Redigerer Håkon Sneve

{{Infoboks biografi}}
'''Iver Håkon Sneve''' (født [[22. november]] [[1916]], død [[7. juni]] [[2002]]) var i [[den andre verdenskrig]]ens første år partisan i [[Finnmark]], på oppdrag for [[Den røde armé]]. Senere var han en av de kjente norske stemmene i [[Radio Moskva]]s sendinger mot det okkuperte Norge, spesielt i den såkalte [[Folkesenderen Norges Frihet]].

Før krigen var Sneve sagbruksarbeider<ref name="NKPhistorieside" /> og aktiv i det radikale foreningsmiljøet rundt trelastbedriften Pasvik Timber på [[Jakobsnes]], et firma som baserte driften på tømmer fra de finske skogene og ga muligheter for jobb og inntekt i Finnmark i [[Den store depresjonen|«de harde 30-åra»]]. Det var et miljø der kommunistene sto sterkt. Midt på 1930-tallet oppholdt også Sneve seg noen år i [[Oslo]], der han vanket i samme kulturelle, radikale miljø som [[Nordahl Grieg]]. Tilbake i [[Sør-Varanger]] var han før krigen blitt medlem av [[Norges Kommunistiske Parti]].

== Flyktning og partisan ==
Da de tyske okkupantene rykket inn i Nord-Norge i 1940 var de kjente kommunistene utsatt, og vurderte snart mulighetene for å søke tilflukt i [[Sovjetunionen]]. Sneve var blant de første nordmennene som flyktet østover. I juni 1940 gikk han i land på [[Fiskerhalvøya]].<ref name="NKPhistorieside" />

I Sovjet ble han vervet til å drive etterretning for Den røde armé.<ref name="JentoftNRK" /> Alt 6. august reiste han tilbake til Norge på sitt første oppdrag, og kunne rapportere hvordan tyskerne bygde opp den militære styrken i Finnmark. I september var han på nytt oppdrag. Nå returnerte han sammen med flere NKP-flyktninger, [[Gunnar Berg (norsk partisan)|Gunnar Berg]] og kona hans [[Solveig Berg]]. Samtidig flyktet en av de mest kjente kommunist-familiene i nord til Sovjet, [[Gotfred Hølvold]], kona [[Hildur Hølvold]] og ungene.<ref name="JentoftNRK" />

Det første året drev vervede, norske partisaner ren etterretning. Da [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] gikk til angrep på Sovjet sommeren 1941 fikk partisanene i nord en ny rolle. Væpnede grupper ble satt i land på norskekysten, drev radiostasjoner, ble forfulgt av tyske styrker og led store tap. Sneves flyktning- og partikamerat Gunnar Berg var blant de mange partisanene som falt.

== Radio Moskva ==
Da Sneve først ble sendt til Moskva i 1942, var det fortsatt i militær sammenheng. Han fikk spesialopplæring i oppdrag bak fiendens linjer, og trente blant annet på fallskjermhopp fra fly i lav høyde. Selv fortalte han senere at han trodde det var snakk om å etablere en base i de store skogene i [[Hedmark]].<ref>Side 86-87. Morten Jentoft: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref>

Slike planer ble imidlertid aldri realisert. Isteden havnet Sneve i Radio Moskva, der han ble en av de kjente norske stemmene i eteren fram til 1944. Sneve jobbet trolig først og fremst med [[Folkesenderen Norges Frihet]], i lag med blant andre [[Gotfred Hølvold]]. Forfatteren [[Morten Jentoft]] antar Sneve, sammen med betrodde [[Komintern]]-menn som Hølvold og [[Leonard Aspås]] var blant dem russerne hadde mest tillit til, slik at de også ble brukt til å analysere situasjonen i Norge og i kurerarbeid for å holde kontakt med motstandsbevegelsen i Norge.<ref>Side 94. Morten Jentoft: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref>

Høsten 1944 ble han imidlertid sendt fra Moskva og nordover igjen, nå med oppdraget som tolk for Den røde armé da den rykket inn i Finnmark. I oktober ankom Sneve hjemkommunen [[Sør-Varanger]] og [[Kirkenes]] i lag med de sovjetiske soldatene.<ref>Side 87. Morten Jentoft: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref>

== Den kalde krigen ==
Etter krigen jobbet Sneve som bygningsarbeider med gjenreisinga i nord, han fikk jobb ved [[Bjørnevatn]] gruver, bygde seg hus og satset på bedre tider. I 1955 ble han imidlertid sparket fra jobben. Hans partifeller oppsummerte: «AP-folk samrådde seg med direktøren». For Sneve fikk det store konsekvenser å miste jobb og inntekt, huset måtte han gå fra.<ref name="NKPhistorieside" />

Under [[den kalde krigen]] ble tidligere partisaner med rette og urette mistenkt for fortsatt å spionere for Sovjet. Det ble også avdekket hvordan norske partisaner hadde endt i sovjetiske fangeleire, for det Sovjet oppfattet som svik. I femtitallets opphissede kaldkrigsdebatt var Sneve lojal mot Sovjet og partisan-eden han en gang hadde avlagt. Han rykket bittert og offentlig ut mot tidligere partisan-venner når de fortalte om urett og grusomheter de hadde opplevd.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/b76c2441ff7e61e13274d11102f07f21.nbdigital?lang=no#233 ''Spionfamilien''], [[Kjell Fjørtoft]] Side 234-236. Gyldendal 1986</ref>

I dette politiske klimaet hadde Sneve problemer med å få jobb i det hele tatt, men fikk etter hvert ansettelse ved svømmehallen i Kirkenes, og fikk tillit i lokalsamfunnet. I 46 år var han lagrettemann. Sovjet-stempelet skulle imidlertid følge ham gjennom hele den kalde krigen, og vel så det. På 1980-tallet var han forbitret da [[Politiets sikkerhetstjeneste|Politiets overvåkingstjeneste]] innkalte ham, etter at han hadde hatt besøk av noen studenter fra Berlin. Verst var det kanskje da han måtte innlevere sivilforsvarsuniformen sin, - og overlate den til en av de lokale nazistene fra krigens dager.<ref name="NKPhistorieside" />

[[Rødt]]-politikeren [[Marie Sneve Martinussen]] er barnebarn av Håkon Sneve.<ref>«Nord og opp», ''Klassekampen'' 26. mai 2018</ref>

[[Senterpartiet|Senterparti]]-politikeren Finn-Håkon Sneve Steinbakk er oldebarn av Håkon Sneve.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sagat.no/nittenaring-er-ny-leder-i-sor-varanger-sp/19.19657|tittel=Nittenåring er ny leder i Sør-Varanger Sp|besøksdato=2019-12-02|fornavn=Hallgeir|etternavn=Henriksen|språk=no|verk=Ságat}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="JentoftNRK">[http://web.retriever-info.com/services/webdocument?documentId=00246220141011214288482&serviceId=2 Morten Jentoft: «Her er norsk krigshistories glemte ansikter»], NRK 11. oktober 2014</ref>
<ref name="NKPhistorieside">[http://nkpmn.org/Historiesidene/tyskeokkupanter/TromsogFinnmark.html «Troms og Finnmark» - «Livet som innsats - et helvete til takk», NKPs historiesider] (Besøkt 3. februar 2015)</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Sneve, Håkon}}
[[Kategori:Norske partisaner]]
[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]]