Redigerer Håkon V Magnusson

{{Infoboks monark
| navn=Håkon V
| tittel=Konge
| land=Norge
| navn2=Håkon Magnusson
| regjerte=[[1. november]] [[1299]]–[[8. mai]] [[1319]]
}}
'''Håkon V Magnusson''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''Hákon háleggr Magnússun'') (1270–1319) var Norges konge mellom [[1299]] og [[1319]]. Fra 1284 til 1299 var han [[hertug]] over [[Oslo]], [[Oplandene]], [[Færøyene]], [[Ryfylke]] og [[Hjaltland]] med uinnskrenket rådevelde. Håkon er for øvrig kjent for byggingen av [[Akershus festning]], [[Vardøhus festning]] og [[Båhus festning]], og for at han gjorde [[Oslo]] til Norges [[hovedstad|rikshovedstad]] i [[1314]].  Han ble omtalt som ''Hákon Háleggr'' (den høye) på norrønt (i ''[[Flateyjarbók]]''), og ''Håkon Langben'' på dansk.

== Biografi ==
[[Fil:Håkon Magnusson.JPG|thumb|left|Portrett av Håkon Magnusson med [[hertug]]krone i form av [[Rose (heraldisk)|rosekrans]] i [[Stavanger domkirke]] sitt kor]]
Håkon var sønn av [[Magnus Lagabøte|Magnus VI Haakonsson Lagabøte]] og [[Ingeborg Eriksdatter]] av [[Danmark]]. Magnus Lagabøte delte kongeriket mellom sine to sønner [[Eirik II|Eirik]]  og Håkon. Erik som var eldst, ble konge i [[1280]], mens den yngre broren, Håkon, fikk hertugtittel allerede i 1273. Håkons hertugvelde var formynderstyrt fram til 1284 da den 14 år gamle Håkon fikk regjeringsmakt. Hertug Håkon utviklet Oslo betydelig. Det gamle Oslos sentrum ble utvidet på sørøstsida av Alna da [[fransiskanerordenen|fransiskanerne]], etter invitasjon fra hertugen, etablerte kloster på sørøstsida av Alna, i skyggen av [[Ekebergskrenten]]. Visstnok skal det allerede ha ligget en kirke i området som Fransiskanerne overtok. Grunnsteinen til Akershus festning ble lagt noe senere på 1290-tallet. 

Da broren, kong Eirik II Magnusson, døde og Håkon overtok kongemakten over hele [[Norgesveldet]] [[1. november]] 1299, overtok Oslo som kongssete etter Bergen. I 1314 ble også det politiske tyngdepunktet flyttet til Oslo i og med at Håkon gav prosten i [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] rikets segl til evig tid. Oslo var nå blitt Norgesveldets nye rikshovedstad. Sammen med dronning [[Eufemia av Rügen]] fikk han datteren [[Ingebjørg Håkonsdatter]], født [[1301]], gift i [[1312]] med [[Erik Magnusson av Södermanland]]. Hans eldste datter, [[Agnes Håkonsdatter]] ([[1290]]&ndash;[[1319]]), var hans uekte barn som giftet seg i [[1302]] med [[lendmann]]en [[Havtore Jonsson]] til [[Sørum|Sudrheim]] og [[Borregaard Hovedgård|Borregård]] ([[1275]]&ndash;[[1320]]), og deres to sønner Jon og Sigurd ble senere sentrale i norsk politikk. 

Håkon regjerte landet til sin død på [[Tunsberghus]] [[8. mai]] [[1319]]. Han ble begravet i [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] i [[Oslo]]. Graven er markert med en steinplate.

Med Håkon døde [[Sverre Sigurdsson|Sverre-ætten]] ut på mannssiden, og Eriks og Ingebjørgs sønn Magnus ble i [[1319]] konge i både Norge og Sverige.

== Gravsted ==
I 1624 ble Oslos befolkning tvangsflyttet til området rundt Akershus festning, og hus og kirker i gamle Oslo jevnet med jorden. Også Mariakirken ble brukt som [[steinbrudd]], og først i 1868 ble det utgravd. Dessverre tok [[arkeolog]]en bare vare på ett eneste fullstendig [[skjelett]], i tillegg 19 kranier til de [[anatomi]]ske samlingene i [[Kristiania universitet]]. 1961-63 pågikk nye [[utgravning]]er, og i murte hvelvgraver under kirkekoret fant man levningene etter kong Håkon, dronning Eufemia og hennes far kong Witzlav, som døde i Oslo i [[jul]]en 1302 på besøk hos sin datter. De ble identifisert av dr.med. [[Per Holck]] ved aldersbestemmelse av tennene. Ett av kraniene stemte overens med kong Håkons alder, likeså ble dronning Eufemias hodeskalle identifisert. Det ble vurdert å gravlegge dem i [[Nidarosdomen]], men i samråd med [[Olav V|kong Olav]] ble levningene overført til [[Akershus festning og slott|slottskirken på Akerhus]],<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/hakon5 Utgravningene i Mariakirken]</ref> festningen som kong Håkon selv lot bygge, der man mente at også [[Sigurd Jorsalfare]] lå.<ref>[https://www.norske-kirker.net/home/oslo/akershus-slottskirke/ Gravstedet på Akershus slott]</ref> 29. september 1982 ble det holdt en seremoni på Akerhus slott, med kong Olav og kronprinsparet til stede. 

== «Hellig Haakon» ==
Håkon V Magnusson så sin kongsgjerning i et [[kristen]]t perspektiv. Han gikk til daglig enkelt kledd, ga strenge påbud til sine [[sysselmann|sysselmenn]] om rettferdig behandling av sine undersåtter og straffet strengt overgrep som ble begått. Han ga påbud om å lage overnattingssteder for [[pilegrim]]er på vei til [[Nidaros]], stimulerte [[misjon]]sarbeidet og glemte aldri å regulere arbeidsfolkets lønninger. Han ga store gaver til kirkene og bygde [[Mariakirken i Oslo]]. Samtidig var han europeisk orientert, og særlig gjennom dronning Eufemia hadde hoffet nær kontakt med europeisk kultur- og åndsliv.

Det fortelles at hele Oslo sørget da han døde, og at det skal ha skjedd flere [[mirakel|mirakler]] ved hans båre. I Mariakirken fantes et Håkons-[[alter]], og det fortelles at kongen helt frem til [[reformasjonen]] ble holdt for å være [[Helgen|hellig]]. Et diplom fra 1424 omtaler «de hellige Konger Magnus og Haakon» som lovgivere, og to andre forteller at [[Henrik Krummedike]] hadde skjenket gods til den hellige Håkons alter i Mariakirken i Oslo. [[Christian II]] søkte pave [[Leo X]] om at to helgener, «Hellig Eler og Hellig Hogen», ble kanonisert.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/De_hellige_Konger_Haakon_og_Magnus Helligkåring av kong Håkon]</ref> Så sent som i 1521 ble Håkon V da [[saligkåring|beatifisert]] av Leo X, noe som innebar at paven tillot slik dyrkelse som tilkommer en helgen, men begrenset kun til den kirken hvor vedkommende er gravlagt. Leo X ga tillatelse til at kong Håkon ble skrinlagt i Mariakirken, og at kirkens prester holdt messe for ham og helligholdt hans dødsdag. I testamentet sitt påbød Håkon V selv at hans dødsdag skulle feires med [[almisse]]r og mat til byens fattige.<ref>Jørgen Haavardsholm: «St. Hallvard - Oslos skytshelgen», ''[[Dagbladet]]'' 21. mai 2000</ref> Dyrkelsen av ham opphørte etter [[reformasjonen]] i [[1537]]. 
[[Fil:Haakon V burial site Oslo.jpg|thumbnail|400px|Kong Håkons gravsted og gravstein i Oslo.]]
At Håkon V Magnusson ble æret som helgen, ikke bare i [[Oslo]] og på Østlandet, men også utenlands, viser denne [[folkevise]]n:

:''Der kom Bud for Oslo ind''
:''og ingen Mand dem kjende:''
:''død var hellig Haakon Konning''
:''Sankt Olaf Kongens Frende.''
:''Død var hellig Haakon Konning''
:''og Gud kaldte ham af dage:''
:''han blev ført i Oslo ind,''
:''i Mariekirke lagdes han i Graven.''

:(Dansk håndskrift fra ca. 1560)

== Etterkommere ==
I en liste over oldsaker i [[Bergen Stift]] fra 1600-tallet nevnes at det i en forfallen og senere forsvunnet steinkirke på gården Qvale (Hvål) i [[Sogndal]] [[prestegjeld]] skulle ha vært en gravstein med en innskrift som anga den gravlagte som «''tredie Mand fra hellig Kong Haagen''». Beskrivelsen passet på Håkons datterdatters sønn, oldebarnet Håkon Jonssøn, som nettopp var eier av gården Hvaal. Kong Håkons datter Ingebjørg var i andre ekteskap gift med Knut Porse, hertug av [[Samsø]], [[Halland]] og [[Estland|dansk Estland]]. De fikk sønnene Håkan og Knut, som begge døde i [[svartedauden|svartedøden]], og datteren Birgitta, som giftet seg med [[Jon Havtoresson]], Agnes Håkonsdatters sønn. De fikk blant andre sønnen Håkon Jonssøn (1345-91). Han skal dermed ha vært dattersønn av begge Håkons døtre, Ingebjørg og Agnes, og dermed «tredje mann fra kong Håkon» dobbelt opp.<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/hakon5 Etterkommere]</ref> 

Blant Håkons etterkommere var 4 x tippoldesønnen [[Knut Alvsson]], som ble gravlagt i Mariakirken i Oslo flere år etter sin død.<ref>Øystein Hellesøe Brekke: ''Knut Alvssons krig'' (s. 8), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2017, ISBN 978-82-419-1453-8</ref>

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Eirik Magnusson|Eirik II]]|Hva=[[Liste over Norges monarker|Konge av Norge]]|Startår=[[1299]]|Sluttår=[[1319]]|Etterfølger=[[Magnus VII]]}}
{{sluttboks}}

==Stamtavle==
{{Stamtavle|[[Magnus VI Lagabøte]]|[[Ingeborg Eriksdatter]]|[[Håkon IV Håkonsson]]|[[Margrete Skulesdatter]]|[[Erik IV Plogpenning av Danmark]]|[[Jutta av Sachsen (dansk dronning)|Jutta av Sachsen]]|[[Håkon III Sverresson]]|[[Inga fra Varteig|Inga med slekt fra Varteig]]|[[Skule Bårdsson]]|[[Ragnhild]]?|[[Valdemar II Seier]]|[[Berengária av Portugal]]|[[Albrecht I av Sachsen]]|[[Agnes von Babenberg]]}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://nbl.snl.no/H%C3%A5kon_5_Magnusson Utdypende artikkel på SNL]
* [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112425 Digitalt fortalt: «Kong Haakon den femte»] (manus og idé Tove Søreide, NDR) (besøkt 16. februar 2012)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske monarker|Håkon 05]]
[[Kategori:Nordmenn fra norrøn tid]]
[[Kategori:Personer fra Tønsberg kommune]]
[[Kategori:Nordmenn fra middelalderen]]
[[Kategori:Nordmenn på 1200-tallet]]
[[Kategori:Nordmenn på 1300-tallet]]