Redigerer Håkon Håkonsson

:''For boka av Oluf Vilhelm Falck-Ytter, se [[Håkon Håkonsen]].''
{{Infoboks monark |
navn=      Håkon IV |
tittel=    Konge |
land=      Norge |
bilde=     HakonTheOldAndSon-Flateyjarbok.jpg |
navn2=     Håkon Håkonsson |
regjerte=  [[1217]]&ndash;[[1263]] |
barn=      Med frilla '''Kanga Unge''':
* Sigurd (<1225&ndash;1254)
* [[Cecilia Håkonsdatter|Cecilia]] (<1225&ndash;1248), gift med [[Gregorius Andresson]] (nevø av [[Filippus Simonsson]]), og deretter kong [[Harald I Olavsson Svarte]] fra [[Man]]
<br />
Med kona [[Margrete Skulesdatter]]:
* Olav (1226&ndash;?, døde som barn)
* [[Håkon Håkonsson Unge|Håkon Unge]] (1232&ndash;1257). 
* [[Kristina av Tunsberg|Kristin]] (1234&ndash;1262), gift med prins Felipe av Castilla, bror til [[Alfonso X av Castilla]].
* [[Magnus Lagabøte|Magnus]] (1238&ndash;1280)|
}}
'''Håkon IV Håkonsson''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''Hákon Hákonarson'') var [[konge]] av [[Norge]] i perioden [[1217]]&ndash;[[1263]].

Han var sønn av [[Håkon III|Håkon Sverresson]] og [[Inga fra Varteig]], født i [[1204]] på [[Folkenborg]] i [[Eidsberg]]. Han ble valgt til konge av [[birkebeinerne]] i [[1217]]. I løpet av hans regjeringstid ble det slutt på [[borgerkrigstiden|borgerkrigene]]. Det siste opprøret ble ledet av hans svigerfar, [[hertug]] [[Skule Bårdsson]], som ble drept i [[1240]]. I [[1247]] ble Håkon kronet av [[kardinal]] [[Vilhelm av Sabina]] i [[Bergen|Bjørgvin]].

I hans regjeringstid ble [[Island]] og [[Grønland]] lagt under den norske kronen. Han styrket de [[diplomati]]ske båndene til andre land, bl.a. ved å gifte bort datteren [[Kristina av Tunsberg|Kristina]] til den [[Castilia|kastiljanske]] kongens bror i [[1258]]. Kongen var foreslått av paven som [[tysk-romersk keiser]] (ca. 1250).

Håkon sendte også sendemenn til sultanen av [[Tunis]] ([[1262]]). I 1263 mobiliserte han en stor [[leidang]]sflåte for å forsvare [[Hebridene]] etter at den skotske kongen hadde gjort krav på disse en tid. Etter noen få kamper, uten noen videre resultat, la flåten seg i vinterkvarter på [[Orknøyene]]. Der døde Håkon den [[17. desember]] i 1263.<ref>Det er uklart hvorvidt Håkon døde [[16. desember]] eller 17. desember</ref> Kort tid etter blir han flyttet til en grav i [[Kristkirken på Holmen i Bergen|Kristkirken]] i [[Bergen|Bjørgvin]] (''[[Flatøybok]]'' 2019,bind 5).

== Bakgrunn og barndom ==
[[Fil:Birkebeinerne på Ski over Fjeldet med Kongsbarnet (cropped).jpg|thumb|left|Maleriet «Birkebeinerne» av [[Knud Bergslien]] fra 1869 viser [[birkebeinerne]] Torstein Skevla og Skjervald Skrukka som frakter den vesle Håkon Håkonsson, kongssønnen, til [[Nidaros]] i [[1206]].]] 
Håkon ble født i 1204 på Folkenborg i det som ble [[Eidsberg|Eidsberg kommune]] og senere [[Indre Østfold]] kommune i [[Østfold]]. Moren hans var Inga (med slekt fra Varteig i Østfold), og hun hevdet at det var birkebeinerkongen Håkon Sverresson som var far til gutten. Han hadde besøkt gården Varteig året før, og da hatt Inga som [[frille]] en tid. Håkon Sverresson var død da Inga fødte, men flere av mennene hans bekreftet Ingas påstander, og [[birkebeinerne]] anerkjente Håkon som kongssønn.

Dette var i den såkalte [[borgerkrigstiden]] i Norge, en periode med ufred og rivalisering om kongemakta som varte fra om lag [[1130]] til [[1240]]. I denne tiden foregikk det mange ulike strider av ulikt omfang og styrke. Uklarhetene i de norske tronfølgelovene gjorde at det var flere som gjorde krav på kongsnavn, forskjellige aristokratiske parti rivaliserte med hverandre og det var også en maktkamp mellom kirken og kongen. Etter en tid var det to «partier» som sto mot hverandre, birkebeinerne og [[baglerne]], og disse hadde hver sitt kongsemne som hadde varierende grader av anerkjennelse. Håkon Sverreson hadde etterfulgt [[Sverre Sigurdsson|kong Sverre]] som leder for birkebeinerne etter dennes død våren [[1202]]. Samme år ble han hyllet som konge på [[Øretinget|Øyratinget]], og da baglerkongen [[Inge Magnusson]] ble drept på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] høsten samme år, så forholdene lyse ut for Håkon Sverreson. Han klarte å oppnå forlik med biskopene som hadde vært i eksil, og oppnådde at Norge ble løst fra [[interdikt (kristendommen)|interdiktet]] som kirken hadde satt landet i kong Sverres tid. Håkon Sverresson døde imidlertid etter mindre enn to år som konge, ugift og uten noen klar arving. Dermed startet en ny oppstand fra baglerne som førte til en todeling av landet, med et «baglerkongedømme» rundt [[Oslofjorden]] og på [[Østlandet]] og et «birkebeinerkongedømme» på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].

Håkon Håkonsson ble født i et område som var kontrollert av baglerne, og det at han var sønn av en birkebeinerkonge satte ham og moren hans i en svært farlig situasjon. Derfor flyktet hun nordover mot Trøndelag med gutten. Det er fra en del av denne flukten historien om birkebeinerne som flyktet på ski med det lille guttebarnet kommer. Flukten til ''Torstein Skjevla'' og ''Skjervald Skrukka'' i [[1206]] er udødeliggjort i maleriet ''Birkebeinerne'' av [[Knud Bergslien]] fra [[1869]], og minnes hvert år i [[Birkebeinerrennet]].

== Tidlig regjeringstid ==

Håkon Håkonsson kom slik til birkebeinernes «hovedstad» [[Nidaros]] og kong [[Inge Bårdsson]], og Inge anerkjente Håkon som kongssønn. Da Inge døde i 1217 ble Håkon valgt til konge foran Inges halvbror, jarlen [[Skule Bårdsson]], som også gjorde krav på tronen. I forbindelse med striden rundt kongevalget måtte mora Inga gjennom [[jernbyrd]] for å bevise at Håkon virkelig var Håkon Sverressons sønn. Dette skjedde i [[Bergen]] i [[1218]]. Kirken var i utgangspunktet negativ til Håkon som konge, dette ble delvis begrunnet med at han var uekte barn.

I 1217 døde også [[Filippus Simonsson]], den siste baglerkongen. Skule Bårdsson handlet raskt og tilbød som birkebeinernes jarl forsoning med baglerne med Håkon som konge. Baglerne godtok i hovedsak dette, og Norge ble igjen samlet under én konge. Men noen av baglernes anførere følte de kom dårlig ut av forliket, og reiste en ny opprørsflokk. Denne gangen fremmet de Sigurd Ribbung som kongsemne. Sigurd var sønn av [[Erling Steinvegg]] og sønnesønn av [[Magnus V|Magnus Erlingsson]], og opprørsflokken hans ble kalt [[Ribbungene|Ribbunger]]. Ribbungenes opprør spredte seg aldri utover østlandsområdet, og Sigurd gikk etterhvert med på å overgi seg til Skule.

I [[1223]] ble det holdt et riksmøte mellom alle [[biskop]]er, [[jarl]]er og [[lendmann|lendmenn]] og andre av rikets framstående menn. Dette møtet skulle en gang for alle avgjøre om Håkon var rett konge eller ikke. I tillegg til Skule Bårdsson gjorde også kong Inges uekte sønn [[Guttorm Ingesson]], Inges nevø [[Knut Håkonsson]] og [[Sigurd Ribbung]] krav på tronen. Nå hadde kirken stilt seg på Håkons side, og dette ble avgjørende for at Håkon fikk støtte også på rådsmøtet. Trass i at erkebiskopen hadde stadfestet Håkons rett til tronen ble han ikke kronet før i [[1247]]. Sigurd rømte, og fortsatte opprøret sitt til han døde i [[1226]]. Knut Håkonsson videreførte ribbungenes sak fram til de ble endelig slått i [[1227]].

I starten av Håkons regjeringstid var det Skule som hadde mye av den virkelige makten. Da Håkon ble konge, ble det samtidig bestemt at Skule skulle regjere direkte over en tredel av riket som jarl. I førstningen var denne tredjeparten Oslofjord-området, men fra 1223 fikk Skule Trøndelag som sin part og regjerte fra Nidaros. Etterhvert som Håkon ble voksen tok han i større grad over riksstyringen selv, noe som førte til konflikter med Skule. Som et forsøk på forsoning mellom de to ble Håkon i 1225 gift med Skules datter [[Margrete Skulesdatter]] (''Margrét Skúladóttir''). Forholdet mellom Håkon og Skule var likevel anstrengt.

I 1237 fikk Skule tittel som [[hertug]], som den første i Norge. På samme tid ble det ordnet slik at han ikke lenger skulle styre Trøndelag som sin tredjepart av riket, men ha en tredjedel av alle [[syssel]] i landet. På denne måten hadde han ikke lenger ett geografisk samlet maktområde, og dette har blitt tolket som at stillingen hans var svekket.

I [[1239]] tok Skule selv kongsnavn på Øretinget, og gikk til åpen krig mot Håkon. Håkon fikk nå utnevnt sin sønn [[Håkon Håkonsson Unge|Håkon]] som samkonge, noe han formelt sett var fra [[1240]] til sin død i [[1257]]. Skule prøvde å få Knut Håkonsson med seg, men Knut valgte Håkons side og ble oppnevnt til Håkons jarl. I 1240 seiret Håkon over Skule i slaget i Oslo, og senere det samme året ble Skule drept i Nidaros. Etter dette var det ikke lenger noen som kunne true Håkons maktposisjon i Norge, og Skules opprør blir regnet som slutten på borgerkrigstiden i Norge. Som en konsekvens av striden mellom Håkon og Skule ble [[Snorre Sturlason]], som hadde støttet Skule, drept av en av Håkons menn på [[Island]].

== Norgesveldets største utstrekning ==
Fra 1240 var Håkons regjeringstid preget av indre fred og konsolidering av kongedømmet. Dette var starten på det som har blitt omtalt som Norges [[gullalder]] som kongedømme i middelalderen. I [[1247]] oppnådde Håkon endelig å bli anerkjent av [[pave]]n som norsk konge. Paven sendte kardinalen [[Vilhelm av Sabina]] (''Wilhelm'') til Norge og Sverige for å konsolidere [[den katolske kirke]]n i Norden, og Vilhelm kronet Håkon i [[Kristkirken på Holmen i Bergen|Kristkirken i Bergen]] i 1247.

Etter å ha oppnådd fred innenlands, førte Håkon en aktiv og ekspansiv utenrikspolitikk. Etter uoverensstemmelser med Danmark kalte Håkon i [[1256]] ut [[leidang]]en og reiste på hærferd til det danske området [[Halland]]. I [[1261]] gikk [[Grønland|grønlendingene]] med på å gi seg inn under kongen av Norge, og i [[1262]] gjorde [[Island]] det samme, noe som i lang tid hadde vært et mål for Håkon. [[Norgesveldet]] hadde nå sin største geografiske utstrekning noen gang. I [[1263]] rustet Håkon ut en stor leidangsflåte og reiste til [[Skottland]], for å beskytte Suderøyene ([[Hebridene]]) som hadde vært under angrep fra skottekongen [[Aleksander III av Skottland|Alexander III]]. Med hjelp av vasallene sine, kongen av Sudrøyene og kongen av [[Man]], gjenopprettet Håkon kontroll over Sudrøyene og sendte også styrker innover i landet. Forhandlingene med skottene ble halt ut av skottekongen, fordi han visste at Håkon til slutt ville få problemer med å holde flåten sin samlet så langt hjemmefra. En del av flåten hans utkjempet en trefning med en større skotsk styrke ved [[Largs]], i det som senere har fått navnet [[slaget ved Largs]]. Både nordmenn og skotter hevdet at de seiret i dette slaget. En [[Irland (øy)|irsk]] delegasjon kom til Håkon og tilbød å huse ham og flåten hans gjennom vinteren dersom Håkon ville hjelpe dem mot [[England|engelskmennene]]. Det ser ut som om Håkon kan ha vært interessert i forslaget, men mennene hans nektet. Da vinteren kom, hadde han ikke klart å tvinge fram en avklaring i striden med skottekongen. Han reiste tilbake til [[Orknøyene]] for vinteren, mens mesteparten av flåten vendte hjem til Norge.
[[Fil:St Magnus Cathedral, Kirkwall, viewed from the Bishop's Palace.jpg|thumb|Håkon ble først gravlagt i [[St. Magnuskatedralen]] på [[Orknøyene]].]]
Mens Håkon var på Orknøyene, ble han syk og døde [[17. desember]] [[1263]]. På sykeleiet lot han lese for seg av [[Bibelen]] og [[latin]]ske bøker, men ble sliten og ba om ''norrænubækr''<ref>[[Vemund Skard]]: ''Norsk språkhistorie'' bind 1 (s. 113), Universitetsforlaget 1973, ISBN 82-00-02287-0</ref> ([[norrøn]]e bøker), kongesagaene like fra [[Halvdan Svarte]] og frem til ''[[Sverres saga]]''. De fleste var blitt til nettopp i Håkons tid, en litterær gullalder i Norgesveldet, da også ''[[Kongespeilet]]'' ble til.<ref>[[Sverre Steen]]: ''Langsomt ble landet vårt eget'' (s. 78), J.W. Cappelens forlag, Oslo 1972</ref>

Håkon ble gravlagt for vinteren i [[St. Magnuskatedralen]] i [[Kirkwall]]. Da våren kom, ble kroppen hans ført tilbake til Norge, og han ble gravlagt i [[Kristkirken på Holmen i Bergen]]. Denne kirken ble revet i [[1531]]. Stedet der den sto, på det som i dag er [[Bergenhus festning]], er i dag markert med en minnestein.

På dødsleiet bekreftet Håkon at han bare visste om en sønn som hadde overlevd ham, [[Magnus Lagabøte|Magnus]]. Magnus ble konge etter ham.

== Ettermæle ==
[[Fil:Håkonshallen 1.jpg|thumb|left|[[Håkonshallen]] i [[Bergen]] er et av de bevarte byggene fra Norges gullalder under Håkon Håkonsson.]]
Norske historikere har hatt svært ulike syn på Håkon Håkonssons regjeringstid. På [[19. århundre|1800-tallet]], da nasjonsbygging var et viktig mål for historikerne, ble Håkon sett som den mektige kongen som avsluttet borgerkrigene, og regjerte over det største norske riket noensinne. [[Peter Andreas Munch|P.A. Munch]] er representativ for dette synet. Tidlig på [[20. århundre|1900-tallet]] kom en reaksjon mot dette synet. Håkon ble nå betraktet som en uviktig og gjennomsnittlig mann, som tilfeldigvis var konge da det var gode tider for det norske kongedømmet. Dette var først og fremst synet til historikere som [[Halvdan Koht]], som med sin [[historisk materialisme|historiske materialisme]] gjerne toner ned betydningen til enkeltpersoner i forhold til større historiske og økonomiske prosesser. Koht, og mange andre historikere, vurderte dessuten Håkon opp mot Skule Bårdsson, og valgte side i denne 700 år gamle konflikten. Sammenlignet med sin farfar, kong Sverre, var Håkon opplagt ikke en mann av de samme dimensjoner. [[Sverre Steen]] påpeker at Håkon heller ikke hadde en slik biograf som farfaren hadde hatt. Håkons biograf var [[Snorre]]s brorsønn [[Sturla Tordsson]] som aldri hadde møtt kong Håkon; han måtte bygge på andres ord og dokumentene i kongens brevkiste. Dermed kunne det ikke bli den samme medopplevelsen i hans saga. I tillegg måtte Tordsson veie opp sin oppdragsgivers far, kong Håkon, mot [[Margrete Skulesdatter|dronningens]] far, Skule jarl. Han kunne vanskelig fremheve den ene på bekostning av den andre. Skule jarl står nok Tordssons hjerte nærmest, mens Håkon blir en fjernere, konvensjonelt skildret kongeskikkelse. [[Ibsen]]s ''[[Kongsemnerne]]'' omtaler heller ikke hva kong Håkon utrettet på de 25 årene han regjerte etter at Skule jarl var borte.<ref>Sverre Steen: ''Langsomt ble landet vårt eget'' (s. 73), J.W. Cappelens forlag, Oslo 1972</ref>

I nyere tid har [[Sverre Bagge]] pekt på at det meste av det vi vet om både Håkon og Sverre, kommer fra sagaene deres, som er å betrakte som offisielle biografier. Derfor vet vi ikke mer om deres karakter og personlighet enn det sagaforfatterne har valgt å fortelle. Dette kommer igjen an på hva som har vært forfatternes mål med sagaene. En sammenligning mellom Sverre og Håkon blir derfor lite meningsfylt.<ref name=Amundsen16>{{Kilde www|forfatter=Amundsen, Bård|tittel=Hvem var babyen som ble fraktet over fjellet?|url=http://forskning.no/historie-samfunn/2016/02/hvem-var-haakon-haakonsson|utgiver=forskning.no|dato=12. februar 2016|besøksdato=2016-09-03}}</ref>

Det som er klart er at Håkon ble født inn i et samfunn som var herjet av krig, væpnete bander og krigsherrer, og døde som den ubestridelige herskeren over et stort og internasjonalt respektert kongedømme, der kongemakten helt klart hadde blitt styrket. Håkon mottok sendemenn og utvekslet gaver med herskere så langt borte som [[Tunisia|Tunis]], [[Novgorod]] og [[Castilla]]. Ved hoffet hans ble høvisk ridder-litteratur fra kontinentet og bibelske fortellinger oversatt til [[norrønt språk]]. Han sto for flere større byggeprosjekter i stein, noe som var kostbart i Norge på denne tiden. Han fikk blant annet bygget [[Håkonshallen]] i [[kongsgård]]en på Holmen i Bergen. Håkon sto også for større lovarbeider, blant annet ble [[blodhevn]] forbudt.

== Litteratur ==
Hovedkilden vår til kunnskap om Håkon er ''Hákonar saga Hákonarsonar'' ([[Håkon Håkonssons saga]]), som ble skrevet i 1260-åra, bare få år etter Håkons død. Sagaen ble bestilt av sønnen hans, Magnus Lagabøte, og ble skrevet av den islandske sagaskriveren og [[høvding]]en [[Sturla Tordsson]], [[Snorre]]s brorsønn.

Håkon Håkonsson omtales i [[Dante]]s ''[[Guddommelige komedie]]'' i kapittelet ''Paradiso XIX'' om «urettferdige prinser».<ref>«And he of Portugal, and he of Norway», hentet fra: https://oll.libertyfund.org/titles/alighieri-the-divine-comedy-vol-3-paradiso-english-trans</ref>

Uenighetene mellom Håkon og svigerfaren Skule skildres litterært i [[Henrik Ibsen]]s skuespill ''[[Kongs-Emnerne|Kongsemnerne]]'', fra [[1863]].

; Primærkilder 
{{ Kilde bok | forfatter = [[Sturla Þorðarson]] | utgivelsesår = 1964 | tittel = Håkon Håkonssons saga | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051608162#7 }} oversatt av [[Anne Holtsmark]]

; Historieverk 
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Jón Viðar Sigurðsson]] | utgivelsesår = 1999 | tittel = Norsk historie 800-1300: frå høvdingmakt til konge- og kyrkjemakt | isbn = 9788252151817 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004200 }}
* [[Jón Viðar Sigurðsson]]: ''Det norrøne samfunnet''. Pax forlag, Oslo 2008
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Kåre Lunden]] | utgivelsesår = 1976 | tittel = Norge under Sverreætten, 1177-1319: høymiddelalder | isbn = 8202034256 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060400027 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Knut Helle]] | utgivelsesår = 1995 | tittel = Under kirke og kongemakt: 1130-1350 | isbn = 8203220312 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022800047 }}

; Annet
* Artikkel av [[Even Hagen]]: «Lausungen som ble Norges konge» i ''[[Aftenposten innsikt|Aftenpostens historiemagasin]]'', nr. 1 2016
=== Referanser ===

<references/>

==Eksterne lenker==
{{wikikilden forfatter}}
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0910-ble-norge-en-stat-i-hoymiddelalderen.html Ble Norge en stat i høymiddelalderen?], om Håkon Håkonsson og [[Norgesveldet]], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0917-splittet-lojalitet-og-blodhevn.html ''Splittet lojalitet og blodhevn''], om Håkon Håkonssons konfliktfylte forhold til svigerfaren, artikkel hos Norgeshistorie.no

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Inge Bårdsson]]|Hva=[[Liste over Norges monarker|Konge av Norge]]|Startår=[[1217]]|Sluttår=[[1263]]|Etterfølger=[[Magnus Lagabøte]]}}
{{sluttboks}}

== Stamtavle ==

{{Stamtavle|[[Håkon III|Håkon III Sverresson]]|[[Inga fra Varteig|Inga med slekt fra Varteig]]|[[Sverre Sigurdsson]]|[[Astrid Roesdatter]]|Inge?|(?)|(?)|Gunnhild|Roe|(?)|(?)|(?)|(?)|(?)|}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Håkonsson, Håkon}}
[[Kategori:Norske monarker|Håkon 04]]
[[Kategori:Nordmenn fra norrøn tid]]
[[Kategori:Nordmenn på 1200-tallet]]
[[Kategori:Nordmenn fra middelalderen]]
[[Kategori:Borgerkrigstiden]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Personer fra Eidsberg kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1204]]
[[Kategori:Dødsfall i 1263]]