Redigerer Hårek Hansen

{{Infoboks biografi}}
'''Hårek Ludvig Hansen''' (1901–1996) var en norsk politiker, fisker, bonde og handelsmann fra Bærøyvågen på [[Helgeland]]. Han var [[stortingsrepresentant]] for [[Nordland]] fylkes landdistrikter i perioden [[liste over stortingsrepresentanter 1945–1949|1945–1949]] og tilhørte [[Høyre]].<ref>{{Stortingetbio|HÅHA}}</ref>

== Familie og yrke på sjøen ==
Han vokste opp på handelsstedet Bærøyvågen i [[Tjøtta prestegjeld]], der faren drev butikk med post- og dampskipsekspedisjon, fiskehandel, gårdsbruk og [[not (fiskeredskap)|notbruk]]. Han var eldst av fire søsken.<ref name="biografi">«Som en pram gjennom skogen …», en biografisk skildring av Hårek Hansen etter hans død, skrevet av barnebarnet, historiker Kåre Hansen, publisert i to deler i ''Helgelands Blad'', Sandnessjøen, 9. og 16. mars 1996.</ref><ref name="Oterhals">{{Kilde bok|forfatter=Oterhals, Leo|år=1996|tittel=Havsølv: om storvarp, svart hav og tragiske forlis|utgivelsessted=Molde|isbn=82-90757-09-3|side=96–97}}</ref>

Hårek Hansen var første gang på sildnotfiske som 15-åring og ble farens håndlanger. De drev først fiske med [[landnot]]. I 1930-årene dannet de [[partrederi]], bygde om den gamle [[kutter]]en «Håbet I» til [[snurper]] og gikk over til å fiske med [[snurpenot]].<ref name="biografi" /><ref name="Oterhals" />

Han giftet seg i 1927 med Emma Sørdal, som hadde vært lærerinne ute i fiskeværene.<ref name="biografi" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Brudlaup|avis=Helgelands Blad|utgivelsessted=Sandnessjøen|dato=29. desember 1927|side=2}}</ref> Hårek og Emma fikk seks barn, og hun tok hovedansvaret for en stor husholdning mens mannen var store deler året på fiske. De bodde på et småbruk på Bærøya frem til de overtok husene og virksomhetene i Bærøyvågen i 1948.<ref name="biografi" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Handelsstedet Bærøyvågen|avis=Helgeland Arbeiderblad|utgivelsessted=Mosjøen|dato=19. september 1975|side=10}}</ref>

== Verv i fiskernes organisasjoner ==
Hårek Hansen var fra 1930-årene involvert i flere organisasjonsdannelser som skulle danne en motvekt til fiskekjøpernes markedsmakt. Han var formann i Helgeland og Salten sildnotfiskarlag (senere Nordland sildfiskarlag) fra 1945 til 1956, formann i Notfiskarsamskipnadens sildesalgslag fra 1950 til 1957 og formann i [[Feitsildfiskernes Salgslag|Feitsildfiskernes salgslag]] fra 1957 til 1968.<ref name="biografi" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Christensen, Pål|år=1984|tittel=Notfiskarsamskipnaden 1934–1984: faglig og økonomisk organisering gjennom 50 år|utgivelsessted=Trondheim|utgiver=Notfiskarsamskipnaden|side=114–115 og 120–121}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Harbitz, Georg Prahl|år=1993|tittel=Fra havets sølv til kystens gull: norsk sildemelindustri 1884–1990|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Sildemelfabrikkenes landsforening|side=219–221}}</ref>

== Offentlige verv ==
Hårek Hansen hadde kommunale verv på [[Tjøtta]] før [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen]], men var ikke medlem av noe parti. I 1945 ble han oppnevnt til ordfører av okkupasjonsmyndighetene, men protesterte ved forholde seg passiv. Etter frigjøringen ble han, uten å ha blitt spurt, nominert på andreplass på Høyres liste i Nordland fylkes landdistrikter. Partiet skal ha nøyd seg med en telefon til kona for å forvisse seg om at notbasen og småbrukeren på Bærøya ikke var [[Arbeiderpartiet|arbeiderpartimann]].<ref name="biografi" />

Hansen måtte melde forfall til det konstituerende stortingsmøtet, fordi han var på fiske.<ref>Stortingstidende (1945–1946), 7. del, A, s. 9.</ref> Han fikk plass i [[Stortingets post-, telegraf- og kystfartskomité]], ikke [[Stortingets sjøfarts- og fiskerikomité]], men tok likevel opp viktige saker for fiskerne.<ref name="biografi" /><ref>Stortingstidende (1945–1946), 7. del, A, s. XXIX.</ref> Andre viktige saker i hans stortingsperiode var gjenoppbyggingen av post- og telegrafverket, kraftutbygging i Nord-Norge og etableringen av [[Norsk Jernverk]].<ref name="biografi" /> Hansen stemte med flertallet for å legge jernverket til [[Mo i Rana]].<ref>Stortingstidende (1945–1946), 7. del, B, s. 1366.</ref>

Hansen gav seg etter én periode på Stortinget av hensyn til familien og arbeidet hjemme.<ref name="biografi" />

I 1964, etter kommunesammenslåingen, ble han valgt inn i det første kommunestyret i [[Alstahaug]] for Høyre.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Høyres liste ved kommunevalget i Alstahaug|avis=Helgeland Arbeiderblad|utgivelsessted=Mosjøen|dato=26. august 1964|side=2}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Det nye kommunestyret i Alstahaug|avis=Nordlands Avis|utgivelsessted=Hemnes|dato=6. oktober 1964|side=3}}</ref>

Han var nei-mann ved folkeavstemningene om [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|Fellesmarkedet]]/[[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU 1994|EF]] i 1972 og 1994. I en biografisk skisse av Hansen het det: «Distriktspolitikken utøvde han mest via telefonsamtaler i øst og vest – ikke ved å engasjere seg offentlig».<ref name="biografi" />

== Oppbrudd på Bærøya ==
I 1960-årene ble sildefangstene mindre og avstanden til kjøperne lengre, og i 1970-årene begynte avfolkingen på Bærøya. Hansens partrederi ble oppløst i 1971 og gårdsbruket i Bærøyvågen nedlagt i 1974, men han ble boende på øya så godt som hele livet.<ref name="biografi" /><ref name="Oterhals" />

== Referanser ==
<references />

{{Stortingsrep 1945–1949}}
{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hansen, Hårek}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Nordland]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1945–1949]]
[[Kategori:Personer fra Alstahaug kommune]]