Redigerer Håndgranat

[[Fil:Mills N°36 PGM.jpg|thumb|[[British Army|Britisk]] Mills splint håndgranat med karakteristisk ananas-form. Granaten ble brukt under [[første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]]]]
[[Fil:Grenadier1715.jpg|thumb|[[Prøyssisk]]e [[grenadér]]er omkring 1715 med rykende lunter og kulerunde håndgranater]]
[[Fil:US Navy 110502-N-TH989-078 Sailors toss training grenades during Army Warrior training.jpg|thumb|Amerikanske soldater i [[United States Navy]] trener på å kaste håndgranater]]
En '''håndgranat''' er et lite eksplosivvåpen som vanligvis kastes for hånd. En moderne håndgranat består av en eksplosiv ladning, en detonasjonsmekanisme, en intern slagmekanisme for å utløse detonasjonen, og en sikring som fjernes før bruk. Når granaten kastes, løsnes sikringen, slik at slagmekanismen tenner en lunte som brenner ned til detonasjonen og sprenger hovedladningen. 

Granater virker ved å spre splinter, [[Sjokkbølge|trykkbølger]] (høyeksplosive, panservern- og sjokkgranater), kjemiske aerosoler ([[Røykgranat|røyk]]-, gass- og kjemiske granater) eller ild (branngranater). Skallet, ofte laget av hard plast eller stål, sprekker og fragmenterer ved detonasjon, og sender ut splinter som raske prosjektiler. Moderne granater har ofte en preformert fragmentmatrise, og de fleste antipersonellgranater detonerer enten etter en tidsforsinkelse eller ved treff.

Håndgranater er ofte sfæriske, sylindriske, eggformede eller avkuttet eggformede i form, og av en størrelse som passer i hånden til en gjennomsnittlig voksen.

== Etymologi ==
Ordet granat kommer sannsynligvis fra det gamle franske ''(pome) grenate'' som betyr «[[granateple]]», et ord som ble valgt fordi størrelsen på de første granatene og granatsplintene minte soldatene om disse fruktene og frøene inni.<ref name=":4">{{cite EB1911|wstitle=Grenade|volume=12|page=578}}</ref>

== Historie ==

=== Før krutt ===
Rudimentære branngranater dukket opp i [[Østromerriket|Det østromerske (bysantinske) riket]], ikke lenge etter styret til [[Leo III]] (717–741).<ref name="Robert James Forbes 107">Forbes, Robert James (1993). ''Studies in Ancient Technology''. Leiden. {{ISBN|978-90-04-00621-8}}, p. 107</ref> Byzantinske soldater oppdaget at [[gresk ild]], en bysantinsk oppfinnelse fra det forrige århundret, ikke bare kunne kastes med flammekastere mot fienden, men også i stein- og keramikkkrukker.<ref name="Robert James Forbes 107" /> Senere ble glassbeholdere tatt i bruk.

=== Etter krutt ===
I [[Song-dynastiet|Song]] [[Song-dynastiet|Kina]] (960–1279) ble «thunder crash bombs» (震天雷) laget ved å pakke krutt i [[Keramikk|keramiske]] eller metallbeholdere med lunter. Militærboken ''Wujing Zongyao'' fra 1044 beskrev kruttoppskrifter som [[Joseph Needham]] mener var prototypen på dagens håndgranat.<ref>Needham, Joseph (1994). ''Science and civilization in China'': Vol. 5; "Part 6: Chemistry and chemical technology; Military technology: missiles and sieges". Cambridge University Press. {{ISBN|0-521-32727-X}}</ref>

Granatlignende enheter fantes også i det gamle [[India]]. I det 12. århundrets persiske verk ''Mojmal al-Tawarikh'' beskrives en [[Terrakotta|terrakottaelefant]] fylt med eksplosiver som ble brukt som felle mot en invaderende hær.<ref>{{iranica|mojmal-al-tawarik}}</ref><ref>{{Cite book|last1=Oppert|first1=Gustav Salomon|url=http://archive.org/details/onweaponsarmyor00oppegoog|title=On the weapons, army organisation, and political maxims of the ancient Hindus, with special reference to gunpowder and firearms|last2=Vaiśaṃpāyana. Nītiprakāśikā|last3=Śukra. Śukranīti|last4=Weber|first4=Albrecht|date=1880|publisher=Madras, Higginbotham|others=Oxford University|page=64|quote=We read: "that the Brahmans counselled Hal to have an elephant made of clay and to place it in the van of his army, and that when the army of the king of Kashmir drew nigh, the elephant exploded, and the flames destroyed a great portion of the invading force. Here we have not only the simple act of explosion, but something very much like a fuze, to enable the explosion to occur at a particular time."}}</ref>

En type granat ble utviklet på 1500-tallet og brukt av [[Joseon]] [[Joseon|dynastiet]] i 1592 under [[Imjinkrigen|de japanske invasjonene av Korea]].<ref>〈25년, 선수 26권〉. 《선조실록》. 1592년 9월 1일.</ref> Granaten var 20 cm i diameter, veide 10 kg, hadde støpejernsskall, jernkuler og justerbar lunte.<ref>{{Cite web|last=Kwak|first=Hong-In|title=조선시대 최초의 시한폭탄-비격진천뢰|url=https://www.museum.go.kr/site/main/relic/recommend/view?relicRecommendId=418985|access-date=2024-11-20|website=국립중앙박물관(National Museum of Korea)|language=ko}}</ref>

De første [[Støpejern|støpejernsbombene]] og granatene kom til [[Europa]] i 1467, og ble brukt ved beleiringer og forsvar av [[Festning|festninger]].<ref name="needham volume 5 part 7 179">Needham, Volume 5, Part 7, 179.</ref> Flere hundre keramiske håndgranater fra 1600-tallet ble funnet ved en bastion i [[Ingolstadt]], [[Tyskland]]. Mange beholdt sitt originale krutt og lunter og ble trolig dumpet i vollgraven før 1723.<ref>{{cite journal|last1=Franzkowiak|first1=Andreas|last2=Wenzel|first2=Chris|title=Keramikgranaten aus Ingolstadt - Ein außergewöhnlicher Fund|journal=SammWaffen- und Kostümkunde - Zeitschrift für Waffen- und Kleidungsgeschichte|volume=1/2018|pages=65−80|publisher=Gesellschaft für Historische Waffen- und Kostümkunde|date=2018|language=de|issn=0042-9945}}</ref>

Under Paraguaykrigen i mars 1868 brukte paraguayanske tropper håndgranater i et forsøk på å borde brasilianske panserskip med kanoer.

Håndgranater ble også brukt i sjøslag under Stillehavskrigen.

Under beleiringen av Mafeking i Boerkrigen brukte forsvarerne fiskestenger og en fjærmekanisme til å kaste improviserte granater.

Russiske forsvarere brukte improviserte håndgranater med stor effekt under beleiringen av Port Arthur i den russisk-japanske krigen.

En type granat ble utviklet sent på 1500 tallet og brukt av [[Joseon|Joseon dynastiet]] under de japanske invasjonene av Korea i 1592. Granaten var 20 cm i diameter, veide 10 kg og hadde jernkuler og justerbar lunte.

De første støpejernsbombene og granatene dukket opp i Europa i 1467, hovedsakelig brukt ved beleiringer av festninger.

På midten av 1600 tallet oppstod [[Grenader (infanterist)|grenaderer]] i europeiske hærer, spesialister på nærstrid og bruk av granater. I 1643 ble det kanskje brukt granater ved Holt Bridge under [[den engelske borgerkrigen]]. Under [[Den ærerike revolusjon|den ærerike revolusjonen i 1688]] ble jernkuler på størrelse med [[Cricketball|cricketballer]] fylt med krutt og brukt mot [[jakobittene]], men de var lite effektive.<ref>{{cite journal|last=Cramb|first=Auslan|date=23. februar 2004|url=https://www.telegraph.co.uk/news/uknews/1455110/Battlefield-gives-up-1689-hand-grenade.html|archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20220111/https://www.telegraph.co.uk/news/uknews/1455110/Battlefield-gives-up-1689-hand-grenade.html|archive-date=2022-01-11|url-access=subscription|url-status=live|title=Battlefield gives up 1689 hand grenade|journal=Scotland Correspondent}}{{cbignore}}</ref> Granater ble også brukt av [[Sjørøveri|sjørøvere]] fra 1650- til 1730-tallet, særlig ved bording. I 1721 brukte piraten Joseph Thompson mange granater mot piratjegere sendt av Jamaicas guvernør.<ref name="Headlam">{{cite book|last1=Headlam|first1=Cecil|title=America and West Indies: January 1719|date=1933|publisher=British History Online|location=London|pages=1–21|edition=Januar 1719|url=http://www.british-history.ac.uk/cal-state-papers/colonial/america-west-indies/vol31/pp1-21|access-date=28. juli 2017|language=en}}</ref>

Fra midten av 1800 tallet ble improviserte granater stadig mer brukt, særlig i [[Skyttergrav|skyttergraver]] der trange forhold forsterket effekten av små eksplosiver. I et brev til sin søster beskrev oberst Hugh Robert Hibbert hvordan britiske tropper brukte en slik improvisert granat under [[Krimkrigen]] (1854–1856).<ref>{{cite web|title=The National Archives, records of the UK government|work=Letters of Hibbert, Hugh Robert, 1828–1895, Colonel, ref. DHB/57 – date: 14 June 1855|url=http://www.a2a.org.uk/search/records.asp?cat=017-dhb&cid=3-1-3#3-1-3|access-date=2006-08-09|archive-date=2007-09-27|archive-url=https://web.archive.org/web/20070927002339/http://www.a2a.org.uk/search/records.asp?cat=017-dhb&cid=3-1-3#3-1-3|url-status=dead}}</ref>

I mars 1868, under [[trippelalliansekrigen]], brukte [[Paraguay|paraguayanske]] soldater håndgranater i et forsøk på å borde [[Brasil|brasilianske]] panserskip med [[Kano|kanoer]].<ref>{{Cite journal|last=Barros|first=Aldeir Isael Faxina|date=2021-05-31|title=Abordagem aos Encouraçados no Tagy (1868)|url=http://portaldeperiodicos.marinha.mil.br/index.php/navigator/article/view/1123|journal=Navigator|language=pt|volume=17|issue=33|pages=98–114|issn=2763-6267}}</ref>

Improviserte håndgranater ble brukt med stor effekt av de russiske forsvarerne av Port Arthur (nå Lüshun Port) under [[Den russisk-japanske krig|den russisk-japanske krigen]].<ref name="ASaunders2">{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=OUuz-iqMbDIC|title=Reinventing Warfare 1914–18: Novel Munitions and Tactics of Trench Warfare|author=Saunders, Anthony|year=2012|publisher=A&C Black|pages=25–40|isbn=978-1-4411-2381-7}}</ref>

=== Utvikling av moderne granater ===
[[File:HandGrenadeNo1Mk1.jpg|lenke=https://en.wikipedia.org/wiki/File:HandGrenadeNo1Mk1.jpg|miniatyr|En av de tidligste moderne håndgranatene. Tatt i bruk av den britiske hæren fra 1908, men var mislykket i skyttergravene under første verdenskrig og ble erstattet av Mills granaten.]]
Rundt år 1900 ble håndgranater ansett som utdaterte på grunn av deres ineffektivitet, fare for brukeren og vanskeligheter med betjening. I 1902 erklærte det britiske krigsdepartementet at håndgranater var foreldet. Men etter suksessen med improviserte granater under skyttergravskrigen i den russisk-japanske krigen, og rapporter fra general Aylmer Haldane, ble det raskt besluttet å utvikle en praktisk håndgranat.<ref name="Saunders">{{cite book|author=Saunders, Anthony|year=1999|title=Weapons of the Trench War|publisher=Sutton Publishing|isbn=0-7509-1818-7|page=2}}</ref> Flere modeller med [[Lunte|perkusjonslunte]] ble laget, men de hadde praktiske problemer og ble ikke produsert i store mengder.<ref name="ASaunders2" />

I 1904 adopterte [[Serbia]] en granat designet av major Miodrag Vasić; den var delvis inspirert av kopier av [[Bulgaria|bulgarske]] granater produsert av den serbiske Chetnik organisasjonen.<ref name=":0">{{cite web|date=6. mars 2020|title=Srpske ručne defanzivne bombe sistem VTZ - Vasić M1904 i 1912|url=https://oruzjeonline.com/2020/03/06/srpske-rucne-defanzivne-bombe-sistem-vtz-vasic-m1904-i-1912/#google_vignette}}</ref>

Marten Hale, kjent for å ha patentert Hales geværgranat, utviklet en moderne håndgranat i 1906, men klarte ikke å overbevise den britiske hæren om å adoptere våpenet før i 1913. Hales viktigste konkurrent var [[Nils Waltersen Aasen]], som oppfant sitt design i 1906 og fikk patent på det.<ref>{{Kilde www|url=https://milhist.dk/ukendte-danske-vaabenproducent-forud-sin-tid-2/|tittel=Den ukendte ”danske” våbenproducent, der var forud for sin tid -|besøksdato=2025-02-27|dato=2017-01-01|etternavn=Milhist|språk=da-DK|verk=milhist.dk}}</ref> Aasen begynte sine eksperimenter med å utvikle granaten mens han tjenestegjorde som [[sersjant]] ved [[Oscarsborg festning]]. Aasen dannet Aasenske Granatkompani i [[Danmark]], som før [[første verdenskrig]] produserte og eksporterte håndgranater i store mengder til [[Europa]]. Han lyktes med å markedsføre våpenet sitt til franskmennene som produserte anslagsvis 16,5 millioner av Aasens granater,<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Nils Waltersen Aasen|url=https://snl.no/Nils_Waltersen_Aasen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2025-02-27|språk=no|fornavn=Dag|etternavn=Leraand}}</ref> og han ble utnevnt til ridder av [[Æreslegionen]] i 1916 for oppfinnelsen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Innovation history: Norway’s arms magnate - The Norwegian American|url=https://www.norwegianamerican.com/innovation-history-norways-arms-magnate/|avis=The Norwegian American|dato=2016-12-29|besøksdato=2025-02-27|språk=en-US|fornavn=Rasmus|etternavn=Falck}}</ref><ref name="ASaunders2" />

Royal Laboratory utviklet No. 1 granaten i 1908. Den inneholdt eksplosivt materiale med et jernfragmenteringsbånd og en støtlunte, som detonerte når toppen av granaten traff bakken. Et langt håndtak (ca. 40 cm) gjorde det mulig for brukeren å kaste granaten lenger enn eksplosjonens virkning.<ref name="Saunders" /> Den hadde imidlertid en ulempe: Perkusjonslunten ble utløst før kastet, noe som innebar at hvis brukeren var i en skyttergrav eller et annet trangt rom, risikerte han å detonere den og drepe seg selv når han trakk armen tilbake for å kaste den.<ref>Hogg, Ian. ''Grenades and mortars''. Ballantines Illustrated History of the Violent Century. Weapons book, no. 37.</ref>

Før starten av den andre [[Balkankrigene|balkankrigen]] beordret den serbiske [[Feltmarskalk|feltmarskalken]] [[Stepa Stepanović]] at det skulle dannes bomberutustede enheter (bestående av én [[underoffiser]] og 16 soldater) i alle kompaniene til 4., 13., 14., 15. og 20. infanteriregiment i Timočka divisjonen.<ref name=":0" />

Tidlig i første verdenskrig hadde de stridende nasjonene bare små granater, lignende designene til Hale og Aasen. Den italienske Besozzi granaten hadde en fem sekunders lunte med en fyrstikkspiss som ble tent ved å slå den mot en ring på soldatens hånd.<ref>{{cite magazine|url=https://books.google.com/books?id=HykDAAAAMBAJ&pg=PA14|date=January 1919|magazine=[[Popular Science]]|title=How the Modern Grenadier is Armed|page=14|via=[[Google Books]]|access-date=2017-01-05}}</ref>

William Mills, en håndgranatdesigner fra Sunderland, patenterte og utviklet «Mills bomb» i 1915 ved Mills Munition Factory i [[Birmingham]], [[England]], og ga den betegnelsen No.5. Den ble beskrevet som den første «sikre granaten». Granaten var en stålkapsel fylt med et eksplosiv, med en utløsingspinne og en karakteristisk, dypt rilleskåret overflate. Rillene ble brukt for å gi soldaten bedre grep, ikke for å hjelpe [[Fragmentering|fragmenteringen]], som ofte feilaktig antas. Senere ble fragmenteringsdesignet forbedret med riller på innsiden, men disse var for dyre å produsere på den tiden. Derfor ble det ytre segmenteringsdesignet beholdt, da det ga et bedre grep. Denne grunnleggende «pinne-og-ananas» designet er fortsatt i bruk i noen moderne granater.<ref name="ASaunders2" />
[[File:Schema_Grenade-en.svg|lenke=https://en.wikipedia.org/wiki/File:Schema_Grenade-en.svg|høyre|miniatyr|Håndgranat med ed sikringsarm og slagmekanisme.]]
Etter [[andre verdenskrig]] har det generelle designet av håndgranater forblitt uendret, med sikringsarm og slagmekanisme som det dominerende utløserystemet. Det ble imidlertid gjort jevnlige forbedringer. I 2012 ble Spränghandgranat 07 (shgr 07) introdusert som den første store innovasjonen på området siden første verdenskrig.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.fmv.se/sv/Nyheter-och-press/Nyhetsarkiv/Nyheter-2012/Hoppande-handgranat/|tittel=FMV - Hoppande handgranat minskar risken för oskyldiga att skadas i krig|besøksdato=2025-02-27|dato=2014-07-17|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2014-07-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140717151545/https://www.fmv.se/sv/Nyheter-och-press/Nyhetsarkiv/Nyheter-2012/Hoppande-handgranat/|url-status=yes}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://issuu.com/officerstidningen/docs/officerstidningen_7_2019_webb|tittel=Officerstidningen nr 7, 2019 by Officerstidningen - Issuu|besøksdato=2025-02-27|dato=2019-11-19|språk=en|verk=issuu.com}}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.aftonbladet.se/nyheter/a/vmn4zj/succe-for-svensk-handgranat|tittel=Köpte miljonidéen – för 30 000 kronor|besøksdato=2025-02-27|dato=2013-07-02|språk=sv|verk=www.aftonbladet.se}}</ref>

Utviklet av Ian Kinley ved [[Försvarets materielverk|Försvarets Materielverk]], er shgr 07 en selvrettende, hoppende håndgranat som inneholder cirka 1900 kuler og dekker en kjegle på 10 meter i diameter med sentrum omtrent 2 meter i høyden. Dette minimerer farene utenfor den dødelige sonen, da det er liten eller ingen tilfeldig spredning av fragmenter fra eksplosjonen.<ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref name=":3" />

== Granattyper ==
=== Splintgranat ===
{{Flere bilder
| justering  = venstre
| undertekst = Tverrsnitt av en moderne DM51 splintgranat.
| bredde     = 120

| bilde1     = DM51 2 noBG.jpg
| alt1       = 

| bilde2     = DM51 3 noBG.jpg
| alt2       = 
}}
Splintgranater er vanlige våpen i militære styrker. De er designet for å spre fragmenter ved detonasjon, med det formål å skade mål innenfor den dødelige og skadefremkallende sonen. Granatkroppen er vanligvis laget av et hardt syntetisk materiale eller stål, som brytes opp i fragmenter ved eksplosjon. Moderne granater benytter ofte en forhåndsformet fragmenteringsmatrise, som kan være sfærisk, kubisk, trådformet eller bestå av ståltråd med innbakte spor.. De fleste eksplosive granater er utstyrt med en tidsforsinket utløser eller en utløser som aktiveres ved støt.<ref name="EB">{{cite encyclopedia|author=Levy, Michael|url=https://www.britannica.com/EBchecked/topic/245783/grenade|title=grenade: military technology|publisher=[[Encyclopaedia Britannica]]|language=en-GB|url-status=live|date=November 11, 2023|access-date=November 21, 2023|archive-date=November 21, 2023|archive-url=https://archive.today/20231121165210/https://www.britannica.com/technology/grenade}}</ref>

Moderne splintgranater har en skaderadius på rundt 15-20 meter.<ref>{{Kilde www|url=https://cat-uxo.com/explosive-hazards/grenades/dm-61-hand-grenade|tittel=CAT-UXO - Dm 61 hand grenade|besøksdato=2025-02-27|språk=en|verk=cat-uxo.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://cat-uxo.com/explosive-hazards/grenades/spl-hgr-85-hand-grenade|tittel=CAT-UXO - Spl hgr 85 hand grenade|besøksdato=2025-02-27|språk=en|verk=cat-uxo.com}}</ref>

=== Sjokkgranat ===
Disse brukes primært i militære og politioperasjoner for å nøytralisere fiender i trange rom som bygninger, bunkere eller skyttergraver. I motsetning til splintgranater, er sjokkgranater designet for å påføre skade gjennom en kraftig trykkbølge fremfor fragmentering. <ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/land/granatkastet/116558|tittel=Granatkastet|besøksdato=2025-02-27|dato=2018-01-04|fornavn=Svein|etternavn=Arstad|fornavn2=Christian|etternavn2=Nørstebø|språk=nb-NO|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref> For den amerikanske Mk3A2 granaten er skaderadiusen oppgitt til 2 meter i åpne områder, men fragmenter og deler av tennmekanismen kan kastes opptil 200 meter fra detonasjonspunktet.<ref>{{cite web|url=http://usacac.army.mil/cac2/call/thesaurus/toc.asp?id%3D36489|title=Center for Army Lessons Learned - Thesaurus|access-date=2012-07-21|archive-url=https://web.archive.org/web/20120926044112/http://usacac.army.mil/cac2/call/thesaurus/toc.asp?id=36489|archive-date=2012-09-26}}</ref>

Sjokkgranater har også blitt brukt som synkeminer (undervannseksplosiver) rundt båter og undervannsmål. Noen, som den amerikanske Mk 40 sjokkgranaten, er utviklet for bruk mot fiendtlige dykkere. Undervannseksplosjoner dreper eller uskadeliggjør målet ved å skape en dødelig sjokkbølge i vannet.<ref name="Dockery 1997, p. 188">Dockery 1997, p. 188.</ref>

=== Panservern ===
Under første verdenskrig brukte soldater håndgranater mot [[Stridsvogn|stridsvogner]] når andre forsvarsmidler manglet. [[Mellomkrigstiden]] så noe utvikling av [[Panservernvåpen|panserverngranater]], men først under andre verdenskrig ble dette prioritert. Siden mange infanterivåpen mot stridsvogner var ineffektive eller utilgjengelige, ble panserverngranater brukt som en midlertidig løsning for selvforsvar. Etter innføringen av rakettdrevne [[Hulladning|hulladninger]] ble de nesten overflødige, men de ble fortsatt brukt med noe suksess under Irak opprøret på 2000 tallet<ref>{{cite news|last=Schogol|first=Jeff|date=20. oktober 2009|url=http://www.stripes.com/blogs/stripes-central/stripes-central-1.8040/mraps-modified-to-deflect-rkg-3-anti-tank-grenades-1.8439|title=MRAPs modified to deflect RKG-3 anti-tank grenades|newspaper=[[Stars and Stripes (newspaper)|Stars and Stripes]]|access-date=September 15, 2015|archive-date=February 18, 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180218091552/https://www.stripes.com/blogs/stripes-central/stripes-central-1.8040/mraps-modified-to-deflect-rkg-3-anti-tank-grenades-1.8439}}</ref> og i [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Ukraina]] fra 2022 til 2025.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=What the Pentagon Might Learn from Ukraine About Fielding New Tech|url=https://www.rand.org/pubs/commentary/2025/02/what-the-pentagon-might-learn-from-ukraine-about-fielding.html|dato=2025-02-14|fornavn=Jon|etternavn=Schmid|etternavn2=Mueller|fornavn2=Erik E.|språk=en|besøksdato=2025-02-27}}</ref>

=== Brannstiftende ===
Under andre verdenskrig brukte Storbritannia branngranater basert på [[Fosforbomber|hvitt fosfor]]. En modell ble hovedsakelig utlevert til [[Home Guard]] som et panservernvåpen. Den ble produsert i stort antall, og innen august 1941 var over 6 millioner granater blitt laget.<ref>{{cite web|url=http://www.nationalarchives.gov.uk/catalogue/ExternalRequest.asp?RequestReference=WO185/23|title=WO185/23|publisher=National archives|access-date=2017-01-05}}</ref>

=== Kjemisk og gass ===
Kjemiske- og gassgranater brenner eller slipper ut gass, men eksploderer ikke.<ref name=":4" /> CS granater inneholder [[CS-gass]], en type tåregass brukt av politi og militære til opprørskontroll og selvforsvar. Ved detonasjon sprer granaten en irriterende røyk som forårsaker svie i øyne, hoste og midlertidig desorientering.<ref name="Ineffective">"[https://web.archive.org/web/20060524072325/http://www.ipcc.gov.uk/safer_restraint_june2003.pdf Safer Restraint: A report of the conference held in April 2002 at Church House, Westminster]." ''Police Complaints Authority.'' Retrieved on 23 September 2007</ref><ref>{{cite journal|vauthors=Karagama YG, Newton JR, Newbegin CJ|title=Short-term and long-term physical effects of exposure to CS spray|journal=Journal of the Royal Society of Medicine|volume=96|issue=4|pages=172–4|date=April 2003|pmid=12668703|pmc=539444|doi=10.1177/014107680309600404}}</ref>

=== Røyk ===
{{Utdypende artikkel|Røykgranat}}
En røykgranat eller en røykboks avgir kraftig [[røyk]]. Det finnes flere typer med ulike egenskaper og bruksområder. Røyken kan være farget eller hvit, og mengden røyk som avgis kan variere både i intensitet og i tid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/dette-var-ulykkene-med-roykhandgranatene/111424|tittel=Dette var ulykkene med røykhåndgranatene|besøksdato=2025-02-27|dato=2019-12-16|fornavn=Andrea|etternavn=Rognstrand|fornavn2=Øyvind Førland|etternavn2=Olsen|språk=nb-NO|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref> Røykgranater blir benyttet av militære avdelinger og som [[nødsignal]] til havs.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=nødsignaler|url=https://snl.no/n%C3%B8dsignaler|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2025-02-27|språk=no|fornavn=Andreas|etternavn=Osnes}}</ref>

== Galleri ==
<gallery>
Fil:M-61Grenade.jpg|Amerikansk M61 granat
Fil:IDF stun grenade.jpg|IDF sjokkgranat
Fil:M24 1.JPG|Tysk [[stavgranat]] av typen ''Stielhandgranate 24''
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070818181134/http://www.nammo.com/templates/Product.aspx?id=203 Beskrivelse av håndgranater fra norske Nammo]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kastevåpen]]
[[Kategori:Granater]]
[[Kategori:Norske oppfinnelser]]