Redigerer Gyaros

{{Infoboks øy
|navn = Gyaros
|bilde = Gyaros Luftbild 01.jpg
|bildetekst = Flyfoto av øya
|lokaltnavn = Γυάρος
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[Kykladene]]
|areal = 19
|høyestepunkt = –
|høyde = 490 moh.
|land =Hellas
|landregiontittel = [[Hellas' periferier|Periferi]]
|landregion = [[Sørlige egeiske øyer]]
|landstørsteby = 
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = Ubebodd
|befolkningsår =
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 37.37
|lengdegrad = 24.43
|koordinatregion =
|zoom = 7
}}
'''Gyaros''' ([[gresk]]: Γυάρος), også lokalt kjent som ''Gioura'' (ikke beslektet med øya [[Gioura]] i regionen [[Thessalia]]) er en skrinn, gold og ubefolket [[Hellas|gresk]] øy i den nordlige delen av øygruppen [[Kykladene]] i [[Egeerhavet]]. Den ligger ikke langt fra øyene [[Andros]] og [[Tinos]]. Den er en del av kommunen Ano Syros.

Øya er rundt 8,5&nbsp;km lang og 4,5&nbsp;km bred, har et areal på mellom 19&nbsp;km²<!--stoler på tysk Wikipedia - engelsk oppgir 23 km²--> og den høyeste toppen strekker seg til 490 meter. Den er administrativt en del av kommunen Ano Syros som er en by på øya Syros. Gyaros og andre små øyer i Egeerhavet tjente som et sted å forvise viktige borgere i det tidlig [[Det romerske keiserriket|romerske keiserriket]]. Øyas ekstreme avsidesliggende var velkjent hos romerske forfattere som [[Tacitus]] og [[Juvenalis]]. Øya var også et sted som man fengslet eller forviste venstreorienterte grekere fra [[1948]] og fram til [[1974]]. Minst 22 000 mennesker ble forvist eller fengslet på øya i løpet av denne tiden.<ref name="redrock">[http://newhistories.group.shef.ac.uk/wordpress/wordpress/?p=3315 Red Rocks of the Aegean: Greece’s Prison Islands] {{Wayback|url=http://newhistories.group.shef.ac.uk/wordpress/wordpress/?p=3315 |date=20140202212717 }}, ''New Histories'' 15. mars 2012</ref>

== Mytologi ==
Det pesudo- aristoteliske verk ''De mirabilibus auscultationibus'' (''Om fantastiske ting som er hørt'', 25) gjenforteller eventyret om at på Gyaros var det [[Musefamilien|mus]] som spiste [[jern]].

I ''[[Æneiden]]'' av [[Vergil]] er det sagt at Gyaros og [[Mykonos]] er de to øyene hvor guden Apollon knyttet til den hellige øya [[Delos]] for å forhindre å flyte over Egeerhavet.<ref>''sacra mari colitur medio gratissima tellus''<br/>
''Nereidum matri et Neptuno Aegaeo, ''<br/>
''quam pius arquitenens oras et litora circum''<br/>
''errantem Mycono e celsa Gyaroque reuinxit, ''<br/>
''immotamque coli dedit et contemnere uentos. ''<br/>
Æneiden 3.73-77</ref> Dette knyttes til myten at Delos opprinnelig var en flytende øy.

I sin gjenfortelling av myten om krigen mellom [[Minos]] og [[Aigevs]], konge av [[Athen]], nevner poeten Ovid Gyaros som den ene øya som nektet å bli med på krigskampanjen til konge av [[Kreta]].<ref>''At non Oliaros Didymeque et Tenos et Andros''<br/>
''et Gyaros nitidaeque ferax Peparethos olivae''<br/>
''Cnosiacas iuvere rates; …''<br/>
''[[Metamorfoser|Metamorphoses]]'' 7.469-71</ref>

I 29 f.Kr. hadde historikeren og geografen [[Strabon]] et lengre opphold på øya mens han var på reise til [[Korint]].

På 100-tallet e.Kr. skrev [[Plinius den eldre]] i sitt verk ''[[Naturalis Historia]]'' at øya, som hadde en by var rundt 15 romersk mil lang i omkretsen og lå rundt 62 romerske mil fra [[Andros]].<ref>''Gyara cum oppido, circuitu XV, abest ab Andro LXII'', ab ea Syrnos LXXX (NH 4.69). Plinius' [http://en.wiktionary.org/wiki/Roman_mile romerske mil] er tilsvarende til 1481 meter, men hans geografi er fortsatt feil.</ref> Han nevner også at innbyggerne på Gyaros en gang ble nødt til flykte grunnet (en pest/plage av) mus.<ref>''ex Gyara Cycladum insula incolas a muribus fugatos'' (NH 8.104). Besøkende på øya kan se mange små keramikkbiter på bakken hovedsakelig i elveleiet i nord og de dalstrøkene hvor fangeleirene og deres hovedkvarter lå. Det har ikke vært gjort arkeologiske undersøkelser fram til året 2007. Det kan nevnes at det er levninger av smale terrasser langs skråningene i den østlige delen av øya, hvilket indikerer en del enkel landbruk i tidligere tider. Antagelig var det tilbake i forhistorisk tid benyttet som tilfluktsted i tider av invasjoner fra fiendtlige styrker.</ref>

Øya er også nevnt av den romerske taleren [[Cicero]], og av andre kjente [[latin]]ske forfattere, noe som indikerer at Gyaros var godt kjent blant den utdannede elite i Roma på 100-tallet f.Kr. og fram til 100-tallet e.Kr.<ref>Brev til Atticus 5.12.1</ref>

== Tidlig historie ==
Det finnes spor av eldre kulturer på terrassejordbruk på østsiden. Det ligger i nærheten av en kilde og brygge ved levningene av en eldre landsby som har navn etter øya. Øya var aldri rik, selv om den en tid preget eget mynt, og drev [[purpur]]farging eller fangst av purpursnegler.<ref>Strabon, 10, 5, 3. I romersk tid ba øyboerne til [[Augustus]] om at skatten ble redusert til 100 drakmer</ref> Allerede i romersk tid var øya et fryktet sted for forvisning (se nedenunder).

== Romersk forvisning ==
Øya som på latin ble omtalt som Gyaros eller Gyara tjente som et sted å sende forviste romerske borgere. [[Tacitus]], som skrev tidlig på 100-tallet e.Kr., nedtegnet at da Silanus, [[prokonsul]] av provinsen Asia ble anklaget for pengeutpressing og forræderi, og da det ble foreslått i det romerske senatet at han burde forvises til Gyaros, lot keiser [[Tiberius]] han isteden bli sendt til naboøya [[Kythnos]], som ligger lengre sør, ettersom Gyaros var «grell og blottet for menneskelig kultur».<ref>Tacitus: ''Annaler'' 3.68-69: ''… addidit insulam Gyarum immitem et sine cultu hominum esse''. Tacitus framstiller Tiberius som særlig grusom og hevngjerrig, noe som gjør hans nøling med å sende en kriminell til Gyaros særlig bemerkelsesverdig.</ref> Konfronterte med en annen anbefaling med å forvise en annen anklaget til Gyaros skal Tiberius igjen ha avslått, bemerket at øya manglet ferskvann og de som ble gitt livet (ikke dømt til døden) burde ha midler til å kunne fortsette å leve.<ref>Tacitus: ''Annaler'' 4.30.</ref> Den anklagede fikk deretter tillatelse til å bli sendt til [[Amorgos]] isteden.<ref>''id quoque aspernatus est, egenam aquae utramque insulam referens dandosque vitae usus cui vita concederetur.'' Serenus, en sønn som anklaget sin egen far uten begrunnelse, ble anklaget for å forsøke fadermoder, og senatet anbefalte den gamle straffen med å bli kastet i elven [[Tiber]] innsydd i sekk med en slange, en hund, en hane og en ape. Tiberius la ned veto mot forslaget, og senatet anbefalte deretter å sende den anklagede til Gyaros som en egnet straff isteden.</ref>

Den romerske poeten [[Juvenalis]], en nær samtidig av Tacitus, nevner øya to ganger i sin ''Satirer'': først som et forvisningssted for særlig verdiløse kriminelle (1.73), og deretter som et symbol på [[klaustrofobi]]sk fengsling (10.170). I en annen referanse sammenligner Juvenalis rastløsheten til [[Aleksander den store]] til en fengslet mann på Gyaros:

:''En jordklode var ikke nok for ungdommen fra [[Pella]],''
:''Han sydet innenfor verdens trange begrensninger''
:''som om han var hemmet av Gyaras klipper eller av lille [[Serifos]].''<ref>''unus Pellaeo iuueni ''non sufficit orbis, ''
''aestuat infelix angusto limite mundi''<br/>
''ut Gyarae clausus scopulis paruaque Seripho; ''<br/>
(1.168-70); norsk oversettelse ved Wikipedia</ref>

== Moderne forvisning ==
Det er fengselsbygning i rød murstein som ble reist i årene [[1948]]-[[1953]] som holdt rundt regnet 10 000 menn i forvaring grunnet deres deltagelse i den greske motstandsbevegelsen [[Ethniko Apeleftherotiko Metopo]] (EAM), det vil si «Den nasjonal frigjøringsfront». Mange av dem var også deltagende i [[Borgerkrigen i Hellas 1946–49|den greske borgerkrigen]] (1945–1949). Mange av de som fengslet hadde kjempet tappert mot de italienske og tyske okkupasjonsmaktene under [[den andre verdenskrig]], kun for å bli fengslet for å være venstreorienterte i etterkrigstiden.

Fengselet ble benyttet på nytt i årene fra [[1957]] til [[1964]] og under [[den greske militærjuntaen 1967–1974]]. Bygningene i dag er i forfall grunn erodering fra regn og vind, og det er intet vedlikehold som blir foretatt. I fire adskilte steder i nord for fengselsbygningen er det også ruiner av fangeleirer hvor folk bodde i telt, både sommer som vinter. En gang i året får øya besøk ved at det betales en avgift for kunne holde en seremoni ved gravlunden for de fanger som døde på øya. De er de gjenværende kvinner og menn, født mellom [[1910-tallet]] og [[1930-tallet]], som tidligere ble holdt fengslet på øya for deres politiske syn.<ref name="redrock"/>

Hvor mange som satt innesperret fra borgerkrigen i 1946 og fram til militærjuntaens styre falt i 1974 er ikke helt oversiktlig, men det er beregnet at opp til at det eksisterte 50 000 fanger alt i alt. Forholdene er beskrevet som djevelske med rapporter om [[voldtekt]]er, overfall og [[tortur]].<ref name="redrock"/> Bruken av øyene i Egeerhavet som et sted for forvisning og fengsling er et ofte glemt kapittel av Hellas' moderne historie. Forholdene var sammenlignbare med [[Tysklands historie (1933–1945)|de tyske]] [[konsentrasjonsleir]]er, og det var ikke før i [[1989]] at sosialisten og ministeren [[Melina Mercouri]], som selv måtte flykte for juntaen, insisterte på at fangeøyene skulle markeres og minnes som det de var.<ref name="redrock"/>

Den gresk regjeringen har benyttet Gyaros som rakettmål for den greske marine fram til året 2000. For øyeblikket er øya ikke offentlig og tar ikke imot besøk, og båter eller fiske som nærmer seg blir avvist av kystvakten.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.flickr.com/photos/99037763@N00/477475409/ Bilder av fengselet for politiske fanger] på Flickr.com
* [https://web.archive.org/web/20120313111958/http://www.archive.worldpressphoto.org/search/layout/result/indeling/detailwpp/form/wpp/start/1/q/ishoofdafbeelding/true/trefwoord/photographer_formal/Ihrt%2C%20Fred?id=wpp%3Acol1%3Adat4218 Fred Ihrts foto av konsentrasjonsleiren på Gyaros i 1967]

{{Kykladene}}
{{Hellas}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kykladene]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]
[[Kategori:Hellas' historie]]