Redigerer Håkon Wium Lie

{{Infoboks biografi}}
'''Håkon Wium Lie''' (født 1965)<ref>{{Kilde avis|tittel=Fødselsdager|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=26. juli 2016|side=23}}</ref> er en [[Norge|norsk]] [[informatikk|informatiker]] og nettpioner som i 1994 startet utviklingen av [[Cascading Style Sheets]] (CSS), et språk for presentasjon av nettsider. Han har hatt en sentral rolle i videreutviklingen av CSS også etter at [[World Wide Web Consortium|W3C]] overtok ansvaret. Han var teknologidirektør i [[Opera Norway|Opera Software]] fra 1998 til nettleseren ble solgt til nye eiere i 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.w3.org/Style/CSS20/history.html|tittel=A brief history of CSS until 2016|besøksdato=2022-02-25|verk=www.w3.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.wiumlie.no/en|tittel=Håkon Wium Lie|besøksdato=2022-02-25|verk=www.wiumlie.no}}</ref>

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Lie er utdannet ved [[Høgskolen i Østfold]], [[West Georgia College]], og [[Massachusetts Institute of Technology]] (MIT Media Lab). Han har også [[doktorgrad]] i [[informatikk]] fra [[Institutt for Informatikk (UiO)|Institutt for Informatikk]], der han forsvarte avhandlingen «Cascading Style Sheets» i 2006.<ref>{{kilde www
 |tittel=Disputas: Doktorand Håkon Wium Lie
 |url=http://www.matnat.uio.no/tavle/disputas/2006/2006-0013.xml
 |arkiv-dato=2006-02-23
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060223034541/https://www.matnat.uio.no/tavle/disputas/2006/2006-0013.xml
 |besøksdato=2019-07-06
 |url-status=live
 }}</ref><ref>{{ kilde www 
 |tittel=Phd. Thesis: Cascading Style Sheets
 |forfatter =Håkon Wium Lie
 |url=https://www.wiumlie.no/2006/phd/
}}</ref>

I 1993 var han forsker på [[Televerkets forskningsinstitutt]] og skrev der den første norske nettsiden, kalt Multitorg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/g7aWA/20-aar-siden-world-wide-web-kom-til-norge|tittel=20 år siden world wide web kom til Norge|besøksdato=2022-07-10|dato=2013-05-13|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.wiumlie.no/1993/multitorg/om/|tittel=Kort om MultiTorg-prosjektets historie|besøksdato=2022-07-10|verk=www.wiumlie.no}}</ref> Denne siden har senere blitt innlemmet i Nasjonalmuseets samlinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hva-har-vaermeldinger_-royksopp-og-spill-til-felles_--1.16004490|tittel=Nå kan du se Vidar Theisens værmeldinger på museum|besøksdato=2022-07-10|dato=2022-06-15|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

I perioden 1995&ndash;1998 arbeidet han for [[W3C]] hos [[INRIA]]. Her videreutviklet han sammen med Bert Bos CSS-standarden og sørget for at den ble vedtatt som anbefaling fra W3C. Lie har også jobbet ved [[MIT Media Lab]], [[Televerket]], [[W3C]], [[Opera Norway|Opera Software]] og [[Otello Corporation]].

=== Cascading Style Sheets ===

Da han jobbet på [[Televerkets forskningsinstitutt]] på Kjeller, oppdaget Lie det da lite kjente dokumentformatet [[HTML]]. Han mente HTML var et godt format for tekstkoding, men manglet muligheter for avansert typografi og grafisk utforming.<ref name="Computerworld. 11.06.2010">Computerworld. 11.06.2010</ref> Lie jobbet med [[Tim Berners-Lee]] og Robert Cailliau ved [[CERN]] i 1994.<ref>[http://www.digi.no/927642/mitt-forste-mote-med-web Digi.no: ''Mitt første møte med web''] {{Wayback|url=http://www.digi.no/927642/mitt-forste-mote-med-web |date=20140313214557 }}. Intervju i forbindelse med WWWs 25-årsdag 12. mars 2014</ref> Her utarbeidet han teknologien for hvordan man ved hjelp av stilark kunne detaljstyre vevsiders [[typografi]] og design. Dette arbeidet resulterte i standarden [[Cascading Style Sheets]] (CSS).<ref>digi.no [http://www.digi.no/930858/css-fyller-20-aar-gratulerer Digi.no: ''CSS fyller 20 år – gratulerer!''] {{Wayback|url=http://www.digi.no/930858/css-fyller-20-aar-gratulerer |date=20141014042658 }} 10. oktober 2014</ref> For å vise fram CSS implementerte han CSS i Arena, som ble den første nettleseren som fikk støtte for CSS.<ref>{{Kilde www|url=https://www.w3.org/Style/LieBos2e/history/|tittel=Chapter 20 - The CSS saga|forfatter=Håkon Wium Lie|utgiver=World Wide Web Consortium|forfatter2=Bert Bos}}</ref>
 
I 1995 ble Lie ble ansatt i [[W3C]] for å fortsette arbeidet med CSS-spesifikasjoner: CSS1<ref>{{kilde www
|url=https://www.w3.org/TR/REC-CSS1/
|tittel=Cascading Style Sheets, level 1
|utgiver=World Wide Web Consortium
|utgivelsesdato=1996-12-17
}}</ref>, CSS2<ref>{{cite web
|url=https://www.w3.org/TR/REC-CSS1/
|tittel=Cascading Style Sheets, level 1
|utgiver=World Wide Web Consortium
|utgivelsesdato=1996-12-17
}}</ref>, og <nowiki>RFC 2318</nowiki><ref>{{Kilde www|url=https://datatracker.ietf.org/doc/html/rfc2318|tittel=RFC 2318 - The text/css Media Type|besøksdato=2022-07-10|verk=datatracker.ietf.org}}</ref>. [[Bert Bos]] var medforfatter på de fleste CSS-spesifikasjonene og han blir betraktet som med-oppfinner av CSS.<ref name="WWW3">{{cite web|title=Simple style sheets for SGML & HTML on the web |url=http://www.w3.org/People/Bos/style.html|publisher=World Wide Web Consortium|accessdate=20. juni 2010|authorlink=Bert Bos|first=Bert|last=Bos|date=14. april 1995}}</ref> Over det neste tiåret befestet CSS seg som en av de viktigste web-standardene. CSS forbedret typografi, estetikk, og tilgjengelighet på nettet.<ref>{{ kilde www 
|utgiver=Cnet.com 
|forfatter=Stephen Shankland 
|utgivelsesdato=2010-11-08 
|tittel=Browser underdog Opera fights for its survival
|url=//www.cnet.com/news/browser-underdog-opera-fights-for-survival/ 
|sitat=And its chief technology officer, Håkon Wium Lie, worked with Web founder Tim Berners-Lee and founded the Web formatting technology called Cascading Style Sheets (CSS) that's now one of the hottest areas of Web design.
}}</ref>

I tillegg til å arbeide med CSS har Lie også vært aktivist for standarder generelt. I 2005 skrev han et åpent brev til [[Bill Gates]] i [[Microsoft]] og spurte hvorfor ikke [[Internet Explorer]] støtter web-standarder.<ref>{{kilde www
|utgiver=The Register
|url=//www.theregister.co.uk/2005/02/11/hakon_on_ms_interroperability/
|utgivelsesdato=2005-02-11
|tittel=Opera to MS: Get real about interoperability, Mr Gates
|sitat=So, Mr. Gates, writes Hakon Lie, you say you believe in interoperability. Then why, pray tell, doesn't the web page of your interoperability communiqué conform to the HTML4 standard as it claims to?
}}</ref>

Noen dager senere, etter at Bill Gates hadde annonsert at [[Internet Explorer 7]] skulle slippes, responderte Lie med å lansere [[Acid2|Acid2-testen]] som en utfordring til Microsoft.<ref>{{Kilde www 
|url=http://news.cnet.com/The-Acid2-challenge-to-Microsoft/2010-1032_3-5618723.html 
|tittel=The Acid2 challenge to Microsoft 
|forfatter=Håkon Wium Lie 
|utgiver=[[CNET]] 
|utgivelsesdato=2005-03-16 
|besøksdato=12. januar 2008 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110616125128/http://news.cnet.com/The-Acid2-challenge-to-Microsoft/2010-1032_3-5618723.html 
|arkivdato=16. juni 2011 
|sitat=To ensure that IE 7 does not become another failed promise, the Web community will issue a challenge to Microsoft. We will produce a test page, code-named Acid2, that will actively use features Web designers crave, such as fixed positioning of elements. 
|url-status=live 
}}</ref> Selv om Acid2 primært ble utviklet for Microsoft, var den også en vanskelig test for andre nettlesere. Acid2 har, sammen med [[Acid3]], blitt en standard test som alle nettlesere måles mot.<ref>{{kilde www
|url=http://www.webstandards.org/action/acid2/guide/
|tittel=Acid2: The Guided Tour
|utgiver=The Web Standards Project
}}</ref>

I 2006 startet Lie en kampanje for å få nettlesere til å støtte nedlastbare [[skrifttype]]r.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnet.com/tech/services-and-software/microsofts-forgotten-monopoly/|tittel=Microsoft's forgotten monopoly|besøksdato=2022-07-10|dato=2006-06-20|språk=en|verk=CNET}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://people.opera.com/howcome/2008/atypi/ |tittel=Web fonts: the view from the free world |besøksdato=2019-05-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110723210909/http://people.opera.com/howcome/2008/atypi/ |arkivdato=2011-07-23 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://alistapart.com/article/cssatten/|tittel=CSS @ Ten: The Next Big Thing|besøksdato=2022-07-10|dato=2007-08-28|fornavn=Håkon Wium|etternavn=Lie|språk=en-US|verk=A List Apart}}</ref> Fem år senere, i 2011, hadde alle store nettlesere støtte for nedlastbare skrifttyper.<ref>Samples at: [http://www.princexml.com/howcome/2008/webfonts/ ''Webfonts demo and test pages'']. for Prince, Safari, Opera 10 alpha, and a special build of Firefox. Retrieved 02-Aug-2009.</ref>

I 2007 startet Lie en kampanje for introdusere video-elementet i HTML, for å gjøre det enklere å publisere video på nettet.<ref>{{Kilde www |url=http://people.opera.com/howcome/2007/video/ |tittel=A call for video on the web |besøksdato=2019-05-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120426030127/http://people.opera.com/howcome/2007/video/ |arkivdato=2012-04-26 |url-status=død }}</ref> På [[Google I/O]] i 2011 presenterte han denne løsningen sammen med [[WebM]], et videoformat som [[Google]] hadde kjøpt rettighetene til og gjort fritt tilgjengelig.<ref>{{kilde www
|utgiver=The Register
|forfatter=Cade Metz
|tittel=Opera CTO still sour on Google native code plugin
|url=https://www.theregister.co.uk/2011/05/11/opera_cto_on_webp_webm_and_native_client/
|sitat=This morning, at Google I/O in downtown San Francisco, Wium Lie delivered a presentation on Opera's use of WebP, a new "lossy" image compression format open sourced by Google last fall. 
}}</ref><ref>[http://video.google.com/videoplay?docid=5545573096553082541 Håkon Wium Lie giving a Google Tech Talk on &lt;video&gt;]</ref>

I 2008 var han talsmann for en gruppe tekniske eksperter som valgte å tre ut av en komité organisert av [[Standard Norge]]. Gruppen som forlot komitéen hadde blitt overkjørt av ledelsen i Standard Norge, som valgte å støtte Microsoft i ISO-avstemningen om [[Office Open XML|OOXML]].<ref>{{kilde www
|tittel=Norwegian standards body implodes over OOXML controversy
|url=//arstechnica.com/uncategorized/2008/10/norwegian-standards-body-implodes-over-ooxml-controversy/
|sitat=Opera CTO Håkon Wium Lie is among the technical committee members who are resigning over the OOXML decision. In the letter, he stresses the importance of open standards and the need for formats that are universally accessible to everyone.
}}</ref>

Lie har også argumentert for å lage bøker og trykksaker fra web-innhold.<ref>{{YouTube|vcXUrNSvjhU|Håkon Wium Lie and Michael Day giving a Google Tech Talk on printing from the web}}</ref> Den tredje utgaven av hans bok om CSS, som han skrev med [[Bert Bos]], brukte [[HTML]] og CSS som filformat.<ref>[http://www.alistapart.com/articles/boom Printing a Book with CSS: Boom!]</ref><ref>[http://www.princexml.com/samples/#book A description of how the CSS book was produced from HTML and CSS into PDF]</ref> Innholdet ble konvertert til [[PDF]] ved hjelp av Prince. I 2005 ble han styreformann i YesLogic, selskapet som lager Prince.

Erfaringer med utskrifter fra web-innhold gjorde at han i 2011 foreslo utvidelser til CSS for å støtte sidebasert visning også på skjermer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theregister.com/2011/10/12/opera_extends_css/|tittel=Opera brings fondleslab-style reading to bog-standard web|besøksdato=2022-07-10|dato=2011-10-12|etternavn=Andrew Orlowski|språk=en|verk=www.theregister.com}}</ref>

Han har argumentert mot bruk av [[XSL-FO]] og CSS Regions.<ref>{{Kilde www |url=http://people.opera.com/howcome/1999/foch.html |tittel=Formatting Objects considered harmful |besøksdato=2019-05-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110403232907/http://people.opera.com/howcome/1999/foch.html |arkivdato=2011-04-03 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://alistapart.com/blog/post/css-regions-considered-harmful |tittel=CSS Regions Considered Harmful |besøksdato=2019-05-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190525235404/https://alistapart.com/blog/post/css-regions-considered-harmful/ |arkivdato=2019-05-25 |url-status=død }}</ref>

=== Teknologidirektør Opera Software ===

I april 1999 begynte Lie som teknologidirektør i [[Opera Norway|Opera Software]] i [[Oslo]]. Han var imponert over at [[Geir Ivarsøy]] hadde klart å implementere CSS på tre måneder mens Netscape og Microsoft hadde brukt tre år.<ref>{{kilde www 
|utgiver=Computerworld 
|tittel=Why Opera isn’t planning to go open source 
|forfatter=Neil McAllister 
|url=http://computerworld.co.nz/news.nsf/tech/982280C3DA7766DFCC257213007BC166 
|utgivelsesdato=2006-10-30 
|sitat=I joined Opera when I saw that Opera was able to implement as much of CSS in three months as Netscape and Microsoft could in three years 
|besøksdato=2019-05-25 
|arkiv-dato=2006-11-09 
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061109113137/http://computerworld.co.nz/news.nsf/tech/982280C3DA7766DFCC257213007BC166 
|url-status=unfit 
}}</ref>

Hos Opera begynte han utviklingen av nettlesere for mobile enheter og jobbet særlig med visning av web-sider på små skjermer. Denne teknologien gjorde det mulig for Opera å gi brukere nett-tilgang på vanlige telefoner, såkalte «feature phones» som kunne kjøre [[Opera Mini]].<ref>{{ kilde www
|tittel=A quart into a pint pot
|utgiver=The Economist
|dato=2002-12-14
|sitat=Thank goodness, then, for Opera, a Norwegian software firm. It has devised a clever new way to squeeze grown-up web pages on to diminutive devices, such as smartphones, so that they both look good and are easy to navigate. The trick is to reformat the web page in an intelligent way—by working out which parts are important and which not, says Hakon Lie, Opera's chief technology officer.
}}</ref>

I 2007 valgte Opera Software å klage [[Microsoft]] inn for [[EU-kommisjonen]] for å ha buntet [[Internet Explorer]] med [[Microsoft Windows]]. Lie var talsmann for Opera og argumenterte særlig for at Microsoft måtte følge standarder for å konkurrere på lik linje med andre nettlesere.<ref>{{kilde www|url=//www.zdnet.com/article/opera-files-complaint-against-microsoft-in-the-eu-over-ie-windows-bundle-cto-makes-web-standards-case/|tittel=Opera files complaint against Microsoft in the EU over IE, Windows bundle; CTO makes Web standards case|besøksdato=2022-07-11|dato=2007-12-12|forfatter=Larry Dignan|utgiver=ZDNet}}</ref> Operas klage førte til et forlik hvor Microsoft måtte tilby Windows-brukere i Europa en meny av nedlastbare nettlesere, inkludert Opera. Lie beskrev dette som et seier for web.<ref>{{kilde www|url=//www.pcworld.com/article/184851/article.html|tittel=EC, Microsoft Settlement Broadly Welcomed|besøksdato=2022-07-11|dato=2009-12-11|forfatter=Paul Meller|sitat=The legally binding commitments Microsoft made in the browser case mark "a victory for the future of the Web and its users," Hakon Wium Lie, the chief technology officer at Opera said at a press conference.}}</ref>

I 2013 startet Opera en gradvis overgang fra sin egenutviklede Presto visningsmotor til WebKit, en kodebase som [[Safari (nettleser)|Safari]] og [[Google Chrome]] også bruker. Lie sa det ga mer mening å jobbe med åpen kildekode-miljøer enn å fortsette utvikling på egen kodebase.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theregister.com/2013/02/13/webkit_sucks_on_webkit_chromium/|tittel=Opera joins Google/Apple in-crowd with shift to WebKit and Chromium|besøksdato=2022-07-10|dato=2013-02-13|fornavn=Gavin|etternavn=Clarke|språk=en|verk=www.theregister.com|sitat=Opera chief technology officer Håkon Wium Lie said in a statement: "It makes more sense to have our experts working with the open source communities to further improve WebKit and Chromium, rather than developing our own rendering engine further.”}}</ref>

=== Politisk engasjement og samfunnsengasjement ===

Lie har i to tiår vært en forkjemper for [[åpen standard|åpne standarder]] og åpent innhold og har vært sterk kritiker av teknologiselskaper som han mener ødelegger mulighetene til å utnytte internetts muligheter ved å bryte standarder (særlig [[Microsoft]]). Han har uttalt i et intervju i 2010 at «(a)lle skal ha lese- og skrivetilgang på nettet, uten favorisering av noen».<ref name="Computerworld. 11.06.2010"/>

I 2005, da Oslo-politikerne ga opp kampen mot lysreklametårnene på [[Oslo]]s fortau, startet Wium Lie [[Stans.no]] for å kjempe mot utendørsreklamen.<ref>{{ kilde www
| tittel = Gir opp kampen mot gigareklame
| utgiver = KommunalRapport
| forfatter = Ole Pedersen
| url = https://www.kommunal-rapport.no/artikkel/gir_opp_kampen_mot_gigareklame
| dato = 2005-04-05
| sitat = Leder av byutviklingskomiteen i Oslo, Ola Elvestuen (V), har gitt opp kampen mot reklametårnene som firmaet JCDecaux skal sette opp i hovedstaden
}}</ref><ref>{{kilde www
| tittel = Mobiliserer til reklametårn-protest
| utgiver = Kreativt Forum
| forfatter = Harald Grenne
| url = http://www.kreativtforum.no/sw11852.asp?newsID=2876
| arkivurl = https://web.archive.org/web/20051118181651/http://www.kreativtforum.no/sw11852.asp?newsID=2876
| arkivdato = 2005-11-18
| dato = 2005-11-18
| sitat = Nå maner grupperingen «Stans!», bestående av folk som beskriver seg selv som Oslo-entusiaster, til aksjon mot det reklamekjøret mange Oslo-borgere nå føler de får tredd nedover ørene. På nettsiden www.stans.no har de laget et opprop som folk kan skrive under, og i tillegg har de samlet all mulig relevant informasjon om den betente saken ... Gruppen er partipolitisk uavhengig og får ikke støtte av kommersielle aktører. Håkon Wium Lie, som til daglig er Chief Technology Officer i landets mest offensive teknologibedrift, Opera Software, fungerer som kontaktperson.
| besøksdato = 2019-06-30
| url-status=død
}}</ref><ref>{{ kilde www
| tittel = Tordner mot lystårn - Håkon Wium Lie er leder i stans.no og kjemper for å fjerne reklametårn i Oslo
| url = https://www.dagsavisen.no/innenriks/navn-i-nyhetene/tordner-mot-lystarn-1.278254
| forfatter = Gerd Sandve
| dato = 2014-01-21
}}</ref> I 2009 varslet Stans!no søksmål mot Oslo kommune for å stoppe nye tillatelser til lysreklametårn, og kommunen endte saken ved å kjøpe tårnene fra [[Hafslund]] og [[JCDecaux]] og demontere dem.<ref>{{ kilde www
| tittel = Kostbare reklametårn
| utgiver = Aftenposten
| url = https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/dl3mA/Kostbare-reklametarn
| dato = 2009-08-10
| sitat = Mange naboer har protestert mot den politisk omstridte reklamen. Protestgruppen «Stans!no» varslet tidligere i år søksmål mot kommunen. Nå er leder av gruppen, Håkon Wium Lie, som fikk støtte av flertallet i bystyret, lettet.
}}</ref> Etter at reklametårnene ble fjernet har Stans.no fortsatt arbeidet mot utendørsreklame i Oslo.<ref>{{ kilde www
| tittel = Her skal reklamen flomme
| utgiver = Aftenposten
| forfatter = Bjørn Egil Halvorsen
| url = //www.aftenposten.no/osloby/i/y4X2r/Her-skal-reklamen-flomme
| dato = 2006-03-09
| sitat = Vi frykter dette vil føre til større og mer reklame, sier Håkon Wium Lie i stans!no. Aksjonsgruppen har markert seg som en kraftig opponent mot reklametårnene. Men selv om planforslaget fraråder flere slike tårn og andre såkalte reklamefinansierte gatemøbler, er ikke Wium Lie fornøyd. - Reklamen flytter nå fra tårn til vegg. Oslos innbyggere trenger en plan som er grunnleggende restriktiv til reklame.
}}</ref>

I 2012 var han med å starte [[Piratpartiet (Norge)|Piratpartiet]] i Norge og var talsmann for partiet i valgkampen i 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/VblqW/optimitisk-piratparti-etter-godt-skolevalg|tittel=Optimitisk piratparti etter godt skolevalg|besøksdato=2022-07-10|dato=2013-09-04|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Mens Kaptein Sabeltann herjer i Kjuttaviga, vil Håkon Wium Lie og Piratpartiet herje på Stortinget.}}</ref>

Lie er aktivt engasjert i byutviklingsspørsmål i Oslo, og har tatt initiativet til Aksjon StoppBlokk og Aksjon Stans!no. Han var også styreleder i [[Selskabet for Oslo Byes Vel]] fra 2009 til 2010, da han sammen med styrets flertall trakk seg på grunn av uoverensstemmelser med daglig leder.

Lie har bidratt økonomisk til kulturelle og politiske formål.<ref>{{Kilde avis
| avis=[[Dagens Næringsliv]]
| etternavn = Lekve
| fornavn = Maria
| tittel=Ga kvart million til Operaen
| sitat=Vi er jo alle sosialdemokrater, og ønsker fortsette med det ... Jeg er ikke en superrik person. Noen bruker penger på dyre biler, men mitt store innkjøp i år var en brukt elbil. Bare der sparte jeg nok en halv million
| dato=2007-11-23
}}</ref> Han var medstifter av nettavisen [[Resett]], og ga i den forbindelse uttrykk for at han fant det var meningsfylt å bidra til at stemmer som [[Helge Lurås]], som hadde argumentert mot norsk deltagelse i Libya-bombingen, fikk en plattform.<ref>{{kilde avis
| tittel = Libya ble en rent sinnelagsetisk operasjon, som etterlot seg kaos 
| dato = 2015-09-29
| url = https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/ay35/Libya-ble-en-rent-sinnelagsetisk-operasjon_-som-etterlot-seg-kaos--Helge-Luras
| sitat = Libya ble en rent sinnelagsetisk operasjon, som forutsigbart nok etterlot seg kaos. Noen av oss advarte mot dette da operasjonen tok til.
| utgiver=[[Aftenposten]]
}}</ref> Det samme gjaldt for [[Bjørn Ihler]], en Utøya-overlevende.<ref>{{kilde avis
| tittel = A Norway massacre survivor explains how we need to pay more attention to the radicalization of white men
| url = https://qz.com/1097212/bjorn-ihler-survivor-of-the-breivik-norway-massacre-on-how-we-need-to-tackle-the-radicalization-of-white-men/
| dato = 2017-10-07
| fornavn = Aamna
| etternavn = Mohdin
| sitat = Should the world be concerned about the radicalization of white men? “Yes,” says Bjørn Ihler, “I almost got killed by one.”
}}</ref><ref>{{Kilde avis
| avis = Dagens Næringsliv
| dato = 2017-08-24
| tittel = Ønsker konfrontasjon med Støre og Solberg
| url = https://www.dn.no/onsker-konfrontasjon-med-store-og-solberg/2-1-150952?_l
| sitat = Jeg synes det er meningsfylt å bidra til at nye stemmer som Helge Lurås og Bjørn Ihler får en plattform. Jeg har ingen rolle i redaksjonen, men jeg synes det Helge sier om trusselvurderingen av Russland virker fornuftig. Jeg synes ofte at norske medier demoniserer et naboland vi burde kunne ha gode relasjoner til, sier Håkon Wium Lie.
}}</ref>

Wium Lie er EU-motstander, og da [[Alliansen (Norge)|Alliansen]] ble startet med kamp mot [[EØS]] som eneste sak, aksepterte Wium å bli oppført på valglisten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2016/11/22/195258429/nytt-politisk-parti-vil-ha-norge-ut-av-eos|tittel=Nytt politisk parti vil ha Norge ut av EØS|forfatter=NTB|besøksdato=2019-04-23|dato=2016-11-22|språk=no-NB|sitat=Vi mener Norge bør ut av EØS, vi mener ikke noe utover det, skriver Johansen i en pressemelding}}</ref><ref name="dn.no">{{Kilde www|url=https://www.dn.no/magasinet/politikk/helge-luras/mikkel-dobloug/fremskrittspartiet/historien-om-milliardarenes-nye-nettavis/2-1-156204|tittel=Historien om milliardærenes nye nettavis|dato=2017-09-01|språk=no-NB|sitat=Det må her skytes inn at Håkon Wium Lie ikke lenger vil la seg assosiere med partiet. I en epost skriver han: Jeg tror det hadde vært fint å få en gründer på Stortinget, og det er slik jeg kjenner Hans Jørgen. At han til og med startet et firma som tilbyr sikker epost, er et ekstra pluss. Alliansens fanesak var kampen mot EØS-avtalen, som er et åk for Norge, og jeg sa derfor ja til å bli listeført. Så ser jeg også at valgkampen handler om andre temaer enn EØS, og jeg har måttet distansere meg fra uttalelser. Det er leit, og jeg regner meg ikke som kandidat, selv om jeg fortsatt står på listene.}}</ref> Han tok avstand fra partiet før valget da valgkampen til partiet handlet om andre saker.<ref name="dn.no"/>

Wium Lie er aktiv i [[Fortidsminneforeningen]] og har særlig engasjert seg for å bevare «Hylla», et nabolag på [[Vålerenga]] som [[Bane NOR]] ønsker å ekspropriere.<ref>{{kilde avis|avis=Aftenposten|tittel=Verneverdig Oslo-historie må vike når jernbanen utvides|url=https://www.aftenposten.no/oslo/i/x3lWmn/verneverdig-oslo-historie-maa-vike-naar-jernbanen-utvides|besøksdato=2022-02-27|sitat=Håkon Wium Lie er aktiv i Fortidsminneforeningen og er en av huseierne på Hylla. Han er redd husene kommer til å ligge brakk.|dato=2020-12-02}}</ref><ref>{{Kilde avis|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/OrWlmq/hvordan-redde-hylla-uten-aa-sinke-togene|tittel=Hvordan redde «Hylla» uten å sinke togene|besøksdato=2022-02-27|fornavn=Håkon|etternavn=Wium Lie|dato=2021-10-17}}</ref><ref>{{Kilde avis|avis=Vårt Oslo|url=https://vartoslo.no/bane-nor-gamle-oslo-gjovikbanen/hvordan-bane-nor-og-oslo-politikerne-kan-redde-hylla/295440|tittel=Hvordan Bane NOR og Oslo-politikerne kan redde Hylla|besøksdato=2022-02-27|fornavn=Håkon|etternavn=Wium Lie|dato=2021-04-02}}</ref> Etter en press fra Bane NOR vedtok byrådspartiene i 2021 at husene på «Hylla» måtte vike.<ref>{{Kilde avis|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/osloogviken/beboerne-pa-hylla-i-oslo-taper---byradet-vil-la-bane-nor-bygge-pa-valerenga-1.15431816|tittel=Ja til nye togspor ut av Oslo - åtte verneverdige hus må rives|fornavn=Olav|etternavn=Juven|fornavn2=Jenny|etternavn2=Dahl Bakken|sitat=Byrådspartiene, Rødt og Venstre gir Bane Nor grønt lys for utbygging på Vålerenga i Oslo|dato=2021-03-24}}</ref> Omfattende klager førte likevel til at BaneNOR har valgt å utsette prosjektet i fem år.<ref>{{Kilde avis|avis=Nettavisen|tittel=Raser mot Bane Nor: – Uakseptabel oppførsel|fornavn=Anders|etternavn=Lohne Fosse|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/raser-mot-bane-nor-uakseptabel-oppforsel/s/12-95-3424201490|besøksdato=2022-02-27|sitat=Det kom som et sjokk at Bane Nor nå utsetter planene i fem år. Bane Nor har presset Oslo kommune til å hastebehandle togutbygging i Brynsbakken, for så å kaste kortene få måneder senere. Dette er uakseptabel oppførsel, ikke minst overfor beboerne i bydel Gamle Oslo, sier Marcussen.|dato=2021-11-05}}</ref>

I Halden har Wium Lie arbeidet for å redde Os skole som lenge vært engasjert for å redde [[Os skole (Halden)]] som lenge var truet med riving.<ref>{{Kilde avis|avis=Halden Arbeiderblad|url=https://www.ha-halden.no/sjoboden-i-os-all/o/5-20-665917|besøksdato=2022-02-27|tittel=Sjøboden i Os Allé|fornavn=Håkon|etternavn=Wium Lie|dato=2019-05-29}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://fortidsminneforeningen.no/verneaktivisme/rodlista/os-skole-halden/|tittel=OS SKOLE, HALDEN|besøksdato=2022-02-27|dato=2020|utgiver=Fortidsminneforeningen|sitat=Skolen fra 1914 skulle vike for ny skole. Med byggeplanene nå på is, bli Os trolig stående.}}</ref>

Wium Lie er også aktiv i [[Arkitekturopprøret]] og var talsmann for bevegelsen da Grøss-medaljen og Arkitekturopprørets hederspris ble innstiftet i 2021. Etter en åpen avstemning ble Grøss-medaljen utdelt til Norge styggeste nybygg, mens det vakreste nybygget fikk Arkitekturopprørets Hederspris.<ref>{{Kilde avis|avis=NRK|tittel=Hjertebarnet hans kan bli kåret til Norges styggeste nybygg|fornavn=Andreas|etternavn=Budalen|fornavn2=Sofie|etternavn2=Retterstøl Olaisen|url=https://www.nrk.no/nordland/arkitekturopproret-mener-lovund-rorbuhotell-og-munchmuseet-er-blant-landets-styggeste-nybygg-1.15726245|besøksdato=2022-02-27|sitat=Arkitekturopprører Håkon Wium Lie sier til NRK at det har vært tøff konkurranse for å komme i grøss-kategorien [...] Vi vil vise arkitekter, utbyggere og myndigheter hva folk tenker om identitetsløse kasser og bygninger som ikke har noen tilhørighet til stedet, og hvor skalaen sprenges i forhold til omgivelsene rundt.|dato=2021-11-11}}</ref><ref>{{Kilde avis|avis=Avisa Oslo|etternavn=Enyam|fornavn=Koubang Mbilase|tittel=Landets styggeste nybygg er Munchmuseet|url=https://www.ao.no/landets-styggeste-nybygg-er-munchmuseet/s/5-128-217847|besøksdato=2022-02-27|sitat=Da vi begynte å komme med nominasjoner, kom den først. Sånn sett var det en brakseier, sier Håkon Wium Lie i Arkitekturopprøret og legger til at han tror at det var forventet at Lambda-bygget skulle få prisen.Jeg tror det er intuitivt. Du ser at bygget ikke hører hjemme her. Det er et romskip som har landet, og er tungt og skeivt. Stygt det ordet som oppsummerer alt sammen.|dato=2021-11-24}}</ref><ref>{{Kilde avis|avis=Nidaros (avis)|tittel=Slakter nybygg i Trondheim: – En kasse som kunne vært stablet hvor som helst|fornavn=Lone|etternavn=Martinsen|url=https://www.nidaros.no/slakter-nybygg-i-trondheim-en-kasse-som-kunne-vart-stablet-hvor-som-helst/s/5-113-257906|besøksdato=2022-02-27|sitat=Det er en kasse som kunne vært stablet hvor som helst og det har ingen historisk forankring i Trondheim. Det var mange i Trondheim som var opprørt over dette bygget, sier Håkon Wium Lie som selv kaller seg «arkitekturopprører».|dato=2021-11-17}}</ref>

=== Lovdata ===
Lie er talsmann for åpent innhold på internett, og har krevd at tekst- og datafiler som er skattefinansiert, skal være gratis tilgjengelig for skattebetalere.<ref>{{Kilde www|url=https://voxpublica.no/2009/05/offentlig-informasjon-skal-være-offentlig/|tittel=Offentlig informasjon skal være offentlig|besøksdato=2022-07-10|dato=2009-05-05|fornavn=Håkon Wium|etternavn=Lie|språk=nb-NO|verk=Vox Publica}}</ref> Særlig har han argumentert for at [[Statens kartverk]], [[Henrik Ibsens skrifter]]<ref>Bladet forskning [http://forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/200603/200603024.html Ibsen som gissel] {{Wayback|url=http://forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/200603/200603024.html|date=20090501091323}} 3-2006</ref> og [[Lovdata]] skulle frigi datasett for offentligheten.

I 2018 ble Lie saksøkt av [[Lovdata]] for å ha bidratt til rettspraksis.no, et nettsted som på dugnadsbasis publiserer norske rettskjennelser.<ref>{{Kilde www|url=https://arkiv.klassekampen.no/article/20180615/ARTICLE/180619944|tittel=Ble kneblet av Lovdata|besøksdato=2022-07-10|dato=2018-06-15|verk=Klassekampen}}</ref> Oslo byfogdembete besluttet å stenge nettstedet. Lovdatas hypotese om at Lie hadde brukt «nettroboter» for å melke databasen ble tilbakevist av Lie som hadde lånt dataplater fra [[Nasjonalbiblioteket]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Begjæring om midlertidig forføyning til Oslo byfogdembete|publikasjon=|url=https://rettspraksis.no/docs/Begjaering-midl-forf-obyf-lovdata-rettspraksis.pdf|dato=2018-05-31|forfattere=Lovdatas prosessfullmektig Jon Wessel-Aas}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.digi.no/artikler/saksokt-for-a-ha-offentliggjort-dokumenter-fra-lovdata/439952|tittel=Rettspraksis.no saksøkt av Lovdata: – Vi har fått en slegge i hodet|besøksdato=2022-07-10|dato=2018-06-15|fornavn=Sarah McDonald|etternavn=Gerhardsen|verk=Digi.no}}</ref> Lovdata trakk mesteparten av kravet, og rettspraksis.no ble åpnet igjen etter behandling i lagmannsretten, men Lovdata fikk medhold i krav om enerett for de siste 15 år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.digi.no/artikler/det-meste-er-allerede-vunnet/444995|tittel=Saksøkte med påstand om crawler — viste seg å være kopiert fra egen CD-ROM|besøksdato=2022-07-10|dato=2018-08-31|fornavn=Sarah McDonald|etternavn=Gerhardsen|verk=Digi.no}}</ref> Lie og Ljone anket avgjørelsen. I juni 2018 åpnet stortingspolitikere for å omorganisere Lovdata.<ref>{{Kilde www|url=https://arkiv.klassekampen.no/article/20180619/ARTICLE/180619932|tittel=Vil åpne for mer innsyn|besøksdato=2022-07-10|dato=2018-06-17|fornavn=Jonas|etternavn=Brække|verk=Klassekampen|sitat=Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp). (---) – Det rettspraksis.no har gjort er prisverdig og tyder på et ekte engasjement. I første omgang vil vi be regjeringen svare på hva som er praktisk og økonomisk mulig for å forbedre denne tilgangen. Men det er ingen tvil om at 12.500 kroner er for dyrt, sier nestleder i Stortingets justiskomité, Jenny Klinge fra Senterpartiet. – Det er et både et demokratisk problem og et ulikhetsproblem når vanlige folk ikke får gratis tilgang til slike rettsprosesser. Denne betalingsmuren bør vi gjøre noe med, lover Petter Eide i SV.}}</ref> Høyesterett tok våren 2019 ankesaken til behandling.<ref>{{Kilde www|url=https://www.advokatbladet.no/lovdata-rettspraksisno/hoyesterett-skal-behandle-lovdata-striden/138565|tittel=Høyesterett skal behandle Lovdata-striden|besøksdato=2019-05-13|dato=2019-03-08|sitat=Nettstedet Rettspraksis.no - som la ut om lag førti tusen dommer åpent på nett - får sin anke behandlet i avdeling i Høyesterett. Lovdata kan ikke påberope seg databasevern, mener nettstedet, som har støtte fra presseorganisasjoner.}}</ref>

=== Priser og æresbevisninger ===
I 2013 ble Håkon Wium Lie tildelt [[Norsk Forms Hederspris]] for oppfinnelsen av [[Cascading Style Sheets|CSS]].<ref>[http://www.norskform.no/Temaer/Norsk-Forms-priser/Hedersprisen/Hedersprisen-2013/ Hedersprisen 2013] {{Wayback|url=http://www.norskform.no/Temaer/Norsk-Forms-priser/Hedersprisen/Hedersprisen-2013/|date=20160304201308}} fra [[Norsk Form]]</ref>

Håkon Wium Lie eier og driver Soli Eplegård, som ligger ved [[Sanne & Solli Brug]] i Østfold.<ref>[http://www.wiumlie.no/img/2018/01-15-soli-hanen-eplefest/best Made by Apple in Norway], hentet 19. februar 2018</ref>{{bedre kilde}} I 2017 ble Lie tildelt pris for å produsere Norges beste [[eplemost]] i kategorien «blandingsmost».{{Trenger referanse}}

=== Sport ===
I 2015 var han teknologiansvarlig på [[Kon-Tiki2|Kon-Tiki2-ekspedisjonen]], og seilte fra [[Lima]] til [[Påskeøya]] på 43 døgn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kontiki2.com/crew|tittel=Official page for the Kon-Tiki2 expedition - crew|besøksdato=2022-07-10|verk=www.kontiki2.com}}</ref>

== Referanser == 
<references />

== Eksterne lenker ==
* [//www.wiumlie.no Offisielt nettsted]
* [http://www.w3.org/People/howcome/p/cascade.html Første forslag til CSS]
* [https://web.archive.org/web/20060906211843/http://people.opera.com/howcome/2006/phd/ Doktorgradsavhandlingen «Cascading Style Sheets»]
* hardware.no [http://www.hardware.no/artikler/portrett-hakon-wium-lie/134350 Portrettintervju med Håkon Wium Lie] 20.06.2013

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lie, Håkon Wium}}
[[Kategori:Norske informatikere]]
[[Kategori:Nordmenn i databransjen]]
[[Kategori:Personer tilknyttet CERN]]
[[Kategori:Norsk Forms Hederspris]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1965]]
[[Kategori:Internett-pionerer]]