Redigerer Guvernør

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
En '''guvernør''' er vanligvis en [[embetsmann]] eller politiker som leder administrasjonen (eller [[regjering]]en) i en [[koloni]], [[delstat]], [[provins]] eller annen ikke-suveren politisk enhet. Ordet kommer fra latin ''gubernare'', «å styre», og det var først i bruk i de romerske provinsene. Ordet har også blitt brukt som betegnelse for andre embeter/verv av denne typen i ettertiden, både som offisiell tittel (eller del av en tittel) og som en generell betegnelse i allmennspråket.

Betegnelsen generalguvernør har noen ganger blitt brukt, ofte om en guvernør som styrer et større område med flere guvernører under seg, eller som en militær tittel. En stedfortredende guvernør kalles viseguvernør. Noen ganger kalles stillingen deskriptivt militærguvernør. Det finnes en rekke lignende stillinger, slik som [[visekonge]] (som oftest innehatt av kongelige personer), [[sysselmann]], [[lensmann]] (lensmottager), [[amtmann]], [[fylkesmann]] og lignende.

== Canada ==

{{utdypende|Canadas generalguvernør}}

[[Canada]] har en generalguvernør (''Governor General'', ''Gouverneur(e) général(e)''), som er den kanadiske [[monark]]ens representant. Seksten av landene i [[Samveldet av nasjoner]] har felles monark, for tiden kong [[Charles III]], og Canada er ett av dem. Som dronningens visekonge betraktes de facto generalguvernøren som Canadas statssjef. Han/hun er gjennom privilegiebrev fra 1947 øverstkommanderende over Canadas militære styrker i dronningens navn.

Ettersom Canada er et konstitusjonelt monarki, er generalguvernørens oppgaver først og fremst seremonielle, og den reelle politiske makta ligger i [[Canadas parlament|parlamentet]]. Offisielt utnevnes generalguvernøren av dronningen, men dette er likevel alltid den personen som blir foreslått av den kanadiske regjeringen.

De kanadiske provinsene ([[Alberta]], [[Britisk Columbia]], [[Manitoba]], [[New Brunswick]], [[Newfoundland og Labrador]], [[Nova Scotia]], [[Ontario]], [[Prince Edward Island]], [[Quebec]] og [[Saskatchewan]]) har hver sin ''viseguvernør'' (''lieutenant governor'' / ''lieutenant-gouverneur(e)'') som statsoverhodets stedlige representant. Disse utpekes av generalguvernøren etter forslag fra statsministeren. Tilsvarende embete i territoriene ([[Nordvestterritoriene]], [[Nunavut]] og [[Yukon]]) har tittelen ''kommisjonær'' (''commissioner'').

== Cuba ==
<small>Se [[Guvernør (Cuba)]].</small>

== Mexico ==

I [[Mexico]]s forente stater er guvernør (''gobernador'') tittelen for overhodet for hver av de 31 delstatene. Guvernørene velges ved direkte valg for en periode på seks år. 

== Nederland ==

I [[Nederland]]ske [[provins]]en [[Limburg (Nederland)|Limburg]] heter [[Kongens_kommiss%C3%A6r|Kongens kommissær]] semi-offisielt guvernør.

== Norge ==

Det norske embetet «statsforvalter» heter «County Governor» på engelsk.

== Tyrkia ==
I [[Tyrkia]] finnes det egne guvernører, for hver av de 81 provinsene i landet. Guvernørene velges slik at innenriksminister anbefaler og dette godkjennes av presidenten.

== USA ==
=== Guvernør ===

I [[USA]] er guvernøren øverste valgte leder av [[den utøvende makt]] i hver av [[USAs delstater|de femti delstatene]] og i de oversjøiske territoriene ([[Amerikansk Samoa]], [[Guam]], [[Nordmarianene]], [[Puerto Rico]] og [[De amerikanske Jomfruøyer]]). Vedkommende er ikke direkte underlagt de føderale myndighetene, men er det politiske og seremonielle overhodet for området. 

USA er i prinsippet ei sammenslutning av uavhengige stater. Den føderale regjeringa har bare myndighet på klart definerte områder, og delstatene er suverene på alle andre felt. Lovverket varierer en god del fra stat til stat, og det er derfor også variasjoner i hvilken myndighet guvernøren har og hvordan denne kan utøves.

Som leder av delstatens (eller territoriets) regjering vil guvernøren ha innflytelse på økonomi, lovgivning og embetsutnevnelser. Hvor sterk innflytelsen er, vil avhenge både av lokalt lovverk og av forholdet til deltatsforsamlinga. Guvernøren er øverstkommanderende for [[Nasjonalgarden]] (dersom denne ikke er satt under føderal kontroll), og kan i visse sammenhenger [[benådning|benåde]] eller redusere straff for straffedømte.

Alle guvernørene kan legge ned [[veto]] mot lover vedtatt av delstatsforsamlinga. I [[Alabama]], [[Kentucky]] og [[Tennessee]] kan vetoet overstyres ved ny beslutning med simpelt flertall. I de øvrige statene kreves det enten to tredelers eller tre femdelers flertall for å overstyre et veto. I alle statene unntatt [[Oregon]], [[Massachusetts]], [[Alaska]] og [[Wisconsin]] kan guvernøren utpeke et midlertidig medlem av USAs [[Senatet (USA)|senat]], dersom et sete blir ledig.

Som «statsoverhode» har guvernøren også seremonielle plikter.

[[Fil:US Governor Term Limits.svg|right|425px|thumb|USAs guvernører, maksimum antall valgperioder per 2009
{{Col-begin}}
{{Col-2}}
{{legend|#760034|En, kan gjenvelges igjen etter fire år ute}}
{{legend|#aa8811|To, absolutt}}
{{legend|#d0b011|To, kan sitte åtte av 16 år}}
{{Col-2}}
{{legend|#ffdd11|To, kan gjenvelges igjen etter fire år ute}}
{{legend|#004400|Ingen grense (to års valgperiode)}}
{{legend|#388c00|Ingen grense}}
{{Col-end}}]]
Alle de 55 guvernørene er folkevalgte for en periode på fire år, unntatt i [[New Hampshire]] og [[Vermont]], der perioden er to år. Valg skjer alltid på første tirsdag etter første mandag i november (altså mellom 2. og 8. november), bortsett fra i Louisiana, men årssyklusen varierer:
* New Hampshire og Vermont har valg i like årstall 
* Ti guvernører velges samtidig med USAs president, altså i år delelig med fire (2000, 2004, 2008, 2012 osv.): [[Delaware]], [[Indiana]], [[Missouri]], [[Montana]], [[Nord-Carolina]], [[Nord-Dakota]], [[Utah]], [[Vest-Virginia]], [[Washington]] og [[Puerto Rico]]
* 34 guvernører velges i øvrige like årstall (2002, 2006, 2010 osv.): [[Alabama]], [[Alaska]], [[Arizona]], [[Arkansas]], [[California]], [[Colorado]], [[Connecticut]], [[Florida]], [[Georgia (USA)|Georgia]], [[Hawaii]], [[Idaho]], [[Illinois]], [[Iowa]], [[Kansas]], [[Maine]], [[Maryland]], [[Massachusetts]], [[Michigan]], [[Minnesota]], [[Nebraska]], [[Nevada]], [[New Mexico]], [[New York (delstat)|New York]], [[Ohio]], [[Oklahoma]], [[Oregon]], [[Pennsylvania]], [[Rhode Island]], [[Sør-Carolina]], [[Sør-Dakota]], [[Tennessee]], [[Texas]], [[Wisconsin]] og [[Wyoming]]
* Tre stater har valg i år før presidentvalg-året (2003, 2007, 2011 osv.): [[Kentucky]], [[Louisiana]] og [[Mississippi]]
* To stater har valg i år etter presidentvalg-året (2001, 2005, 2009 osv.): [[New Jersey]] og [[Virginia]] 
Kartet til høyre viser hvilke regler som gjelder for gjenvalg i de enkelte statene.

=== Viseguvernør ===

Måten viseguvernøren (''lieutenant governor'') velges på, finnes også i ulike varianter:  
* Seks stater har faktisk ikke dette vervet: Arizona, Maine, New Hampshire, Oregon, Vest-Virginia og Wyoming. 
* 18 stater har separat valg til guvernør og viseguvernør, slik at disse godt kan være fra ulike partier: Alabama, Arkansas, California, Delaware, Georgia, Idaho, Louisiana, Mississippi, Missouri, Nevada, Nord-Carolina, Oklahoma, Rhode Island, Sør-Carolina, Texas, Vermont, Virgina og Washington.
* I 22 stater velges de to som et par (på samme vis som [[USAs president|presidenten]] og [[USAs visepresident|visepresidenten]] i USA): Colorado, Connecticut, Florida, Hawaii, Indiana, Iowa, Kansas, Kentucky, Maryland, Massachusetts, Michigan, Minnesota, Montana, Nebraska, New Jersey, New Mexico, New York, Nord-Dakota, Ohio, Sør-Dakota, Utah og Wisconsin.
* I Alaska, Illinois og Pennsylvania velges de to også som par, men det er ikke slik at guvernørkandidaten velger sin visekandidat. De to utpekes på grunnlag av resultater i [[primærvalg]]a.
* I Tennessee velger delstatssenatet viseguvernøren.

=== Tidligere bruk av guvernørtittelen ===

Guvernørtittelen var også i bruk før USA blei en selvstendig stat. Guvernørene representerte da (den britiske) monarken og hadde den utøvende makt på vegne av denne. Til tider ble de valgt av de lovgivende koloniforsamlingene, men i åra opp mot [[Den amerikanske uavhengighetskrigen|revolusjonskrigen]] var det vanlig med direkte utnevnelse.

Før de ble medlemsstater i USA, hadde mange områder status som territorier administrert av den føderale regjeringa. I disse var det da guvernører utpekt av presidenten og godkjent av Senatet. Dette var også lenge tilfelle for guvernørene i de oversjøiske territoriene.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Embetstitler]]