Redigerer Hærvejen

{{referanseløs}}
[[Fil:Danewerk.jpg|thumb|Hærvejen krysser [[Dannevirke|Danevirke]].]]
[[Fil:Ochsenweg Icon.svg|miniatyr|Stilisert kart over Hærvejen.]]
'''Hærvejen''' ([[tysk]]: ''Ochsenweg'', «okseveien») er det moderne navnet for det ene av de tre til fire gamle veiløpene gjennom [[Jylland]], fra [[Limfjorden]] i nord via [[Flensborg]] til [[Hamburg]]. Navnet stammer fra ca. 1930 og er av historikeren Hugo Matthiesen antagelig hentet fra et kart fra [[1600-tallet]], hvor den [[Hertugdømmet Slesvig|slesvigske]] delen kalles Hærvejen (''Heerweeg''). Veien har i det hele tatt mange navn, heriblant '''Oksevejen, Sakservejen, Gammel Viborgvej, Oksevejen, Adelvejen''' og '''Pilegrimvejen'''.

De fleste av navnene sier noe om veiens bruk. Hærvejen var altså anvendelig til å transportere en hær, og i [[1000-tallet]] skal en [[Vendere|vendisk]] hær ha brukt veien til å trenge langt opp på Jylland. Av samme grunn oppførte beboerne langs veien [[festningsverk]]er og [[dike]]r, hvorav noen fremdeles kan finnes i nærheten av Hærveien. Navn som Okseveien og Stuteveien stammer fra [[handel]]en mellom Jylland og landene lenger sør, hvor kjøtt var en var [[daner|danene]] kunne bytte mot varer sørfra. Det var mest rasjonelt å vente med å slakte dyrene til de nådde fram til bestemmelsesstedet, og da en oksedrift fra Danmark tok opp mye plass, var det viktig at veien var noenlunde bred og i farbar tilstand. Handelslivet medførte også fremveksten av bosetninger som utviklet seg til viktige knutepunkter og administrative sentra, som [[Viborg]] og [[Jelling]].
[[Fil:Povlsbro east 20040424.jpg|thumb|left|Povls bro, en enkeltbuet [[granitt]]bro fra 1844 som erstatning for en trebro fra 1744.<Ref>[https://graenseforeningen.dk/leksikon/povls-bro «Povls bro»]</ref>]]
Veiens alder vurderes for noen av veiløpene å være opp mot 4&nbsp;000 år, men skriftlige kilder finnes først fra begynnelsen av [[middelalderen]]. Veiens høye alder skyldes antagelig at det følger [[vannskille]]t langs Jyske ås (Europas nordligste åsrygg, formet av is og vann under [[siste istid]] for rundt 12&nbsp;000 år siden<ref>[https://realdania.dk/projekter/jyske-aas Jyske ås]</ref>) som gir den fordelen at det er forholdsvis få [[elv]]er og [[myr]]drag som skal passeres.

Hærvejen er ikke en enkelt, veldefinert vei, men flere nord-sørgående veiløp som i noen tilfeller kan ha vært i bruk på samme tid, men som har flyttet seg gjennom tidene. På de normale veiene var bruene en flaskehals, slik at det spesielle ved Hærvejen var at man kunne bre seg i flere spor, noe som var en stor fordel ved [[kveg]]drift og transport av en hær.
[[Fil:Jens_Langknivs_hule_2.jpg|thumb|left|Jens Langknivs hule i [[Alheden]] skog ved Hærvejen.]]
Veien har flere løp fra [[Limfjorden]]:
# fra Aggersund/[[Aggersborg]] ved [[Løgstør kommune|Løgstør]].
# fra Farstrup.
# fra Lindholm ([[Ålborg]]) til [[Viborg]] og derfra videre langs Jyske ås over Nordre Snede, Randbøl (hvor veidelet til den gamle veien til [[Ribe]] var), [[Vejen]], [[Vojens]], [[Rødekro]] og [[Flensborg]].

Side om side med Hærvejen ligger [[Alheden]] skog som består av Havredal, Stendal og Ulvedal plantasje, der en finner Jens Langknivs røverhule<ref>[https://dvl.dk/viborg/2020/11/18/ulvedal-plantage/ «Ulvedal plantasje»]</ref> som egentlig er en [[gravplass]] fra [[yngre steinalder]] 2000-1500 f.Kr. Ifølge [[vandresagn]]et oppstod Jens Langknivs hule fordi det ble bygget en kirke - i dette tilfelle Karup kirke - noe som gjorde [[troll]]ene i Thorning så arge at de kastet klippeblokker etter kirken, men steinene var tunge og rakk ikke lenger enn til Ulvedal, der de fortsatt ligger.<ref>[https://www.karup-by.dk/jens.htm Jens Langknivs hule]</ref>

Med [[skipsfart]]ens framvekst måtte Hærvejen etter hvert konkurrere som transportvei med havnene i Østjylland, og da jernbanen kom fra midten av [[1800-tallet]], forsvant grunnlaget fullstendig for Hærvejen som handelsrute. Den ble stort sett glemt, inntil historikerne rundt 1930 gjenoppdaget den. Siden da er den blitt restaurert på flere strekninger, herunder flere av de gamle bruene. Veien brukes nå først og fremst av turister, særlig syklister og vandrere. En av Danmarks nasjonale sykkelruter følger Hærvejen.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Hugo Matthiesen, ''Hærvejen. En tusindaarig Vej fra Viborg til Danevirke'', Gyldendal, København 1989. ISBN 87-00-66612-2.
* Henrik Becker-Christensen, ''Hærvejen i Sønderjylland : et vejhistorisk studie : fra Kongeåen til Danevirke'', Institut for Grænseregionsforskning, 1986. ISBN 87-87637-34-0.
* Historikeren Mads Lidegaard har skrevet en serie bøker om Hærvejen og dens historie i de forskjellige danske fylker.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20140220174735/http://www.highways.dk/haervejen/ Guide til Hærvejen gjennom Sørjylland - Highways.dk]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Danmark]]
[[Kategori:Veier i Tyskland]]
[[Kategori:Danmarks historie]]
[[Kategori:Schleswig-Holsteins historie]]
[[Kategori:Vandreruter]]
[[Kategori:Sykkelveier]]