Redigerer Håkon Sigurdsson

{{Infoboks monark
|navn=Håkon Sigurdsson
|tittel=Jarl
|land=Norge
|bilde=Håkon jarl.jpg
|bildetekst=Håkon jarl. Illustrasjon til Heimskringla, [[Christian Krohg]], 1899
|navn2=Håkon Sigurdsson
|født=ca. [[935]]
|fsted=[[Lade gård]], [[Trondheim]]
|død=[[februar]] [[995]]
|dsted=[[Melhus]], [[Trøndelag]]
|regjerte=ca. [[970]] - [[995]]
}}
'''Håkon Sigurdsson Ladejarl ''' ([[norrønt]]: ''Hákon hlaðajarl Sigurðarsun'') også '''Håkon jarl den mektige''' ([[norrønt]]: ''Hákon jarl inn ríki''), født desember ca. [[935]], død februar [[995]], var [[jarl]] av Norge og fungerte i praksis som [[Norge]]s [[Liste over Norges monarker|konge]] fra ca. [[970]] til [[995]].

Håkon var sønn av [[Sigurd Håkonsson Ladejarl]], som var gift med [[Tora Skagesdatter]] og ble far til [[Eirik Håkonsson|Eirik jarl]] og [[Svein Håkonsson|Svein jarl]]. Hans regjeringstid falt sammen med [[ladejarlene]]s storhetstid i Norge i siste halvdel av det 10. århundre. I denne overgangstiden mellom [[Norrøn religion|norrøn gudstro]] og [[kristendom]] utfordret [[håløygætten|håløygen]] Håkon jarl [[hårfagreætta]]s hegemoni som Norges fremste høvdingætt, og for en periode vippet makten mellom de hedenske håløygene og de kristne [[ynglingeætten|ynglingene]]. Mannslinjen i håløygætten døde imidlertid ut med Håkons sønnesønn [[Håkon Eiriksson|Håkon Eiriksson ladejarl]] i 1029, omtrent samtidig med kristendommens definitive gjennombrudd i Norge etter ynglingekongen [[Olav den hellige]]s fall i 1030. Håkon huskes best som den siste hedenske hersker i nasjonen Norge (og kanskje også den eneste bortsett fra [[Harald Hårfagre]]).

Håkon startet sin karriere med å hevne drapet på sin far ved å ta livet av sin onkel [[Grjotgard Håkonsson|Grjotgard]]. Ved hjelp av intriger, maktspill og allianse med danskekongen fikk han satt sine norske rivaler til kongemakten i Norge ut av spill. På tross av at han formelt var underlagt dansk overhøyhet ved danskekongene [[Harald Blåtann]] (Harald Gormsson) og senere sønnen [[Svein Tjugeskjegg]], opptrådte han som en selvstendig hersker i Norge. Sagaene og samtidige skaldedikt gir fyldige beskrivelser av jarlen, og han framstår ifølge sagaverket ''Ågrip'' fra 1190-årene nærmest som den ultimate vikinghøvdingen: «Håkon jarl var den vakraste mann å sjå, ikkje høg, men vørdeleg, og han var uvanleg klok.» Han framsto som en uslåelig militærstrateg som både slo den tysk-romerske keiser [[Otto II av det tysk-romerske rike|Otto II]] ved [[Danevirke]] i 970-årene og [[jomsvikingene]] i [[slaget ved Hjørungavåg]] i 980-årene.

== Samtid og bakgrunn ==
Fram til midten av 800-tallet besto «Norge» av separate småkongedømmer og høvdingsamfunn. Ansporet av rikssamlingene på kontinentet, blant annet [[Karl den store]]s [[Frankerriket|Frankerrike]], fikk Harald Hårfagre samlet en vesentlig del av småkongedømmene under seg til et rikskongedømme i 870-årene. Da kong Harald døde rundt 930 gikk det nye norske riket delvis i oppløsning, i noen grad som resultat av maktkamper mellom Haralds mange (angivelige) sønner som alle hevdet sin arverett til riket. I Trøndelag satt Haralds allierte Sigurd Håkonsson Ladejarl og deltok aktivt i utviklingen av kongedømmet for å styrke sin posisjon.

=== Ladejarlenes framvekst ===
På 800-tallet var det utstrakt handel med varer fra nordområdene til sørlige deler av landet og også til kontinentet,<ref>Jf. handelsmannen [[Ottar fra Hålogaland|Ottars]] beretning</ref> og de store handelsmennene nordpå fikk behov for å trygge sine handelsruter sørover. Det var spesielt kontrollen over [[finneskatten]] og handel med pelsverk, selskinn, hvalrosshuder til tauverk og hvalrosstenner som var ettertraktede varer lenger sør. Håløygen [[Grjotgard Herlaugsson]] etablerte et handelssenter på [[Selva]] ytterst i [[Trondheimsfjorden]] i siste halvdel av 800-tallet og fikk etter hvert også etablert handel med varer fra Trøndelag og Sverige. Hans sønn [[Håkon Grjotgardsson Ladejarl|Håkon Grjotgardsson]] flyttet hovedsetet sitt til [[Lade]] i det nåværende [[Trondheim]] og var den første som kalte seg ''Ladejarl'' – en jarletittel han fikk av kong [[Harald Hårfagre]] sist på 800-tallet.<ref>[[Snorre Sturlason]], ''[[Harald Hårfagres saga]]'', kap. 7</ref> Da Håkon døde, sannsynligvis rundt 915, overtok hans sønn Sigurd jarletittelen i allianse med Harald Hårfagre og, etter Haralds død rundt 930, med hans sønn [[Håkon den gode]].

Handelsmennene hadde behov for å kue de vestlandske sjørøverne som truet handelsrutene, og deres interesser falt sammen med Harald Hårfagres ønske om rikssamling på bekostning av småkongedømmene langs norskekysten.

=== Fødsel og slektsbakgrunn ===
[[Fil:Haakon den godes saga - Haakon jarlesonnen flipped - C. Krohg.jpg|mini|Kong Håkon den gode øser vann over jarlssønnen Håkon, illustrasjon til ''Heimskringla'' av Christian Krohg (1899)]]
Håkon ble født på jarlesetet Lade julenatta i 935 som eneste kjente sønn av Sigurd Håkonsson ladejarl og hans kone [[Bergljot Toresdatter]]. [[Snorre Sturlason]] skrev i ''[[Heimskringla]]'':

{{sitat|Kong Håkon [den gode] var i julegjestebud i Trondheimen, Sigurd jarl hadde stelt det til for ham på Lade. Første julenatten fødte konen til jarlen, Bergljot, en gutt. Dagen etter øste kong Håkon vann over gutten og ga ham navnet sitt.|<ref>Snorre, ''[[Håkon den godes saga]]'', kap. 11</ref><ref>[[Saxo Grammaticus]] oppgir i sin bok ''[[Gesta Danorum]]'' feilaktig at Håkon jarl var sønn av Harald Gråfell (Gesta Danorum, tiende bok, om Harald Gormsøn)</ref>}}

Selv om [[Håkon den gode]] (Håkon Adalsteinfostre) var kristent oppdratt<ref>''«Kong Håkon var en god kristen da han kom til Norge.»'', ''Håkon den godes saga'', kap. 13</ref> og sannsynligvis selv døpt i England, der han var oppfostret hos kong [[Adalstein av England]], er det lite som tyder på at den nyfødte jarlesønnen ble døpt i noe kristent rituale.<ref>[[Frans-Arne Stylegar]], ''Håkon jarl'', Hafrsfjord/Oslo (2013), s 22</ref> Sigurd jarl og hans hus var solid forankret i den gamle [[åsatru]]a, og det er belegg for at også den norrøne åsatrua praktiserte en lignende [[dåp]].{{efn|Jf. Edda-diktet ''[[Rigstula]]'', vers 7, hvor det heter: «En Søn ﬁk Edda, blev øst med Vand, blev svøbt i Stry.»}}

Håkons mor Bergljot Toresdatter var datter av mørejarlen [[Tore Teiande]] og barnebarn av den mektige [[Ragnvald Mørejarl]]. Bergljots mor var [[Ålov Årbot]], datter av Harald Hårfagre. Håkon var med andre ord født inn i de ledende herskerslektene i Norge. Dette ble ytterligere tydelig da [[Øyvind Skaldespiller]] i 970-årene framførte sitt genealogiske dikt ''[[Håløygjatal]]'' som i form og innhold sammenlignes med [[ynglingeætten]]s hyldningsdikt ''[[Ynglingatal]]''. Begge diktene fører slekten, henholdsvis Håkons og Harald Hårfagres, i 27 slektsledd tilbake til de norrøne gudene og legitimerer kongsslektene med å gi dem guddommelig opphav. Den tyske krønikeskriveren [[Adam av Bremen]] skriver om Håkon at: «Denne Håkon var meget grusom. Han tilhørte [[Frøy|Yngves]]{{efn|Yngve er navn på den hedenske guden Yngve-Frøy eller [[Frøy]]}} ætt og nedstammet fra kjemper.»<ref>Adam av Bremen, ''[[Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum|Beretningen om Hamburg stift]]'', Oslo (1993), s 80</ref>

== Håkons liv og virke ==
Håkon jarl er en hovedperson i flere av Snorres sagaer i ''[[Heimskringla]]'', slutten av [[Eirikssønnenes saga]], [[Håkon jarls saga]] og de første delene av [[Olav Tryggvasons saga]]. Snorre skrev ''Heimskringla'' rundt 1230, og det å anvende sagaene som kilde til forhold som ligger ca. 250–300 år tilbake i tid er omdiskutert. Snorre bygde mye av sin historieskriving på andre sagaer fra siste halvdel av 1100-tallet, og fra muntlig overleverte skaldedikt. Den følgende omtalen av Håkons liv er likevel basert på sagaenes fortellinger.

=== Sigurd jarls død og Eirikssønnenes fall ===
Den politiske situasjonen i Norge etter Harald Hårfagres død i 930 var ustabil. Sønnen [[Eirik Blodøks]] var av Harald utpekt til en slags overkonge framfor brødrene sine som alle hevdet arverett etter faren.{{efn|Det var på denne tiden ikke rettstradisjon for at bare eldste sønn arvet kongemakten.}} Men da Håkon den gode kom tilbake fra [[England]] med en beskjeden styrke, måtte Eirik rømme landet og dro til England. Sannsynligvis skjedde maktskiftet i samråd med kong [[Adalstein av England|Adalstein]] som utnevnte Eirik til jarl av [[Northumberland]] etter flukten. Da han ble drept i slaget ved Stainmore i 954 dro Eiriks enke [[Gunnhild Kongemor|Gunhild]] og [[Eirikssønnene|sønnene hans]] til Danmark under beskyttelse av Gunhilds (angivelige) bror, danskekongen Harald Blåtann.<ref>Ifølge ''[[Historia Norwegiæ]]'', kap. om Eirik Blodøks. Andre kilder, blant annet ''[[Ågrip]]'', ''[[Fagerskinna]]'' og ''[[Heimskringla]]'' hevder at Gunhild var av nordnorsk (samisk) avstamning, Snorre kaller henne Gunnhild ''Ossursdatter''.</ref> Disse Eirikssønnene dro flere ganger til Norge for å prøve å slå Håkon og overta makten. I 961 lyktes de da Håkon ble såret og døde etter [[slaget ved Fitjar på Stord]]. Før han døde rakk imidlertid Håkon å si til sine menn at de skulle tilby Eirikssønnene riket etter ham, ettersom han selv ikke hadde noen sønner.<ref>Snorre, ''[[Håkon den godes saga]]'', kap. 32</ref> Understøttet av danskekongen Harald Blåtann ble dermed [[Harald Gråfell]], den eldste av de gjenlevende brødrene, konge.

[[Fil:Haakon jarls saga - Haakon Gunnhild - C. Krohg.jpg|mini|«Nå ble det slik kjærlighet mellom Håkon og Gunhild.» Illustrasjon til Heimskringla av Christian Krohg (1899)]]

Ett eller to år senere, sannsynligvis i 962, klarte Harald Gråfell og hans brødre også å snikmyrde Håkons jarls far Sigurd på [[Aglo]] ([[Skatval]]) i nåværende [[Stjørdal]].<ref>Snorre, ''[[Sagaen om Eirikssønnene]]'', kap. 5</ref> Dette førte til at forholdet mellom trønderne og Eirikssønnene forverret seg betraktelig. Gråfell var den noe nedlatende betegnelsen trønderne hadde på Harald, og som henspilte på det forhold at han tok kongsnavn men kledde seg i en fell av [[gråverk|gråskinn]], mens jarlene til sammenlikning bar [[hermelin (pels)|hermelin]] (røyskattskinn). Harald Gråfell fikk hjelp av Sigurds svikefulle bror [[Grjotgard Håkonsson]] til å drepe jarlen. Sannsynligvis har Harald tilbudt Grjotgard jarletittelen om de fikk tatt livet av Sigurd. Grjotgard fikk uansett ikke langvarig glede av denne tittelen. I 965 ble han drept av Håkon Sigurdsson som hevnet sin far, og de trønderske stormennene utropte Håkon til jarl på Lade.<ref>Snorre, ''[[Håkon jarls saga]]'', kap. 1</ref>

Kildene spriker når de forteller om hva Håkon gjorde etter drapet på Sigurd. Ifølge Heimskringla lå Håkon i stadig strid med Eirikssønnene og holdt tilbake skattinntektene fra Trøndelag i tre år før venner på begge sider fikk i stand et forlik mellom partene. Eirikssønnene skulle ha kongsmakt slik Håkon den gode hadde hatt, og Håkon jarl skulle ha jarlemakt som Sigurd hadde hatt. I forlikets kjølvann gikk Snorre så langt at han antydet et kjærlighetsforhold mellom Håkon og Gunhild kongsmor.<ref>Snorre, ''Håkon jarls saga'', kap. 1</ref> Andre kilder, som ''[[Fagerskinna]]'', legger vekt på at Håkon dro i viking i østerled og skaffet seg rikdom ved herjing hos [[Estland|esterne]] og [[kuronierne]] langs østersjøkysten. Også skaldediktet ''[[Vellekla]]'' framhever Håkons bedrifter i [[østerled]].<ref>«''Førtes mange Kampe, Før efter Guders Villje, Orlogsmanden indtog Østerlandenes Rige.''», ''Vellekla'', vers 9, til dansk ved [[Carl Christian Rafn]]</ref> Håkon skulle under sine vikingferder også ha sluttet vennskap med danskekongen Harald Blåtann, som han gjestet på kongsgården [[Jelling]].<ref>Stylegar, ''Håkon jarl'', s 69</ref>

[[Fil:Lade gård (1819).jpg|mini|Lade gård på en tegning av [[Johannes Finne Rosenvinge]] fra 1819. Gården eksisterer fortsatt, og er nå hovedkontor for [[Reitangruppen]].]]
Sannsynligvis har danskekongen, som nå var blitt Håkons venn, bidratt til forlik mellom Harald Gråfell og Håkon. Av Eirikssønnene var det nå heller ikke mange igjen. Erling Eiriksson var blitt drept i Trøndelag under litt hardhendt skatteinnkreving, og samme skjebne led [[Sigurd Sleva]] i [[Hordaland]] etter at han hadde bortført kona til [[herse]]n Thorkell Klypp.<ref>Stylegar, ''Håkon jarl'', s 72</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.heimskringla.no/wiki/Fort%C3%A6lling_om_Gunhilds_S%C3%B8n,_Kong_Sigurd_Slefa|tittel=Fortælling om Gunhilds Søn, Kong Sigurd Slefa – heimskringla.no|besøksdato=2017-07-08|språk=nb|verk=www.heimskringla.no}}</ref> Men Harald Gråfell og broren Gudrød klarte å ta livet av de mest innflytelsesrike norske skattkongene Tryggve Olavsson og Gudrød Bjørnsson (begge angivelig barnebarn til Harald Hårfagre). Håkon var på dette tidspunkt i Danmark og pleiet vennskapet med Harald Blåtann.

Etter hvert klarte Håkon å få i stand en konspirasjon{{efn|Konspirasjonsteoriene er litt forskjellig utformet i de forskjellige sagaer (Heimskringla, Jomsvikingenes saga), men handlingsforløpet beskrives nokså likt.}} mellom danskekongen, hans brorsønn [[Gull-Harald]] (Harald Knutsson) og seg selv. De fikk lokket Harald Gråfell til Danmark med bare en liten styrke, og der ble han drept i et bakhold ved [[Limfjorden]] av Gull-Harald som trodde han skulle bli Blåtanns skattkonge i Norge. Håkon jarl konspirerte imidlertid videre, og fikk Blåtanns aksept for å gå mot og drepe Gull-Harald for selv å bli skattkonge i Norge, noe han mente seg bedre i stand til enn Gull-Harald. Dermed fikk Håkon jarl fjernet alle rivaler til lederstillingen i Norge. Etter drapet på Gull-Harald dro Håkon tilbake til Harald Blåtann og betalte bøter for å ha drept kongens brorsønn. Bøtene betalte han av gullet som han hadde ranet fra nettopp Gull-Harald.<ref>«''Alt det gullet han [Gull-Harald] hadde skaffet seg i viking, tok Håkon. Det fylte to kister så store at to menn bare så vidt kunne løfte dem.''» Stylegar, ''Håkon jarl'', s 100</ref>

=== Forholdet til Danmark ===
Harald Blåtann reiste så en hær med 600 skip og dro sammen med Håkon jarl til Norge. Her ble Harald først hyllet som konge i [[Viken (historisk område)|Viken]], og han satte [[Harald Grenske]], sønn av den Gudrød Bjørnsson som Harald Gråfell hadde tatt livet av, til skattkonge over [[Vingulmark]], [[Vestfold]] og [[Agder]] til [[Lindesnes]]. Deretter innsatte han Håkon til jarl over alt land fra [[Rogaland]] til Trøndelag. Håkon forpliktet seg til å betale danskekongen årlige skatter i form av gull, jaktfalker og hester. Innsettingen av Håkon til jarl i Norge har sannsynligvis skjedd rundt 970.

Omkring 973–974 dro Håkon til Danmark for å hjelpe Harald Blåtann med å forsvare Danmark mot den [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|tysk-romerske]] keiseren [[Otto II av Det tysk-romerske rike|Otto II]]. Danmark var blitt satt under press fra den katolske kirke i det tysk-romerske riket som ønsket å spre kristendommen til det hedenske Norden. Håkons hær ble satt til å forsvare det danske forvarsverket [[Danevirke]] som var bygd som forsvarsmur tvers over det sørlige [[Jylland]]. Otto II måtte gi tapt for Håkon her, men han dro i stedet sjøveien inn i Danmark og klarte å slå danekongen. I diktet ''Vellekla'' sier skalden [[Einar Skålaglam]] dette om Håkons innsats mot Ottos saksiske hær:

{|-
|''Þrymr varð logs, es lögðu''
|''luende sverd larmet''
|-
|''leikmiðjungar, Þriðja,''
|''der Odins leikesveiner''
|-
|''(arngreddir varð) odda''
|''la skjoldene sammen''
|-
|''(andvígr) saman randir.''
|''ørners venn gikk mot odder''
|-
|''Sundfaxa kom Söxum''
|''Sjøhelten fikk drevet''
|-
|''sœkiþróttr á flótta,''
|''sakserne på flukten''
|-
|''þar svá gramr með gumnum''
|''fyrsten og hans følge''
|-
|''garð yrþjóðum varði.''
|''verget Virket mot fienden.''<ref>Vellekla, vers 29</ref>
|}

I [[Jomsvikingenes saga]] og i Heimskringla fortelles det at [[Olav Tryggvason]] sloss på saksernes side mot danskene og nordmennene.<ref>''Soga um Jomsvikingane'', Det norske Samlaget (1931), s 25</ref><ref>''Olav Tryggvasons saga'', kap 26</ref> Kronologisk er nok dette feil - Olav fødselsår er ikke nøyaktig kjent, men han kan neppe ha vært mer enn 10 år på dette tidspunktet. Kilder forteller også at kong [[Burislav]] av [[Vendland]] kjempet sammen med keiser Otto, og koblingen til Olav ligger sannsynligvis i at Olav (på et noe senere tidspunkt) ble gift med Burislavs datter (eller mer sannsynlig søster), dronning eller prinsesse [[Geira]] av Vendland.<ref>Snorre, ''Olav Tryggvasons saga'', kap 22. Ifølge en fotnote i sagaen foreligger det sannsynligvis en sammenblanding av Burislav ([[Boleslaw I av Polen]], polsk konge 992–1025) og hans far [[Mieszko I|Mieszko I av Polen]] som regjerte fra 964 til 992.</ref>

=== Slaget ved Hjørungavåg ===
[[Fil:Olav Tryggvasons saga - Uvaeret Hjoerungavaag - H. Egedius.jpg|mini|Uværet under slaget i Hjørungavåg, illustrasjon til Heimskringla, [[Halvdan Egedius]] (1899)]]
Etter kampen mot keiser Otto II måtte Harald Blåtann rømme og ble etterpå døpt til kristendommen av Otto og hans biskop [[Poppo av Slesvig]]. Harald innkalte så Håkon og fikk også ham tvangsdøpt.<ref>Snorre, ''Olav Tryggvasons saga'', kap. 27</ref> Han sendte med Håkon prester som skulle misjonere i Norge, men sagaen forteller at Håkon satte disse i land igjen da Harald Blåtann var ute av syne. Etterpå dro Håkon med sine menn østover gjennom [[Øresund]] og herjet i [[Gøtaland]], før de brente skipene sine og dro landvegen helt til Trondheim og Lade.

Håkon opptrådte etter dette enda mer egenrådig i forhold til danskekongen. Harald Blåtann sendte en hærstyrke til Norge, men de måtte returnere uten å møte Håkon i kamp. I 985 ble Harald Blåtann dødelig såret i kamp mot sin sønn [[Svein Tjugeskjegg]], og Svein overtok makten. Presset fra den tysk-romerske keiseren mot Danmark hadde nå avtatt fordi keiser Ottos styrker hadde vært mer opptatt med å slå ned ''det store slaviske opprøret'' mot keiseren i 982. Otto II døde dessuten i 983 og etterfølgeren [[Otto III av det tysk-romerske rike|Otto III]] var en svakere barnekeiser som hadde mer interesse av den romerske (sørlige) delen av keiserriket. Etter Haralds død i 985 sendte Svein en invasjonsstyrke til Norge for å knekke ladejarlens makt. Svein deltok ikke selv i invasjonsflåten, i hovedsak var den bemannet av de beryktede [[Jomsvikingene]] ledet av [[Torkjell Høge]], [[Bue Digre]], [[Vagn Åkesson]] og [[Sigvalde jarl]].

Den danske flåten møtte Håkon jarls flåte på Mørekysten i [[slaget ved Hjørungavåg]] og ble der slått av nordmennene. I den sterkt mytiske beskrivelsen, spesielt i Jomsvikingenes saga, står det at danskene i begynnelsen så ut til å vinne seier, men så påkalte Håkon jarl sin (og håløygenes) skytshelgen [[Torgerd Holgebrud]] som sørget for et vanvittig uvær over kamparenaen. I haglskurene kunne jomsvikingene se at guddommene Torgerd og hennes søster Irpa sto i Håkons skip og «skjøt piler fra hver finger, og hver pil drepte en mann».<ref>''Soga um jomsvikingane'', Oslo (1931), s 95</ref> Kampbildet snudde, og Håkon vant slaget. Etter å ha slått danskene og jomsvikingene befestet Håkon sin makt i Midt-Norge ytterligere.

Slaget fikk imidlertid ingen varig virkning for Norges selvstendighet fra Danmark. Svein Tjugeskjegg gjenerobret overherredømmet da han slo Olav Tryggvason i [[slaget ved Svolder]] i 1000.

=== Byframveksten og Lade som kultursentrum ===
[[Fil:Trondheim - monument 01.jpg|mini|upright|[[Olav Tryggvason-monumentet]] på torget i [[Trondheim]].]]
[[Fil:Steinen på Rimol (1).JPG|miniatyr|Steinen på Rimol i Melhus ble reist i 1995 til minne om drapet på Håkon jarl.]]
Ifølge den islandske ''[[Skáldatal]]'', oversikten over [[skald]]er hos kongene, er Håkon jarl oppført med ikke mindre enn ni hirdskalder.<ref>{{Kilde www|url=http://heimskringla.no/wiki/Sk%C3%A1ldatal|tittel=Skáldatal – heimskringla.no|besøksdato=2017-07-08|språk=nb|verk=heimskringla.no}}</ref> Dette er mange sammenlignet med andre konger og sier noe om at Håkon satte skaldekunsten høyt. Blant skaldene var [[Øyvind Skaldespiller]], [[Hallfred Vandrædaskald]] og [[Einar Skålaglam]] og de har blant annet diktet ''[[Håløygjatal]]'', ''[[Håkonardråpa]]'' og ''Vellekla'' som i sin opprinnelige form er samtidskilder til Håkons regjeringstid. Det fortelles også at Håkon ga sine skalder god lønn med kostbare våpen og prydgjenstander, og dette indikerer samtidig at Lade sannsynligvis var et sentrum også for smeder og håndverkere. Håkon rådde over store rikdommer fordi han styrte et rike som var større enn noen norsk konge hadde hatt før ham.<ref>Stylegar, ''Håkon jarl'', s 133</ref> Ladejarlenes makt var også bygd på en viktig handelsrute mellom Nord-Norge/Trøndelag og Danmark/Frisland som må ha gitt gode inntekter. I tillegg hjalp det også på kassabeholdningen at han hadde herjet i viking i østerled, og at han hadde beslaglagt Gull-Haralds skattkister.

Kildene forteller lite om Håkon i tidsrommet mellom slaget mot jomsvikingene og hans død i 995. Det kan tyde på at det har vært et tiår uten store kamper og slag. Arkeologiske funn kan tyde på at det har vært en bymessig framvekst i [[Trondheim]] på Håkon jarls tid, noe som også underbygges av en innskutt historie (en [[tått]]) i [[Flatøyboken]] (Olav Tryggvasons saga) om Ogmund Dytt og Gunnar Helming som besøker Trondheim i 995 og beskriver et bymessig samfunn.<ref>Stylegar, ''Håkon jarl'', s 214</ref> Ifølge de historiske tradisjonene er det likevel Olav Tryggvason som har fått æren av å «grunnlegge» Trondheim i 997.

=== Olav Tryggvasons hjemkomst og Håkons død ===
I tida etter jomsvikingslaget beskrives Håkons styre som hardere mot folket. Han «tok til å bli hard mot landsfolket, og pengekjær og passet ikke loven. Men verst var det at han var usedsmann mot kvinner, og hans menn gjorde som han.»<ref>Fagrskinna, s 122</ref> Bøndene i Trøndelag samlet seg i motstanden mot jarlen og en gang, i 995, da jarlen var i gjestebud på [[Melhus]] og krevde å få ha den vakre kona til storbonden Orm Lyrgja hos seg, gikk det for langt. Orm sendte ut hærpil til alle kanter og bøndene samlet seg og gikk mot jarlen. Han måtte flykte og gjemte seg til slutt under [[Grisehus|grisefjøset]] på garden til sin elskerinne Tora fra Rimol sammen skosveinen eller trellen sin [[Tormod Kark]].{{efn|Fagerskinna kaller ham Skofte Kark.}} Her ble han drept av trellen sin.

På samme tid hadde Olav Tryggvason seilt inn Trondheimsfjorden med fem skip. Jarlens sønn Erlend Håkonsson hadde seilt mot ham med tre skip, og Olav hadde tatt ham av dage. Olav dro inn til Trondheim, og trellen Kark oppsøkte ham der og viste ham jarlens avhogne hode. Da befalte Olav at trellen skulle halshogges fordi han hadde sveket sin herre. Bøndene hyllet deretter Olav som sin nye konge.

Det er pekt på sammenhengen mellom Håkons hardstyre og de helt spesielle «motstandsbestemmelsene» i den eldre [[Frostatingsloven]]. I disse lovbestemmelsene står det blant annet at dersom kongen gjør voldsverk mot noen, skal han drepes dersom noen får tak i ham. Tilsvarende gjelder for jarler og lendmenn. Det fins ikke paralleller til dette i andre germanske lover. Disse lovene kan være fra rundt 1000 og kan tolkes som en direkte reaksjon på Håkons maktmisbruk på 990-årene.<ref>Stylegar, ''Håkon jarl'', s 218</ref>

=== Familie og etterkommere ===
Ifølge sagaene fikk Håkon sønnen [[Eirik Håkonsson|Eirik]] i 950, da han var 15 år. Årstallet trekkes i tvil, ikke fordi en femtenåring ikke kan få barn utenom ekteskap, men mer fordi kildene også gir Eirik jarl en viktig politisk og militær rolle i England rundt 1020 når han etter angitt fødselsår skulle vært 70 år. Mor til Eirik skal ha vært en tjenestejente som Håkon traff under et gilde på Opplandene. Eirik ble oppfostret hos stormannen [[Torleiv Spake]] i [[Meldal]]. Under slaget ved Hjørungavåg deltok Eirik ved sin fars side og ledet en flåte på 60 skip. Eirik og den yngre broren Svein deltok i slaget ved Svolder på danskekongens side og de to ble jarler i Norge under Svein Tjugeskjegg da Olav Tryggvason var falt. Fra 1016 var Eirik jarl av Northumbria til sin død i 1023 eller 1024.

Eirik ble gift med [[Gyda Sveinsdatter]], datter til Svein Tjugeskjegg, og fikk med henne sønnen [[Håkon Eiriksson]], den siste ladejarlen som døde i 1029.<ref>Arkeologen Frans-Arne Stylegar har på sin [http://arkeologi.blogspot.no/2011/11/ladejarlene.html bloggside], ut fra russiske kilder, hevdet at en brorsønn av Håkon Eiriksson, Šimon (Sigmundr), skulle ha blitt landsforvist til Russland og blitt stamfar til mektige russiske Vorontsov-familien.</ref>

Håkon giftet seg med [[Tora Skagesdatter]], datter til Skage Skoftesson, og de fikk disse barna:
* [[Svein Håkonsson|Svein]], jarl fra 1000 til 1015, død ca 1016. Skal ifølge en usikker kilde ha vært gift med Holmfrid, datter av svenskekongen [[Olof Skötkonung]].<ref>Snorre, ''Olav Tryggvasons saga'', kap. 113</ref>
* Heming
* [[Bergljot Håkonsdatter|Bergljot]], gift med [[Einar Tambarskjelve]]
* Sigurd<ref>Sigurd nevnes bare i ''Fagerskinna'', ikke i ''Heimkringla''</ref>
* Erling, ofret til Torgerd Holgebrud sju år gammel under slaget ved Hjørungavåg<ref>''Soga um jomsvikingane'', s 95</ref>
* Erlend, drept i kamp mot Olav Tryggvason i 995

Håkon hadde dessuten frilledatteren Ragnhild (eller Ingebjørg){{efn|Datteren kalles Ragnhild i ''Heimskringla'', Ingebjørg i ''Fagerskinna''.}} som ble gift med Skofte Skagesson, bror til Håkons hustru Tora.<ref>Snorre, ''Olav Tryggvasons saga'', kap. 19</ref>

== Håkon jarls historiske betydning ==
Håkon er ikke i noen kilder blitt omtalt som «konge» over Norge, men han blir likevel oppført i den norske kongerekken som Norges monark fra 970 til 995. Kildene er samstemte i at han hersket over de «syv fylkene» fra [[Rogaland]] til [[Møre og Romsdal|Møre]], i tillegg til ladejarlenes gamle rike bestående av det egentlige [[Trøndelag]], samt [[Namdalen]] og formodentlig søndre [[Sør-Helgeland|Hålogaland]]. I Viken og østlandsområdet hersket Tryggve Olavsson og Harald Grenske, men i motsetning til Håkon hadde de en mer underordnet stilling i forhold til danskekongen og det var ikke spor av noen nasjonal («norsk») reaksjon mot fremmedstyret. Håkon hadde tilsynelatende ingen agenda om å innlemme østlandet i sitt rike, men med basis i Trøndelag skapte han «et grunnlag for norsk nasjonalfølelse som Østlandet ikke hadde del i.»<ref>[[Harald Shetelig]], Det norske folks liv og historie, Oslo (1930), bd. 1, s 244</ref>

=== Hersker i en religiøs brytningstid ===
«Sigurd Ladejarl var svær til å blote, og det var Håkon, far hans også. Sigurd holdt alle blotgildene på kongens vegne der i Trøndelag.»<ref>Snorre, ''Håkon den godes saga'', kap. 14</ref> Med dette sitatet plasserer Snorre den gamle åsatruas hovedsete nettopp på Lade. Kristendommen var godt kjent i Norge allerede på Harald Hårfagres tid, og på 900-tallet fikk den nye troen gjennomslag i deler av befolkningen, men ikke i Trøndelag.

Danskekongen hadde, under sterkt press fra den tysk-romerske keiser Otto II, tvunget jarlen til å la seg døpe og sendte med ham prester til Norge. Men så snart Håkon var utenfor danskekongens rekkevidde, satte han prestene på land og sto fram som en helstøpt hedning i ladejarlenes tradisjon. I hyllingskvadet ''Vellekla'' av den islandske [[skald]]en [[Einar Skålaglam]] blir Håkon jarl omtalt som en talsmann for den gamle religionen, og han regnes blant de siste makthavere i Norge som bekjente seg til den norrøne religionen. Jarlen skal ifølge Snorre ha erklært seg som «Sæming» – det vil si en av krigerguden [[Odin]]s sønner. «Han skulle aldri oppsøke striden, men heller aldri vike unna for striden.»

[[Fil:Trondheim - Lade Church.jpg|mini|Lade kirke (bygd 1190) ligger like ved Lade gård og er sannsynligvis bygd over ladejarlenes hedenske hov.]]
I ''Vellekla'' hylles Håkon som den som brakte åsatrua tilbake tilbake til nordmennene etter de kristne kongene Håkon den gode og Eirikssønnene:<ref>Frans-Arne Stylegar hevder at også Eirik Blodøks var kristen, jf. Stylegar, ''Håkon jarl'', s 151</ref>

: ''Hærens kloke herre''
: ''lot de herjede hovsland''
: ''som Tor eide, atter''
: ''aktes som guders templer.''
: ''Sjøl en Tor bak skjoldet''
: ''førte han over sjøen''
: ''til jotners vei kampens''
: ''ulv. Ham guder styrer.''<ref>''Vellekla'', sitert i [[Heimskringla]] til norsk ved [[Anne Holtsmark]] og [[Didrik Arup Seip]]</ref>

Arkeologen [[Frans-Arne Stylegar]] nyanserer bildet av den hedenske Håkon ved å vise til at Håkon under sitt raid i Gøtaland rev ned og ranet et hov som var viet til guden [[Tor]]. [[Odd Snorresson]] (Odd Munk) skriver at gautlandsjarlen Ottar fikk Håkon erklært «varg i veum» (ulv i helligdommen) på tinget etter ugjerningen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.heimskringla.no/wiki/Olaf_Tryggves%C3%B8ns_Saga_-_af_Odd_Munk_(C.C.Rafn)|tittel=Olaf Tryggvesøns Saga - af Odd Munk (C.C.Rafn) – heimskringla.no|besøksdato=2017-07-08|språk=nb|verk=www.heimskringla.no}}</ref> Han refererer også at Harald fra Danmark skal ha sendt tyske misjonærer til Norge. Håkons rolle i forbindelse med dette er uklar, men det er klare arkeologiske spor som tyder på at kristendommen har vunnet fotfeste i landet på denne tiden. Stylegar hevder at «trenden på denne tiden var å fylle politiske allianse- og underordningsforhold med kristent, ideologisk innhold. Slik var forholdet mellom keiser Otto og kong Harald, og slik kan det gjerne ha vært mellom Harald og Håkon jarl også.»<ref>Stylegar, ''Håkon jarl'', s 160</ref> Det kan med andre ord tenkes at Håkon jarl ble en kristen på sine eldre dager av rent politiske og opportune grunner.

Et særtrekk ved Håkon jarls gudedyrkelse er forhold til gudinnen, skytsånden eller valkyrien ''Torgerd Holgebrud''. Spesielt under slaget ved Hjørungavåg har hun en sentral rolle. Det gikk dårlig for Håkon i begynnelsen av slaget og han påkalte sin skytshelgen. Hun krevde et stort offer, og Håkon lot sin syvårige sønn Erling drepe. Deretter snudde kampen og Håkon vant med hjelp fra Torgerd og hennes søster Irpa. Også i sammenheng med Håkons hevn over Torleiv Jarleskald har Torgerd en viktig rolle.<ref>{{Kilde www|url=http://www.heimskringla.no/wiki/Fort%C3%A6lling_om_Thorlejf_Jarleskjald|tittel=Fortælling om Thorlejf Jarleskjald – heimskringla.no|besøksdato=2017-07-08|språk=nb|verk=www.heimskringla.no}}</ref><ref>Stylegar, ''Håkon jarl'', s 174</ref> Kulten rundt Torgerd er også kjent fra islandske kilder.

== Kildematerialet og deres troverdighet ==
Det fins ikke skriftlige norske kilder fra 900-tallet som kan gi en pålitelig førstehånds omtale av Håkons liv og virke. Av samtidige kilder er det overlevert noen skaldedikt (som er muntlig overlevert og nedskrevet først et par århundrer senere):

* ''Vellekla'' av Einar Skálaglam
* ''Håløygjatal'' av Øyvind Skaldespiller
* ''Håkonardrápa'' av [[Hallfred Vandrædaskald]]

Han er også omtalt i alle de sentrale nordiske kongekrøniker fra 1100- og 1200-tallet:

* ''[[Historien om de gamle norske kongene]]'', av [[Theodoricus monachus]] (ca. 1180)
* ''[[Ågrip]]'', ukjent forfatter (ca. 1190)
* ''[[Odd munks saga om Olav Tryggvason]]'' av [[Odd Snorresson]] (ca. 1190)
* ''[[Historia Norwegiæ]]'', ukjent forfatter (slutten av 1100-tallet)
* ''[[Fagerskinna]]'', ukjent forfatter (ca. 1220)
* ''[[Heimskringla]]'' av [[Snorre Sturlason]] (ca. 1230)

Tolkning av kildene byr på enkelte problemer. Når det gjelder skaldekvadene, er de overlevert i generasjoner i minst 200 år før de ble nedskrevet. Dette svekker troverdigheten, men samtidig har forskere pekt på at den strenge og bundne formen i diktene har gjort dem mer robuste i overleveringene enn ordinære prosafortellinger. Snorre selv påpeker også sannhetsverdien i skaldediktene i sin fortale til Heimskringla: «Alt det som fins i disse kvedene […] tok vi for sant. Det er nok skaldevis å prise den mest som de nettopp står framfor, men ingen ville likevel våge å fortelle en mann sjøl om verk han skulle ha gjort, når alle som hørte på visste at det bare var løgn og skryt, og han sjøl også. Det ville være hån og ikke ros.»<ref>Snorre, Fortale til Heimskringla</ref>

Heimskringla er den kilden som har samlet flest opplysninger om Håkon og Håkons tid. Selv om både Snorre og de andre kildenes pålitelighet er trukket i tvil og virker preget av den tid de er skrevet i, må man kunne stole på sagaenes hovedtrekk. Historikeren [[Halvdan Koht]] har innvendt at «Heimskringla er for seg sjølv eit uttrykk for kulturlivet i den tida ho vart skriven.»<ref>Halvdan Koht, ''Snorre i Heimskringla'' (''Frå norsk midalder''), Bergen (1959), s 50</ref> Snorre skiller seg imidlertid sterkt fra for eksempel Odd Snorressons saga ved at Odd munk har samlet en rekke (kristne) helgenlegender om Håkons motstander Olav Tryggvason og har en tydelig agenda om å forherlige Olav på bekostning av den hedenske Håkon som han refererer til som «Hakon den Onde». Snorre toner ned legendestoffet og gir en mer balansert framstilling av Håkon, ikke minst i religionsspørsmålet. Men fortsatt er, som ikke minst Koht har framhevet, Snorre preget av sin egen tid. Sprogviteren [[Finn Hødnebø]] sier at Snorres verk er «summen av hans samtids historiske viten fra skriftlig og muntlig overlevering.»<ref>Finn Hødnebø, ''Etterord til Heimskringla'' (1981), s 681</ref> Sannsynligvis har også Snorre hatt en tapt saga om ladejarlene som kilde.<ref>Storm, ''Snorre Sturlassons historieskriving'', s 43</ref>

== Håkon jarl i nyere kultur ==
[[Fil:Olav Tryggvasons saga - Kark drep Haakon jarl - C. Krohg.jpg|mini|Kark dreper Håkon jarl, illustrasjon til Heimskringla av Christian Krohg (1899)]]

Historien om Håkon Sigurdsson og trellen Tormod Kark er grunnlag for [[sagaspill]]et ''[[Håkon og Kark (Korsvikaspillet)|Håkon og Kark]]'', som har vært framført på Lade siden 1989.<ref>{{Kilde www|url=http://korsvikaspillet.no/|tittel=Korsvikaspillet|besøksdato=2017-07-08|forfattere=|dato=|språk=norsk|verk=Korsvikaspillet|forlag=|sitat=}}</ref> «Håkon og Kark» er beretningen om hvordan Olav Tryggvasson gjorde Norge til et kristent land og om ladejarlen som gjorde det han kunne for å holde fast på sin åsatro. Spillet ble første gang framført i 1989. Dessuten er Tormod Kark og Håkon jarl tema i operaen [[Thora paa Rimol]] av [[Hjalmar Borgstrøm]] (1894).

Den danske forfatteren [[Adam Oehlenschläger]] utga diktet ''Hakon jarls død, eller christendommens indførsel i Norge'' i 1803,<ref>{{Kilde www |url=http://adl.dk/adl_pub/vaerker/cv/e_vaerk/e_vaerk.xsql?ff_id=58&id=11397&hist=fmH&nnoc=adl_pub |tittel=Arkiv for dansk litteratur, ''Hakon jarls død'' |besøksdato=2014-09-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140910195538/http://adl.dk/adl_pub/vaerker/cv/e_vaerk/e_vaerk.xsql?ff_id=58&id=11397&hist=fmH&nnoc=adl_pub |arkivdato=2014-09-10 |url-status=død }}</ref> og sørgespillet ''Hakon Jarl hin rige'' i 1807.<ref>{{Kilde www |url=http://adl.dk/adl_pub/vaerker/cv/e_vaerk/e_vaerk.xsql?ff_id=58&id=11392&hist=fmH&nnoc=adl_pub |tittel=Arkiv for dansk litteratur, ''Hakon Jarl hin rige'' |besøksdato=2014-09-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140911002049/http://adl.dk/adl_pub/vaerker/cv/e_vaerk/e_vaerk.xsql?ff_id=58&id=11392&hist=fmH&nnoc=adl_pub |arkivdato=2014-09-11 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100703008|tittel=Hakon Jarl: Tragødie|utgivelsessted=Kiøbenhavn|side=|forfatter=Oehlenschläger, Adam|utgivelsesår=1849|forlag=Høst}}</ref> Komponisten [[Bedřich Smetana]] skrev i 1860–1861 det symfoniske diktet [[Hakon Jarl]] (opus 16) som var inspirert av Oehlenschlägers dikt.<ref>{{Kilde www|url=http://imslp.org/wiki/Hakon_Jarl,_Op.16_(Smetana,_Bed%C5%99ich)|tittel=Hakon Jarl, Op.16 (Smetana, Bedřich) - IMSLP/Petrucci Music Library: Free Public Domain Sheet Music|besøksdato=2017-07-08|språk=en|verk=imslp.org}}</ref> Håkon jarl har også vært emne for romaner av mindre kjente forfattere: ''Haakon Ladejarl, en historisk Skildring'' av W.S. Dahl i 1887 og ''Sigurd Ladejarl og kong Haakon den første'' av P.Z. Helbostad i 1906.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000027|tittel=Jernbarden|utgivelsessted=Kristiania|side=|forfatter=Helbostad, Per Z. (1852-1939)|utgivelsesår=1906}}</ref>

Håkons banemann, Tormod Kark, har vært tema for mange forfattere: Oehlenschläger i ''Nordiske Digte'' (1807), visegruppa [[Isenkram (musikkgruppe)|Isenkram]] med sangen «Soga om Kark» (Tekst: [[Sæmund Fiskvik]], 1974), [[Peder Wright Cappelen]] med teaterstykket ''Kark'' (1974) og [[Idar Lind]] med romanen ''Kark'' (2000).

== Se også ==
* [[Ladejarlene]]
* [[Norrøn mytologi]]

== Noter ==
<references group="lower-alpha" />

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
 | ref= 
 | forfatter= [[Per Sveaas Andersen]]
 | redaktør= 
 | utgivelsesår=1977
 | artikkel=
 | tittel= Samlingen av Norge og kristningen av landet : 800–1130
 | bind=
 | utgave=
 | utgivelsessted=
 | forlag=Universitetsforlaget
 | side=
 | isbn=8200024121 
 | id=
 | språk=
 | kommentar=
 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042705009 
 }}
* {{Kilde bok
 | ref= 
 | forfatter= [[Frans-Arne Stylegar]]
 | redaktør= 
 | utgivelsesår=2013
 | artikkel=
 | tittel= Håkon jarl
 | bind=
 | utgave=
 | utgivelsessted=
 | forlag=Spartacus
 | side=
 | isbn=978-82-430-0579-2 
 | id=
 | språk=
 | kommentar=
 | url= 
 }}
* [https://nbl.snl.no/H%C3%A5kon_Sigurdsson «Håkon Sigurdsson»], fra ''[[Norsk biografisk leksikon]]''

== Eksterne lenker ==
: {{Wikisource-no|Håkon jarls saga}}
* [http://korsvikaspillet.no Korsvikaspillet]
{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Harald II Gråfell]]|Hva=[[Liste over Norges monarker|Jarl av Norge]]|Startår=[[970]]|Sluttår=[[995]]|Etterfølger=[[Olav I Tryggvason]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Sigurd Håkonsson Ladejarl]]|Hva=Jarl av [[Trøndelag]] og [[Håløygaland]]|Startår=[[962]]|Sluttår=[[995]]|Etterfølger=[[Eirik Håkonsson Ladejarl]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}
{{anbefalt}}
{{STANDARDSORTERING:Håkon Sigurdsson}}
[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Håløygætten]]
[[Kategori:900-tallet]]
[[Kategori:Fødsler i 935]]
[[Kategori:Dødsfall i 995]]