Redigerer Gymnasion

[[Fil:Palestra, Pompeii.jpg|thumb|right|500px| Gymnasion (latin ''gymnasium'') ved [[Pompeii]], sett fra toppen av stadionmuren.]]
Et '''gymnasion''' ([[gresk]]: γυμνάσιον) fungerte i [[antikkens Hellas]] som en offentlig idrettsplass og treningssted for atleter, idrettsfolk og deltagere i offentlige idrettstevlinger. Historisk var et gymnasion benyttet for fysiske øvelser og trening, bad, men også til sosialisering og deltagelse i intellektuelle sysler og åndelig fostring. Henvisningen til «nakenhet» (se avsnittet om etymologi nedenfor) hadde sin årsak i at greske atleter konkurrerte nakne, en praksis som det ble sagt oppmuntret til [[Estetikk|estetisk]] forståelse av det mannlige legeme og en hyllest til [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]]. Gymnasia og [[palaistra]]i («bryteplasser») var under beskyttelse av [[Herakles]], [[Hermes]] og i [[Athen]] av [[Thesevs]].<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas'', 4.32.1</ref>

== Etymologi ==
[[Fil:SFEC BritMus Roman 021-2.jpg|thumb|[[Discobolus]], eller «Diskoskasteren», romersk kopi av gresk original.]]
Det greske ordet ''gymnasion'', γυμνάσιον er avledet av verbet ''gymnazo'', γυμνάζω, i betydningen «trene naken», «trene gymnastisk» eller generelt «å trene».<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dgumna%2Fs γυμνός], Henry George Liddell, Robert Scott, ''A Greek-English Lexicon'', hos prosjekt Perseus</ref> Den [[latin]]ske utgaven av det greske begrepet, ''gymnasium'', fikk betydningen «gymnastisk skole», og generelt «[[skole]]»,<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dgumna%2Fsion γυμνάσιον], Henry George Liddell, Robert Scott, ''whas up b-boy!!'' hos prosjekt Perseus</ref> Det [[engelsk]]e substantiv ''gymnast'', tilsvarende som på [[norsk]], er først dokumentert i [[1594]],<ref>''Oxford English Dictionary''</ref> er dannet fra det greske ''gymnastēs'', γυμναστής,<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dgumnasth%2Fs γυμναστής], Henry George Liddell, Robert Scott, ''A Greek-English Lexicon'', hos prosjekt Perseus</ref> men på gresk hadde det betydningen «trener», ikke gymnast i betydningen utøver (i gymnastiske øvelser). Det greske ordet ble grunnlaget for flere europeiske språk, som på norsk, begrepene [[gymnastikk]] og [[Gymnasium|gymnas]]. Gymnastikk har vært i norsk språk siden [[gammelnorsk]].<ref>Tonne, Ingebjørg og Uri, Helene: [http://www.aftenposten.no/kultur/Slik-ble-turban-til-tulipan-5107536.html «Slik ble turban til tulipan»], ''Aftenposten'' 18. januar 2011. Se under avsnitt «Hva betyr de?»</ref> Et gymnas var i Norge i tiden før [[1974]] betegnelsen for [[videregående skole]].<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=gymnastikk&nynorsk=+&ordbok=nynorsk «Gymnastikk»] og [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=gymnas&nynorsk=+&ordbok=nynorsk «Gymnas»], ''Bokmålsordboka''</ref><ref>Hegge, Per Egil: [http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=2155 «Gymnaslærer»] {{Wayback|url=http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=2155 |date=20071115030039 }}, ''Aftenposten'' 28. november 2005</ref>

== Organiseringen av greske gymnasion ==
Gymnasion var formet som en offentlig institusjon hvor unge menn over 18 år fikk trening i fysiske øvelser.<ref>[http://en.wikisource.org/wiki/The_Encyclopedia_Americana_(1920)/Gymnasium «Gymnasium»]. ''Encyclopedia Americana''. 1920.</ref> Tilsynet av institusjonen var overdratt ''gymnasiarker'' som var offentlig myndighetspersoner med ansvar for avholdelsen av sport og gymnastiske leker ved de offentlige festivalene. De ledet skolene og hadde oppsyn med deltakerne. ''Gymnastai'' var lærere, trenere og instruktører av atletene. De greske gymnasion holdt også forelesninger og diskusjoner over emner som [[filosofi]], [[litteratur]] og [[musikk]], og offentlige [[bibliotek]]er lå rett ved.

=== Opprinnelse, regler og skikker ===
De atletiske konkurranser som gymnasion støttet ved trening og tevlinger utgjorde deler av det sosiale og åndelige livet til grekerne fra tidlig av. Lekene eller konkurransene skjedde til ære for guder og helter, tidvis utgjorde de deler av en periodisk festival eller gravritualene til en avdød høvding. Den frie og aktive greske livsstilen (tilbrakt i stor grad utendørs) forsterket tilknytningen til sportslige aktiviteter og etter en periode ble tevlingene en framtredende del av den greske kultur. Seierherren i religiøse atletiske tevlinger ble beæret med ære og sine medborgeres respekt, men fikk ingen materiell pris enn en seierskrans. Trening av atletene for større konkurranser var av stor offentlig viktighet og særskilte bygninger ble gitt av staten for dette formålet, og hvor forvaltningen ble gitt til offentlige myndighetspersoner. En seier i en stor religiøs festival ble betraktet som en ære ikke bare for seierherren, men for hele bystaten.

Reguleringen av det athenske gymnasion er tilskrevet av geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]<ref>Pausanias i. 39. 3</ref> til den mytologiske helten [[Thesevs]]. [[Solon]] fremmet flere lover om emnet; i henhold til [[Galen]]os ble disse redusert til et drivverdig forvaltningssystem under tiden til statsmannen [[Kleisthenes]] (slutten av 500-tallet og begynnelsen av 400-tallet f.Kr.). Mens opprinnelsen til de fysiske kroppsøvingene ikke kan bli datert, er praksisen med å drive naken utøvelse gitt til begynnelsen av 600-tallet f.Kr. Det er antatt at skikken begynte i [[Sparta]] og mens det er blitt fremmet flere teorier, er det generelt antatt at hovedgrunnen var en estetisk kultur som dyrket det mannlige legeme. Den samme hensikten er også tilskrevet tradisjonen med å gni kroppen inn med olje, en skikk så kostbar at det krevde betydelig offentlig og private subsidier, og den mest kostbare andelen av gymnasia.

=== Historisk utvikling ===
[[Fil:Philosopher2.JPG|thumb|En [[herma]]isk skulptur av en eldre mann, antatt å være en leder av et gymnasion. [[Ai-Khanoum]], [[Afghanistan]], 100-tallet f.Kr.]]
Den antikke greske gymnasion ble snart et sted for mer enn fysiske kroppsøvingene. Denne utviklingen oppsto via den greske anerkjennelsen for det sterke forholdet mellom atleter, [[utdannelse]] og [[helse]]. Tilsvarende ble gymnasion forbundet med utdannelse på den ene siden og [[medisin]] på den andre siden. Fysisk trening og bevarelse av helse og styrke ble det viktigste delen av barns tidligste utdannelse. Med uttak for tiden viet skriving og musikk, ble utdannelsen av unge menn utelukkende gitt ved gymnasion, hvor den bevisste hensikten ikke var kun for fysisk undervisning, men også for instruksjoner i moral og etikk. Da elevene ble eldre ble uformelle samtaler og andre former for sosiale aktiviteter vel så viktig som systematisk disiplin. Ettersom gymnasia var det fremste stedet hvor ungdom samlet seg, ble de hyppig besøkt av lærere, særlig filosofer.<ref name="Collier's">[http://en.wikisource.org/wiki/Collier's_New_Encyclopedia_(1921)/Gymnasium «Gymnasium»]. ''Collier's New Encyclopedia''. 1921.</ref> [[Filosof]]er og [[Sofistene|sofister]] hadde ofte samlinger for ha samtaler og forelesninger og institusjonen ble således et samlingssted for de som var interessert i mindre strukturerte intellektuelle beskjeftigelser i tillegg til de som benyttet det som et treningssted for fysiske øvelser.

I [[Athen]] var det tre store offentlige gymnasia: [[Platons Akademi|Akademi]], [[Lykeion]] og [[Kynosarges]],<ref name="Collier's"/><ref>Burnet, John (1924): ''Plato's Euthyphro, Apology of Socrates, and Crito'', Oxford: Clarendon. s. 7.</ref> hver av dem dedikert til en guddom og disses statuer preget institusjonene. Hver av de tre var berømte for tilknytningen til en filosofiskole.<ref>''The Oxford Companion to Classical Literature'', 2. utg., s. 257.</ref> [[Kynisme|Kynikerne]], tilhengerne av [[Antisthenes]], opprettet Kynosarges.<ref>''The Oxford Companion to Classical Literature'', s. 164, 165.</ref> [[Platon]] grunnla skolen som samlet seg ved Akademi, og etter at denne skolen ble navngitt, gjorde det gymnasion berømt i hundrevis av år;<ref>Martin, T. (2000): ''Ancient Greece'', Yale University. s. 179</ref> og Platons elev Aristotles grunnla Lykeion.

[[Platon]] betraktet [[gymnastikk]] som vesentlig del av utdannelsen,<ref>Platon: ''[[Staten (dialog)|Staten]]'' iii. og deler av ''Lovene''</ref> og i henhold til ham var det sofisten [[Prodikos]] som første pekte på forbindelsen mellom gymnastikk og helse. Etter å ha funnet gymnastiske øvelser som fordelaktige for hans egen svake konstitusjon, formulerte Prodikos en metode som ble generelt akseptert og ble deretter forbedret av [[Hippokrates]]. [[Galen]]os la også stor vektlegging på skikkelig og hyppig bruk av kroppsøvinger. Gjennom hele den medisinske litteraturen i [[antikken]] ble særlige fysiske øvelser forordnet for særskilte sykdommer og lidelser, noe som viste hvilken grad grekerne betraktet at generell helse og fysisk aktivitet var sammenknyttet. Den samme forbindelsen er også den dag i dag fremmet av eksperter og medisinere.<ref>[http://www.cdc.gov/NCCDPHP/SGR/mm.htm ''1996 Surgeon General's Report on Physical Activity and Health'']. ''NCCDPHP''. 1996. S/N 017-023-00196-5. «Fact Sheet: The Link Between Physical Activity and Morbidity and Mortality»</ref>

=== Organisering i Athen ===
I [[Athen]] ble ti ''gymnasiarker'' utpekt årlig, en fra hver stamme. Disse roterte i rekke posisjoner, hver av dem med særegne plikter. De var ansvarlig for å se etter og balansere de enkeltes treninger for tevlinger, lede lekene ved de store athenske festivalene, utøve overoppsyn over utøvernes moral, og dekorasjoner og vedlikehold av gymnasion. Posisjonene var en av mange ordinære offentlige tjenester og store kostnader ble avsatt til gymnasiarkene. Under dem i organisjonsstrukturen var det ti ''sophronistae'' ansvarlig for å overvåke ungdommenes oppførsel og særlig for å delta på alle deres leker.

''Paedotribae'' og ''gymnastae'' var ansvarlig for å undervise i metodene til de ulike øvelsene, foruten også å velge egnete atleter fra ungdommene. Gymnastae var også ansvarlig for overvåke ungdommenes konstitusjon og utskrive legemidler for de som trengte det. ''Aleiptae'' oljet og støvet kroppene til atletene, fungerte som leger og administrerte legemidler. I henhold til Galenos var det også egne instruktører for ballspill.

===Konstruksjon ===
Gymnasia var vanligvis store strukturer som inneholdt plass for hver type øvelse og idrettsaktivitet, foruten også et [[stadion]], [[palaistra]], bad, ytre [[portiko]]er for å praktisere i dårlig vær, og overdekket portikoer hvor filosofer og andre lærde menn ga offentlige forelesninger og holdt diskusjoner. Alle athenske gymnasia var lokalisert på utsiden av bymurene grunnet de store mengder med plass som var påkrevd for slike anlegg.

== Den klassiske arv ==
[[Fil:Gymnasion.JPG|thumb|Levninger av Gymnasion på [[Kos]]]]
I greske [[Sparta]] ble gymnastiske øvelser og trening verdsatt hovedsakelig for at det oppmuntret [[krig]]erske holdninger, fremmet kroppslig styrke som var nødvendig for å håndtere våpen og sikret sjelelig kraft nødvendig for å oppnå nødvendig tøffhet. Det greske gymnasion ble derimot aldri populært hos [[Romerriket|romerne]] som mente at trening av gutter i gymnastiske øvelser bidro til å fremme dovenskap og umoral, og dessuten hadde liten militær nytte. Under [[den romerske republikken]] ble leker i [[Campo Marzio|Campus Martius]], oppkalt etter krigsguden [[Mars (gud)|Mars]],t en del av de pliktmessige leirlivet, og militærmarsjer og andre krigsaktiviteter ble foretatt sammen med gymnastiske øvelser. Det første offentlige gymnasium i [[Roma]] ble reist av [[Nero]], og [[Commodus]] bygget ytterligere et.

I [[middelalderen]] ble [[dysting]] (tevling mellom to [[ridder]]e til hest som kjempet mot hverandre), dyktighet i ridekunst, og andre former for idrettslige aktiviteter svært populære, men de mer systematiske kroppsøvingene assosiert med det greske gymnasion ble neglisjert. Det var ikke lenger vanlig å tro på at særskilte øvelser hadde noen større terapeutiske verdier slik som legene [[Hippokrates]] og [[Galen]]os en gang hadde kunngjort.

== Se også ==
* [[Gymnopaedia]], årlig festival i [[Sparta]] under antikken
* [[Gymnasium]] (gymnas)
* [[Gymnastikk]], kroppsøvelse

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Gymnastics_and_Gymnasium «Gymnastics and Gymnasium»] i: ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Chisholm, Hugh, red. (1911) Cambridge University Press.
* Kah, Daniel & Scholz, Peter (red.) (2004): ''Das hellenistische Gymnasion (Wissenskultur und gesellschaftlicher Wandel Band 8)''. Akademie-Verlag, Berlin, ISBN 978-3-05-004370-8

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gresk arkitektur]]
[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Sport]]
[[Kategori:Skoler]]