begna bru ==
[[Fil:Begna bru 070208.jpg|thumb|300px|'''Begna bru''' over [[Ådalselva]] (del av [[Begna]]), sett mot vest]]
'''[[Begna bru]]''' eller «'''[[Begnabrua]]'''» som den gjerne kalles av ringerikingene, er ei 216 [[meter]] lang steinbru som løper over [[Ådalselva]] (nedre del av [[Begna]]) ved Hønefoss stasjon, rett på oversiden av Hønefossen. Brua ble vedtatt bygget i 1898, samtidig med at det ble besluttet at Bergensbanen skulle gå om Hønefoss. Arbeidene med å sett opp brua kom i gang utpå høstparten i 1907 og den sto ferdig til åpningen av Bergensbanen to år senere. Brua har åtte spenn på 21,2 meter, ett spenn på 19 meter og ett på 10,7 meter der veien gikk (før nyveien ble åpnet).

Etterhvert som [[bil]]trafikken økte og bilene ble større, ble gamleveien under det minste bruspennet for liten. Spennet har en maksimal høyde på 3,5 meter ved [[sentrisk kjøring]], men for tungtransporten var ikke dette lenger nok. Det ble derfor bygget en ny og større vei langs bredden av elva, som tok i bruk det første av de store bruspennene. Gamleveien er imidlertid fortsatt i bruk lokalt.

Begna bru var i sin tid [[Norge]]s lengste steinbru. Den vakre brua ble etter [[årtusen]]skiftet kåret til «''århundrets byggverk''» ([[1900-tallet]]) på Ringerike.

== Annet ==
* [[31. mai]] 2005 var det «kroken på døra» for de siste ansatte i [[Vy|NSB]] ved stasjonen i [[Hønefoss]]. Fra da av er ikke lenger billettsalg ved stasjonen. Stasjonen er fremdeles betjent av [[togekspeditør]] fra [[Jernbaneverket]] for styring av signalene på stasjonen. Det er for tiden ingen planer om å [[fjernstyrt stasjon|fjernstyre]] stasjonen.
* [[4. april]] 2011 ble strekningen Hønefoss  – Hen lagt ned som jernbanestrekning. Området er nå omgjort til skifteområde underlagt Hønefoss stasjon.
* En av de største scenene i [[film]]atiseringen av [[Dag Solstad]]s [[bok]] ''[[Gymnaslærer Pedersen]]'' ble innspilt på Hønefoss stasjon mot slutten av mars 2005. Stasjonen var for anledningen «omgjort» til [[Larvik stasjon]]. Omkring 60 statister fra hønefossområdet var med under innspillingen.

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= Bjerke, Thor og Holom, Finn | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Hamar / Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum | side=204-205 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=207}}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= | redaktør= Dahl, Aasmund | utgivelsesår= 1992 | artikkel= | tittel=NSBs bygningsregistrering: Randsfjordbanen med sidelinjer | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side=217–260 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://hdl.handle.net/11250/156310}}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= Aspenberg, Nils Carl | redaktør= | utgivelsesår= 1999 | artikkel= | tittel= Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= Oslo | forlag= Baneforlaget | side=74–77 | isbn=82-91448-28-0 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042203014?page=73}}

== Eksterne lenker ==
* [https://www.pilentum-television.com/no/mj-anlegg-med-norsk-forbilde-i-skala-h0.htm Pilentum Television] – Modelljernbane av Hønefoss stasjon
{{Stasjonsinfo|Hønefoss|Bergensbanen|Randsfjordbanen|Roa-Hønefoss}}

{{Rf-transport-start}}
{{Rf-transport|tittel=Bane NOR}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Roa–Hønefosslinjen|neste=Hval}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Randsfjordbanen|forrige=Hen|neste=Tangen hp|notis2=nedlagt: [[Ask stasjon|Ask]]}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Bergensbanen|forrige=Veme|notis1=nedlagt: [[Sørumtoppen holdeplass|Sørumtoppen]]}}
{{Rf-transport-neste|tittel=Fjerntrafikk}}
{{Rf-linje|system=NSB|linje=F4|forrige=Flå|neste=Vikersund}}
{{Slutt boks}}

<!--
{{Stasjon|bane=[[Bergensbanen]] - [[Randsfjordbanen]]|forrige=[[Veme]] "[[Fjernstyrt]]"|neste=[[Tyristrand]] "[[Fjernstyrt]]" |bane2=[[Bergensbanen]] - [[Roa-Hønefossbanen]]|forrige2=[[Veme]] "[[Fjernstyrt]]"|neste2=[[Hval]] "[[Fjernstyrt]]"|bane3=Randsfjordbanen|forrige3=[[Tyristrand]] "[[Fjernstyrt]]"|neste3=[[Hen]] "[[Ikke Betjent]]"}} -->

{{PtogNorge-F4}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanestasjoner på Bergensbanen]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner på Randsfjordbanen]]
[[Kategori:Tømmerterminaler i Norge]]
[[Kategori:Hønefoss]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner i Ringerike]]
[[Kategori:1868 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1868]]
[[Kategori:Paul Armin Due]]