Redigerer Gyldenløve

[[File:Ulrik Frederik Gyldenløves monogram.jpg|thumb|Ulrik Frederik Gyldenløves monogram med krone og elefantorden fra [[Herregården]] i [[Larvik]]]]
'''Gyldenløve''' er et familie- eller slektsnavn som er mest kjent som etternavn til tre [[Danmark-Norge|dansk-norske]] [[konge]]rs barn født utenfor [[ekteskap]]. Samtlige av disse barna hadde dessuten [[Christian]]/[[Christiane]] og/eller [[Ulrik]] som fornavn. Etternavnet ble noen ganger skrevet Güldenløwe, Guldenlew og Gyldenloewe.

== Barn av Christian IV ==   
[[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] (1577-1648) vedkjente seg tre sønner født utenfor ekteskap med tre ulike kvinner:

*[[Christian Ulrik Gyldenløve|Christian Ulrik]] (1611&ndash;1640). Moren var [[Kirsten Madsdatter]].
*[[Hans Ulrik Gyldenløve|Hans Ulrik]] (1615&ndash;1645). Moren var [[Karen Andersdatter]].
*[[Ulrik Christian Gyldenløve|Ulrik Christian]] (1630&ndash;1658). Moren var [[Vibeke Kruse]].

== Barn av Fredrik III ==
[[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] (1609-70) hadde utenfor ekteskap sønnen:

*[[Ulrik Fredrik Gyldenløve|Ulrik Fredrik]] (1638&ndash;1704). Han var innehaver av det såkalte grevskapet [[Laurvigen grevskap|Laurvigen]] ([[Larvik]]) i Norge, men brukte ikke selv [[greve]]tittel. Moren var [[Margrethe Pape]]. Hans sønn var [[Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig]] som arvet grevskapet.

== Barn av Christian V == 
[[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] (1646-99) hadde fem barn med sin elskerinne [[Sophie Amalie Moth]]. De fikk etternavnet Gyldenløve i [[1679]].

*[[Christiane Gyldenløve|Christiane]] (1672&ndash;1689).
*[[Christian Gyldenløve|Christian]] (1674&ndash;1703), [[Grevskapet Samsøe|greve til Samsøe]]. 
*Sophie Christiane (1675&ndash;1684).
*Anna Christiane (1676&ndash;1689).
*[[Ulrik C. Gyldenløve|Ulrik Christian]] (1678&ndash;1719).

Etterkommere i mannslinjen ble av kongen tildelt grevetittel og navnet  '''Danneskiold'''. Av disse døde grenen ''Danneskiold-Laurvig'' ut i mannslinjen i 1783. Christian Gyldenløves etterkommere derimot, grevene av Danneskiold-Samsøe, lever stadig.

== Våpenskjold ==
Navnet Gyldenløve på de dansk-norske kongenes utenomekteskapelige barn, har sammenheng med at løve og gull inngikk i de sammensatte våpenskjoldene som kongene tildelte disse personene. Både gull og løve er vanlige i våpenskjold fra alle [[europeisk]]e land helt fra middelalderen. Likevel hadde gull og løve en høy prestisje på 1600-tallet, fordi gull-farget løve finnes i det norske [[kongevåpen]]et, mens blå løver på gull bunn finnes i det danske. Disse motivene fantes derfor i det dansk-norske [[unionsvåpen]]et.

== En annen «Gyldenløve-slekt» ==
[[Fil:Gyldenløve.JPG|thumb|[[Nils Henriksson]]s gyldne løve i våpen i [[Austråttborgens heraldikk]]]]
[[File:Coatofarms-Gyldenloeve no.jpg|100 px|thumb|left|Avbildning i [[Danmarks Adels Aarbog]] tegnet 1895 av [[arkivar]] Anders Thiset]]

'''[[Gyldenløve (norsk adelsslekt)|Gyldenløve]]''' er dessuten et slektsnavn som i nyere tid er blitt tillagt en framstående norsk slekt i [[middelalderen]], fordi medlemmer av denne slekten hadde en [[løve]] i [[gull]] i sitt [[våpenskjold]]. Våpenet har delt skjold med øverst enten ett felt i gull med gående, rød løve; eller rødt med en løve i gull, og nederste felt rutet av gull og rødt. 

Slektsmedlemmer på 1400-tallet brukte også andre våpen. Løven antas å symbolisere at slekten nedstammet fra kongeætten. Slekten kalles også ''Nils Henrikssons slekt'' etter riksråden [[Nils Henriksson]] til [[Austråttborgen|Austråt]], gift med [[Inger Ottesdotter Rømer]]. Senere genealoger har gitt ham tilnavnet Gyldenløve, ettersom han førte en gull løve over et sjakktavlet felt, men verken Nils eller hans slekt brukte dette navnet. Mannslinjen av slekten anses utdødd. Han døde i 1523 uten sønner i ekteskapet. En utenomekteskapelig sønn, magister [[Henrik Nielssøn]], hadde trolig igjen en sønn ved navn Christoffer Henriksson. Den utenomekteskapelige Gyldenløve-grenen er trolig utdødd med ham. 

Skjoldet og slekten nevnes i [[Hallvard Trætteberg]]: Norges våbenmerker (Oslo 1933)

==Litteratur==
* [[Anders Thiset|A. Thiset]] og P.L. Wittrup: ''Nyt dansk Adelslexikon'', København 1904
* H. Storck: ''Dansk Vaabenbog'', København 1910
* [[Christopher Morgenstierne Munthe|C. M. Munthe]]: «Norske slegtsmerker», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'', bd. I, Oslo 1928
* [[Hallvard Trætteberg]]: ''Norges våbenmerker. Norske [[kommunevåpen|by]]- og adelsvåben'', hefte med klistremerker, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933

{{Navn gylden1}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etternavn]]
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]