Redigerer Hårfagreætta

'''Hårfagreætta''' var en kongsslekt i [[vikingtiden]] og [[middelalderen]] som mange kongsemner ønsket å bli regnet som etterkommere av, ettersom det ble utviklet en lære om at denne slekten hadde odel på det riket som i høymiddelalderen kom til å bli til [[Norge]]. Slektens stamfar var [[Harald Hårfagre]], som ifølge [[Snorre]] ble regnet som den som samlet Norge under én kongemakt.

Ifølge Snorre stammet kong Harald fra [[ynglingeætten]], noe som selv Snorre fant grunn til å tvile på, men slektskapet med denne kjente ætta ga Harald ekstra status. Ifølge Snorre skulle konger av Ynglingeætta ha vandret ut fra [[Uppsala]] til Øst-Norge. Kildegrunnlaget tyder imidlertid på at Harald Hårfagres forfedre først ble knyttet til [[Vestfold]] på 1100-tallet.

Ifølge nyere forskning av historikeren [[Claus Krag]] var trolig kun tre generasjoner av Hårfagreætta ved makten. Dette inkluderer, i tillegg til Harald selv, sønnene [[Eirik Blodøks]] og [[Håkon den gode]], og Eiriks sønn [[Harald Gråfell]]. I tiden etter Harald Hårfagres død i 931(/932) regjerte Hårfagreætlinger i 40 år, [[ladejarl]]er i 40 år, og danskekonger i 40 år (ofte med ladejarler som underkonger). 

Det er først i skrevet litteratur fra 1100- og 1200-tallet vi møter påstanden om at norske konger var Hårfagres etterkommere. Når det gjelder [[Olav Tryggvason]], finnes ingen samtidige kilder som hevder at han nedstammet fra Hårfagre. [[Olav Haraldsson|Hellig Olav]] ble riktignok kalt ''arforðr Haralds'' (= «Haralds arvevokter») av skaldene som brukte «Haralds arv» som [[kjenning]] for «Norge». Men skaldene prøvde bare å beskrive ham som sønn av Harald, dvs. hans biologiske far [[Harald Grenske]]. Det var ikke Hårfagre de siktet til. [[Harald Hardråde]] ble konge rett og slett i kraft av å være Hellig-Olavs halvbror, samtidig som han rådet over tilstrekkelig militærmakt å sette bak kravet sitt. Hardrådes nedstamning fra Hårfagre ble underbygget ved rent oppdiktede personer - sagnskikkelsen [[Sigurd Haraldsson Rise|Sigurd Rise]] som beskrives som Hårfagres sønn med den helt fiktive [[same]]kvinnen [[Snøfrid Svåsedatter]].<ref>[[Claus Krag]]: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 220), Universitetsforlaget, ISBN 82-00-12938-1</ref>

Disse senere kongenes tilknytning til ætten er trolig en senere forfalskning (fra 1100-tallet) for å gi [[legitimitet]] til arvekravet til [[Østlandet]] («[[Viken (historisk område)|Viken]]»), som inntil da oftest hadde vært de danske kongenes skattland. Ifølge historikeren [[Kåre Lunden]] var falske kongegenealogier regelen snarere enn unntaket i [[middelalderen]], ettersom en tronpretendent «''valgte farsslekt på samme måte som en i dag velger politisk parti''». Spesielt [[Sverre Sigurdson|kong Sverres]] slektsskap med Hårfagreætta var utvilsomt et falsum.

Den siste som hevdet å være konge av Hårfagreætta, var [[Olav Håkonsson|Olav]] som døde i [[1387]].{{tr}} Statsstyret falt da over på Olavs mor, [[Margrete I|dronning Margrethe]], som fikk hyllet sin søsterdattersønn [[Erik av Pommern]] til [[kalmarunionen|nordisk konge]]. Dette ble innledningen til den såkalte «[[dansketiden]]».

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
*[[Liste over norske regenter]]

== Litteratur ==
* [[Claus Krag|Krag, Claus]]: ''Norge som odel i Harald Hårfagres ætt. Et møte med en gjenganger'' [[Historisk Tidsskrift]] 1989 s.288-302.
* [[Claus Krag|Krag, Claus]]: ''Vikingtid og rikssamling 800-1130'' Aschehougs Norgeshistorie, bd 2, Oslo 1995
* [[Nils-Petter Enstad]]: ''Sverd eller kors? Kristningen av Norge som politisk prosess fra [[Håkon den gode]] til [[Olav Kyrre]] ([[Kolofon forlag]], 2008)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Norrøn tid i Norge]]